Oppstilling av bøker i biblioteket

På denne siden finner du beskrivelse av de ulike oppstillingssystemene ved NTNU Universitetsbiblioteket. Samlingene våre er slått sammen av tre store biblioteker, og dette er årsaken til at vi har flere systemer.

English version - Classification systems in the library


Bibliotektjenester for studenter | Bibliotektjenester for ansatte


UDK #

Alle bibliotekene på Gløshaugen bruker UDK (Universell desimalklassifikasjon) i hylleoppstillingen. UDK er delt inn i 10 hovedklasser:


0: Allment, bibliografi, bibliotekvesen

1: Filosofi, psykologi, etikk

2: Religion

3: Samfunnsvitenskap

4: ikke i bruk

5: Matematikk, naturvitenskap

6: Medisin, teknikk; inkluderer byggfagene og noe formgivning

7: Kunst, arkitektur, idrett; inkluderer arkitekturfagene og noe formgivning

8: Språk, litteraturvitenskap

9: Geografi, biografi, historie


Hver hovedklasse deles videre inn i ti underklasser, som også kan deles inn i ti underklasser, som igjen kan deles inn i ti underklasser, osv. Dette systemet kan resultere i lange numre og for at nummeret skal bli lettere å lese settes det et punktum etter hvert tredje siffer. I UDK-systemet bruker man ulike tegn til å kombinere numrene og uttrykke sammensatte emner. Fordi vi setter bøkene opp etter UDK-nummer er det nødvendig å følge en bestemt rekkefølge for disse tegnene.

Arkitektur- og byggbiblioteket #

UDK-klasse 6 - medisin og teknikk #

61: Medisin

62: Ingeniørvitenskaper

63: Landbruk

64: Husholdning

65: Industriell økonomi

66: Kjemisk industri

67: Diverse industrier

68: Diverse industrier

69: Byggeteknikk

De viktigste UDK-numrene for bygningsteknisk litteratur #

624: Bygningsingeniørfag

624.04: Bygningsstatikk

624.07: Bygningskonstruksjoner

624.2/.8: Brubygging


625.1/.5: Jernbanebygging

625.7/.8: Veibygging


628: VAR-teknikk/Kommunalteknikk

628.1: Vannforsyning

628.3: Avløpsvann

628.4: Renholdsvesen

628.5: Industriell hygiene


69: Byggeteknikk

69.00: Bygningsadministrasjon

69.059: Byggeskader


691: Byggematerialer

691.1: Organiske materialer

691.2: Bygningsstein

691.3: Betong

691.4: Keramiske materialer

691.6: Glass

691.7: Metalliske materialer


692: Bygningsdeler

692.2: Vegger

692.4: Tak

692.5: Gulv

692.6: Trapper

692.8: Dører, vinduer

694: Trearbeider


696: Sanitære installasjoner


697: Oppvarming, ventilasjon

699.8: Isolering


UDK-klasse 7 - kunst og arkitektur #

71: Arealplanlegging

72: Arkitektur

73: Billedhuggerkunst

74: Tegning, kunsthåndverk, industriell formgiving

75: Malerkunst

76: Grafisk kunst

77: Fotografi

78: Musikk

79: Idrett, underholdning


De viktigste UDK-numrene for litteratur innen arkitektur og planlegging #

7: Kunst

7.01: Kunstfilosofi

7.03: Kunsthistorie

7.05: Formgiving


711: Fysisk planlegging

711.2: Fylkesplanlegging

711.3: Kommuneplanlegging

711.4: Byplanlegging, byforming

712: Landskapsarkitektur

712:2: Hagekunst


72: Arkitektur

72.01: Arkitekturteori

72.03: Arkitekturhistorie

725: Offentlige bygninger

728: Boligarkitektur


73: Billedhuggerkunst


74: Tegning, kunsthåndverk, industriell formgivning

745.2: Industriell formgivning

749: Interiørarkitektur


75: Malerkunst


76: Grafisk kunst

766: Grafisk formgivning


77: Fotografi

778:72: Arkitekturfotografi


79: Underholdning

792: Teater

792.021: Scenografi


UDK - industriell formgivning (design) #

Ved biblioteket bruker vi industriell formgivning som emneord for design/produktdesign. For de som studerer og forsker i emnet vil flere UDK-klasser være aktuelle, utifra hvilket produkt som er hovedtema. Vanligvis vil litteratur som kjøpes inn for industriell formgivning, eller der dette er et aspekt ved boken, få et formgivningsnummer i tillegg til hovedemnet.

UDK-numre som er aktuelle innen formgivning #

331.101.1: Ergonomi

65.015.11: Menneske og maskin

658.624: Produktutvikling

658.626: Merkevarer (branding)

659.126: Varemerker (formgivning)

7.011: Formgivning (teori)

7.05: Formgivning

7.05(092): Formgivere

745.2: Industriell formgivning

745.2.02: Produktutvikling (formgivning)

745.2.023: Materialer (industriell formgivning)

745.2.03: Industriell formgivning (historie)


DDK #

Dragvollbiblioteket, Gunnerusbiblioteket, Biblioteket Kunstakademiet, Musikkbiblioteket, Biblioteket PLU Moholt, Biblioteket Gjøvik og Biblioteket Ålesund bruker Deweys desimalklassifikasjon (DDK) i hylleoppstillingen. DDK er et annet system for klassifikasjon av bøker ved biblioteket. DDK er, som UDK, også delt inn i ti hovedkategorier:


000: Referanse, informasjon og datamaskiner

100: Filosofi, psykologi, etikk

200: Religion

300: Samfunnsvitenskap

400: Språk

500: Naturvitenskap og matematikk

600: Medisin, teknologi og anvendt vitenskap

700: Kunst og fritidsaktiviteter

800: Litteratur

900: Historie, biografi og geografi


NLM #

Biblioteket for Medisin og Helse bruker NLM (The National Library of Medicine) som oppstillingssystem. NLM bruker ikke tall i sin kategorisering, men bokstaver for å indikere fagområde.


Preclinical Sciences #

QS: Human Anatomy

QT: Physiology

QU: Biochemistry

QV: Pharmacology

QW: Microbiology & Immunology

QX: Parasitology

QY: Clinical Pathology

QZ: Pathology

Medicine and Related Subjects #

W: Health Professions

WA: Public Health

WB: Practice of Medicine

WC: Communicable Diseases

WD: Disorders of Systemic, Metabolic, or Environmental Origin, etc.

WE: Musculoskeletal System

WF: Respiratory System

WG: Cardiovascular System

WH: Hemic and Lymphatic Systems

WI: Digestive System

WJ: Urogenital System

WK: Endocrine System

WL: Nervous System

WM: Psychiatry

WN: Radiology. Diagnostic Imaging

WO: Surgery

WP: Gynecology

WQ: Obstetrics

WR: Dermatology

WS: Pediatrics

WT: Geriatrics. Chronic Disease

WU: Dentistry. Oral Surgery

WV: Otolaryngology

WW: Ophthalmology

WX: Hospitals & Other Health Facilities

WY: Nursing

WZ: History of Medicine


Musikklassifikasjon #

For noter bruker Musikkbiblioteket et klassifikasjonssystem  med utenlandsk opprinnelse som ble oversatt til norsk og først tatt i bruk på platesamlingen på Deichmanske bibliotek. Nå brukes det av Norges musikkhøgskole og “konservatoriebibliotekene”. Det har lokale varianter.

Det er bygd opp etter instrument/instrumentgrupper slik at f.eks alle notene for fiolin samles på ett sted. Unntak er ulike partiturtyper. Store partitur, studiepartitur og klaverpartiur er egne klassegrupper uansett besetning.

F.eks :

En sonate (én komponist) for fløyte og piano får nr:    H  1111

En samling stykker (flere komponister) for kun fløyte får nr.: H 1102


En samling duetter for to fioliner (én komponist) får nr. F 100   

to bratsjer    F 101

to celli     F 102


Sangbøker får nr. R 6 , og barnesangbøker får nr. R 61


Hovedgrupper #

C - Klaverinstrument

D - Orgel og harmonium

E - Strykeinstrumenter

F - Kammermusikk for strykere

G - Kammermusikk med klaver eller basso continuo

H - Blåseinstrumenter

K - Kammermusikk for blåsere

L - Harmonikainstrumenter

M - Strengeinstrumenter + Elektriske strengeinstrumenter

N - Kammermusikk for blandet besetning uten klaver / basso continuo

O - Slagverk

P - Metodisk musikkmateriale

Q - Mekaniske og elektroniske instrumenter

R - Spesielle typer musikk (f.eks folkemusikk, kirkemusikk, sangbøker)

S - Sang for enkeltstemmer

T - Kor

U - Klaverpartitur

V - Partiturer

X - Orkestermateriale

Y - Samlede verker og utvalgsutgaver

Z - Serier og antologier

Æ - Manuskripter   


Kontakt #

1 Vedlegg
4556 Visninger
Gjennomsnitt (0 Stemmer)