Bruke referansestilen Harvard

På denne siden gir NTNU Universitetsbiblioteket informasjon til deg som skal skrive en oppgave og trenger hjelp til å bruke Harvard-stilen.

English version: Using the Harvard reference style

Se også: "Temaside for oppgaveskriving" og "Bruke og referere til kilder"


Harvard-stil #

For deg som skal skrive en oppgave og trenger hjelp til å bruke Harvard-stilen.

Harvard-stilen er brukt innenfor samfunnsfag, teknologi og naturvitenskap. Du bør undersøke hvilken stil instituttet ditt anbefaler før du begynner å skrive oppgaven. Andre stiler

  • APA-stilen er brukt innenfor samfunnsfag og humaniora
  • Chicago-stilen er brukt innenfor samfunnsfag og humaniora
  • Vancouver-stilen er brukt innenfor medisin og naturvitenskap, og til dels innenfor teknologi

Eksempler på bruk av Harvard-stil i referanselisten #

 Se Harvard-eksempler 

Eksemplene viser hvordan du skriver referansen i teksten og i referanselisten ettersom hvilke materialtype du skal sitere.

Referanseliste i Harvard-stil #

Når du skriver en referanseliste i Harvard-stil, må du huske:

  • ordne listen alfabetisk etter etternavn
  • bruke kursiv på
    • navn på tidsskrift
    • boktittel
  • at referanselisten starter på en ny side. Bruk Referanseliste eller Litteraturliste som overskrift
  • Utgave skal oppgis dersom det er oppgitt i publikasjon. Opplag (oppl.) skal ikke tas med, dette er kun opptrykk av den gjeldende utgaven. Dersom det er første utgave, oppgis ikke utgave.

Personlig kommunikasjon #

I Harvard skal ikke personlig kommunikasjon inkluderes i referanselisten, da denne informasjonen ikke kan hentes frem igjen. Personlig kommunikasjon er samtaler, e-post, telefonsamtaler o.l. Husk å alltid innhente samtykke fra samtalepartneren før du refererer til ham/henne. Du kan henvise til personlig kommunikasjon i teksten. Du bør inkludere navn og tittel/rolle til samtalepartneren, dato for kommunikasjonen og i hvilken kontekst kommunikasjonen fant sted.

Harvard-stil i løpende tekst #

Når du bruker Harvard-stilen i løpende tekst, må du huske:

  • Hvis en kilde har flere enn tre forfattere, skal du kun oppgi etternavnet til den første forfatteren etterfulgt av et al.
  • Flere publikasjoner fra en forfatter fra samme år skilles fra hverandre med a, b, c osv. etter årstallet. Eksempel: Hansen (1988a) og Hansen (1988b)
  • Flere publikasjoner fra en forfatter fra ulike år sorteres med den eldste kilden først. Eksempel: Olsen (2001; 2009)
  • Når et verk ikke har en identifiserbar forfatter, bruk tittelen. Eksempel: (Et enklere og mer rettferdig inntektssystem, 1996)
  • Når et verk ikke har et identifisertbart utgivelsesår, bruk u.å. (uten år). Eksempel: (Trondheim kunstmuseum, u.å.)
  • Når du bruker sekundærkilder, skal du navngi kilden din og oppgi sitat for sekundærkilden. Eksempel: Johnson og Peters studier (1970, som sitert i Wagner 1982)… (NB! Sekundærkilden skal ikke stå i litteratulista. Det er kun kilder du faktisk har lest som skal oppgis i lista.)
  • Bruke sidetall:
    • Alltid ved direkte sitat
    • Hvis du bruker en konkret ide eller funn, f.eks. statistikk, fra en spesifikk/spesifikke sider i et verk bør du oppgi sidetall for å hjelpe leseren. Det er ikke nødvendig å oppgi sidetall dersom du i teksten bruker mer generelle ideer fra et verk. 
  • At det er god skikk å introdusere kilden tidlig i avsnittet slik at du gjør det klart at du bruker en kilde
  • At punktum settes etter parentesen der du må avslutte setningen(e) med en kilde, f.eks. …at fenomenet oppstår (Hansen, 2017).

Henvisninger #

Eksempel: Forskere som Warwick (1992), Taylor og Smith (1994) og King et al. (1997) finner at…

Sitater #

Direkte sitater på inntil to-tre linjer integreres i teksten og markeres med anførselstegn. Sitater på over to-tre linjer skrives som et eget avsnitt med innrykk, uten anførselstegn.

Eksempler

  • Kort sitat: ”Sitering vil si ordrett gjengivelse av andres arbeider. Da skal det være ordrett, og ikke misbrukt i forhold til den sammenheng sitatet brukes i” (Stene, 1999, s. 125).
  • Langt sitat:
  • Forfatterens navn er flettet inn i teksten: Stene (1999, s. 125) definerer det å sitere slik: ”Sitering vil si ordrett gjengivelse av andres arbeider. Da skal det være ordrett, og ikke misbrukt i forhold til den sammenhengen sitatet brukes i.”
  • Kilde med flere forfattere: ”Ved direkte sitater skal henvisningen gi informasjon om forfatter, årstall og sidetall” (Furseth og Everett, 1997, s. 141).

Indirekte sitater (parafraser) #

Et indirekte sitat er en omformulering av den originale teksten.

Eksempel: Furseth og Everett (1997) hevder at den viktigste årsaken til at du skal bruke kildehenvisninger og litteraturliste er et ideal om at forskningen er et kollektivt prosjekt. Forskningen skal være etterprøvbar, og de som leser ditt arbeid skal kunne finne de kildene du har hentet stoffet fra.

Mer om Harvard-stilen #

Det er ingen offisiell manual for Harvard-stilen. Informasjon om hvordan du skriver referanser i tekst og i referanselisten med Harvard-stilen bygger på Pears og Shields (2016).

Pears, R. og Shields, G. (2016) Cite them right : the essential referencing guide. 10. utg. London: Palgrave.

Kontakt #

2 Vedlegg
38190 Visninger
Gjennomsnitt (0 Stemmer)