Anniken Langøigjelten

Marin teknikk - masterstudium (5-årig)

Eilif Pedersen

Programmet gjennomgikk periodisk evaluering 2018 og læringsutbyttebeskrivelser ble oppdatert basert på endringer initiert i denne evalueringen fom studieåret 2019/20. Forut for 20/21 ble også læringsutbyttebeskrivelsene for de 6 hovedprofiler som inngår i programmet oppdatert. Program-emne matrise med angivelse hvilke emner bidrar til hvilke momenter i læringsutbyttebeskrivelsen ble også oppdatert ved implementering av LUBben. Vurderingen er at studentene oppnår den kompetanse som beskrevet i læringsutbyttebeskrivelsen. Studentene oppnår svært gode resultater på masteroppgaver og strykprosent for marin-emner er svært lav. Basert på tilbakemeldinger fra studenter og systematisk oppfølging over flere år så er studentene fornøyde med undervisningen, oppnår gode resultater på eksamener og tester og Studiebarometeret viser høy grad av tilfredshet med studiet. Ingen røde lamper tilsier at studieprogrammet bør gjennomgå periodisk evaluering tidligere enn planlagt - faktisk skal programmet i henhold til fakultetets rullering gjennomgå slik evaluering i 2022. Fremtidens teknologistudier - FTS-prosjektet - vil medføre særlig krav til programmet og disse vil kreve stort endringsfokus og vilje - en periodisk evaluering i 2022 vil måtte ta inn i seg anbefalingene fra FTS-prosjektet i den videre utvikling av programmet.

Studieprogramleder vurdere at kvaliteten i studieprogrammet er godt. Kvalitetsarbeidet med de enkelte emner følges godt opp av program- og instituttledelse. Urovekkende reduksjon i antall 1. pri søkere, men opptakspoeng er i sterk stigning faktisk - nå 54.5/53.7 - meget godt nivå! Enkelte utfordringer med høy arbeidsbelastning i enkelte emner har medført noe høy strykprosent for særlig Matematikk 1 - årsak analysert og tiltak er iverksatt og vil bli ytterligere forsterket fom 2022/23. Utfordringer med stort frafall i kriseårene 2015-2016 medførte stort frafall, men dette er nå snudd og frafall i 202 er 11% kun - meget godt. Hele programmet vil fra 2022/23 gjennomgå en fase hvor kompetanseprofilene og prinsippene for kompetansebygging fra Fretidens teknologistudier vil bli implementert.

NTNU:TIA:REST

Fakultet for ingeniørvitenskap

Faculty of Engineering

Vibeke Sivertsen

Generelt: Læringsutbyttebeskrivelsen ble oppdatert i 2018 som resultat av periodisk studieprogramevaluering i 2017. Læringsutbyttebeskrivelse oppdatert mht bærekraft og digitalisering i 2021, men ikke implementert. Ny versjon vil bli implementert fom 2023/24. Studieprogrammets struktur, emner og sammenheng mellom emner legger godt til rette for at studentene oppnår læringsutbytte for programmet.&nbsp;Det er identifisert at enkelte emner i mindre grad bidrar, men dette er et moment for studieprogramevalueringen som pågår. Læringsmiljøet i studieprogrammet er generelt sett godt. En overordnet tilfredshet med studieprogrammet scorer 4.2 av 5 i Studiebarometeret og har ligget på dette nivået over tid. Spørreundersøkelse i regi av periodisk evaluering gjennomført mot alle studentene ved marin gjenspeiler tilfredshet med programmet og undervisningen. Studieprogrammet fremstår som godt, studieprogramråd og studieprogramutvalg velfungerende, gode studenter og undervisere og med gode prosesser for oppfølging av kvalitetsnivået i programmet. Innføring av nye verktøy har for mange medarbeidere blitt oppfattet som mye «prøving og feiling» og effekten av innsatsen noe vanskelig å se. Særlig utfordrende er det å få alle faglærere til å utarbeide emnerapport med tilstrekkelig analyse – krever mange purringer og mye merarbeid. En økende negativ utvikling av studenters engasjement for å delta i referansegrupper merkes også. Studieprogrammet, her MTMART og integrert MIMART og MSN1, gjennomgår periodisk studieprogramevaluering med oppstart våren 2022. Fokus i mandatet mottatt fra fakultetet inkluderer også momenter fra Fremtidens teknologistudier. Studieprogrammet har siden siste evaluering (2022/21) hatt fokus på gjennomføring av undervisningen i en pandemi-situasjon.&nbsp;Hurtige endringer – mange temporære – av undervisnings- og evalueringsformer og sensureringsordninger har tatt mye krefter og medført en ustabilitet i undervisningstilbudet. Denne ustabilitet har endret forutsetningene for den langsiktige positive utviklingen vi mener å kunne vise til og har bidratt til en negativ utvikling på flere områder. Av positive effekter har imidlertid utprøving av nye digitale undervisningsformer vært for mange, men noe som en også nå ser begrensningene i nå i ettertid. Fra Studiebarometeret, fra dialog med egne studenter og fra foreløpige vurderinger av studentspørreundersøkelser i regi av periodisk evaluering er oppfatningen at studieprogrammene og institutt for marin teknikk har klart å opprettholde et godt studiemiljø, godt hjulpet av Mannhullet m.fl. Som rapportert i forrige kvalitetsmelding har programmet/instituttet, også koordinert gjennom fakultetets koordineringsseminar, gjennomført en brei prosess rundt hvordan styrke bærekraft ogberegningsorientering/ digitalisering i vårt studieprogram. Flere forslag er diskutert og disse forslagene er nå tatt inn i den periodiske evalueringen av studieprogrammet og vil bli videre konkretisert her. Av konkrete tiltak som er implementert allerede kan nevnes er:&nbsp; <ul><li>Ny ExPhil med økt bærekraftsfokus fom studieåret 2022/23.</li><li>Endringer i emnet TMR4105 Marin teknikk – grunnlag – fokus bærekraft?</li><li>&nbsp;Innføring av Python programmering/Jupyiter Notebooks i mange felles og programemner:</li><li class="ql-indent-1">Mekanikk 1 og 2</li><li class="ql-indent-1">Marin teknikk – grunnlag – under planlegging</li><li class="ql-indent-1">Marin teknikk – konstruksjoner – overgang til Python i tellende programmeringsprosjekt</li><li class="ql-indent-1">Marin teknikk – hydrodynamikk – introduksjon av Jupyiter Notebooks i øvingsopplegg</li><li class="ql-indent-1">Marin dynamikk – tatt i bruk Python/Jupyiter Notebooks i øvingsopplegg?</li><li class="ql-indent-1">Bruk av Python/Jupyiter Notebooks i flere fellesemner: Fluidmekanikk, Termodynamikk 1.</li></ul> <h2>Spesifikke tiltak rapportert i forrige programevaluering,</h2>Her delt i tiltak 1-4 som er fra fakultetet og egne tiltak foreslått i rapporten 1-5, her listet med tiltak og status/kommentarer angitt: Tiltak 1: Alle studieprogram ved IV: Vurder eventuelle endringer i studieplan ut ifra funn i studieprogrammets evalueringsrapport (kvalitetsmelding) Ingen endringer i studieplanen foreslått. Tiltak 2: Alle studieprogram IV: Gjenbruk av emnerMange emner inngår i flere enn ett studieprogram. Studieprogramleder må avklare med emneeier (institutt) før emner fra andre institutt legges til et studieprogram eller tas ut. Dette er viktig for instituttenes planlegging av ressursbruk, timeplan osv. Emner benyttet i MIMART, MSN1, MSNMME fulgt opp som en integrert prosess under MTMART. Nytt program MSMIR – TMR-emner avklart med programledelse.MTIØT Marin – bruk at TMR-emner avklart med programledelse gjennom dialog med programleder.&nbsp;Tiltak 3: Alle studieprogram ved IV: Antall emner som time- og eksamensplanlegges kollisjonsfritt per semesterDet er maksimalt 8 emner (obligatoriske og valgbare) per semester som time- og eksamensplanlegges kollisjonsfritt for hver studentgruppe.For siv.ing-programmene har FUS redusert antall emner til maksimalt 7. For semester med &amp;quot;Eksperter i team; kan maksimalt 5 emner legges kollisjonsfritt ekskl. EiT. Del av kvalitetssjekk for eget programs gjennomført av studieprogramleder i dialog med hovedprofilansvarlige. Tiltak 4: Gjelder kun master i teknologi/siv.ing-programmene: Bortvalg av k-emner (komplementære emner)Studieprogrammet skal velge bort k-emner som har for stor faglig nærhet til programmet (det vil si at de ikke er komplementære nok til programmet) samt k-emner som har for liten faglig nærhet (det vil si ikke relevante nok). Alle bortvalg må gis en kort faglig begrunnelse. Egen bestilling angående dette er sendt studieprogramlederne - frist for innmelding til fakultetet settes til 15. november. Gjennomgang av K-emner i programmet gjennomført og behandlet i SPU. Søker FUS om å få inntatt emnet TPK5100 Praktisk prosjektledelse. Vedtak FUS: Innføres for MTMART og MIMART. <h2>Egne tiltak fra forrige kvalitetsmelding:</h2> 1) Felles basis/introduksjon til bærekraft i de 5-årige programmene (pådriver)Instituttet vil prioritere og være pådriver til at det etableres en felles streng for introduksjon av bærekraft for de 5-årige programmene som programmet og instituttet kan bygge på. Foreløpige ideer her vil være integrere bærekraft i Ex.phil-emnet, Tekled-emnet og Eksperter i team og eget marin teknikk intro-emne i 1. semester. Status: Gjennomført.Initiativ tatt av studieprogramleder marin, koordinert med IV og FUS og har medført at bærekraft i teknologivarianten av ExPhil tas inn i større omfang enn tidligere, ny lærebok som tar inn bærekraft skal skrives (trolig ferdig til oppstart høst 2023), ny læringsutbyttebeskrivelse – LUB – for emnet utarbeides og integreres i emnet gjeldende fra høsten 2022. Tilsvarende utviklingsprosjekt vil bli gjennomført for Teknologi-ledelse og Eksperter i team. Status nå: Integrert i FUS-arbeidsgruppe for implementering av bærekraft i siv.ing programmene (17 stk). 2) Bygge bærekraftskompetanse hos egen fagstab (samarbeid med teknologifakultetene)På sikt har programmet og instituttet ambisjoner om å bygge bærekraft inn i flere sentrale emner i sitt tilbud på en slik måte at det er god sammenheng og en bygger et betydelig kompetansenivå relativt til eget fagområde. I en første fase, kanskje 1-2 år, vil det være fokus på kompetansebygging hos egen fagstab som må stå i sentrum, deretter hvordan denne kompetansen kan inngå i undervisningen/de enkelte emne og til slutt utprøving og implementering i full bredde. Status: Ikke fullførtIntegrert i periodisk studieprogramevaluering for programmene MTMART, MIMART og MSN1 med oppstart 2022.&nbsp; 3) Bærekraft i marin teknikk ingeniørstrengenForeløpige resultater fra arbeid med bærekraft ved instituttet har identifisert at det er et behov for å utrede/forankre hvordan bærekraft kan integreres med marin teknikk ingeniørstrengen. Vi har foreløpig identifisert at innføringsemnet: Marin teknikk – grunnlag allerede har noe om bærekraftsvurderinger som kan benyttes som en start, videre vil det være nødvendig å se på hvordan de andre 4 emnene kan bidra og til slutt er det under utvikling et større prosjekt-basert tverrfaglig emne i 6. semester – bærekraft bør være integrert også her. Til sammen, men en vurdering også om hvordan andre basisemner evt kan bidra, gir dette et godt utgangspunkt for etablering av en sterkt bærekrafts-profil på studieprogrammet. Status: Ikke fullførtIntegrert i periodisk studieprogramevaluering for programmene MTMART, MIMART og MSN1 med oppstart 2022.&nbsp; 4) Bærekraft i marin-emner i 6.-9. semesterDet vil være ønskelig å utvikle / tilpasse marin-emner i andre del av studiet til å inkludere bærekraftelementer og / eller benytte bærekraft for kontekstualisering av flere emner. Hvilke og hvor fort bør gjøres må avklares med instituttet og de aktuelle emneansvarlige og det vil ta noe tid. Sambruk av emner med de 2-årige programmene i marin teknikk gjør at dette også må tas hensyn til. Status: Ikke fullførtIntegrert i periodisk studieprogramevaluering for programmene MTMART, MIMART og MSN1 med oppstart 2022.&nbsp; 5) Bærekraft i K-emne ordningen (pådriver)K-emne ordningen bør i større grad ha gode emner som bygger bærekraftskompetanse på høyere og komplementært nivå relativt til teknologiområdet. Det bør vurderes om quasi-Minors innen bærekraft er en vei å gå hvis NTNU kan løfte frem Minor-ordningen utover den pilotordningen de har nå. Status: Initiativ spilt inn til FUS – videre utvikling vil være avhengig av FUS-prioritering.Integrert i periodisk studieprogramevaluering for programmene MTMART, MIMART og MSN1 med oppstart 2022.&nbsp;

<h3>Opptak og studiestart:</h3>Studieprogrammet har hatt en utvikling mht søkere de siste år som har vært svært preget av eksterne forhold mht økonomiske kriser og utviklingen innen olje- og gass-næringen.&nbsp;Fra 2015-2017 hadde vi en mer enn en halvering av antallet primærsøkere, fra 2017-2019 nesten dobling igjen, mens det fra 2019 har vært en nedgang i antallet igjen. Opptaket 2021 var svært annerledes enn normalt og antallet førsteprioritetssøkere var kun 123 mot en ramme på 101. Antallet tilbud var 164, antallet ja-svar 115, men antallet som ble registrert ved oppstart var 75, og antallet som faktisk startet studiet var kun 66. Opptakspoeng var imidlertid gode ORD/ORDF 55.0/53.5, men middel karakterpoeng for møtte studenter noe lavere enn tidligere 49.14 – normalt ~50.2! Analyse: -&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Mange var usikker mht studievalg pga pandemi osv-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Mange valgte å gjennomføre førstegangstjeneste først -&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Mange valgte av andre årsaker å søke om utsettelse. Opptak i 2022 var imidlertid tilbake til de nivåene vi har vært vant til slik at studieprogrammet er av den mening at opptaket 2021 var spesielt og således representerer et avik. Det vil derfor være viktig å ha stort fokus på søknads- og opptaksprosessene framover, være godt koblet både administrativt og strategisk på disse og samtidig evne å gjøre gode tiltak mot rekruttering. Oppstart av studier er godt ivaretatt gjennom en meget godt gjennomført Teknostart integrert med introduksjonsemnet i programmet: Marin teknikk – grunnlag. Introduksjonsemnet gjennomgikk i perioden en oppdatering på innhold, men også omfang som skal vurderes i det videre. Studieprogrammet opplever utfordringer mht GDPR i søknadsprosessen i.o.m at de ikke kan kontakte studenter før tilbud er gitt og studentene har indikert at de ønsker å bli kontaktet. Vi ønsker å være mer proaktive og vi har hatt en ordning med at eldre marin-studenter tar kontakt som vi ønsker å videreføre. <h3>Rekruttering:</h3>Rekrutteringssidene for programmet har i perioden gjennomgått en oppdatering som har hatt som hensikt å trekke frem programmets brede innretning på kompetanse inn mot også nye og alternative områder innen marin: offshore energi, havbruk, bærekraft og det grønne skifte m.m. Sentralt har også programmet vært kandidat i et prosjekt som har hatt fokus mot bruk av nye digitale medier. <h3>Læringsmiljø:</h3>Fra Studiebarometeret, nylig gjennomførte spørreundersøkelse i regi periodisk studieprogramveiledning så er tilbakemeldingene fra studentene positive. Studentmiljøet ved campus Tyholt har vært dratt fram som særlig positivt i mange sammenhenger: integrerte studentmiljø, nær kontakt med eldre studenter, viktigheten av «egen campus»/identitetsareal, gode student- og studiearealer og god tilgang til laboratorier. Generelt fremgår det fra alle tilbakemeldinger at institutt for marin teknikk har evnet å legge godt til rette for undervisningen i en pandemi-periode. Godt samarbeid mellom studentforening og institutt er også et vesentlig moment her. Flytting til Moholt representerer en usikkerhet og mye krefter har vært nødvendig for planlegging av undervisning. Særlig gjelder dette ekstra utfordringer og delvis bortfall av mulighetene for bruk av laboratorier i undervisningen. <h3>Gjennomføring og frafall:</h3>Frafall, talt i frafall og overganger, har i gjennomsnitt ligget på opp mot 30% historisk over lang tid, men for 2016-årstrinnet har vi opplevd en ekstrem situasjon hvor hele 52.0% har falt fra og hele 7.1% fremdeles ikke har fullført, i.e. kun 40.8% har fullført. Årsakene til dette er diskutert og analyser underveis og i flere fora og hovedårsaken ligger trolig i eksterne forhold som nevnt tidligere, men også høy strykprosent i sentrale fag i særlig 1. år og særlig matematikkemnene har også vært identifisert. Dette sist er det gjennomført dialog med studentgruppene om og tilbakemeldinger er implementert i tiltak i emner, både egne og ekstra satsinger i særlig matematikk 1, men også vektlegging av at studentene forbereder seg og benytter tilbud på ekstra oppdateringskurs og tester innen matematikk. Etter noen år med rundt 35% stryk innen matematikk 1 var strykprosenten høsten 2021 nede i 12. 5%. <h3>Tidsbruk og arbeidsbelastning studier:</h3>Fra studiebarometeret finner en at tidsbruken og arbeidsinnsatsen i studiet er høy for marin-studentene, også noe høyere enn tilsvarende studenter. Faktisk har tallene gått noe ned de siste årene, men sammenlignet med de andre 5-årige programmene ved IVså ligger MTMART i snitt 10 timer total over – dette er mye. Årsaken har vært diskutert i mange fora og sammenhenger og også benyttet dialogmøter med institutt- og årskullstillitsvalgte uten å kunne en entydig konklusjon. Gjengående momenter har imidlertid vært: Veldig stort arbeidsomfang generelt i marin-emner, i særdeleshet Marin teknikk – grunnlag, men også fordypningsemnet i 9. semester. Også stor andel av emner med store tellende prosjekter i marin-fag generelt. Også generell vanskelighetsgrad i marin-emner blir nevnt. Tiltak er gjennomført mot flere av de nevnte momentene.

Fagmiljøet tilknyttet studieprogrammet er sterkt, robust og av tilstrekkelig størrelse. Institutt for marin teknikk som vertsinstitutt besto reakkrediteringen i 2018 uten kommentarer. Forskningskoblingen for programmet og de enkelte emner som inngår er særdeles tung med instituttet som vert for flere SFF, SFI og så å si alle faglig vitenskapelige er involvert i flere av disse og mindre forskningsprosjekter med relevant industri både nasjonalt og internasjonalt. I særdeleshet kan nevnes at NTNU innen Marine/Ocean Engineering av Shanghai Ranking´s i 2021 var ranket som no 2 i verden! Instituttet har vært i stand til å rekruttere meget gode vitenskapelige ansatte over lang tid, og fremstår som et meget sterkt forskningsinstitutt! Også bør det nevnes at andelen fast vitenskapelige som har eller er i ferd med å fullføre, for de sist tilsatte, pedagogisk kompetanse som påkrevd som underviser ved NTNU, ligger opp mot 90%, noe som er meget høyt ved NTNU. Det etterspørres imidlertid tiltak rettet mot og dimensjonert for vår professor-/førstemanuensis 2 kategori ansatte.

<h2>Generelt:</h2>Studieprogrammene i marin teknikk: MTMART, MIMART og MSN1, gjennomgikk i 2022 en periodisk evaluering (PE22), hvor hele 28 forslag for videre utvikling av programmene og undervisningstilbudet ble foreslått. Rapporten fra denne periodiske evalueringen legges ved denne evalueringsrapporten for 2022/23 for dette programmet som del av datagrunnlaget. Læringsutbyttebeskrivelsene for programmet ble oppdatert i 2022/23 som del av periodisk evaluering og er gjort gjeldende fra studieåret 2023/24. Arbeid med oppdateringer fra 2021 med fokus på bærekraft og digitalisering er integrert i versjon gjeldende fra 2023/24. Læringsutbyttebeskrivelser for de 5 hovedprofilene vi har valgt å gå videre med ble likeledes oppdatert samtidig. Studieprogrammets struktur, emner og sammenheng mellom emner legger godt til rette for at studentene oppnår læringsutbytte for programmet.&nbsp;Studieprogrammet fremstår med en struktur som oppfyller mange av FTS-prinsippene inklusive CDIO-standardene, med særlig en klar sterk og sammenhengende ingeniør-streng (marin-strengen bestående av emnene marin teknikk 1 - 5) som fra 2024 ytterligere styrkes med et sjette marin teknikk emne som en konsekvens av PE22. Prosesser rundt revisjon av studieplanen med fagmiljøene rundt hovedprofilene hvert år gir god kontinuitet og god utvikling rundt dette. Det er i den periodiske evalueringen, med bakgrunn fra spørreundersøkelser mot både studenter og marin alumni, pekt på at relevansen for noen av fellesemnene, i særlig grad Examen philosophicum, de to K-emnene og Eksperter i team, er vanskelig å se. Disse emnene er sentrale i programtypen (siv.ing) vi er en del av og en del av de emneklasser vi er pålagt, men en bør arbeides aktivt videre mot FUS med for å bedre organiseringen og bidrag til oppfyllelse av kompetanseprofilene i FTS-anbefalingene, men også oppfattelsen av relevans av disse emnene mot vårt program blant våre vitenskapelige.Læringsmiljøet i studieprogrammet er generelt sett godt. Årlig gjennomgang og diskusjon i studieprogramråd, studieprogramutvalg og faglærermøter av resultatene fra Studiebarometeret viser en tilfredsstillende score på alle momenter. Men score på overordnet tilfredshet faller fra 4.2 i 2021 til 3.9 i 2022, noe som er foruroligende og vanskelig å tolke – mye nytt i forbindelse med flytting fra Tyholt til Moholt campus kan ha noe av forklaringen. Oppmerksomhet rundt læringsmiljøet er en prioritert oppgave fra studieprogrammet og instituttet. Også spørreundersøkelser i regi av PE22 gjennomført mot alle studentene, ikke bare 2. og 5. årstrinn som for Studiebarometeret, gjenspeiler god tilfredshet med programmet og undervisningen ved instituttet. Også studentenes tilbakemeldinger i forbindelse med utarbeidingen av denne kvalitetsmelding er at de nå på Moholt har gode arealer for både undervisning, gruppearbeid og egne studier. KASPER spørsmålVurdering av utviklingen i studieprogrammet siden siste evalueringGå igjennom tiltakene som ble satt opp ved forrige evaluering av studieprogrammet. Hvordan har studieprogrammet fulgt opp sine prioriterte tiltak, og har de hatt ønsket effektTiltak fra forrige evaluering (2021/22):Spesifikke tiltak rapportert i forrige programevaluering, her delt i tiltak 1-6 som er gitt fra fakultetet samt egne tiltak foreslått, her listet med tiltak og status/kommentarer angitt: Tiltak 1: Alle studieprogram ved IV: Oppdater læringsutbyttebeskrivelser Læringsutbyttebeskrivelser var utarbeidet 2021, fullført som del av periodisk evaluering og implementeres fra 2023/24.&nbsp;Også læringsutbyggebeskrivelser var revidert i 2022 og implementert fra 2023/24. Status: Fullført Tiltak 2: Alle studieprogram ved IV: Vurder eventuelle endringer i studieplan ut ifra funn i studieprogrammets evalueringsrapport (kvalitetsmelding) Studieprogrammet gjennomgikk periodisk evaluering 2022 og en serie forslag et lansert her – disse vil bli fulgt opp fremover. Status: Fullført Tiltak 3: Alle studieprogram IV: Gjenbruk av emner Emner benyttet i MIMART, MSN1, MSNMME fulgt opp som en integrert prosess under MTMART. Nytt program MSMIR – TMR-emner avklart med programledelse.MTIØT Marin – bruk at TMR-emner avklart med programledelse gjennom dialog med programleder.Dialog med fagmiljøer som leverer fellesemner, i år hovedsakelig Fysikk, Fluidmekanikk og Termodynamikk. Deltatt i eget prosjekt i FUS-regi for tilpassing av emnene i matematikk og statistikk – implementering uklar p.t. Status: Fullført, men delvis kontinuerlig Tiltak 4: Alle studieprogram ved IV: Antall emner som time- og eksamensplanlegges kollisjonsfritt per semeste Følges opp gjennom revisjon og kvalitetssjekk av studieplaner ved instituttet – dialog med hovedprofilansvarlige og andre fagmiljøer. Status: Fullført Tiltak 5: Gjelder kun master i teknologi/siv.ing-programmene: Bortvalg av k-emner (komplementære emner) Gjennomgang av K-emner i programmet gjennomført og behandlet i SPU. Status: Fullført Tiltak 6: Vitnemål Forslag ny tekst til vurdering – tas opp generisk i FUS, men også SPU og inkluderes fra 2023/24. Egne tiltak etter forrige kvalitetsmelding: Tiltak 1: Oppfølging av periodisk evaluering Henviser generelt til rapporten fra periodisk evaluering av studieprogrammene i marin teknikk, som for inneværende periode har følgende relevante tiltak lagt inn i programmets/instituttets årsplan. -&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Følge opp forslag til tiltak i henhold til anbefalingene i PE22-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Starte implementering FTS-prinsipper på program-/institutt- og faglærernivå-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Initiere kompetansebygging rundt bærekraft for våre fagområder.-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Etablere plan for utdanningsfaglig kompetanse med utgangspunkt i FTS-anbefalingene-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Interne seminarer innen undervisningsområdet-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Tilrettelegging for deltagelse i eksterne undervisningssamarbeid

Vurdering av studieprogrammets helhetlige kvalitet (styrker og svakheter)Her skal du gjøre en vurdering av hva som fungerer godt i studieprogrammet og hva som kan forbedres med fokus på utviklingen det siste året. Det er utformet noen hjelpespørsmål som kan bidra til denne analysen, men det er ikke meningen at du skal svare ut hvert eneste spørsmål i hver årlige evaluering. Du må selv vurdere hva det er hensiktsmessig å si noe om på bakgrunn av statusen for studieprogrammet.Opptak og studiestart:Hvordan har søkertall, møtt-tall og nivået på søkerne utviklet seg over de siste årene? Hva betyr dette for studieprogrammet?Datagrunnlaget for programmet MTMART viser at vi for opptaket i 2022 har hatt en god økning i totalt antall søkere, det samme for 1. prioritetssøkere – her et forhold på 1.9 førsteprioritetssøkere pr. studieplass – et godt nivå. Også opptakspoengene har vist en fin stigning og lå ved opptak 2022 på 54.0(ORDF)/ 54.1(ORD). &nbsp;Antall møtt var i 2022 god og faktisk noe over rammen vi var gitt. Vi ser også fra tallene for 2023 at denne tendensen har styrket seg og særlig de 3 siste år har vi hatt en markant bedring mht søknad, &nbsp;opptak og møtt-tall.For studieprogrammet betyr dette av vi har god attraktivitet, gode søkere og klarer å fylle plassene med god margin. Vi vil imidlertid peke på at en forholdsvis stor andel studenter velger å søke overgang til ulike andre studieprogrammer ved NTNU, både direkte overgang og ved å søke samordnet opptak og deretter få innpassing. Snitt overganger til andre 5-årige programmer de siste 3 år har vært 33 pr. år og i tillegg i størrelsesorden 5-10 til 3-årige bachelor-programmer – samlet en stor andel – her er det behov for tiltak både fra program og fra fakultetet.Hvordan fungerer rekrutteringen til studieprogrammet?Rekrutteringen til studieprogrammet fungerer godt. Opptakstallene og kvaliteten på studentene er meget gode. Rekrutteringstiltakene gjennom oppdatering av rekrutteringssider for programmet, skolebesøk av teknologistudenter generelt og særlig instituttets egen innsats med å sende marin-studenter hjem til sin videregående skole mener vi gir god effekt. Undersøkelser fra sist år om hvilke informasjonskilder studentene vurderer når de skal bestemme seg viser at programmene hjemmesider er kanskje viktigst, men også digitale medier er viktig for å få økt oppmerksomhet. Arbeid med oppdaterte hjemmesider for program og institutt prioriteres høyt. Prosjekt med fornying av rekrutteringssidene fra fakultetet med godt samarbeid fra instituttet med fokus på å vise programmets brede og bærekraftige profil gjorde at rekrutteringssidene mot søknad og opptak 2022 var vesentlig oppdatert – kanskje det kan forklare noe av den positive utviklingen? Videre oppdateringer forut for søknadsperioden i 2023 ble også gjennomført og vi ser videre positiv utvikling.Hvordan tilrettelegges det for en god studiestart i studieprogrammet?Studiestart er en prioritert oppgave ved program og institutt og gjennom en god Teknostart tett integrert med introduksjonsemnet for programmet, i.e. Marin teknikk – grunnlag, mener vi dette har en god form og profil. Vi opplever fremdeles at begrensningene med å kunne kontakte studenter først sent i opptaksprosessen som begrensende – programmet ønsker å kunne kontakte studentene når tilbud er gått ut! Læringsmiljø (fysisk, psykososialt, organisatorisk, digitalt, pedagogisk):Hvordan opplever studentene læringsmiljøet i studieprogrammet?Studiebarometeret 2022 og også spørreundersøkelse i regi av PE22 viser at studentene er generelt godt tilfredse med studietilbudet og undervisningen ved programmet. Generelt sett er det små variasjoner fra år til år, «alt i alt tilfredshet» og «jeg går på studieprogrammet jeg helst vil gå på» ligger mellom 4 og 4.5 over mange år. Vi kan i årets tall lese en liten forskjell mellom de 2. og 5. årstrinn og en nedgang i middel til 3.93 er noe foruroligende. Tilfredshet med sosialt miljø scorer imidlertid skyhøyt 4.6 og oppfattelsen av relevans er særdeles for nye studenter det samme 4.7.All undervisning er i perioden nå flyttet til Moholt og forholdene her vurderes gode for studentene. Gode arealer for både studier, samarbeid og sosiale aktiviteter er på plass, men en periode uten kantine er typisk et av momentene som trekker ned.&nbsp;Også begrensningene i å kunne arrangere studentsosiale tiltak på campus oppfattes som et negativt moment i dette.Hvilke av dimensjonene knyttet til læringsmiljø har dere jobbet særlig med det siste studieåret, og hvor bør innsatsen eventuelt økes det kommende studieåret?Flyttingen fra Tyholt til Moholt representerte en usikkerhet mht læringsmiljøet og instituttet har arbeidet intens med å søke å sikre noe av de samme forholdene og med unntak av god tilgang til laboratorier så synes det at vi har lykkes. Sammenheng og progresjon:Gir tallene på gjennomføring, strykprosent og frafall noen indikasjon på utfordringer i studieprogrammet?Tallene fra START Tableu/BEVISST viser litt uklare tall, men fullføringsgraden de siste 4 år (startår 2014-2017) viser henholdsvis 66.1, 69.5, 45.0 og 63.1 prosent. Fullføring på normert tid (registret levert i 11. semester) viser imidlertid 59.0, 64.4, 38.5 og 57.9 prosent. Fra datagrunnlaget i BEVISST leser vi at ca 75% av de som fullfører fullfører på 5 år, mens resten bruker opptil flere år på å fullføre.Strykprosenten i alle fag (også basis og K-emner) tatt av studenter ved studieprogrammet for marin teknikk er i snitt fra 2016-2023 på 9.7%, mens for de enkelte år mellom 2016-2023 er: 7.3, 8.5, 10.6, 9.8, 9.3, 9.3, 11.9, 13.8 (2023) prosent. Til sammenligning er strykprosent for emner fra Institutt for marin teknikk (TMR-emner) kun 5.9%.Strykprosent for TMA4100 Matematikk 1 for studenter fra marin teknikk i 1. semester har tidligere vært problematisert og vurdert, og tallene for perioden 2016-2023 er nå(STAR Tableu): 24.5, 14.3, 36.6, 31.1, 24.4, 17.4, 24.8 og for 2023 6.3%. Denne utfordringen er tatt opp med IMF flere ganger og ekstra ressurser og bedre organisering er tatt tak i uten de helt store forbedringene med unntak av sist år. Også instituttet har over flere år satt inn ekstra veiledningsressurser på campus for å bedre resultatene. Generelt viser tallene et stort frafall og generelt skjer hoveddelen av frafall etter første år som da blir synlige som et stort frafall først i 3. semester. Ser en nærmere på tallene så vil en finne at hoveddelen av frafall er overganger til andre programmer. De siste 3 år har antall overganger vært 32-33 hvert år som da forklarer størstedelen av frafallet. I perioden 2016-2018 var antall overganger 57, 56 og 48 – noe som forklarer de lave årskullstallene for noen årstrinn. Programmer hvor vi mister studenter til er i hovedsak Industriell økonomi, Bygg og miljøteknikk, Ingeniørvitenskap og IKT og Kybernetikk og robotilkk forholdsvis jevnt fordelt.Det er tilsvarende tall å se fra flere av de 5-årige programmene vi kan sammenligne oss med, men må sies å være en utfordring for programmet. Vi etterspør et større fokus på disse forhold og burde hatt ressurser og bedre regelverk til å gjennomføre spørreundersøkelser / intervjuer med alle som søker overgang før godkjenning eller opptak til annet program - et ønsket tiltak fra fakultetet. Hvordan opplever studentene progresjonen, tidsbruken og arbeidsbelastningen i studieprogrammet?Fra studiebarometeret 2022 finner vi at tidsbruken og arbeidsinnsatsen er høy for marin-studentene og også noe høyere enn tilsvarende utdanninger. Tidsbruken de 3 siste år har vært 46.3, 45.6 og 46.3 timer totalt noe som er noe under en mal for utdanningen på 48 timer. Imidlertid observerer vi også særlig siste år en økning av ikke organisering tid og en tilsvarende reduksjon av organisering tid. Mer bruk av digitale læremidler-/aktiviteter kan være en forklaring her.Det rapporteres jevnlig om forhold i emner som gjør at innsatsen gjerne skaleres opp og følgelig at tid til andre emner prioriteres ned. Dette har tidligere vært et stort problem mellom særlig egne emner og fellesemner noe som er vanskelig å gripe fatt i, men det må oppfordres til alle emneansvarlige å ha oppmerksomhet rundt forventet tidsbruk i alle emner. For slike utfordringer mellom TMR-emner i høyere årstrinn bør programmet ha stor oppmerksomhet rundt slike forhold og pålegge nødvendig koordinering og tilpasninger.Ut ifra emnerapportene og studenttilbakemeldingene, hvordan vurderer dere sammenhengen mellom emnene i studieprogrammet? Er det avdekket utfordringer i noen emner?Generelt mener vi at sammenhengen mellom emnene i studieprogrammet er godt og alle støtter opp om læringsutbytte i programmet – dog med noe ulik grad slik det må være og med noen utfordringer for noen av emnene som tas tak i fortløpende.Som del av PE22 ble det gjort vurderinger ut fra særlig prinsippene fremholdt i Fremtidens teknologistudier og noen anbefalinger gitt. Disse anbefalingene vil være retningsgivende for videre utvikling av kvaliteten i programmet og vil tas tak i og prioriteres fremover i den grad vi har ressurser til dette. I mange av disse anbefalingene er vi avhengige av strukturell hjelp og tilpasninger også i andre emner som vi som et siv.ing program er pålagt.Fra disse anbefalingene er et arbeid med sammenhengen i marin-strengen igangsatt med fokus på FTS-prinsippene og CDIO-standardene, men også gjennomgang av innhold, undervisning og vurderingsformer.&nbsp;Det er med oppstart fra våren 2024 planlagt å utvide marin-strengen med et sjette emne – Design av marine systemer – et «capstone»-emne obligatorisk for alle studentene ved MTMART. Dette er en emne som tar sikte på å oppfylle flere av anbefalingene fra FTS og trene studentene i arbeide med åpne problemstillinger, i prosjekt, men med god forankring mot disiplinene som studentene vil følge videre. &nbsp;Relevans:Hvordan formidles studieprogrammets arbeidslivsrelevans til studentene?Viser til kapittel 4.7 i rapporten fra periodisk evaluering av 2022, pluss·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjennom programmets rekrutteringssider·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjennom alle emner og da i særlig grad marin-emner·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjennom aktiv bruk av gjesteforelesere og undervisningsbidrag fra industrien·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjennom stort antall prosjekter/masteroppgaver i samarbeid med industri/forskningsinstitutter·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjennom bruk av 2-er stillinger fra industri/forskningsinstitutter·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjennom seminarer hvor studenter møter instituttets forskningsaktiviteter·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjennom motivasjonsforedrag, marintekniske dager m.m.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjennom seminarer hvor studenter forklares programmet oppbygning og sammensetning.Hvilke arenaer for kontakt og samarbeid har dere i studieprogrammet? (stikkord: praksis, gjesteforelesere, studentprosjekter i samarbeid med arbeidsliv osv.)Viser til utfyllende drøftelse i rapporten fra periodiske evaluering, pluss at studentdeltagelse inkluderes systematisk i alle organer vi har så som instituttråd, studieprogramråd, studieprogramutvalg o.a. Det er også systematisk søkt inkludert studenter i relevante arbeidsgrupper i relasjon til utbyggingen av Norsk havteknologisenter over flere år, fra tidlig fase til sluttprosjektering.Internasjonal orienteringEn stor del av våre uteksaminerte studenter har normalt vært på ett eller to semestres utveksling til andre land. Tallene for 2019-2023 (fullførte) var 76%, 58%, 62%, 20.9% og 56.5%.Vår næring er i stor grad en internasjonal næring og de globale problemstillinger dominerer også vårt program og undervisning.Viser til rapporten fra PE22 for en utdypende diskusjon rundt disse tingene.

Vurdering av studieprogrammets fagmiljø og forskning:Fagmiljøet tilknyttet studieprogrammet er sterkt, robust og av tilstrekkelig størrelse. Programmet er et integrert 5-årig masterstudium/siv.ing studie som er underlagt forvaltningsorganet for siv.ing-utdanning ved NTNU. I og med dette består programmet av en serie fellesemner undervist fra de fagmiljø/institutter som forsker innen temaet – gjelder både matematiske-/naturvitenskapelig emner og grunnleggende teknologi basisemner. Ansvarlige faglærere for alle disse emnene har typisk første-kompetanse.&nbsp;Programmet er koblet til Institutt for marin teknikk som består av 26 fast vitenskapelige hvorav 2 universitetslektorer og 24 med første-kompetanse (professor/førsteamanuensiser).Institutt for marin teknikk er vertsinstitutt og er et sterkt forskningsorienter institutt som besto reakkrediteringen i 2018 uten kommentarer. I årene etter har det ikke skjedd vesentlige endringer som vil kunne utfordre denne reakkrediteringen.Forskningskoblingen for programmet og de enkelte emner som inngår er særdeles tung med instituttet som vert for flere SFF, SFI og så å si alle faglig vitenskapelige er involvert i flere av disse og en serie mindre forskningsprosjekter med relevant industri både nasjonalt og internasjonalt. I særdeleshet kan nevnes at NTNU innen Marine/Ocean Engineering av Shanghai Ranking´s i 2022 var ranket som no 4 i verden! Instituttet har vært i stand til å rekruttere meget gode vitenskapelige ansatte over lang tid og fremstår som et meget sterkt forskningsinstitutt!Også bør det nevnes at andelen fast vitenskapelige som har eller er i ferd med å fullføre, for de sist ansatte, pedagogisk kompetanse som påkrevd som underviser ved NTNU, ligger på 92%, noe som er meget høyt ved NTNU.Ut ifra din&nbsp;skjønnsmessige vurdering, mener du som studieprogramleder at fagmiljøet tilknyttet studieprogrammets har: <ul><li>en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart?</li><li>kompetansemessig stabilitet over tid?</li><li>en sammensetning som dekker emnenes innhold?</li></ul>Hvilke mangler er evt. identifisert og hvilke tiltak anbefalesStudieprogramleders skjønnsmessige vurdering er at fagmiljøet tilknyttet studieprogrammet har en størrelsesorden og sammensetning som står i forhold til antall studenter og studiets egenart og har nødvendig stabil kompetanse både faglig og undervisningsmessig.Også forholdet antall ordinære emner i forhold til antall vitenskapelige er på et godt nivå og veiledningskapasitet for prosjekt/master-oppgaver er gode. Det er imidlertid skjevheter mellom enkelte fagområder, les hovedprofiler, som bør følges opp enten ved sterkere dirigering av antall studenter til den enkelte hovedprofil eller ved justeringer i undervisningsbelastning/alternativt nyrekruttering.

Marin teknikk - masterstudium (5-årig) - MTMART