Ann-Kristin Bratlie

Videreutdanning, psykisk helsearbeid

Torunn Hatlen Nøst

I studieplanen for studieåret 2020-2021, beskrives følgende læringsutbytter:En student som har fullført programmet, forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:KunnskapEtter avsluttet studium skal studentene ha:<ul><li>avansert kunnskap om hvordan psykiske lidelser kan oppstå og forstås ut ifra ulike perspektiver og i lys av det samfunn og den kulturen mennesket er en del av</li><li>inngående kunnskap om teorier, modeller og metoder i utøvelse av tverrfaglig psykisk helsearbeid</li><li>inngående kunnskap om kommunikasjon, samhandling og relasjons- og omsorgsorientert psykisk helsearbeid</li><li>kunnskap om sentrale forskningsmetoder innenfor eget fagfelt</li></ul>FerdigheterEtter avsluttet studium skal studentene kunne:<ul><li>kritisk beskrive, analysere og vurdere konsekvenser av teorianvendelse og handlingsvalg i et tverrfaglig perspektiv</li><li>anvende relevant kunnskap i selvstendig utøvelse av relasjons- og omsorgsorientert psykisk helsearbeid</li></ul>Generell kompetanseEtter avsluttet studium skal studentene kunne: <ul><li>analysere kritisk relevante faglige og etiske problemstillinger i relasjon til utøvelse av psykisk helsearbeid</li><li>bidra til innovasjon og fag- og utviklingsarbeid i psykisk helsearbeid</li><li>formidle, gi undervisning og veiledning om psykisk helsearbeid</li></ul> Læringsutbyttebeskrivelsene for studieprogrammet og dets enkelte emner er faglig oppdaterte og relevant ift gjeldende studieplan.De enkelte emner bidrar til å oppnå studieprogrammets læringsutbytter, og vurderingene i de enkelte emner viser at studentene oppnår de forventede læringsutbytter.Læringsmiljøet i studieprogrammet synes å være godt, men flere av emnene har i studieåret hatt mye digital undervisning. emneansvarlige gir uttrykk for at det derfor har vært vanskeligere å få et godt nok inntrykk av læringsutbytte. Aktive studenter og studentevalueringer gir likevel uttrykk for at læringsmiljøet er godt.Studieprogrammet står foran en endring ifb Rethos 3. Det vil medføre en ny studieplan. Det er derfor ikke behov for en periodisk evaluering tidligere enn planlagt.

Studieprogrammet utdanner helse- og sosialfagarbeidere som skal arbeide i psykisk helsearbeid i primær- og spesialisthelsetjenestene. Søkningen er svært god, og de aller fleste studentene fullfører studieprogrammet på normert tid.&nbsp;Samlet sett vurderes kvaliteten i studieprogrammet som god. Studentene oppnår forventede læringsutbytter og evaluerer læringsmiljøet som godt.Det er likevel forbedringspotensiale for studieprogrammet i å anvende NTNUs verktøy for referansegruppe- og studentevalueringer utover spørreskjema og muntlig evaluering etter endt emne.I tilknytning til dette vil studieprogrammet videre ha fokus på å jobbe med kvalitetsarbeid og videreutvikling av programmet ved bruk av studieplanverktøyet. Emnene i studieprogrammet anvender ulike undervisningsformer hvor studentaktivitet er sentralt, blant annet med bruk av gruppearbeid, fremlegg og dialog i undervisningen. Et neste skritt er å i større grad ta i bruk NTNU sine digitale verktøy for studentaktivitet, slik som for eksempel Padlet og Mentimeter. I studieåret har studieprogrammet hatt flere undervisere med kortvarig engasjement, noen uten tidligere kjennskap til NTNUs systemer. Det har vært utfordrende pga manglende systemkunnskap, men samtidig gunstig fordi det har gitt utdanningen innspill fra praksisfeltet. Fakultetets varslede opplæring for emneansvarlige imøteses og vil være i tråd med studieprogrammets behov. .

Tiltak

Ta vekk informasjon om deltid

NTNU:TIA:REST

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Faculty of Medicine and Health Sciences

Samlet sett vurderes kvaliteten i studieprogrammet som god. Studentene oppnår forventede læringsutbytter og evaluerer læringsmiljøet som godt. Særlig trekkes bruk av gode forelesere, presentasjon av brukererfaringer og refleksjon fram i studentevalueringene som særlig positivt. &nbsp;I fjorårets evaluering ble det vist til et forbedringspotensial i å anvende NTNUs verktøy for referansegruppe- og studentevalueringer utover spørreskjema og muntlig evaluering etter endt emne. Tiltak som har vært gjennomført er skriftlig og muntlig informasjon til emneansvarlige om emneevaluering, fokus på emnevaluering i studieprogrammøter og allmøter, og oppfølging av enkeltemner hvor emneevaluering har vært mangelfull. Det er fortsatt et forbedringspotensial i emnevaluering for at denne skal bli nyttig, og det gjelder også for innhenting av studentevaluering.&nbsp;Emnene i studieprogrammet anvender ulike undervisningsformer hvor studentaktivitet er sentralt, blant annet med bruk av gruppearbeid, fremlegg og dialog i undervisningen. Bruk av refleksjonsgrupper evalueres godt og det kan vurderes om det skal settes av mer tid og ressurser til slik undervisningsaktivitet. For flere av emnene rapporteres det om at det er kort tid for gjennomføring av undervisning, og også for noen emner kort tid mellom undervisningsstart og eksamen. Det gjelder spesielt for MDV6401 og MDV6407. &nbsp;Studieprogrammet har fortsatt en del undervisere med kortvarig engasjement, noen uten særlig kjennskap til NTNUs systemer for undervisning. Det har vært utfordrende pga manglende systemkunnskap, men samtidig gunstig fordi det har gitt utdanningen innspill fra praksisfeltet. Punktet er videre omtalt under Vurdering av studieprogrammets fagmiljø og forskning.

Opptak og studiestartStudieprogrammet har i utgangspunktet god søknad og tiltrekker seg søkere med ulik profesjonsbakgrunn og fra ulike typer tjenester. Omtrent halvparten av de som får plass, velger å ta studiet på deltid. Men selv om det i utgangspunktet til inneværende studieår var over 200 søkere til de 45 plassene, er ikke alle plassene fylt opp ved studiestart. Noe av årsaken til dette antas å være at mange søker flere studieprogram og kan ha takket ja til annet studieprogram før vårt tilbud kommer, og det kan være at endringer på arbeidsplassen vanskeliggjør det å starte på utdanning.&nbsp;LæringsmiljøStudentene evaluerer i hovedsak læringsmiljøet til å være godt. Det tverrfaglige evalueres som positivt. Den regelmessige refleksjonen i gruppe trekkes også frem som særlig positivt.Det var få studenter som dette studieåret ønsket prosjektpraksis. Om dette var tilfeldig eller om det skyldes systematiske faktorer, må undersøkes nærmere.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Sammenheng og progresjonTil sammenligning med masterprogrammet i psykisk helse, er det mindre frafall på videreutdanningen. En utfordring er likevel at studentene i økende grad rapporterer om utfordringer med å få permisjon fra jobb for å delta i undervisning. Det er bekymringsverdig fordi det kan gi mindre læringsutbytte for studentene og på sikt gi økt frafall. Problemstillingen har vært drøftet i studieprogramrådet og må følges opp.Studieprogrammet tas av noen studenter på heltid og av andre på deltid over 2 år.Sammenhengen mellom emnene synes å være god, men det kan være en fare for overlapp mellom emner utover det som kan oppleves som nyttig repetisjon. Det jobbes derfor med å tydeliggjøre emnene i emnebeskrivelsene og valg av pensum.&nbsp;RelevansEt av opptakskravene til studieprogrammet er 2 års relevant praksis etter bachelorutdanning. Det gjør at studentene har erfaringer fra klinisk praksis de tar med seg til utdanningen og som undervisere kan spille på i undervisningen. Det er med på å gjøre undervisningen arbeidslivsrelevant. Samtidig så sier noen av studentevalueringene at tema noen ganger kunne vært mer relatert til hvordan praksis fungerer. Det gjelder i hovedsak de obligatoriske emnene og ikke for valgemnene. Studieprogrammet har kontakt med arbeidslivet gjennom studieprogramråd og i dialogmøter mellom instituttet og spesialisthelsetjenesten og kommunen. I arbeidet med ny studieplan vil denne dialogen være svært viktig for å utarbeide en studieplan som gjenspeiler arbeidslivets behov. &nbsp;Internasjonal orienteringDet er per i dag ingen utvekslingsopphold i studieprogrammet. Her er det dermed utviklingspotensial for den nye studieplanen. Fra studieåret 22/ 23 har studentene på studieprogrammet mulighet til å velge emnet Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn.&nbsp;

Studieprogrammets fagmiljø kjennetegnes med relevant kompetanse. Studieprogrammet har en bemanning som vurderes som stabil, men der det p.t. pågår en prosess med tilsetting av nye medarbeidere fordi noen av medarbeiderne går av med pensjon. Fordi utdanningen fra studieåret 24/25 får ny studieplan som skal dekke de tre områdene psykisk helsearbeid, rusarbeid og avhengighetsarbeid, vil det være viktig at fremtidige tilsettinger fører til at fagmiljøet samlet sett kan fylle kompetansebehovene og mangfoldet i studieplanens innhold.&nbsp;Andelen av ansatte med førstekompetanse tilknyttet studieprogrammet er høy, og forskningsaktiviteten ved instituttet er relevant for studieprogrammet. Det er en ressurs det forventes at vil gjenspeiles i den nye studieplanen.Ansatte som har blitt ansatt de siste årene har gjennomført, eller gjennomfører utdanningsfaglig basiskompetanse (Uniped). Dette bidrar til å styrke refleksjoner og praksis om undervisningsdesign ved studieprogrammet, noe som vil være særlig nyttig i arbeidet med ny studieplan. Det forventes at dette er kompetanse som vil komme til nytte i utarbeidelse av ny studieplan.&nbsp;

Det er ikke avdekket forhold som tilsier at studieprogrammet bør gjennomgå en periodisk evaluering tidligere enn planlagt.&nbsp;Med utgangspunkt i de nye nasjonale retningslinjer for videreutdanning i psykisk helsearbeid lages det nå en ny studieplan. Det innebærer at gjeldende studieplan vil undervises i siste gang studieåret 23/ 24. Det vil med det ikke være hensiktsmessig med en periodisk studieprogramevaluering for videreutdanningen på nåværende tidspunkt.

Marion Iren Larsen

Nina Petersen Reed

Samlet sett vurderes kvaliteten i studieprogrammet som god. På bakgrunn av karakterer og gjennomføringsprosent ser det ut til at studentene oppnår forventede læringsutbytter. Studentene evaluerer studiet som helhet som interessant og nyttig for sitt videre virke innen psykisk helsearbeid. Særlig trekkes bruk av praksisnære forelesere og forelesere med brukererfaring frem som en styrke i studiet. Emnerapportene viser også til gode studentevalueringer av emnene hver for seg. Studentenes tilbakemeldinger er forsøkt innhentet både muntlig og skriftlig i de fleste emner, men i enkelte emner er svarprosenten på skriftlig evaluering lav. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra fjorårets studenter ble det i år forsøkt å gi noe mer tid mellom oppstart og eksamen i MDV6401 og MDV6407, men studentene melder fortsatt at det oppleves travelt og at de får lite tid til å lese og la stoffet i disse emnene modne før eksamensgjennomføring. Dette er allerede forsøkt utbedret ytterligere i kullet som startet nå i 2023.

Opptak og studiestart: Som tidligere år var fordelingen mellom heltid og deltidsstudium omtrent halvt om halvt. Omtrent 40 studenter startet på utdanningen tilsammen. Dette er noe under måltall, selv om søkertallet var omtrent 200. Det er vanskelig å få fylt opp plassene med supplering etter oppstart, muligens fordi studentene da ikke får satt av tid i samarbeid med arbeidsgiver. Læringsmiljø: Studentene melder tilbake at studiet har vært lærerikt og inspirerende. Særlig refleksjonsgruppene, pensum og eksamensarbeid trekkes frem som viktige læringsarenaer. Emner som går over svært kort tid, og manglende lunsjpauser, trekkes frem som forhold som er negative for læringsmiljøet. Både studenter og emneansvarlige melder om at det fysiske læringsmiljøet er svært dårlig i enkelte rom. MTS11 har svært dårlig luft og blir varmt, mens LS21 oppleves for lite når vi har full studentgruppe, selv om det i teorien skal kunne ormme det aktuelle antallet studenter. Å arbeide i grupper på disse rommene er vanskelig, da det blir trangt og høyt støynivå. Sammenheng og progresjon: Både emneansvarlige og studenter rappoterer om noe overlapping mellom emner, særlig på tema som recovery og brukermedvirkning. Dette er noe emneansvarlige arbeider sammen om å unngå i inneværende studieår, slik at emnene bygger på hverandre uten å gjenta akkurat det samme. Metodeemnet MH3005 var kilde til frustrasjon og stress blant studentene, og oppleves mindre relevant for de som er her for en praktisk rettet videreutdanning. Studentene melder at emnet tar mye tid og krefter vekk fra de andre emnene i høst-semesteret. I noen emner ønsker studentene mer undervisning. I den muntlige evalueringen av studieprogrammet som helhet på avslutningssamlingen ble det meldt ønske om å samle undervisningen enda mer i bolker slik at det blir lettere å få fri fra jobb og evt. reise hit for å følge den. Relevans: Studentene melder tilbake at studiet både oppleves relevant og inspirerende for videre arbeid i psykisk helsearbeid. Videre kommer de til studiet med minst 2 års egen erfaring fra arbeidslivet og deling av disse erfaringene studentene imellom styrker studiets relevans for akutelle praksisfelt. Studieprogrammet benytter forelesere fra arbeidslivet og brukerorganisasjoner, og vi har tett samarbeid med praksisplassene under gjennomføringen av praksisemnet. Videre er både spesialisthelsetjeneste og kommune representert i studieprogramrådet og bidrar til dialog mellom studieprogrammet og arbeidslivet. Internasjonal orientering: Studieprogrammet inkluderer internasjonal litteratur i alle emner, og ansatte i studieprogrammet bidrar med både arbeidserfaring fra tjenester i andre land og forskningskunnskap fra internasjonale studier. Videre har studentene mulighet til å ta valgemnet "MDV6424, Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn".

Studieprogrammets fagmiljø har høy kompetanse innenfor studiets fagområde, både når det gjelder erfaringskunnskap og forskningskunnskap. Faggruppen har vært stabil og i hovedsak tilstrekkelig til å dekke studieprogrammets behov. I forbindelse med gjennomføring av refleksjonsgrupper, praksis og sensur har det vært behov for noe innleie på grunn av ansatte som går i reduserte stillinger. Fagmiljøets kompetanse innen pedagogikk er styrket det siste året, da flere ansatte har tatt UNIPED.

Dette var nest siste gjennomføring av dette studieprogrammet. Studieåret 23/24 blir siste gjennomføring før dette studieprogrammet erstattes av et nytt studieprogram i 24/25.

Videreutdanning, psykisk helsearbeid - SPVPH1