Wikier

Lektorutdanningen...

Lektorutdanning i realfag før 2013 - matematikk og kjemi

Studenter som startet fra og med høsten 2013 følger ny forskrift om rammeplan for lektorutdanningen og må forholde seg til siste versjon av studiehåndboka for realfag. Studenter som startet før høsten 2013 (kull 2009-2010-2011-2012) følger Studiehåndboka for realfag 2012 - 2013 (med tilpasninger på grunn av endringer i emneporteføljen).

 

Forslagene, rådene og kravene som står her bygger på læringsmålene for studiet. Kravene vi stiller til deg, og valgene du tar, skal bygge opp om disse målene. Det kan derfor være nyttig å ta en kikk på dem en gang i blant. Felles læringsmåle for hele studieprogrammet finner du på hovedsiden for studiets oppbygging. De mer spesifikke læringsmålene for studieretningen din finner du under, på denne siden.

Spesifikke læringsmål for studieretningen matematikk og kjemi

Studieretningen utdanner lektorer som kombinerer solid faglig kompetanse i matematikk og kjemi, og som har dybdekunnskap i ett av disse fagene.

Spesifikke kunnskaper og ferdigheter

En lektor fra studieretningen Matematikk og kjemi:

  • har brede og solide kunnskaper i matematikk, kjemi og kjemisk teknologi, samt begge fagenes didaktikk.
  • er fortrolig med hypotesetesting, eksperimentelle analytiske teknikker, modellering og statistisk verktøy som er nødvendig for å analysere, forenkle og formidle komplekse og abstrakte systemer.
  • kan bruke den faglige bredden i sin matematiske kompetanse til å angripe aktuelle kjemiske problemer, spesielt innen fysikalsk-kjemiske og prosesskjemiske systemer.
  • er fortrolig med generaliseringer og matematisk argumentasjon, både innenfor matematikken og som et verktøy i kjemi.
  • har en helhetlig fagkrets, med teoretisk innsikt til å anvende metoder og teknikker på varierte problemstillinger.
  • har god kjennskap til kjemiske egenskaper til ulike stoffgrupper, inkludert kompetanse i håndtering av kjemiske stoffer.
  • har innsikt i etiske problemstillinger knyttet til matematikkfaget og kjemifaget.
  • kan kombinere kjemiske teorier og eksperimenter, og bruke disse ferdighetene som grunnlag for en variert og inspirerende kjemiundervisning.
  • kan planlegge og gjennomføre en variert og inspirerende matematikkundervisning, som understreker sammenhengen mellom matematikkens teoretiske sider og dens anvendelser i andre fag.
  • oppnår en faglig fordypning som skal kunne kvalifisere for ph.d. -studier på grunnlag av sin spesialisering i masterstudiet.

Krav til studieretningen matematikk og kjemi

Kravene nedenfor er hentet fra studiehåndboka.

60-gruppen i kjemi

60-gruppen i kjemi skal inneholde følgende emner:

  • KJ1000 Generell kjemi (15 sp) (H)
  • KJ1020 Organisk kjemi (15 sp) (V)
  • TMT4130 Uorganisk kjemi (7,5 sp) ( V)
  • KJ2050 Analytisk kjemi, grunnkurs (7,5 sp) (H)
  • TBT4102 Biokjemi I (7,5 sp) (H) eller KJ1041 Kjemisk binding, spektroskopi og kinetikk (7,5 sp) (H) eller KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med lab (7,5 sp) (V)
  • KJ2072 Naturmiljøkjemi (7,5 sp) (V) eller ett valgfritt kjemiemne (7,5 sp)

Ønsker du å velge kjemi som hovedprofil (fag 1), er det ganske detaljerte krav til de ulike fordypingene innenfor kjemi. Det vil derfor være en stor fordel å velge retning så tidlig som mulig.

Valgbare emner i kjemi

Følg linken å se en oversikt over forslag til valgbare emner i kjemi: Valgbare emner i kjemi

60-gruppen i matematikk

60-gruppen i matematikk skal inneholde følgende emner:

  • MA1101 Grunnkurs i analyse I (H)
  • MA1102 Grunnkurs i analyse II (V)
  • MA1103 Flerdimensjonal analyse (V)
  • MA1201 Lineær algebra og geometri (H)
  • MA1301 Tallteori (H)  (Kan også tas som fjernstudium, med koden MA6301)
  • MA2401 Geometri (V)
  • TMA4240 Statistikk (H) eller ST1101 Sannsynlighetsregning og statistikk (V)
  • TMA4120 Matematikk 4K (H) eller MA1202 Lineæralgebra med anvendelser (V) hvis matematikk tas som fag 1. Hvis du tar matematikk som fag 2 kan, og bør, du taTMA4255 Anvendt statistikk (V) i stedet.

Ønskes en hovedprofil i matematikk skal emnene som fyller opp kravet om 82,5 studiepoeng bestå av 60-gruppen samt emnene:

  • MA1202 Lineær algebra med anvendelser (V) eller TMA4120 Matematikk 4K (H) (avhengig av valget ditt i 60-gruppen)
  • Enten MA2501 Numeriske metoder (V) eller TMA4215 Numerisk matematikk (H)
  • Enten TMA4150 Algebra (V)/MA2201 Algebra (V) eller TMA4145 Lineære metoder (H) 

Det er også krav til resterende valgbare emner i graden.  Se under for detaljer.

Krav til resterende valgbare emner i matematikk

De resterende valgbare emnene i graden skal legge et grunnlag for en spesialisering gjennom å velge tre (to hvis biologi er fag 2) emner. To av disse emnene skal velges fra en og samme faggruppe nedenfor.

Algebra:

TMA4150 Algebra (V)/ MA2201 Algebra (V) 

MA3201 Ringer og moduler (H)

MA3202 Galoisteori (V)

MA3203 Ringteori (V)

TMA4160 Kryptografi (H)

TMA4185 Kodeteori (V)

Analyse:

TMA4145 Lineære metoder (H)

TMA4170 Fourieranalyse (V)

TMA4175 Kompleks analyse (V)

TMA4225 Analysens grunnlag (H)

Topologi og geometri:

MA3002 Generell topologi (V)

TMA4165 Differensialligninger og dynamiske systemer (V)

TMA4190 Mangfoldigheter (V)

Numerikk og differensialligninger:

TMA4180 Optimeringsteori (V)

TMA4195 Matematisk modellering (H)

TMA4205 Numerisk lineær algebra (H)

TMA4212 Numerisk løsning av differensialligninger med differansemetoder (V)

TMA4305 Partielle differensialligninger (H)

Statistikk:

ST1201 Statistiske metoder (H)

TMA4255 Anvendt statistikk (V)

TMA4265 Stokastiske prosesser (H)

TMA4267 Lineære statistiske modeller (V)

Matematikkdidaktikk:

RFEL3100 Forskningsmetoder i matematikk- og realfagsdidaktikk (H) obligatorisk

RFEL3093 Episoder fra naturvitenskapenes historie (H)

MA3060 Teorier for kunnskap og læring i matematikk (H)

(undervises hvert 2. år, neste gang høsten 2016)

MA3061 Epistemologisk kunnskap for matematikklærere (H)

(undervises hvert 2. år, neste gang høsten 2015)

2542 Visninger