Berit Rau

Master i læring i arbeidsliv og samfunn

Oscar Amundsen

En relativt stor andel av studentene på programmet har yrkeserfaring som aktivt trekkes inn i undervisningen, og gjør denne relevant for arbeidslivet. Mange studenter skriver masteroppgaver der studier av ulike typer virksomheter i arbeidslivet er tema. På denne måten skapes samfunns- og arbeidslivsrelevans og fruktbare koblinger mellom forskningsbasert kunnskap og ulike arbeidslivs- og samfunnsspørsmål. En av styrkene i programmet er at det ikke er knyttet spesifikt til en viss sektor eller bransje. Dette bidrar til at fagstoffet kan anvendes fleksibelt på tvers av sektorer og i ulike yrkesmessige sammenhenger.

Overordnet inntrykk av masterprogrammet i voksnes læring, er at det fungerer godt og har god kvalitet. Dette inntrykket baseres på dialog med faglærere og studenter om gjennomføring av undervisning, forholdet mellom pensum, arbeidsmåter og vurderingsformer. Som tidligere melder studenter tilbake om positive forhold knyttet til aktivitet og involvering i undervisningen. Dog har programmet mistet sin programtillitsvalgte pga at hen trakk seg av private grunner. Variasjon i undervisningsmetoder, med vekt på dialog er kjennetegn ved masterprogrammet bidrar til programmets kvalitet. Det har vært ekstra utfordringer knyttet til korona-situasjonen, der full overgang til digitalt skjedde fra mars 2020. Faglærerne har gjort en meget god innsats i forbindelse med dette.&nbsp; De jevnlige møtene mellom studieprogramleder og alle medarbeidere som er involvert i undervisningen på programmet («programforum»), har flere funksjoner som også bidrar til studieprogrammets utvikling og kvalitet. Studiekonsulent er også tilstede som sentral bidragsyter på disse møtene, som ledes av studieprogramleder. Det har vært avholdt flere møter enn vanlig pga korona-situasjonen. Disse har selvsagt skjedd digitalt. Masterprogrammet i voksnes læring har nå skiftet navn til Læring i arbeidsliv og samfunn, gjeldende fra høst 2020. Programmet merket en betydelig økning i søkertall, trolig som et resultat av dette. Programmet er gått gjennom og alle emner er vurdert og justert i fht det nye programmet. Det er også lagt ned et emne, og opprettet et nytt emne.

NTNU:TIA:REST

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Faculty of Social and Educational Sciences

Læringsutbytte er faglig oppdatert og relevant. Lærngsutbyttebeskrivelser er gjennomgått i alle emner ettersom programmet skiftet navn fra høst 2020. Både faglærere og studenter melder tilbake at til tross for restriksjoner, nedstengning og mye digital undervisning, har studentene opplevd sammenheng mellom emner og stort læringsutbytte. Læringsmiljøet er blitt opplevd som godt, selv om både studenter, emneansvarlige og faglærere har hatt utfordringer i forhold til å skape gode dialoger, gruppesamarbeid og felles refleksjoner omkring pensum når undervisningen gjennomføres digitalt. Heldigvis har emnene også hatt mulighet til fysisk undervisning innimellom, som har blitt opplevd som positivt. Siden programmet og de endringer som er gjennomført med hensyn tol navn og programstruktur enda er nye, så bør vi vente litt med periodisk evaluering til vi har fått høstet flere erfaringer..

Inntrykket er at masterprogrammet læring i arbeidsliv og samfunn fungerer godt og har god kvalitet. Det er godt samsvar mellom læringsmål, arbeidsformer og vurderingsformer. Læringsaktivitetene bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet (det er godt samsvar mellom læringsaktiviteter og emnets læringsmål). Studentene bidro aktivt i de ulike læringsaktivitetene og egeninssats og motivasjon vurderes som god. Det ser ut til at det nye programmet er attraktivt med høyere søkertall og studenter med fagbakgrunn som vi tidligere ikke har hatt så mange av, eksempelvis med statsvitenskap og sosiologi. Det blir spennende å se på søkertall og søkerbakgrunn fremover. Ikke minst blir det spennende å følge studentene gjennom VL3902 masteroppgaven som er utvidet til 37,5 stp samt 3.semestersemnene VL3013 som også har endret struktur og innhold og VLR3008 (h21) samt VL3012 (v22). På programmet har det vært mye studentaktivitet og en engasjert gruppe studenter som har bidratt til et godt læringsmiljø. Dette til tross for at covid-19-restriksjoner førte til et svært annerledes år enn planlagt. Hele emnet var planlagt med fysisk undervisning, men endte opp med at en stor del av undervisning foregikk digitalt. Dette gjorde at det ble noe vanskeligere å få til en god dialogbasert undervisning, men det fungerte likevel stort sett bra.Studentene på sin siden oppga at året med mye digital undervisning har vært krevende, men at det var god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og oppbygging av emner. Her har det blitt gjort justeringer i emner&nbsp;som kommer tidligere i master-forløpet, VL3014 var et helt nytt emne H20 med et nytt samarbeidsteam av faglærere, nytt pensum, nytt opplegg etc. Emnet har fungert over all forventning med et svært engasjert kull studenter som på alle måter har bidratt til læringsutbyttet i emnet gjennom å diskutere og stille spørsmål. Studentene har også tatt initiativ til å arrangerer ulike sosiale aktiviteter som har styrket læringsmiljøet. Kvaliteten også i emnet vurderes som god. Studentene har vurdert at kvaliteten på alle emner som god og de har opplevd god variasjon av læringsaktiviteter. Alt fra individuelt arbeid, pararbeid og fremføringer. Studentene har selv tatt initiativ til ulike sosiale aktiviter som De jevnlige møtene mellom studieprogramleder og alle emneansvarlige og faglærere bidrar til godt samarbeid på programemt og utvikling av programmets kvalitet. I emneansvarliges fravært ved forskningstermin etc. er det positiv innstilling i gruppa til å bidra til at emner går som vanlig.

Det gamle masterprogrammet i voksnes læring har nå skiftet navn til Læring i arbeidsliv og samfunn, gjeldende fra høst 2020. Programmet merket først en betydelig økning i søkertall, muligens som et resultat av dette. Programmet er gått gjennom og alle emner er vurdert og justert i fht det nye programmet. Det er også lagt ned et emne, og opprettet et nytt emne. En relativt stor andel av studentene på programmet har yrkeserfaring som aktivt trekkes inn i undervisningen, og gjør denne relevant for arbeidslivet. Det kan bemerkes at gruppen av studenter som kommer rett fra bch-utdanning er økende. De fleste studenter skriver masteroppgaver der studier av ulike typer virksomheter i arbeidslivet er tema. På denne måten skapes samfunns- og arbeidslivsrelevans og fruktbare koblinger mellom forskningsbasert kunnskap og ulike arbeidslivs- og samfunnsspørsmål. En av styrkene i programmet er at det ikke er knyttet spesifikt til en viss sektor eller bransje. Dette bidrar til at fagstoffet kan anvendes fleksibelt på tvers av sektorer og i ulike yrkesmessige sammenhenger.

Overordnet inntrykk av masterprogrammet er at det fungerer godt og har god kvalitet. Dette inntrykket baseres på dialog med faglærere og studenter om gjennomføring av undervisning, forholdet mellom pensum, arbeidsmåter og vurderingsformer. Som tidligere melder studenter tilbake om positive forhold knyttet til aktivitet og involvering i undervisningen. Dog har programmet strevd noe med å rekruttere programtillitsvalgt. Men har likevel fått på plass dette. Studentene har ønsket fysiske møteplasser for utvikling av eget læringsmiljø. Dette gjelder særlig årskull2, som skal skrive sin masteroppgave. Ut fra dette har vi nå satt av egne rom hver uke som studentene kan bruke til å møtes uformelt.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Variasjon i undervisningsmetoder, med vekt på dialog er kjennetegn ved masterprogrammet bidrar til programmets kvalitet. Det har vært ekstra utfordringer knyttet til korona-situasjonen for «det nye» (reviderte) programmet, der full overgang til digitalt skjedde fra mars 2020. Faglærerne gjorde en meget god innsats i forbindelse med dette.&nbsp;Nå er programmet selvsagt tilbake til full fysisk undervisning. Det kommer likevel innimellom spørsmål fra studenter om digitale løsninger. Programmets vekt på studentaktivitet for å nå læringsutbytte fordrer fysisk tilstedeværelse. Så her ønsker faglærerne fortsatt å være restriktive. &nbsp;De jevnlige møtene mellom studieprogramleder og allemedarbeidere som er involvert i undervisningen på programmet («programforum»),har flere funksjoner som også bidrar til studieprogrammets utvikling ogkvalitet. Studiekonsulent er også tilstede som sentral bidragsyter på dissemøtene, som ledes av studieprogramleder. &nbsp;

Siri Schive Hjelde

Christin Tønseth

Vi har jobbet med rekrutteringen til progammet - gjennom å aktivt informere og reklamere for programmet i ulike sammenhenger: På informasjonsmøter der bachelorstudentene samles, via roll-ups i "gata" på dragvoll og via forbedringer og justeringer av nettsida for programmet. Om det er disse tiltakene som har ført til økning i antall søknader til programmet er noe uvisst. Vi vil jobbe videre med rekruttering også til opptak høsten 2023.

Inntrykket er at studieprogrammet læring i arbeidsliv og samfunn fungerer godt og har god kvalitet. Vi fokuserer som tidligere på en god studiestart og etableringen av et godt læringsmiljø. Studiebaromenteret viser at MILAS- studententene er fornøyd med undervisningen, vurderingsformene, læringsmiljøet, organiseringen, eget engasjement og har høy skåre på helhetsvurderingen sin. De er noe mindre fornøyd med tilknytningen til arbeidslivet, uten at vi vet om det er arbeidsrelevans eller ønske om praksis det handler om. Tidligere studenter har meldt tilbake om emnets klare arbeidsrelevans. Dette vil vi forsøke jobbe med fremover - blant annet ved å synliggjøre rapportert relevans på dette fra tidligere studenter. Rapportering fra Programtillitsvalgt som har gjennomført en spørreskjemaundersøkelse fra kull 21, 22 og 23 veklegger at studentene rapporterer en noe uklar sammenheng mellom emnene og vanskeligheter med å få tak i fagfeltet og hva arbeidsrelevansen kan være. Dette er noe vi vil jobbe med videre. Søkertallene er på vei oppover, noe som er gledelig for oss. Endring av navnet på progrmmet, synes også å tiltrekke seg studenter med litt annen bakgrunn enn tildligere, med økt rekruttering fra sosiolig og statsvitenskap blant annet. Gjennom emnerapportene kommer det frem at studentgruppene varierer mye år for år-semester for semester. Forkunnskaper, ambisjonsnivå, selvstendighet og engasjement varierer. Dette påvirker nok enkelte studenters opplevelse av utfordringer og mestring. I emnerapporter publisert høst 2022 og vår 2023 rapporteres at studentgruppen var til tider var noe passiv og bidro i liten grad i diskusjoner, men tiltak på ulike emner bedret dette ut over i de aktuelle semestrene, Generelt sett sikres emnenes aktualitet og kvalitet gjennom justeringer i innhold, metoder og pensum. Det tilretteleggesfor utvekslingsopphold i utlandet for de som ønsker det i 3.semester. Denne muligheten benyttes i mindre grad. Den internasjonale dimensjonen innenfor fagfeltet er forsøkt ivaretatt gjennom å presentere internasjonal forskning i de ulike emnene og bruke relevant internasjonal litteratur. Også internasjonal kontekst blir aktualisering i ulike emner.

Familjøet som er involvert i masterprogrammet har hatt betydning for utforming og aktuelle tematikker. Ettersom fagmiljøet er blitt redusert de senere årene, så er også de aktuelle tematikkene endret. Familjøet som har utarbeidet masteren er stabil for tiden og miljøet er gode på å ivareta muligheter for forskningstermin og til å bidra inn i de ulike emnene etter behov. Fagmiljøets størrelse er relativt lite og vi er sårbare dersom omstendigheter gjør at fagmiljøet mdilertidig eller varig reduseres. Kompetansen er bred og det forskes aktivt på ulike tema som er relevante i undervisningen. Forksningsbasert kunnekap er det som formidles til studentene og egen forsknin vektlegges i særlig grad.

Master i læring i arbeidsliv og samfunn - MVL