Kom i gang med MOOC

NTNU MOOC er et nettverk hvor undervisere kan samarbeide med et team av erfarne MOOC-utviklere gjennom hele prosessen. Hvordan kommer du som er emneansvarlig i gang med en MOOC? 

Prosedyren er enkel:

  1. Ta kontakt med Halvdan Haugsbakken for å lufte ideen din.
  2. Drøfte ideen med fagmiljø og instituttleder.
  3. Deretter sender du inn en søknad om å få opprette en MOOC.

Det tar i gjennomsnitt seks måneder å utvikle en MOOC og tilbudet gis til ansatte som underviser ved NTNU. Du kan sende inn søknad om MOOC produksjon hele året.  

Etter at du har sendt inn et forslag om å utvikle en MOOC inviteres du til å legge frem forslaget ditt til andre forelesere som underviser i tilsvarende emner. Disse foreleserne kan eventuelt bidra til å produsere innhold i MOOCen eller utnytte MOOCen i sin egen undervising. Uansett er det viktig at de er informert om MOOC prosjektet. Du må ha en samtale med din instituttleder og MOOC-teamet før søknaden sendes inn.   

NTNU DRIVE ser spesielt etter MOOCer som rettes mot bachelornivået og som på sikt kan utgjøre et samlet nettstudium, eventuelt i samarbeid med andre universitet og høgskoler. Vi ser også etter MOOCer som kan støtte studentenes læring på tvers av emner og studieprogram. Vi satser også på MOOCer som utvikles i samarbeid med og rettes mot arbeidslivet.

MOOC-teamet tilbyr pedagogisk, teknisk og administrativ støtte til deg som skal utvikle et nettkurs eller en MOOC. Kompetansen i teamet er i hovedsak utviklet i prosjektet Smart læring (2014-2016) ved NTNU.

Se også: Nyttig informasjon om MOOC på NTNU DRIVEs nettsider

Hvordan produserer du en MOOC?   #

MOOC-teamet vil støtte deg i forberedelsene og gjennomføringen av kurset. Det er tidkrevende å forberede en MOOC og produksjonstiden beregnes til omtrent seks måneder. Kursdesignet skal tilpasses digitale medier, videoer skal produseres, oppgaver og vurderinger skal bestemmes. Det er mindre krevende å produsere en MOOC som er basert på et kurs du allerede har undervist i og skaffet deg erfaringer med på campus.

Det finnes flere instruksjonsvideoer for MOOC, se blant annet video utviklet av EdX.  

MOOCs gjennomføres som andre kurs på campus og de involverer overvåking og bidrag til forum på nett, vurdering av oppgaver og deltakelse i sosiale nettverksaktiviteter.  MOOC-teamet vil hjelpe deg med å designe nettkurset.  

Plattformer #

NTNU tilbyr tre ulike plattformer for skalerbare nettkurs i samarbeid med BIBSYS og FutureLearn. Alle har sine særtrekk.

  • MOOC plattformene, Open Edx og Canvas åpner for norsk- og engelskspråklige nettkurs, og målgruppen kan defineres bredt innen utdanning og arbeidsliv både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Canvas benyttes for eksempel av andre i UH-sektoren.
  • MOOC plattformen FutureLearn åpner for engelskspråklige MOOCs for et internasjonalt publikum. De er skalerbare og kan kombineres med andre kurs. Deltakere på opptil 10 000 er ikke uvanlig.

Tre viktige komponenter i MOOC #

1. Visualisering av kunnskap og ferdigheter er sentralt i MOOCer. Videoene består gjerne av en standard forelesning på campus som er omgjort til 5-10 videoer på 5-20 minutter hver. En video egner seg også godt til å visualisere handlinger, arbeidsflyt, prosesser ol. Slike videoer er mer kostnadskrevende og krever meir profesjonell hjelp.  

En video har noen gjenkjennbare trekk: Underviseren kan benytte det som kalles talking head, ved å se og snakke rett inni kamera for å etablere kontakt med studentene. Talking head brukes for eksempel når studentene får vite læringsmål som en introduksjon til tema, eller for å summere de viktigste punktene.  Underviseren kan ogå benytte slides (Power point). Da filmes teksten, som enten er ferdigutfylt, eller rulles ut samtidig som foreleserens stemme tas opp. Det finnes også teknologier som gjør det mulig å filme når foreleseren tegner for hånd og forklarer samtidig. Videoer kan også ha innebygde stopp. Studentene må da svare på et spørsmål før videoen fortsetter.   

2. Vurdering av studentens kunnskaper er en annen viktig MOOC komponent. Vurdering foregår vet at studenten besvarer oppgaver og får tilbakemedinger på arbeidet sitt underveis og til slutt.   

Underveisvurdering: Studentene må laste opp oppgavebesvarelser regelmessig. Arbeidsmengden ligger ofte på 3 timer per uke, men i de mest krevende MOOCene er utfordringen større. Oppgavene vurderes fortrinnsvis automatisk. Alternativt, kan tibakemeldingen bli delegert til studentene, som peer assessment. Erfaring viser at peer assessment er ganske pålitelig og gyldig dersom det foreligger klare vurderingskriterier og oppgavebestillinger. Å få tidsriktige tilbakemeldinger på arbeidet sitt beskrives som motiverende og læringsfremmende i læringsprosessen.   

Sluttvurdering: Studenter som gjennomfører et kurs kan velge å få utstedt et deltakerbevis med en kursbeskrivelse, ved å betale en sum til kurstilbyderen. Enkelte kurs er studiepoenggivende og da er studentene registrert som studenter ved NTNU.  

3. Den tredje MOOC-komponenten er den sosiale dimensjonen i kurset. Diskusjonsforumet bidrar til å knytte deltakerne sammen  ved å poste innlegg, kommentarer og spørsmål på et faglig grunnlag. De kan stemme opp gode innlegg og spørsmål, slik at andre studenter og andre forelesere velger å prioritere å kommentere eller svare på spørsmålene. Slik vil kvalitativt gode innlegg stemmes opp, mens mindre relevante innlegg stemmes ned.

Les mer om prosjektet Video for kvalitet og hva som kjennetegner kvalitativt gode videoer.

Om NTNU MOOC #

MOOC-konseptet har utviklet seg siden det ble introdusert. De såkalte connectivist, cMOOCs kom i 2009 og har en sosial tilnærming til læring. De er basert på engasjement, kreativitet og innovasjon. De såkalte xMOOCs kom i 2012 og har en lineær og mer behavioristisk tilnærming til kunnskapsutvikling. De såkalte blended learning MOOCs er en siste variant, som er spesielt tilpasset veksling mellom undervisning på campus og på nett, med innslag av flipped classroom og sosial læring.

MOOC-teamet lager også egne nettkurs for intern kompetanseutvikling på utdanningsområdet, og ønsker å samarbeide med undervisere som ønsker å bidra til produksjonen av slike kurs. Kursrekken utvikles i samarbeid med fakultet og institutt og skal bidra til at NTNU når sine strategiske mål.

Kontakt #

Har du spørsmål angående produksjonen av din MOOC: kontakt Halvdan Haugsbakken  

1 Vedlegg
3139 Visninger
Gjennomsnitt (1 Stemme)