Sissel Hagen-Formo

Design - doktorgrad (ph.d.)

Johannes Bløndal Sigurjonsson

Læringsutbyttebeskrivelsene er oppdatert i henhold til kvalifikasjonsrammeverket, men det er en viss utfording å vurdere en ph.d.-utdanning på samme måte som en bachelor eller master.Hver kandidat har sin personlige utdanningsreise gjennom 3 eller 4 år. Her er samarbeidet med veilder(e) og fagmiljø nok den viktigste faktoren for å sikre et godt læringsutbytte.. PHDESIG har 19 aktive kandidater (høst 2021), tre av disse har holdt på mer enn 6 år. Programmet har en felles administrasjon og programråd sammen med ph.d.-programmet i arkitektur. Det er god oppfølging av årlig rapportering fra kandidater og veiledere, og avvik meldes til det ansvarlige institutt. Med ca. 4 kandidater pr. år er det naturlig at man ikke har mange emner knyttet til ph.d.-programmet. Alle tar introduksjonsemnet PD8300, som også følges av noen kandidater fra andre utdanningsinstitusjoner. De to emnene som fokuserer på bærekraft og Interaksjonsdesign blir i stor grad gjennomført som individuelle studier med veiledning, For å komplettere studiet hentes det inn ph.d.-emner fra andre institutter ved NTNU eller fra andre universiteter i inn-/utland. De siste året har mange av ph.d.-kandidatene hatt hjemmekontor grunnet Covid-19, noe som har skapt noen utfordringer. Kandidatene har selv vært aktive med miljøskapende tiltak, og det er gjennomført felles møter og seminarer med fokus på temaer som karriere. Det arbeides aktivt med fullføring av handlingsplan som en oppfølger fra periodisk evaluering. Dette arbeidet forventes fullført innen utgangen av 2021.

Ph.d.-kandidatene er en aktiv del av fagmiljøet ved ID, og flere av disse deltar i undervisning, spesielt veiledning av masterstudenter.Programmet er lite, men like vel er det stort spenn i forskningstemaer. Det gjenstår fortsatt noe for å styrke ph.d.-utdanningen ved ID Gjøvik.Ph.d.-kandidatene er aktive og synlige innen sine forskningsområder og bidrar aktivt til publisering fra fagmiljøet. I 2020 ble det started to prosjekter i retning av praksisbasert ph.d. Dette skaper nytt engasjement og kommer til å bidra til videre utvikling av forståelsen for hva en ph.d. i design kan være. Helhetsvurderingen er at programmet leverer gode resultater, takket være den innsats som kandidatene og deres veiledere legger ned,.

Industriell design - doktorgrad (ph.d.)

NTNU:TIA:REST

Fakultet for arkitektur og design

Faculty of Architecture and Design

Ida Nilstad Pettersen

Høsten 2022 har PHDESIG 22 kandidater. Fire av kandidatene har holdt på i mer enn seks år. To har levert. Siste disputas ble gjennomført i juni 2021, men mange kandidater nærmer seg avslutning. Studieåret 2021-2022 ble det gjennomført midtveishøringer for åtte kandidater.&nbsp; Det jobbes for tiden med oppfølging av handlingsplan etter periodisk evaluering. I tillegg til å fortsatt ha felles administrasjon og programråd med ph.d.-programmet i arkitektur, har det dette året blant annet blitt opprettet et doktorgradsutvalg som har månedlige møter. Doktorgradsutvalget tar seg av rutinemessig kvalitetskontroll og saker som opptakssøknader, godkjenning av prosjektbeskrivelser, endringer i opplæringsdel og veiledersammensetning, samt oppnevning av komité.&nbsp; Ph.d.-rådsleder og programlederne for ph.d.-programmene i arkitektur og design har i samarbeid utviklet utkast til lokale bestemmelser som kommer i tillegg til ph.d.-forskriften, og som skal ut på høring høsten 2022.&nbsp; Det er også jobbet med en gjennomgang av emnetilbudet. Institutt for design tilbyr tre emner tilknyttet PHDESIG. Introduksjonsemnet PD8300 er obligatorisk, og gir kandidatene teoretiske perspektiver og metoder de kan bruke til å utvikle forskningsdesign i eget ph.d.-prosjekt. Etikk dekkes i PD8300, knyttet til designprofesjonen og designforskning, og relatert til tema for den enkeltes prosjekt. Det kan vurderes om det finnes muligheter for synergi mellom introduksjonsemnene i design og arkitektur, ved å for eksempel gi kandidatene tilgang til kursinnhold som dekker temaet fra ulike perspektiver. Emnene PD8301 og PD8401 gjennomføres i stor grad som veiledete selvstudier som resulterer i konferanse- eller tidsskriftpublikasjoner, med relativt få oppmeldte studenter per semester.&nbsp; Knyttet til arbeidet med handlingsplanen og oppfølging av periodisk evaluering er ph.d.-veilederne fra arkitektur- og designprogrammet bedt om å gi tilbakemelding på om emnetilbudet er tilstrekkelig og relevant, om det er utfordringer med å finne relevante kurs for ph.d.-kandidatene, om tips til interessante emner eksternt og hvorvidt det er behov for utvikling av nye emner. Det har ikke kommet tilbakemelding om at det er spesielt utfordrende å finne relevante emner. Fra disse veiledernes perspektiv er det heller ikke ønskelig med flere obligatoriske emner. Det er stor bredde i prosjektene ved programmet, og vurderes derfor som lite hensiktsmessig å opprette flere emner internt. Det finnes heller ikke insentiver for dette.&nbsp; Kandidatene i ph.d.-programmet i design ser behov for bedre oversikt over relevante emner som tilbys eksternt og internt, utover det obligatoriske emnet PD8300, og eventuelt at det tilbys flere relevante emner. Blant disse kandidatene har det vært ønske om supplerende kurs om håndtering av personvern i forskning, som man eventuelt kan vurdere å tilby på tvers av programmene og/eller åpne for masterstudenter. Andre tema kandidatene har meldt interesse for er karriereutvikling, verktøy for dataanalyse, nye designmetoder og praksisbasert forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid. I videre arbeid med handlingsplanen er det derfor relevant å diskutere og vurdere behov og interesse for å opprette mindre moduler eller seminarer om disse temaene (og eventuelt andre – som akademisk skriving og publisering, åpen vitenskap, formidling og innovasjon), utover det som arrangeres sentralt eller av andre, og eventuelt i samarbeid med arkitekturprogrammet.&nbsp; Blant internasjonale kandidater oppleves tidsbruk på norskkurs som en utfordring, i og med at det kommer i tillegg til alt annet.&nbsp; For PHDESIG bør det ellers vurderes om bærekraft skal vektlegges enda sterkere og gjennomgående i læringsutbyttebeskrivelsen, på linje med etikk.&nbsp;

Helhetsvurderingen er at programmet fungerer godt, takket være kandidatenes og veiledernes arbeid, støttet av emneansvarlige, administrasjon og fagmiljøet ellers. Ordningen med midtveishøring vurderes å fungere godt. De åtte høringene som ble gjennomført i 2021-2022 ble lagt i bolker med to eller tre høringer i tilknytning til hverandre. Dette gjorde dem til større begivenheter for programmet og fagmiljøet, og var med på å synliggjøre ph.d.-forskningen på instituttet. Programmet er generelt relativt lite, med stor tematisk bredde. Ph.d.-programmer skiller seg fra bachelor- og masterprogrammer i den forstand at studiet hovedsakelig er basert på individuelt arbeid, under veiledning. Det varierer hvorvidt kandidatene er del av større forskningsprosjekter og om det er flere som jobber med samme tema. Kandidatene melder at læringsutbyttebeskrivelsen oppleves som mindre relevant for det enkelte prosjekt, og viktigere, at verdien av ph.d.-forskningen for instituttet og rollen det enkelte prosjekt spiller i instituttets forskning, oppleves som uklar. Opplevelsen av tilhørighet til ph.d.-programmet er begrenset. Identitet og tilhørighet er dermed noe det kan jobbes videre med. Dette er også viktig fordi det er en utfordring er at ph.d.-kandidatenes arbeidsmiljø er delt mellom Trondheim og Gjøvik, med plassutfordringer i Trondheim selv om ph.d.-rommet oppgis å fungere greit, og få kandidater som har arbeidssted Gjøvik. Som meldt i forrige evaluering gjenstår det noe for å styrke ph.d.-miljøet der. For å i større grad knytte ph.d.-miljøet sammen på tvers av campusene og styrke felles identitet og tilhørighet, kan en mulighet være å arrangere seminarer eller en seminarrekke med jevnlige presentasjoner fra ph.d.-kandidatene, som arena for faglig presentasjoner og diskusjon utover formelle milepæler som høring og disputas og mer uformelle lunsjpresentasjoner. Praksisbasert ph.d. er fortsatt et relativt nytt tema, som i tillegg til nye muligheter, åpner egne spørsmål knyttet til forventninger til endelig leveranse, nye utfordringer med å finne egnet arbeidsplass og i noen tilfeller større behov for driftsmidler, f.eks. til materialer og utstyr. Antallet aktive og erfarne ph.d.-veiledere er fortsatt noe begrenset, men økende.&nbsp;

Ph.d.-kandidatene har en svært viktig rolle i forsknings- og utviklingsaktiviteten til fagmiljøet, og organiserer workshoper, presenterer, stiller ut og publiserer resultater nasjonalt og internasjonalt. De er aktive i fagmiljøet ved å for eksempel holde lunsjpresentasjoner, ved å delta i instituttets strategiske satsingsområder og aktiviteter der, og andre fellesaktiviteter på instituttnivå. Kandidatene har selv tatt initiativ til miljøskapende tiltak. 2021-2022 har delvis også vært preget av pandemi og perioder med hjemmekontor. Ph.d.-miljøet fremstår som noe mer fragmentert enn før pandemien. Noen prosjekter har også blitt forsinket. Pandemien har generelt og periodevis påvirket forskningen, for eksempel mulighetene for feltarbeid og datainnsamling. Den har gjort det mer utfordrende for kandidatene å reise ut, delta på konferanser og bygge nettverk, men har også gitt tilgang til nettbaserte arrangementer og konferanser og gjort det enklere å ta emner andre steder, når disse har vært gitt digitalt. Samtidig har det vært mer uforutsigbart om emner og annet faktisk har endt opp med å bli arrangert eller ikke. Flere av kandidatene er aktivt involvert i emner på bachelor- og masternivå, gjennom undervisning og veiledning, knyttet til emner eller oppgaver som er relevante for deres prosjekter. De bidrar dermed til å styrke koblingen mellom studieprogrammene, og til å synliggjøre forskning som en mulig karrierevei for instituttets studenter.&nbsp;

Marikken Høiseth

Høsten 23 har PHDESIG 18 kandidater. De er i ulike faser av studiet, 10 har passert midtveis og 1 har levert avhandling som er godkjent. 2 har holdt på i mer enn seks år. 7 disputaser har blitt gjennomført de siste 12 måneder og 1 er planlagt for gjennomføring i november. 3 kandidater har blitt ansatt de siste 12 månedene. Jevn fordeling av kandidater med internasjonal (utenlandsk statsborgerskap) og norsk bakgrunn. For eksempel er Sør-Amerika, Nord-Europa, Midtøsten, Asia representert med flere kandidater. 10 kandidater har arbeidssted ID Trondheim (inkl 1 på Nyhavna), 4 kandidater har arbeidssted ID Gjøvik. Av de øvrige er en tilknyttet annet campus (NTNU Ålesund) og resten er ansatt andre steder. &nbsp;De fleste kandidater tar en «tradisjonell variant» av PhD, mens noen kandidater er i gang med en nyopprettet variant – praksisbasert PhD. Institutt for design tilbyr tre emner tilknyttet PHDESIG. Introduksjonsemnet PD8300 er obligatorisk, og gir kandidatene teoretiske perspektiver og metoder de kan bruke til å utvikle forskningsdesign i eget ph.d.-prosjekt. Etikk dekkes i PD8300, knyttet til designprofesjonen og designforskning, og relatert til tema for den enkeltes prosjekt. Emnene PD8301 og PD8401 gjennomføres i stor grad som veiledete selvstudier som resulterer i konferanse- eller tidsskriftpublikasjoner, med relativt få oppmeldte studenter per semester.&nbsp;Vi er i gang med å vurdere om det finnes muligheter for synergi mellom introduksjonsemnene i design og arkitektur, ved å for eksempel gi kandidatene tilgang til kursinnhold som dekker temaet fra ulike perspektiver, mulighetene for å fornye emner, samt muligheten for å tilby noe felles (feks moduler eller et helt emne) for kandidater i de to programmene. &nbsp;I siste års evalueringer har styrking av ph.d.-miljøet på Gjøvik vært særlig nevnt som et område til prioritering. I tillegg er ID sine phd-er fysisk lokalisert på tre steder: Gløshaugen, Nyhavna og Mustad/Gjøvik. Fra instituttet sin side ble det tatt initiativ til faglig presentasjoner og diskusjon utover formelle milepæler som høring og disputas og mer uformelle lunsjpresentasjoner. I tillegg ble andre tiltak som å gi midler til ph.d.-julebord satt inn for å styrke sosialt fellesskap. På bakgrunn av nye forespørsler via ph.d.-representant om å videreføre/videreutvikle er det grunn til å tro at dette har en positiv effekt. For de uformelle lunsjpresentasjonene ble det etter hvert en del variasjon i oppmøte samt påmelding til å holde presentasjoner slik at vi ønsket å blåse litt nytt liv i konseptet. Følgende tiltak for å styrke ph.d.-kandidatenes ytterligere arbeidsmiljø har blitt satt i gang ved ID siden forrige evaluering: <ul><li>Opprettelse av nytt hybrid PhD-forum på ID, hver 6. uke. Sikre kontinuerlig dialog med ph.d.-kandidatenes og gi mulighet for å behandle spørsmål og tema fortløpende. Dette er et to-delt format. Del 1 består av korte presentasjoner hvor 2 ph.d.-kandidater gir en faglig presentasjon (feks forskningsspørsmål de jobber med for tiden, faglige utfordringer de ønsker innspill på eller vil diskutere, eller en oppsummering av en artikkel de jobber med eller nylig har publisert). Alle ansatte inviteres til del 1. Del 2 omhandler et tema som ph.d.-kandidatene har spilt inn at vi bør ha fokus på som angår hele gruppen. Det kan eksempelvis være økonomi – hvordan føre reiseregninger, hvordan søke om eksterne driftsmidler, registrering av pliktarbeid; regelverk – gjennomgang av utfyllende retningslinjer; håndtering av personvern i forskning; emner – deling av informasjon om erfaringer/relevans av ulike eksterne ph.d.-emner for våre kandidater; tilknytning til pågående undervisning og forskning; videre karrieremuligheter osv</li><li>Opprettet et dedikert prosjekt tilknyttet ph.d.-onboarding, drevet av en ph.d.-kandidat i samarbeid med instituttet</li><li>Søknad om midler fra NTNUs utvalg for likestilling og mangfold (innsendt), med formål å kunne jobbe bedre med sosial tilhørighet, nettverksbygging og god psykisk helse, i samarbeid med HR- og HMS-avdelingen om søkte tiltak. Vi ønsker å arbeide kontinuerlig og målrettet med å knytte instituttet tettere sammen både faglig og miljømessig. Vi har søkt om støtte til gjennomføring av 6 seminarer fordelt over høst 23/vår 24.&nbsp;</li><li>Prioritert økonomisk støtte til ph.d.-julebord </li></ul>&nbsp;Andre punkter som er relevant å nevne i sammenheng med utviklingen av PHDESIG er: <ul><li>ADs utfyllende retningslinjer til ph.d.-forskriften, vedtatt av dekan i desember 2022. For PHDESIG blir det viktig å sikre kjennskap til disse både blant ph.d.-kandidatene og veiledere (både nye, erfarne, i tillegg til mulige)</li><li>Nettsidene til PHDESIG ble oppdatert høst 23 (norsk og engelsk)</li><li>Innovasjon ble tatt inn som et punkt å svare ut i forbindelse med midtveisevaluering </li></ul>&nbsp;Andre punkter som er satt i gang eller nært forestående og relevant å nevne i sammenheng med utviklingen av PHDESIG er: <ul><li>ID er høst 23 i ferd med å gjennomføre korte statussamtaler med hver enkelt ph.d.-kandidat for å informere om status på budsjett og økonomi i prosjektene, pliktarbeid, eventuelle utfordringer som bør følges opp videre</li><li>Programlederne for PHDESIG og PHAAR vil invitere til gjennomføring av workshop på tvers av programmene hvor emneansvarlige og ansatte som kan tenke seg å være involvert i PhD-emner ser på mulighetene for å fornye emner, samt muligheten for å tilby noe felles (feks moduler eller et helt emne) for kandidater i de to programmene. Det vil også være viktig å involvere stipendiater i dette arbeidet.</li><li>Doktorgradsutvalget planlegger gjennomføring av et veilederseminar denne høsten.</li></ul>

Helhetsvurderingen er at programmet fortsatt fungerer godt og stadig bedre, takket være kandidatenes og veiledernes arbeid, støttet av emneansvarlige, administrasjon og fagmiljøet ellers. Inntrykket etter samtaler med veiledere er at rekruttering mtp søkernes kvalifikasjoner, kjønnsbalanse, internasjonalisering og mangfold er tilstrekkelig eller sågar meget god. Med felles administrasjon og programråd med ph.d.-programmet i arkitektur, gjennomføres månedlige møter i doktorgradsutvalget. Doktorgradsutvalget tar seg av rutinemessig kvalitetskontroll og saker som opptakssøknader, godkjenning av prosjektbeskrivelser, endringer i opplæringsdel og veiledersammensetning, samt oppnevning av komité. Slik jevn kontakt og faglig samarbeid med representanter fra begge programmene og ph.d.-koordinator sikrer jevn kvalitet i viktige milepæler i doktorgradsstudiet på tvers av ADs studieprogram. AD har ph.d.-prosedyrer som dekker områdene: ansettelse, oppstart, opptak, gjennomføring, fremdriftsrapporter, høringer – evalueringer, avslutning, disputas, og praktiske områder fordelt over: oppgaver, ansvarlig, prosedyrebeskrivelse, underlag og kommentar. Stort sett vurderes at opptaksprosessen til studieprogrammet, tilrettelegging for godt mottak av nye kandidater fungerer godt. Samarbeidet med ph.d.-koordinator fungerer meget godt sett fra programleders ståsted. Vi har likevel fått tilbakemeldinger fra de nyeste kandidatene som viser at praktisering av prosedyrene bør forbedres på enkelte områder, særlig i perioder som kan være sårbare slik som oppstart rundt ferieavvikling eller i perioder med høyt trykk på undervisningssiden. ID har derfor opprettet et dedikert prosjekt tilknyttet ph.d.-onboarding i praksis, drevet av en av våre nye ph.d.-kandidater. Med de nyeste erfaringene, bør intern kommunikasjon og systematisk gjennomgang av alle oppgaver tilknyttet oppstart prioriteres fremover. Vurdere om oppstartsseminar kan være aktuelt. Rutiner for å kvalitetssikre og utvikle kompetansen til veiledere tilknyttet studieprogrammet fremstår uklare, og begrenser seg til enkelte kurs som tilbys på fakultets- eller NTNU-nivå. Her har vi fått anbefalinger fra andre fagmiljø som har gode erfaringer med å holde jevnlige samlinger (feks månedlige teamsmøter) for å sikre erfaringsdeling og oppdatert oversikt over de nyeste retningslinjer osv blant etablerte, nye og kommende veiledere. Som rapportert tidligere har Phd-kandidatene en svært viktig rolle i forsknings- og utviklingsaktiviteten til fagmiljøet, og organiserer workshoper, presenterer, stiller ut og publiserer resultater nasjonalt og internasjonalt. De er aktive i fagmiljøet ved å for eksempel delta i instituttets strategiske satsingsområder (Bærekraft, Teknologi, Samspill og Form) og aktiviteter der, samt forskningsaktiviteter og andre fellesaktiviteter på instituttnivå. Kandidatene har selv tatt initiativ til miljøskapende tiltak. I tillegg jobber vi med styrking av arbeidsmiljø/læringsmiljø som beskrevet innledningsvis. Av kandidatene som har blitt uteksaminert fra PHDESIG de siste årene jobber mange med FoUI innen UH-sektor og instituttsektor i Norge, noen i utlandet. Flere har også ledelsesjobber i næringslivet. Sentrale forskningsområder blant de siste års uteksaminerte har i hovedsak vært bærekraftig design, helse og autonome transportsystemer i maritim sektor – områder som gjenspeiler NTNUs satsingsområder generelt og spesielt er spisset inn mot instituttets designorienterte fokus. PHDESIG er knyttet til forskningsområdene og forskningsaktivitetene ved Institutt for design, som foregår innenfor de fire strategiske satsingene: Bærekraft, Teknologi, Samspill og Form.&nbsp;Arbeidslivet anerkjenner i økende grad den ekspertisen som en doktorgrad gir. Studier viser også at personer med doktorgrad ofte raskt kommer i ledende stillinger. Dette virker å samsvare med situasjonen for uteksaminerte kandidater fra PHDESIG. &nbsp;Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032 har tre overordnede mål: å styrke konkurransekraften og innovasjonsevnen, å styrke den miljømessige, sosiale og økonomiske bærekraften og å øke kvaliteten og tilgjengeligheten i forskning og høyere utdanning. Forskningsdrevet innovasjon trekkes frem som en avgjørende kilde til omstilling, sikring av fremtidig verdiskaping og imøtekommelse av store samfunnsutfordringer. Videre fastslår planen at miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft understøttet av bærekraftsmålene angir helt overordnet retning for fremtidig utvikling og innovasjon. Planen identifiserer seks tematiske prioriteringer som blir førende for forskning og høyere utdanning i Norge de neste årene: hav og kyst; helse; klima, miljø og energi; muliggjørende og industrielle teknologier; samfunnssikkerhet og beredskap samt tillit og fellesskap. Utsynsmeldingen prioriterer kompetanse på områdene gode velferdstjenester, grønn omstilling samt et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Med dette som bakgrunn (inkludert vurdering av nå-situasjonen, dvs PHDESIGs tilknytning til instituttets forskningsområder og strategiske satsinger samt uteksaminertes jobbsituasjon), i tillegg til pågående arbeid med vurdering av tiltak for økt vektlegging av bærekraft og innovasjon (på linje med etikk) i læringsutbyttebeskrivelsen, anses PHDESIG å samsvare med faktiske behov samfunnet og etterspørsel fra næringsliv og offentlig sektor. Regelmessige undersøkelser blant alumni med doktorgrad fra PHDESIG og mulige arbeidsgivere (nasjonal og internasjonal UH- og instituttsektor) vil kunne gi mer spesifikke innspill til kontinuerlig vurdering av akademisk treffsikkerhet og påfølgende justering av programmet.&nbsp;&nbsp; Når det gjelder praksisbasert PhD, oppgir kandidater at formen/formatet så langt tar mest utgangspunkt i personlig praksis, og det er et uttalt ønske om å vurdere hvordan vi kan knytte arbeidet tettere til industriens designpraksis. I tillegg etterlyser kandidater større synliggjøring av denne nyopprettede formen internt da flere program kunne dratt nytte av en slik variant, kanskje spesielt for å øke overføring til innovasjonsfeltet. Generelt oppgis i emnerapportene at kandidatene gir gode tilbakemeldinger, og utover noen mindre endringer som å utvide tid til diskusjon ansees ikke behov for større endringer per nå. Gode resultater, og publiserte artikler samt sampublisering med veiledere/emneansvarlige rapporteres. For PD8401 oppgis at det har vært lite utvikling de senere år, noe som programleder vil se nærmere på sammen med emneansvarlig.&nbsp; Vi har i høst satt søkelys på å få opp en god oversikt over status på PhD-gjennomføring med tanke på økonomi, pliktarbeid, progresjon og veiledning. Situasjonen med 7 avlagte disputaser de siste 12 måneder og 1 er planlagt for gjennomføring i november, er meget positiv. Oversikten viser at en del pågående prosjekter fortsatt er forsinket, grunnet konsekvenser tilknyttet pandemien, og flere søker om forlengelser. Årlig fremdriftsrapportering sikrer at instituttleder og ph-d.-koordinator kan fange opp utfordringer samt positive erfaringer. Bør vurdere å lage en tilbakemeldingssløyfe til programleder med generell oppsummering fra disse rapportene for å sikre forbedring i programmet. Ordningen med midtveishøring vurderes å fortsatt fungere godt. God gjennomføring av pliktarbeid tilrettelegges gjennom å sette opp forslag til plan med veileder som skal godkjennes av instituttleder. Instituttleder gjennomfører årlige medarbeidersamtaler med ph.d.-kandidatene på lik linje med andre ansatte. &nbsp;Av kandidatene som har blitt uteksaminert fra PHDESIG de siste årene jobber mange med FoUI innen UH-sektor og instituttsektor i Norge, noen i utlandet. Flere har også ledelsesjobber i næringslivet. Sentrale forskningsområder blant de siste års uteksaminerte har i hovedsak vært bærekraftig design, helse og autonome transportsystemer i maritim sektor – områder som gjenspeiler NTNUs satsingsområder generelt og spesielt er spisset inn mot instituttets designorienterte fokus. &nbsp;Arbeidslivet anerkjenner i økende grad den ekspertisen som en doktorgrad gir. Studier viser også at personer med doktorgrad ofte raskt kommer i ledende stillinger. Dette virker å samsvare med situasjonen for uteksaminerte kandidater fra PHDESIG. Vi har erfaring med nærings-ph.d og ønsker å undersøke hvordan vi kan utnytte denne muligheten i større grad fremover. &nbsp;Kompetanse som etterspørres i akademia er omfattende og vil variere fra felt til felt. Relevante stillinger i akademia vil i første omgang særlig være Post Doc, førsteamanuensis og forskerstillinger. I tillegg til domenekunnskap innen design og designforskning, vil forskningskompetanse, publiseringserfaring, erfaring med å presentere på konferanser, erfaring med forskningsmetoder og forskningsetikk, erfaring med undervisning og veiledning, prosjektledelse og gode kommunikasjons- og samarbeidsevner være sentralt.&nbsp; Praksis, feltarbeid, gjesteforelesninger, forskningssamarbeid, samarbeid med arbeidsliv og forskningsopphold er alle arenaer som benyttes aktivt av ph.d.-kandidatene, veiledere, og fagmiljøet ellers. Teams brukes som lavterskel kommunikasjonskanal for å opplyse om og invitere til relevante aktiviteter. Internasjonaliseringsaktiviteter som aktiv deltakelse på konferanser og forskningsopphold i utlandet og internasjonal publisering er vanlig praksis ved ID og kommuniseres utbredt til kandidater fra tidlig i løpet, ofte allerede i utlysningstekster og intervju, og videre gjennom veiledningsmøter, i dialog med fagmiljøet, mm. I tillegg til norsk praktiseres engelsk som arbeidsspråk i de fleste møtesammenhenger og dagligdags muntlig og skriftlig kommunikasjon. I utfyllende reningslinjer står blant annet: I tillegg til veiledning direkte relatert til doktorgradsarbeidet, skal hovedveileder normalt også bistå kandidat med å finne faglig og sosial tilknytning til både det lokale arbeidsmiljøet og relevant nasjonale og internasjonale nettverk. Veilederne skal forberede kandidaten for fremtidig karriereutvikling. &nbsp;I tråd med de overordnede strategiene til NTNU og AD, har PHDESIG ambisjon om å levere et internasjonalt konkurrerende doktorgradsprogram innen design som bidrar til NTNUs naturvitenskapelige og teknologiske profil, i samarbeid med NTNUs øvrige fakulteter. Trender fra høyt rangerte universiteter med doktorgradsprogram innen design i Europa og USA inkluderer tverrfaglighet og transdisiplinære tilnærminger, praksisnær forskning, sterke kulturer for forskningspublisering og formidling, sterkt fokus på kritisk tenkning og global bevissthet.&nbsp;&nbsp;Forslag til følgende mål baserer seg på utvalgte identifiserte behov i siste evaluering. PHDESIG skal skape forutsetninger for å kunne levere doktorgradsutdanning innen design på internasjonalt toppnivå ved å:&nbsp;&nbsp;&nbsp;<ul><li>Fremme tverrfaglig samarbeid&nbsp;</li><li>Tilby utvikling av forskningsferdigheter som er særegne for designforskning&nbsp;</li><li>Støtte opp under gjennomgående kompetanser på kritisk tenkning, bærekraft, innovasjon, globale perspektiver, muliggjørende teknologier&nbsp;</li><li>Fremme kompetanse og selvtillit innen akademisk skriving, publisering og formidling&nbsp;</li><li>Gi muligheter for profesjonell utvikling i egnet form (eksempelvis kurs, mindre moduler eller seminarer om karriereutvikling, verktøy for dataanalyse, nye designmetoder, håndtering av personvern, praksisbasert forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid)</li><li>Tilby arenaer for faglig presentasjoner og diskusjon utover formelle milepæler som midtveisevaluering og disputas og mer uformelle lunsjpresentasjoner. Støtte opp under kandidaters initiativ til miljøskapende tiltak.&nbsp;</li><li>Etablere et aktivt samarbeid med relevante doktorgradsprogrammer lokalt, nasjonalt og internasjonalt&nbsp;</li><li>Jobbe kontinuerlig sammen med kandidater og veiledere om programmets profil&nbsp;&nbsp;</li><li>Legge til rette for opplevd faglig identitet og tilhørighet blant våre kandidater&nbsp;</li></ul>

ID består av rundt 55 ansatte inkludert stipendiater og har aktivitet både på Gløshaugen og Nyhavna i Trondheim og på Mustad i Gjøvik. I Trondheim spesialiserer vi oss på industriell design og i Gjøvik utmerker vi oss innen grafisk design og webteknologi. Begge stedene har vi ekspertise innen interaksjonsdesign. Vi deler også forskningsinteresser, blant annet innen helse- og velferdsteknologi. Vår forskningsaktivitet foregår innenfor de fire strategiske områdene Bærekraft, Teknologi, Samspill og Form. Vi tilbyr studier på bachelor-, master- og ph.d.-nivå i tillegg til etter- og videreutdanning. Vi jobber med innovasjon som en sentral del av våre kjerneaktiviteter og vårt samfunnsbidrag.&nbsp;PHDESIG er generelt relativt lite, med stor tematisk bredde. Ph.d.-programmer skiller seg fra bachelor- og masterprogrammer i den forstand at studiet hovedsakelig er basert på individuelt arbeid, under veiledning. Det varierer hvorvidt kandidatene er del av større forskningsprosjekter og om det er flere som jobber med samme tema.&nbsp;Flere av kandidatene er aktivt involvert i emner på bachelor- og masternivå, gjennom undervisning og veiledning, knyttet til emner eller oppgaver som er relevante for deres prosjekter. De bidrar dermed til å styrke koblingen mellom studieprogrammene, og til å synliggjøre forskning som en mulig karrierevei for instituttets studenter. Skjønnsmessig vurdering fra studieprogramleder er at fagmiljøet tilknyttet PHDESIG dekker veiledningsbehov og emnenes innhold på en tilfredsstillende måte. Samtidig er det rom for forbedring som beskrevet over, noe vi jobber systematisk med og i tett samarbeid kandidater, tillitsvalgte/ph.d.- representanter, veiledere, emneansvarlige, administrasjon og fagmiljøet ellers.

Design - doktorgrad (ph.d.) - PHDESIG