Klagenemnda

NTNUs klagenemnd skal behandle klager over enkeltvedtak og andre klagesaker for studentene.

In English - Appeals Committee

Temaside om begrunnelse og klage

NTNUs klagenemnd #

Alle institusjoner under Lov om universiteter og høgskoler er pålagt å opprette en egen klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene.

NTNUs klagenemnd er klageinstans for samtlige enkeltvedtak vedrørende studenter som fattes ved institusjonen. I tillegg fatter klagenemnda etter Styrets bestemmelse vedtak som første instans i en del saker. I disse sakene er departementet eller nasjonale nemder klageinstans

Klagenemndas mandat #

Klagenemndas mandat omfattes av følgende saksaksområder;

Interne retningslinjer #

Klagebehandling generelt #

NTNUs klagenemnd skal behandle klager over enkeltvedtak og andre klagesaker for studentene. NTNUs klagenemnd skal også fatte enkeltvedtak som første instans i saker etter uhl. §§4-7, 4-8 og 4-10. På disse saksområdene har departementet opprettet en Felles klagenemnd på nasjonalt nivå. Departementet har i tillegg opprettet en Nasjonal klagenemnd for opptak gjennom Samordna opptak og en Nasjonal nemnd for politiattestsaker.

Den nasjonale klagenemnda skal ikke behandle klager over lokale opptak. Den skal heller ikke behandle klager over vedtak om opptak på grunnlag av realkompetanse eller klager på vurderinger av spesielle opptakskrav som omfatter ferdigheter eller opptaksprøver. Klager på denne type vedtak behandles i NTNUs klagenemnd.

Underretting om vedtak - klagefrist #

Den enheten som på vegne av NTNU (institutt, fakultet eller administrativ avdeling) treffer et enkeltvedtak, skal sørge for at den eller de vedtaket gjelder underrettes om vedtaket så snart som mulig. Sammen med underretningen om vedtaket skal det informeres om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage. Klagefristen for enkeltvedtak er som utgangspunkt tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til den det gjelder. For klagesaker gjelder en absolutt frist på ett år.

Klagerett #

Den som klager må være part i saken eller ha rettslig klageinteresse. Krav om rettslig klageinteresse betyr at vedtaket må ha klare virkninger for den som klager på vedtaket. I saker om bortvisning og utestenging er studenten vedtaket retter seg mot alltid part i saken.

Utgangspunktet etter forvaltningsloven er at enkeltvedtak kan påklages. Enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer (jf. fvl. § 2 første ledd bokstav b). Dette innebærer at vedtaket må være av faktisk og direkte betydning for en persons rettigheter og plikter.

Universitets- og høyskoleloven § 7-6 annet ledd har en opplisting av vedtak som skal regnes som enkeltvedtak – herunder vedtak i forbindelse med krav om innsyn i dokumenter, vedtak om annullering av eksamen, vedtak om utestenging og bortvisning, vedtak om manglende skikkethet og vedtak om tap av studieplass. Denne listen er imidlertid ikke uttømmende. I tillegg kommer som utgangpunkt vedtak som angår studenters rettigheter og plikter. Eksamenssensur faller også innenfor definisjonen av enkeltvedtak, men her gjelder egne bestemmelser.

Enkeltvedtak kan påklages både på grunnlag av saksbehandlingsfeil og på grunnlag av det faktiske innholdet i vedtaket.

Vilkår for å få klage behandlet #

Klagen skal sendes til den enheten som har fattet vedtaket (førsteinstansen), som for studenter ved NTNU normalt vil være institutt, fakultet eller avdeling, innen klagefristen. Dersom førsteinstansen finner at vilkårene for å behandle klagen foreligger, skal den foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til og skal med bakgrunn i klagen ta fornyet stilling til saken. Førsteinstansen kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen berettiget.

Dersom førsteinstansen (institutt/fakultet/avdeling) ikke finner grunnlag for å endre tidligere vedtak/gi klager medhold og studenten opprettholder klagen ved ikke å trekke den, skal saken oversendes til NTNUs klagenemnd for endelig avgjørelse - uten ugrunnet opphold. Har avgjørelsen i utgangspunktet blitt truffet på instituttnivå (etter delegasjon fra fakultetet), leveres normalt klagen til instituttet som videresender den til fakultetet for fornyet vurdering, før den eventuelt oversendes til klagenemnda.

Hvis førsteinstansen avviser saken, regnes dette som et nytt enkeltvedtak som kan påklages særskilt til klagenemnda.

Selv om klagefristen er oversittet, kan både førsteinstans (institutt, fakultet, avdeling) og klageinstans (klagenemnda) velge å ta klagen til behandling dersom klager ikke kan lastes for å ha oversittet klagefristen eller fordi det foreligger andre særlige grunner, jf. fvl. § 31.

Utsatt iverksetting av vedtak (oppsettende virkning) #

Hovedregelen er at vedtak trer i kraft straks. At vedtaket trer i kraft straks betyr ikke at eventuelle reaksjoner må gjøres gjeldende fra vedtakets dato. Det kan for eksempel fastsettes i vedtaket at en utestengingsperiode ikke begynner å løpe før en nærmere angitt dato.

Utsatt iverksetting er en egen beslutning om at førsteinstansvedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Regler om dette fremgår av fvl. § 42. Både førsteinstansen og klageinstansen kan beslutte utsatt iverksetting av vedtaket.

Informasjons- og opplysningsplikt #

NTNU har plikt til å opplyse studenter om deres rettigheter i forbindelse med klagesaker. Som en hovedregel gjelder at alt som kan sies å være av betydning for studenters rettsikkerhet, skal det opplyses om i god tid. Dette gjelder både opplysninger om klagerett, klagefrist og formelle krav til klagen, og opplysninger om eventuelle særskilte rettigheter, for eksempel krav på gratis advokatbistand. Manglende opplysninger om denne type rettigheter kan føre til at vedtaket må kjennes ugyldig fordi det foreligger saksbehandlingsfeil, jf. fvl. § 41. Manglende opplysninger om klagerett og klagefrist kan også føre til at klagen må behandles selv om klagefristen er oversittet.

Klage på sensurvedtak og gjennomføring av eksamen #

Klager på sensurvedtak og på formelle feil ved eksamensgjennomføringen er regulert i egne bestemmelser i universitets- og høyskoleloven (uhl.§ 5). Nedenfor beskrives kort prosedyrer/saksgang og mulige konsekvenser for klager.

SAMMENFATTING:

  • Klage på karakter resulterer i ny sensurering av oppgavebesvarelsen på fritt grunnlag. Det gamle sensurvedtaket slettes og karakterfastsettelsen ved ny sensurering kan falle ut til så vel gunst som ugunst for klager. Karakterfastsettelsen ved ny sensurering etter klage på karakteren kan ikke påklages, men formelle feil ved den nye sensureringen kan likevel påklages etter reglene i uhl. § 5-2.
  • Medhold i klage på formelle feil ved eksamen innebærer at sensurvedtaket klagen gjelder slettes og ny sensurering (hvis mulig) eller ny eksamen må gjennomføres - med bibehold av alle rettigheter til å klage også på det nye sensurvedtaket og gjennomføringen av den nye eksamenen etter reglene i uhl. §§ 5-2 og 5-3.

Klage på sensurvedtak: #

- Krav om begrunnelse for karakteren:

Studenter som har avlagt eksamen kan alltid kreve begrunnelse for eget sensurvedtak.

Krav om dette må fremsettes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort

- Klage på sensurvedtak/karakterfastsettelse

Som utgangspunkt kan sensurvedtak alltid påklages av den som har avlagt eksamen. Etter å ha mottatt begrunnelsen fra faglærer i skriftlig eller muntlig form, kan studenten velge å klage på sensurvedtaket. En slik klage gir studenten rett til ”ny sensur” som innebærer en ny vurdering av eksamensbesvarelsen på fritt grunnlag. Klagefristen er tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort.

- Nytt sensurvedtak

Ved klage på sensur kan sensurvedtaket endres både til gunst og til ugunst for klager (jf. uhl. § 3-9 femte ledd annet punktum). Dette er et unntak fra prinsippet i forvaltningsloven om at et vedtak normalt ikke kan endres til skade for den som klager. En klage på sensurvedtaket vil etter dette innebære en kalkulert risiko for å komme ut med en dårligere karakter enn den opprinnelige.

Karakterfastsettelsen ved ny sensurering etter klage på karakteren kan ikke påklages. Formelle feil ved ny sensureringen kan likevel påklages etter reglene i uhl. § 5-2 (se under )

Klage på formelle feil ved eksamen #

Formelle feil ved eksamen kan påklages etter reglene i uhl. § 5-2. Formelle feil kan for eksempel være feil ved eksamensoppgaven, eksamensavviklingen eller ved gjennomføringen av sensuren. Formelle feil får bare konsekvenser for vedtaket når feilen kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne. Dersom det foreligger en slik feil, oppheves sensurvedtaket og det foretas ny sensurering eller det avholdes ny eksamen.

Omfatter klagen både en klage på formelle feil og på sensur, vil den normale prosedyren være først å behandle saken som klage på formell feil, for deretter, hvis klager ikke gis medhold hverken på fakultet eller i klagenemnda, å sende saken tilbake til fakultetet for videre oppfølging som klage på sensurvedtak (se over).

NTNUs klagenemnd har tidligere praktisert en ordning med at sensurvedtaket ikke automatisk ble opphevet ved stadfestelse av formelle feil. Men med et vedtak som konkluderte med at formelle feil var dokumentert, ble saken sendt tilbake til førsteinstansen (fakultetet) for iverksettelse. Dersom det da viste seg at avleggelse av ny eksamen var eneste mulighet for å rette opp den formelle feilen, og at dette ville bli en uforholdsmessig stor belastning for studenten i form av mye merarbeid, forsinkelse i studieprogresjonen og lignende, fikk studenten mulighet for å ”hoppe av” og beholde det gamle sensurvedtaket.

Selv om en slik praksis er fleksibel og ivaretar hensynet til studenten på en god måte, er den formelt ikke i samsvar med lovens bestemmelse. Dette innebærer at stadfestelse i klagenemnda av formelle feil ved eksamen, heretter automatisk vil føre til at sensurvedtaket oppheves. For å unngå mulige uheldige og utilsiktede konsekvenser som følge av medhold i klage på formelle feil, er det derfor viktig å klargjøre mulige konsekvenser av å levere inn slik klage for studentene, samt påpeke muligheten for å trekke klagen før den blir behandlet.

I utgangspunktet får formelle feil bare konsekvenser for de studentene som har klaget. Klagenemnda kan likevel bestemme at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve der det foreligger formelle feil, og det er rimelig å anta at disse kan ha hatt betydning for en eller flere andre kandidaters prestasjoner eller bedømmelse av disse.

Ny eksamen og/eller ny sensur på bakgrunn av formelle feil, kan påklages etter reglene i uhl. §§5-2 og 5-3.

Frist for klagebehandling ved ny sensur #

Det er ikke fastsatt noen frist i universitets- og høyskoleloven for klagebehandling ved ny sensur. Dette innebærer at forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandlingstid gjelder,

Sensurvedtak som ikke kan påklages #

Ved enkelte sensurvedtak er det ikke klagerett. Dette gjelder bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, jf. uhl. § 5-3 femte ledd. Det er viktig å merke seg kravet om manglende etterprøvbarhet. For eksempel vil formelle feil kunne påklages selv om selve karakterfastsettelsen ikke kan påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått.

Medlemmer #

I samsvar med bestemmelsene i § 5-1 i Lov om universiteter og høgskoler av 01.04.2005 (Uhl) består NTNUs klagenemnd i dag av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder fyller de lovbestemte krav for lagdommere, og er ikke ansatt ved institusjonen. To av medlemmene er studenter. Representanter for institusjonens eier eller medlem av institusjonens styre kan ikke være medlem av klagenemnda.

Klagenemnda er vedtaksfør når leder eller varamedlem for leder og to andre medlemmer er til stede. Klagenemndas vedtak i klagesaker kan ikke påklages.

Medlemmer i NTNUs sentrale klagenemnd 01.08.2017 - 31.07.2018

MedlemPersonlig varamedlem
Administrasjonssjef Børge TronvoldSeniorrådgiver Robert Envik (nestleder)
Professor Vibeke VidemHøgskolelektor Bente Alm
Høgskolelektor Guri KorpåsHøskolelektor Mari Bjerkvold
Student Jone Trovåg (til 31.12.17)Student Baldur Kjelsvik (til 31.12.17)
Student Henrik Giske Fosse    Student Magnus Bjerke

  

Møtedatoer #

  • Torsdag 21. september
  • Tirsdag 17. oktober
  • Tirsdag 14.november
  • Onsdag 13. desember

 Lovverk #

Annet #

  • Årsmeldinger er å finne ePhorte

Kontakt #

Spørsmål vedrørende klagesaker, tidspunkt for møter i klagenemnda, kontakt sektretær for klagenemda Kari Vedde.

For spørsmål vedrørende "fuskesaker", kontakt senorrådgiver Anne-Marie Snekvik.

Sist oppdatert: 28.08.2017

1 Vedlegg
22387 Visninger
Gjennomsnitt (0 Stemmer)