Gro Lurås

Språkvitenskap - doktorgrad (ph.d.)

Kaja Borthen

<ul><li>Læringsutbyttebeskrivelsene kan finnes her: https://www.ntnu.no/studier/phspraak/laringsmal.</li><li>Læringsutbyttebeskrivelsene er faglig oppdaterte og relevante (men trenger korrekturlesing/redigering på tekstnivå).</li><li>Ph.d.-emner knyttet til programmet og til Institutt for språk og kommunikasjon bidrar til oppnåelse av disse læringsutbyttemålene.</li><li>Det er opprettet et nytt lokalt ph.d.-emne (SPRÅK8887) på 5sp denne perioden. </li><li>Det er sendt inn en søknad til NFR om finansiering av en nasjonal forskerskole. Utfallet er foreløpig uvisst. </li><li>Læringsmiljøet i studieprogrammet framstår som godt; stipendiater rapporterer i sine midtveisevalueringer og framdriftsrapporter at de tas godt imot av instituttet og at de har god støtte i stipendiatgruppa.</li><li>Det er ingen spesielle utfordringer i studieprogrammet som tilsier en tidligere periodisk evaluering enn planlagt. </li></ul>

<ul><li>Programmet har hatt 34 aktive kandidater i perioden.</li><li>Frafall: 4 kandidater (mot ingen i forrige periode). </li><li>Det er inngått 5 nye avtaler (mot 7 i forrige periode). </li><li>10 kandidater (29,4%) er på overtid (mot 30% i forrige periode). </li><li>Antall innleverte avhandlinger: 5, derav 1 refusert (mot 3 innleverte i forrige periode). </li><li>Det har vært 5 disputaser (mot 1 i forrige periode). </li><li>Gjennomstrømningstiden netto er i gjennomsnitt 3 år og 6 mnd. </li><li>Kjønnsfordelingen er skjev: Kun 2 av 27 nåværende aktive kandidater er menn (7,4%).</li></ul> I sum ser det ikke ut til å være noen store endringer i kvaliteten på studieprogrammet, men årsakene til frafallet bør undersøkes nærmere. De viktigste forbedringspotensialene i studieprogrammet er:<ul><li>Senke antallet kandidater på overtid. </li><li>Senke frafallet. </li><li>Få en bedre kjønnsbalanse med flere mannlige stipendiater på programmet. </li></ul> Forslag til tiltak: <ul><li>Tiltak mot overtid: Fortsette å ha midtveisevalueringen relativt tidlig i ph.d.-løpet. (ansvar: prodekan)</li><li>Tiltak mot overtid: Fortsette å la ph.d.-leder delta på oppstartssamtalen. (ansvar: ISL)</li><li>Tiltak mot skeiv kjønnsfordeling: Ph.d.-leder informerer instituttet og drøfter med instituttet og fakultetet mulige tiltak for å øke rekrutteringen av mannlige stipendiater (ph.d.-leder).</li><li>Tiltak mot skeiv kjønnsfordeling: Ph.d.-leder opprettholder forslaget om at mannlige søkere kan prioriteres i tilfeller der to søkere ellers står likt i søknad på stipendiatstillinger (HF).</li><li>Tiltak mot frafall: Ph.d.-leder og fakultetet ser på de 4 frafallene, gjerne i samarbeid med de 4 det gjelder, og undersøker om det er noe å lære av disse. (ph.d.-leder og HF)</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Det humanistiske fakultet

Faculty of Humanities

I fjorårets evaluering ble det framsatt ønsker om endringer på følgende punkter:<ol><li>Jobbe for bedre kjønnsbalanse blant stipendiatene på programmet.</li><li>Tettere oppfølging av kandidater på overtid/ sikre fullføring/ hindre frafall.</li><li>Søke om finansiering av ny forskerskole i språkvitenskap (NFR-finansiert).</li><li>Endre ph.d.-emnet SPRÅK8867 fra 5sp til 7.5sp.</li></ol> Gjennomføring av tiltak og grad av ønsket effekt:<ul><li>Kjønnsbalanse: Følgende tiltak ble planlagt og gjennomført: Ph.d.-leder informerte instituttet og drøftet med instituttet og fakultetet mulige tiltak for å øke rekrutteringen av mannlige stipendiater. Ph.d.-leder opprettholdt forslaget om at mannlige søkere kan prioriteres i tilfeller der to søkere ellers står likt i søknad på stipendiatstillinger og HF tok hensyn til dette ved rekruttering av stipendiatstillinger. Tallene for kjønnsbalanse er foreløpig de samme som i forrige periode, men én mannlig kandidat takket nei til stipendiatstillingen han ble tilbudt og det er kommet til to nye mannlige stipendiater (én med hovedveileder hos oss) rett etter evalueringsperioden, så tallene er på rett vei. Tiltakene for bedret kjønnsbalanse bør likevel videreføres, for kjønnsbalansen er fortsatt ikke god nok.</li><li>Kandidater på overtid: Følgende tiltak ble planlagt og gjennomført: Fortsatt midtveisevalueringen relativt tidlig i ph.d.-løpet (ansvar: prodekan). Ph.d-leder deltar på oppstartssamtalen (ansvar: ISL). I tillegg har fakultetet startet en prosedyre med en avsluttende samtale med kandidatene ca. 6 mnd før stipendiatperiodens slutt. Fakultetet kontaktet kandidater på overtid og ga dem konkrete (og endelige) frister for innlevering, noe som førte til at flere leverte og at enkelte fikk avklart at de ikke lenger ønsket å stå oppført som aktive på programmet. Det er nå færre kandidater på overtid på programmet enn i forrige periode og kandidatene selv mente at tiltaket var positivt. Tiltaket anbefales videreført.</li><li>Forskerskole/skolering: Det ble søkt om finansiering til en forskerskole i språkvitenskap, men søknaden fikk ikke støtte.</li><li>SPRÅK8867: Emnet SPRÅK8867 er blitt gjennomført for andre gang, og erfaringene bekrefter at omfanget bør endres til 7.5sp. </li></ul>

Utviklingen i søkertall og gjennomføring siste år sammenlignet med forrige periode:<ul><li>Programmet har hatt 29 aktive kandidater i perioden (mot 34 i fjor).</li><li>Frafall: 2 kandidater (mot 4 i forrige periode).</li><li>Det er inngått 4 nye avtaler (mot 5 i forrige periode).</li><li>På overtid: 6 kandidater (21%) (mot 29,4% i forrige periode).</li><li>Antall innleverte avhandlinger: 2 (derav 1 omarbeiding innen tre måneder) (mot 5 innleverte og derav 1 refusert i fjor).</li><li>Det har vært 0 disputaser (mot 5 i forrige periode).</li><li>Kjønnsfordelingen er fortsatt skjev: 2 av 29 aktive kandidater er menn, som i fjor. (Men det er kommet til 2 nye mannlige kandidater rett etter evalueringsperioden)</li></ul> Det er verdt å merke seg at det nå er færre på overtid og at det har vært mindre frafall dette året. Det er litt færre kandidater på programmet enn tidligere år, men ingen store negative endringer, selv om det fortsatt er rom for forbedringer. Det vi særlig ønsker å jobbe med å forbedre kommende periode, er:<ol><li>Fortsette å jobbe for at flest mulig skal fullføre på normert tid og at det skal være minst mulig frafall.</li><li>Fortsette å jobbe for bedre kjønnsbalanse med flere mannlige stipendiater på programmet.</li><li>Fortsette arbeidet med å gi stipendiatene i et godt skoleringstilbud lokalt og nasjonalt (i tillegg til det som eksisterer internasjonalt), både i form av kurs innen språkvitenskapelige temaer og i mer generelle temaer. Rapporten "Rapport fra arbeidsgruppe om overførbare ferdigheter for ph.d." etterspør særlig kurs rettet inn mot ulike generiske ferdigheter. Kurset SPRÅK8867 bør videreføres og utvides til 7.5sp. Det bør opprettes et konsortium mellom ph.d.-programmene i språkvitenskap ved de norske universitetene og aktuelle høyskoler. Konsortiumet bør ha som mål å jobbe for et best mulig kurstilbud og god informasjonsflyt. </li><li>Styrke arbeidet med å skape et godt faglig-sosialt miljø blant og rundt stipendiatene.</li></ol> Forslag til tiltak:<ol><li>Tiltak mot overtid og frafall: Fortsette å ha midtveisevalueringen relativt tidlig i ph.d.-løpet (ansvar: prodekan). Fortsette å la ph.d.-leder delta på både oppstartssamtalen og midtveisevalueringen (ansvar: ISL). Fortsette å innkalle til samtaler med stipendiatene 6 mnd før slutt-tidspunkt (ansvar: HF). Gjenta suksessen med å sette press på kandidater som er mye på overtid (ansvar: HF).</li><li>Tiltak mot skjev kjønnsbalanse: Ph.d.-leder minner instituttet og fagmiljøene om den skjeve kjønnsfordelingen for å høyne bevisstheten om problemet. Ph.d.-leder opprettholder anbefalingen om at mannlige søkere bør prioriteres dersom to søkere ellers står likt i en søknad på stipendiatstilling innen språkvitenskap (ansvar for å gjennomføre dette: HF).</li><li>Tiltak for å styrke det faglig-sosiale miljøet: I forrige periode arrangerte ph.d.-leder en felles middag for språkstipendiatene, et kurs i meditasjon og stressmestring, og en dagstur til Rypetoppen klatrepark. Slike tiltak bør opprettholdes og eventuelt utvides med f.eks. "skrive-bootcamp" (ansvar: ph.d.-leder).</li><li>Tiltak for å styrke skoleringstilbudet: Kurset SPRÅK8867 foreslås øket fra 5 til 7.5sp. Det bør opprettes et konsortium mellom ph.d.-utdanningene i språkvitenskap, noe som vil kunne føre til bedre informasjonsflyt og større variasjon av kurs (ansvar: ph.d.-leder). </li></ol>

Forventet læringsutbytte for kandidatene:<ul><li>Læringsutbyttebeskrivelsene for ph.d.-programmet i språkvitenskap kan finnes her: https://www.ntnu.no/studier/phspraak/laringsmal.</li><li>Læringsutbyttebeskrivelsene er faglig relevante, men skiller seg en del fra Kvalitetsrammeverkets beskrivelser for ph.d. (<a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/hoyere-utdanning/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk/id564809/" rel="noopener noreferrer" target="_blank">Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning - regjeringen.no</a>). En revidering av nettsidene kan derfor være hensiktsmessig. (Ansvar: HF/Ph.d.-leder)</li><li>Ph.d.-emner knyttet til ph.d.-programmet i språkvitenskap og til ph.d.-programmene på fakultetet bidrar til oppnåelse av disse læringsutbyttemålene. Imidlertid er det enkelte læringsutbytte-punkter som man med fordel kan støttet mer opp om gjennom å arrangere kurs, seminarer eller lignende. Dette gjelder særlig temaer som prosjektledelse, digital datahåndtering og kurs i ferdigheter som kan regnes som generiske heller enn fagspesifikke.</li></ul> Fagmiljøet:<ul><li>Fagmiljøene ved Institutt for språk og litteratur utgjør meget sterke forskningsmiljøer og har i den senere tid organisert seg i forskergrupper, noe som trolig skaper en mer robust faglig ramme rundt hver stipendiat. Fakultetet støtter honorering av biveiledere fra andre institusjoner dersom stipendiater trenger faglig støtte på områder som verken veileder eller fagmiljøet kan hjelpe med. Instituttet har nylig startet en seminarrekke ved navn "Forskerforum", der aktuelle temaer knyttet til forskning tas opp for fast ansatte og stipendiater ved instituttet som helhet. I sum er fagmiljøet ved instituttet både stort nok og stabilt nok for ph.d.-programmet.</li></ul>

Øyvor Nordahl Klubnes

Planlagte og gjennomførte tiltak foreslått i fjorårets rapport:<ul><li>Tiltak mot overtid og frafall: Plan fra i fjor: Fortsette å ha midtveisevalueringen relativt tidlig i ph.d.-løpet (ansvar: prodekan). Fortsette å la ph.d.-leder delta på både oppstartssamtalen og midtveisevalueringen (ansvar: ISL). Fortsette å innkalle til samtaler med stipendiatene 6 mnd før slutt-tidspunkt (ansvar: HF). Gjenta suksessen med å sette press på kandidater som er mye på overtid (ansvar: HF). Tiltakene er gjennomført. </li><li>Tiltak mot skjev kjønnsbalanse: Plan fra i fjor: Ph.d.-leder minner instituttet og fagmiljøene om den skjeve kjønnsfordelingen for å høyne bevisstheten om problemet. Ph.d.-leder opprettholder anbefalingen om at mannlige søkere bør prioriteres dersom to søkere ellers står likt i en søknad på stipendiatstilling innen språkvitenskap (ansvar for å gjennomføre dette: HF). Tiltakene er gjennomført. </li><li>Tiltak for å styrke det faglig-sosiale miljøet: Det har vært gjennomført ekstern "skrive-bootcamp" for stipendiatene, og stipendiatene har selv stått for jevnlige skrivepress-arrangementer. Det har imidlertid ikke vært arrangert middager og/eller utflukter. </li><li>Tiltak for å styrke skoleringstilbudet: Kurset SPRÅK8867 er økt fra 5 til 7.5 sp. Det har vært gjennomført et møte i Trondheim for å opprette et konsortium mellom ph.d.-utdanningene i språkvitenskap for bedre informasjonsflyt. Det er blitt opprettet et 5sp ph.d.-kurs i samtaleanalyse (SPRÅK8886) som skal arrangeres annethvert år ved NTNU, og første kurs har vært gjennomført. Det er blitt holdt et spesialisert teorikurs (5sp) våren 2023, samt kurs i digital datahåndtering. </li></ul>

Opplæringsdelen: Fakultetet tilbyr hvert semester 10sp i vitenskapsteori (KULT8850) (inkludert forskningsetikk). Ph.d.-programmet i språkvitenskap tilbyr årlig emnet SPRÅK8891 Språkvitenskapelige problemstillinger, teorier og metoder (tidligere SPRÅK8867) (7,5sp), samt SPRÅK8886 Samtaleanalyse (5sp) annethvert år (annethvert år ved annen institusjon). I tillegg arrangeres det mer spesialiserte ph.d.-kurs i språkvitenskap når det er behov for det (SPRÅK8892, 5sp). Dette gir i snitt mer enn 10sp årlig i lokale ph.d.-emner. Alle årets språkvitenskapelige emner har vært evaluert med gode tilbakemeldinger. HF og NTNU tilbyr dessuten ymse redskapskurs, blant annet om forskningsformidling, akademisk skriving, universitetspedagogikk, ledelse, digital datahåndtering, m.m. I forrige rapporteringsperiode arrangerte HF bl.a. kurs i digital datahåndtering, som er et behov som er dukket opp den senere tid. Gjennomføring, frafall og omarbeiding/refusjon 2022-2023: <ul><li>Antall aktive kandidater: 30 (mot 29 i forrige periode)</li><li>Frafall: 0 (mot 2 i forrige periode)</li><li>På overtid: 8 (mot 6 i forrige periode)</li><li>Nye kontrakter: 2 (mot 4 i forrige rapporteringsperiode)</li><li>Innleverte avhandlinger: 4 (mot 2 i forrige periode)</li><li>Disputaser: 5 (mot 0 i forrige periode)</li></ul>I sum er det er få store endringer, men det er fortsatt et ganske høyt antall kandidater på overtid. Vi ser en svakt nedadgående trend når det gjelder antallet nye inngåtte avtaler, som for noen år siden lå på på 5-6 nye kandidater hvert år. Forhåpentligvis vil denne endringen føre til mindre frafall og færre på overtid om noen år. Kjønnsfordeling: Det har lenge vært en altfor lav andel mannlige stipendiater på programmet. Tendensen er i ferd med å bedre seg noe. I 2023 var 1 av 2 nyansatte stipendiater menn. Likevel er andelen menn altfor lav med bare 15% menn og 85% kvinner blant de aktive kandidatene. Andre punkter: <ul><li>Rekruttering: Det er mange godt kvalifiserte søkere til ledige stipendiatstillinger, både nasjonale og internasjonale. Et mulig unntak er stipendiatstillinger på svært spesialiserte prosjekter, der det kan være utfordrende å få kvalifiserte søkere. Kjønnsbalansen er imidlertid skjev med flere godt kvalifiserte kvinnelige søkere enn mannlige.</li><li>Opptaksprosessen: Vurderingen av søknadene til 'åpen utlysning' ble i forrige runde utført av forskergruppene, som har sendt de beste søknadene videre til endelig utplukking av fakultetet (ved programlederne). Erfaringen var at for mange prosjekter fikk toppkarakter.</li><li>Mottak av nye kandidater: Nyansattes praktiske behov følges opp av instituttets (ISLs) administrasjon, det er oppstartssamtale med nestleder for forskning og programleder, det er oppstartsseminar i regi av HF, og alle nye lokalt ansatte stipendiater ved ISL får tilbud om en kontaktperson i form av en annen stipendiat som er tilgjengelig for spørsmål. Nye stipendiater plasseres normalt på delekontor med andre stipendiater.</li><li>Veiledning: Alle kandidater må ha minst to veiledere; dette er en av de tingene som iblant blir kommentert når programleder gir tilbakemelding på søknaden om opptak til programmet. Det har så langt vært tilbudt, og anbefalt, frivillige veiledningskurs til veiledere, men det er planer om å gjøre dette obligatorisk.</li><li>Arbeidsmiljø: Alle stipendiatene er sikret å være del av et aktivt forskningsmiljø i og med at alle søkere på stipendiatstillinger må være tilknyttet en aktiv forskergruppe. Alle lokale stipendiater skal kalles inn til medarbeidersamtale årlig. Instituttet arrangerer et seminar (forskningsforum) om aktuelle temaer (f.eks. om medforfatterskap og forskningsetikk) som omfatter alle ansatte.</li><li>Arbeidsplikt: Stipendiatene velger selv, i samråd med veileder og instituttet, om de ønsker å prøve ut andre arbeidsoppgaver, for eksempel undervisning, i løpet av stipendiatperioden. Ved arbeidsplikt forlenges stipendiatperioden tilsvarende. Det vektlegges at stipendiatene skal få god uttelling i form av timer for arbeidsplikten.</li><li>Arbeidslivsrelevans: studieprogrammets arbeidslivsrelevans både innenfor og utenfor akademia er ett av temaene på bl.a. oppstartsseminaret.</li><li>Internasjonal orientering: Det oppfordres til og finansieres forskningsopphold i utlandet og aktiv deltakelse på konferanser, og dette er ett av temaene på bl.a. midtveisevalueringen.</li></ul> I sum er inntrykket at det aller meste fungerer godt i studieprogrammet. De to største utfordringene ser ut til å være kjønnsbalansen, som må bli bedre, og det store antallet stipendiater på overtid (nesten 30% av alle de som er aktive). Forslag til tiltak: 1.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Tiltak mot overtid: Fortsette å ha midtveisevalueringen relativt tidlig i ph.d.-løpet (ansvar: prodekan). Fortsette å la ph.d.-leder delta på både oppstartssamtalen og midtveisevalueringen (ansvar: ISL). Fortsette å innkalle til samtaler med stipendiatene 6 mnd før slutt-tidspunkt (ansvar: HF). Gjenta suksessen med å sette press på kandidater som er mye på overtid (ansvar: HF). Øke fokuset på å fange opp prosjektbeskrivelser som er urealistiske (ansvar: ph.d.-leder). 2.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Tiltak mot skjev kjønnsbalanse: Ph.d.-leder minner instituttet og fagmiljøene om den skjeve kjønnsfordelingen for å høyne bevisstheten om problemet. Ph.d.-leder opprettholder anbefalingen om at mannlige søkere bør prioriteres dersom to søkere ellers står likt i en søknad på stipendiatstilling innen språkvitenskap (ansvar for å gjennomføre dette: HF).3.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Tiltak for å styrke det faglig-sosiale miljøet: I rapporteringsperioden ble det arrangert "skrive-bootcamp" for stipendiatene. Dette tiltaket ble verdsatt av stipendiatene og bør videreføres, men også suppleres med andre sosiale arrangementer som middager og utflukter (ansvar: ph.d.-leder).

<ul><li>Bredde: Institutt for språk og litteratur har med sine ca. 130 ansatte et bredt forskningsmiljø med mange sterke forskergrupper. </li><li>Forskergrupper/spissing: De språkvitenskapelige fagmiljøene ved Institutt for språk og litteratur utgjør meget sterke forskningsmiljøer og har i den senere tid organisert seg i forskergrupper, noe som trolig skaper en mer robust faglig ramme rundt hver stipendiat. </li><li>Eksterne biveiledere: Fakultetet støtter honorering av biveiledere fra andre institusjoner dersom stipendiater trenger faglig støtte på områder som verken veileder eller fagmiljøet kan hjelpe med. </li><li>Seminarrekke: Institutt for språk og litteratur har videreført en seminarrekke ved navn "Forskerforum", der aktuelle temaer knyttet til forskning tas opp for fast ansatte og stipendiater.</li><li>Undervisning av ph.d.-kurs: De faste lokale ph.d.-kursene undervises av kompetente forelesere. I tillegg suppleres en del av kursene med lokale og eksterne eksperter. Fakultetet bevilger midler til ph.d.-lederne som kan benytte disse bl.a. til å sørge for eksperter på ph.d.-kursene.</li></ul>I sum er inntrykket at fagmiljøene tilknyttet studieprogrammet dekker veilednings- og undervisningsbehov på programmet på en tilfredsstillende måte.

Språkvitenskap - doktorgrad (ph.d.) - PHSPRÅK