Siw Katrin Berg

Utdanningsvitenskap - doktorgrad (ph.d.)

Karoline Daugstad

Læringsutbytte har stort fokus i arbeidet innen programmet. Det knytter seg både til arbeid med opplæringsdelen, og til selve forskningsarbeidet som kandidatene gjennomfører. Programrådet diskuterer jevnlig hvordan en kan få god kunnskap om hvordan kandidatene vurderer læringsutbyttet. Vi har ph.d.-representanter i både programråd og i fagretningsutvalg som gir verdifull innsikt i dette temaet, men selvsagt ut fra sin kjennskap og egen vurdering. Programrådet vil videre diskutere hvordan oppnåelse av læringsutbytte kan være et tema for ekstern evaluering av begge Ph.d.-programmene ved SU som skal gjennomføres i 2022.Et spesifikt punkt som har med læringsutbytte å gjøre har blitt diskutert i felles programrådsmøte mellom PHUV og PHSV. Dette gjelder Ph.d.-forskriftens § 9-1 om opplæringsdelen som beskriver at ‘ph.d.-kandidaten skal få veiledning om fremtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetansen som kandidaten har oppnådd gjennom doktorgradsarbeidet’. Diskusjonen i programrådsmøte vektlegger at karriereveiledning og bevisstgjøring av doktorgradskandidaters kompetanse etter endt utdanning er viktig, og at ulike former for karriereveiledning, samtaler rundt karrierevalg og bevisstgjøring av kompetanse allerede foregår i ulike deler av forskerutdanningen (både formelt og uformelt). Eksempelvis skjer dette gjennom dialogen mellom veileder og kandidater, eller i ulike typer seminarer og kurs innen generiske ferdigheter ved NTNU. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved at dette punktet er del av paragrafen som omhandler opplæringsdelen. Dette kan potensielt føre til en oppfatning av at slik type veiledning skal være del av det studieplanfestede tilbudet og dermed gi studiepoenguttelling. Det er viktig at det dokumenteres at programmene jobber med denne problemstillingen på ulike måter og i ulike arenaer.&nbsp;

I arbeidet med intern evaluering har programrådsleder og programrådet fått grundig og omfattende innsikt i det helhetlige arbeidet med kvalitet i studieprogrammet. Mer spesifikt har evalueringen fått fram et rikt materiale på dette fra fagretningene. Kvalitet er også diskutert, fra ulike innfallsvinkler, i alle programrådsmøter dette studieåret. Det overordnede bildet er at kvaliteten på programmet er god, og at arbeidet i fagretningene har et fokus på kvalitet og god oppfølging av ph.d.-kandidatene. Det er likevel et forbedringspotensiale på noen punkter. Fakultetet har fremdeles ‘Økt kvalitet i forskerutdanningen’ som en felles satsing i handlingsplanperioden 2018-2021), noe som innebærer oppmerksomhet og konkrete tiltak både rettet mot emneportefølje, veiledning, og stimulering av internasjonalisering. Dette vil utdypes nedenfor. Et spesifikt punkt som kan nevnes er at Institutt for lærerutdanning har gjort en undersøkelse av kvaliteten i ph.d.-veiledningen ved instituttets fagretning (under PHUV). Dette arbeidet har fått fram interessant innsikt i hva som både er flaskehalser og muligheter framover med tanke på å gi kandidatene så god veiledning som mulig, og som også er innenfor de ressursrammer instituttet har. Av de tiltak fra fjorårets studieprogramrapport som er gjennomført i 2019/2020 er arbeidet med intern evaluering det mest oppfattende. Opplegg og spesifikke evalueringsspørsmål er utformet av programrådene for PHUV og PHSV samlet, og en arbeidsgruppe ledet av programrådsleder og med to representanter fra programrådene har stått for det praktiske arbeidet, med støtte fra forskningsseksjonen ved fakultetet. Grunnlagsmaterialet for evalueringen er internevaluering fra hver fagretning, innspill fra ph.d.-representanter fra fagretningene og i programrådene, og innspill fra en felles workshop for programrådene. Arbeidet med intern evaluering skal munne ut i en rapport som overleveres til dekanen og presenteres for fakultetsstyret i desember 2020. Et annet tiltak i 2018-2019 som var planlagt og som er delvis gjennomført er oppfølging av at ‘veiledere som oppnevnes må ha dokumentert aktiv publiseringspraksis, sikre at nye kandidater er tilknyttet en aktiv forskningsgruppe’. Det er høyt fokus på at ph.d.-kandidater skal tilhøre en forskningsgruppe, og at hver kandidat skal ha (minst) to veiledere og de fleste har skal ha dette på plass fra oppstarten. I noen tilfeller kommer medveileder på plass etter at ph.d.-prosjektet har blitt konkretisert, og når det blir tydeligere hvilket tematisk område som kan styrkes gjennom medveileder. Det er ikke arbeidet spesifikt med å kvalitetssikre oppnevnte veilederes publiseringspraksis. Kandidater skal være del av et aktivt forskningsmiljø – inkludert kandidatenes veiledere, og kvalitetssikring av veilederes publiseringspraksis ses som del av et større kvalitetsarbeid.Planlagte tiltak for studieprogrammet 2021-2022 er følgende: ·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Oppfølging av intern evaluering og forberedelse til ekstern evaluering i 2022.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Etablering av veilederforum for å bidra til erfaringsdeling blant veiledere ved fakultetet. Dette skulle gjennomføres i 2020. men er forskjøvet på grunn av Covid 19 og de begrensninger det har medført når det gjelder fysiske arrangement. Et slikt forum vil fungere best som en fysisk møteplass og vil gjennomføres så snart det er mulig. ·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Utlysning av såkornmidler for nye ph.d.-emner gjennomføres på nyåret i 2021. Denne aktiviteten er også forskjøvet på grunn av Covid 19 og de omprioriteringer i tidsbruk som pandemien medførte. Midlene skal gå til utvikling av emner hvor minst to av fakultetets institutt samarbeider om et felles emnetilbud. Første mulige igangsetting av et slikt emne blir høst 2022. ·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Fakultetet vil også videreføre ordningen med utlysning av midler til utenlandsopphold for stipendiater. På grunn av Covid 19 er det imidlertid fortsatt usikkerhet rundt NTNUs retningslinjer for tjenestereiser framover.

NTNU:TIA:REST

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Faculty of Social and Educational Sciences

Programevaluering PHUV 2019/2020

Læringsutbytte er et viktig tema for arbeidet med oppfølging av kvaliteten i ph.d.- programmet. Den interne evalueringen som er gjennomført i 2020 har sett på den interne organiseringen og arbeidsrutiner i studieprogrammet, og ikke spesifikt på læringsutbytte. Læringsutbytte i studiet vil være hovedtema for periodisk evaluering av programmet i 2022 og vil være et prioritert område framover.&nbsp;

Det foreligger få emneevalueringer for emnene som ble tilbudt i 2020-2021. Dette gir et begrenset grunnlag for å si noe om emnekvaliteten.Studieprogramleder har gjennom dialog med instituttene inntrykk av at svært mange ph.d.-kandidater har måttet justere prosjektet sitt som følge av pandemien. Når det gjelder oppfølging av forsinkelser grunnet pandemien blant stipendiater ved SU (gjelder begge ph.d.-programmene) var det pr. 25. august 2021 ti ubehandlede søknader og 33 innvilgede søknader om forlengelse av stillingen. I snitt har stipendiatene innvilget forlengelse på litt over hundre dager hver. Stipendiatene ble i 2020 oppfordret til å vente med å søke forlengelse til konsekvensen av pandemien for deres prosjekt var tydeligere. Vi forventer derfor flere søknader om forlengelser etterhvert som flere stipendiater nærmer seg avslutning av stilling.&nbsp;Det har vært gjennomført ulike tiltak ved instituttene underveis i pandemien for å ivareta ph.d.-kandidatenes psykososiale miljø i den grad det har vært mulig. Tross pandemien har planlagte disputaser og opptak til programmet gått som normalt.&nbsp;&nbsp;Oppfølging av planlagte tiltak fra årsplanen i studieåret 2020-2021 Lyst ut midler til utenlandsopphold (19 stipendiater fikk tilslag)o&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Noen stipendiater fra fjorårets utlysning har etter søknad fått innvilget utsettelse av utenlandsopphold på grunn av pandemieno&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Tiltaket anses som et viktig virkemiddel for økt internasjonaliseringOppstart av forum for erfaringsutveksling for veiledere for begge doktorgradsprogrammer ved SU-fakulteteto&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Tema for første møte var sampublisering mellom veileder(e) og kandidatFakultetet har våren 2021 lyst ut og tildelt såkornmidler for utvikling av nye ph.d.-emner som tilbys i samarbeid mellom minst to institutter.o&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Fire av fire søknader fikk tilslag og planlegges og utvikles i forbindelse med studieplanprosessen høsten 2021.o&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Emnene kan tidligst tilbys høsten 2022Oppfølgingen av den interne evalueringen i 2020 har vært sentralt våren 2021.o&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Justert mandat for programråd og instituttenes fagretningsutvalg, tydeligere plan og rutiner for oppfølging av framdriftsrapportene fra ph.d.-kandidater og veiledere, utvikle informasjonsskriv til alle ny ph.d.-kandidater Planlagte tiltak for studieprogrammet framover:Ekstern periodisk evaluering av ph.d.-utdanningen ved SU-fakulteteto&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Planlegges høsten 2021 og gjennomføres vår 2022.o&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;To hovedtema: kvalitet i innhold i studiet og resultatkvalitet (output)o&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Utvikling av konkret oppfølgingsplan vil skje fra høsten 2022. Vil danne et viktig grunnlag for kvalitetsarbeidet i neste femårsperiode

Jesper Aagaard Petersen

Felles evaluering med ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap. Rapporten er vedlagt og oppfølgingstiltak på kort og lang sikt vedtas desember 2022.

Studieprogrammet ble sist evaluert i form av periodisk evaluering i 2022.&nbsp; Fakultetet vedtok i desember 2022 en tiltaksplan for oppfølging av periodisk evaluering. Tiltaksplanen gjelder for perioden 2023-2026 og med forpliktende tiltak på institutt- og fakultetsnivå. Fakultetet har identifisert fire hovedområder for oppfølgingsarbeidet: (1) emnetilbud og opplæringsdel, 2) gjennomføring, 3) veiledning og veilederkompetanse, og 4) arbeidslivsrelevans og generiske ferdigheter. Tiltaksplanen skal revideres årlig.&nbsp;

Beskrivelser av studieprogrammets helhetlige kvalitet fra periodisk evaluering i 2022 gir fortsatt et godt bilde av studieprogrammets styrker og svakheter.&nbsp;&nbsp;I studieåret 2022/2023 ble det gjennomført årlig framdriftsrapportering og en intern kartlegging av gjennomføringstiden ved de ulike instituttene.&nbsp;&nbsp; Studieprogramleders vurdering av kvaliteten:&nbsp; Styrker:&nbsp;<ul><li>Ca. 85% av kandidatene opplever at samarbeidet med hovedveileder fungerer henholdsvis «godt» eller «veldig godt» (2% opplever at det fungerer «litt dårlig») (framdriftsrapportering 2023).&nbsp;&nbsp;</li><li>I underkant av 70% synes at veilederne «i stor grad» til sammen dekker kandidatens behov for veiledning (4% svarer «i liten grad») (framdriftsrapportering 2023).&nbsp;</li><li>Ca. 75% av kandidater oppgir at de er inkludert i en aktiv forskningsgruppe ved instituttet, og i underkant av 13% av kandidatene oppgir at de er inkludert i en aktiv forskningsgruppe utenfor instituttet (framdriftsrapportering 2023)&nbsp;</li><li>Gjennomføring av midtveis- og sluttseminar begynner å bli godt etablert ved de fleste fagretningene (periodisk evaluering 2022).&nbsp;</li></ul> Svakheter:&nbsp;<ul><li>Få kandidater gjennomfører ph.d.-utdanningen på normert tid. Netto gjennomføringstid ved SU er over snittet ved NTNU (intern kartlegging 2023). På den andre siden er frafallsprosenten relativt lav.&nbsp;</li><li>Mange kandidater innvilges opptak for sent, og årsakene kan være både sen innsending av søknad og lang behandlingstid (periodisk evaluering 2022).&nbsp;</li><li>Uklar rollefordeling mellom kandidat, veileder, administrasjon og ledelse (periodisk evaluering 2022)&nbsp;</li></ul>

Framdriftsrapportering januar 2023 viste at de aller fleste ph.d.-kandidatene er tilknyttet en forskningsgruppe (2,5 % opplever å stå utenfor og opplever dette som problematisk). At de fleste er tilknyttet en aktiv forskningsgruppe er svært positive funn som vi vil fortsette å kartlegge gjennom årlig framdriftsrapportering.&nbsp;

Utdanningsvitenskap - doktorgrad (ph.d.) - PHUV