Marit Rødvik

Industriell økonomi og teknologiledelse - masterstudium (5-årig)

Tim Kristian Andreas Torvatn

Læringsutbyttet er oppdatert og relevant. Emnene bidrar godt inn i studieprogrammet. Læringsmiljøet har vært utsatt under pandemien. Dette gjelder særlig i lavere årskurs der man stort sett har store emner som har blitt undervist digitalt. Resultatet har vært at studenter i perioder, særlig våren 2021, ikke har hatt fysisk undervisning og i mange tilfelle har vent seg til en situasjon der forelesningene ikke bare er digitale, men også finnes i opptak. Dette kan føre til utfordringer der særlig studenter med lavere grad av selvdisiplin ikke får ordnede studiedager og dermed ikke får gjort det de burde. Noen studenter har også studert fra sin hjemkommune, og har dermed ikke vært i studiemiljøet i det hele tatt, bortsett fra ved digitale møter. Vi frykter at dette antallet vil øke hvis studentene blir vant til at læringsaktivitetene finnes i opptak. Vi har derfor jobbet mye med hvilke aktiviteter som kan/bør gjøres digitalt og hvilke som kan/bør gjøres på campus. Dette arbeidet vil fortsette også etter at pandemien er over. I tillegg er mange av evalueringsaktivitetene endret, slik at faglærere ikke vil gi karakter, men har endret til bestått/ikke bestått,og/eller evalueringssituasjonen (særlig rundt hjemmeeksamener) fremstår som ukjent og utfordrende. Dette reduserer også studentenes reelle læringsutbytte. Dette er imidlertid forhold som er godt kjent i NTNU-systemet og som er et resultat av en pågående, spesiell hendelse. Det er derfor ikke en sak studieprogrammet bruker inn i sine langsiktige evalueringsaktiviteter.

Inntakskvaliteten oppfattes som svært god. Studentene ved MTIØT er blant de beste i landet vurdert etter karakterer fra videregånde skole. Antallet primærsøkere er svært høyt, og det betyr at det kreves høye poengsummer for å komme inn. Kjønnsbalansen lider fortsatt under at NTNU og KD fjernet våre kjønnspoeng i 2015. Før de ble tatt bort hadde vi ca 43% kvinner, mens nå er vi nede i ca 31%. Gjennomføringskvaliteten er også god. I underkant av 90% fullfører studiet, og av de ca 11% som ikke gjør det, tar ca halvparten overgang til et annet studieprogram ved NTNU. Kandidatene har et godt nivå og får gode jobber ved fullført studium. Dette vises blant annet i kandidatundersøkelsen. Læringsmiljøet har som nevnt hatt sine utfordringer knyttet til pandemien, men det er også mer prinsipielle utfordringer som det jobbes med. En av de mest kritiske er hvordan vi skal håndtere det tydelige ønsket om mer tilbakemeldinger underveis i emnene. Her gjelder det sammen med studentene å finne gode løsninger for hvordan dette kan gjøres, for hvis vi skal gi tilbakemelding må studentene også produsere noe vi kan gi tilbakemelding på. Utfordringer her er også at det må henge sammen med ressursene vi har til rådighet, og dessverre har vi i det siste fått mange vedtak og praksiser som gjør at vi må overføre stadig mer ressurser til evaluering, begrunnelser og klagebehandling, noe som er vanskelig forenlig med også å styrke underveis-tilbakemelding. Vi har også utfordringer knyttet til evalueringsordninger, både det å finne gode ordninger og det å legge om til mer studentaktive ordninger for utvalgte emner. Her er det utfordringer både blant fagstab og studenter. Dette henger også sammen med underveis-tilbakemelding. Det jobbes med disse sakene og undervisningshalvdag for fagstaben ved IØT vil i høst handle om evalueringsordninger. Vi jobber også med stadige undersøkelser av det psykososiale læringsmiljøet sammen med studenttillitsvalgte og jobber med tiltak i forhold til det som kommer frem der. Mye av det langsiktige arbeidet med dette har imdlertid blitt skjøvet litt til side fordi det har vært nødvendig med strakstiltak i forhold til pandemien i perioden. Når det gjelder emnekvalitet har dette vært i fokus i rapportperioden, og vi har strammet opp bevisstheten om, og bruken av, kvalitetstyringssystemet. Det tar imidlertid litt tid før resultater av dette arbeidet vil vise seg. Vi vil også i høst gjøre de første forsøkene med å ha kvalitetssamtaler med hovedprofilene innenfor MTIØT der vi sammen med faglærerne går gjennom innholdet i en hel profill, og ser på emnerapportene og referansegrupperapportene i alle emnene som utgjør profilen, samt diskuterer hvordan profilen som helhet kan videreutvikles. Det har vært mange diskusjoner om kvaliteten på auditorier og andre læringsarealer. Kapasitet på lesesaler og datasaler har vært redusert under pandemien, og pandemien har også avslørt hvor sårbart systemet er når kapasiteten på auditorier er lavere, slik at forelesningstidene blir utvidet til 18. Det har også vært mangel på rom som kan brukes til digital og hybrid undervisning. Mange ansatte har ikke mulighet til å kjøre digital undervisning hjemmefra, og er derfor avhengig av gode arealer på campus. Enekontor er en ypperlig løsning for slike formål, da smittefaren reduseres hvis alle har egne kontor, man kan være rimelig trygg på kapasiteten og kvaliteten på den digitale løsningen (ingen hjemmenettverk) og man trenger ikke inngå kompliserte avtaler med andre på kontoret om hvem somskal være til stede når, og alle ansatte kan dessuten i prinsippet kjøre digital undervisning samtidig.

NTNU:TIA:REST

Fakultet for økonomi

Faculty of Economics and Management

Vi hr siden sist jobbet med innføring av bærekraftsperspektiv samt med forberedelse av periodisk evaluering.1) Når det gjelder innføring av bærekraftsperspektiv har vi gjort en kartlegging av hvilke emner vi i dag har som har bærekraftsrelatert innhold. Det viste seg å være flertallet. Det vi nå jobber med er en et "Veikart for bærekraftighet i INDØK-studiet". Dette veikartet vil få form av en brosjyre der vi først sier litt om det overordnede begrepet og hvordan studieprogrammet som helhet relaterer seg til bærekraft. Vi går der også gjennom bærekraftsmålene. Deretter får hvert emne som har bærekraftsrelatert innhold en side der vi forklarer hvordan emnet relaterer til bærekraftsmålene. Til slutt vil vi be de ulike teknologiretningene vi samarbeider med om å si litt om hvilket bærekraftsrelatert innhold som finnes i de bidragene de gir til MTIØT. 2) Forberedelse av periodisk evaluering har vi gjort på den måten at studieprogramrådet har jobbet frem et mandat og en tidsplan for evalueringen, Vi har også satt opp to komiteer som skal jobbe med evalureringen, en akademisk komite bestående av representanter fra andre nordiske INDØK-utdanninger og en arbedidslivskomite bestående av to tidligere studenter ved studieprogrammet som har vært i jobb i minst fem år. Vi har deretter jobbet frem en intern selvevalueringsrapport som beskriver utdanningen slik den er i dag og deretter beskriver hvilke debatter vi fører, hvilke utfordringer vi ser, hvilke muligheter vi forsøker å gripe og hvilke planer vi har for utvikling. Den siste delen er forberedet på 4 webinarer der vi har invitert faglærerne til å si sin mening om programmet. Studentmedlemmene i studieprogramrådet har deretter kommentert på den interne rapporten, som var ferdig i sommer. Planen er at komiteen skal jobbe i høst, og at vi skal sammenfatte komiteenes arbeid og vår egen rapport i et evakueringsmøte i januar. I tillegg lager komiteene hver sin korte rapport som diskuterer den interne rapporten. I tillegg til dette har vi startet et arbeid med å se hvotrdan vi kan få bedre kontakt med, og flere aktiviteter sammen med våre alumnier, og har fulgt opp vårt engasjement rundt videre arbeid med resultatene av FTS-studien.

Rekrutteringen til studieprogrammet er svært god, med mange søkere, noe som også gir høy inntakskvalitet. Vi har lenge vært misfornøyd med kjønnsfordelingen etter at vi mistet jentepoengene i 2016, men den ble også bedre en på lenge ved høstens opptak. Av 118 tatt opp til 1. årskurs var 49 kvinner, altså ca 42%. Blant de som ble flyttet opp var 21 av 66 kvinner, altså ca 32%. Totalt var 70 av 184 kvinner, altså 38%. De siste tre årene har denne prosenten vært ca 31%. Gjennomstrømmingen er også god. Rundt 88% av studentene fullfører, og ca 65% av dem på tid. Av de som ikke fullfører, går ca 5 prosentpoeng (nesten halvparten) over til andre studieprogram ved NTNU: Ved samtaler virker det som at de fleste som slutter helt har personlige utfordringer og/eller de har funnet ut at dette studieprogrammet ikke er helt hva de trives med. Få eller ingen oppgir at de slutter fordi de er misfornøyd med studieprogrammet, men her kunne vi trengt en undersøkelse blant de som slutter for å få bedre data. Kandidatundersøkelsen viser at nesten alle får jobb (98%) og at ca 80% synes jobben de får oppleves som relevant. 89% oppgir at de er fornøyd med stillingen de har fått. Egne undersøkelser via Bindeleddet bekrefter dette inntrykket. Mange rapporterer at de har fått jobb allerede i løpet av 4. årskurs eller sommeren mellom 4. og 5. årskurs. Vi gjør jevnlige (annethvert år) psykososiale læringsmiljøundersøkelser ved instituttet i samarbeid med itv-ene. For MTIØT avsløres det utfordringer relatert til uønsket drikkepress og uønsket karakterpress, samt rapportering om en del ensomhet, særlig nå i Korona-perioden. Vi jobber tett med studentenes tillitsvalgte og studieprogrammets linjeforeninger med disse utfordringene og føler at vi gjør tiltak som forbedrer situasjonen. Studiebarometeret viser at snittet for studentene ved MTIØT er særlig svakt på tilbakemeldinger, men vi ligger også lavt på undervisning i forhold til landsgjennomsnittet for slike utdanninger. Vi bruker å ha et oppfølgingsmøte med studenttillitsvalgte rundt resultatene fra Studiebarometeret. På dette møtet er det tydelig at den scoren som vi skal tillegge størst vekt er den svake scoren på tilbakemeldinger. Studentene opplever et mye større behov for tilbakemeldinger en det som blir oppfylt. De vil ha mye mer oppfølging og mye mer tilbakemelding på hvordan de ligger an i ulike emner. Utfordringen er at for å kunne gi tilbakemelding må studentene prestere noe, slik at vi kan gi tilbakemelding. Dermed blir det til at tilbakemelding for studentene betyr begrunnelser på arbeid som allerede er evaluert, selv om dette er noe studentene antagelig lærer relativt lite av (ihvertfall i forhold til å levere et arbeid for formativ tilbakemelding før de leverer et endelig produkt). Det vi må finne er altså evalueringsformer som gir mulighet for formativ tilbakemelding underveis. Flere av våre emner gjør dette systematisk, mens det er mindre vanlig i våre kvantitative emner og i teknologiemnene studentene har, men som ikke leveres av oss. Vi har styrket ledersiden når det gjelder utdanningspedagogisk utvikling, og dette drar alle studieprogrammene ved IØT nytte av, også MTIØT. Noe av de tiltakene som er gjennomført og som følges opp fremover er utdanningshalvdager en gang i semesteret for hele IØT, faglærermøter for MTIØT en gang i semesteret, egen gruppe for pedagogisk utvikling av førsteamanuensiser som skal søke opprykk til professor og egen gruppe for å samordne og støtter søknader om merittert underviser. Det ser ut som at det blir en søker dette året og tre til neste år. Fokus på kvalitetssystemet og god kvalitetsstyring har også vært viktig siste studieår og studieprogramrådet ved MTIØT har begynt med "medarbeidersamtaler" med de ulike hovedprofilene for å drive frem mer utvikling. I disse møtene går vi først gjennom emne- og referansegrupperapporter for emnene som inngår i profilen og ser på eventuelle kvalitetsutfordringer. Deretter må faglærerne i hovedprofilen sette seg mål for hva de skal gjøre i de neste 18 månedene for å utvikle hovedprofilen videre. Studieprogrammet opppleves å ha høy arbeidslivsrelevans og ligger over landsgjennomsnittet for denne type emner på Studiebarometeret. Vi bruker gjesteforelesere, har bedriftscase inn i emnene og nesten alle studenter har prosjektoppgave og masteroppgave ved en bedrift eller offentlig virksomhet. Ca 75% av studentene har utenlandsopphold som en del av studieprogrammet, nesten alle i ett helt år (3. årskurs). Vi har også jobbet med å øke internasjonaliseringen av utdanningen hjemme, blant annet ved å ta i bruk gjesteforelesere fra andre unibversiteter, noe som har blitt enklere etter at vi har lært oss å variere med digitale forelesninger under pandemien. Noen eksperimenterer også med felles øvingsoppgaver og/eller gruppearbeid med studenter i tilsvarende emne ved andre universiteter. Den største utfordringen for tiden er nok likevel diskusjonen om hvor mye og hva som skal finnes av digitalt materiale i tillegg til de fysiske læringsaktivitetene.

Alle fagpersoner på våre emner i studieprogrammet MTIØT er enten førstemanuensiser eller professorer, og med noen få unntak er de aktive forskere som publiserer jevnlig. Vi har også tatt i bruk studenter som forskningsassistenter, noe som hvert semester bringer ca 30-40 studenter rett inn i forskningen vår. Fagmiljøet er gruppert innenfor noen fagområder som gjenspeiles i de hovedprofilene studieprogrammet har (for tiden 8). Dette sikrer gode fagmiljøer for de emnene vi selv råder over i 4. og 5. årskurs. Vi har jevnlig kontakt med de teknologiretningene vi samarbeider og diskuterer emnetilbudet av teknologiemner som skal inngå i mTIØT for våre studenter. Her er vi likevel prisgitt de disposisjoner teknolimiljøene gjør med hensyn på fagmiljø og emnekoordinatorer.

Høstsemesteret 2022 har vi bestemt at vi ikke starter nye store forbedringstiltak. Årsaken er at vi vil vente til vi har resultatet av den periodiske evalueringen som kommer i februar 2023. Vi vil selvfølgelig fortsette med pågående tiltak, først og fremst arbeidet med bærekraftssatsning og arbeidet med å få mer tilbud til og nytte av alumni. Korrigering 1.3.23: <ul><li>﻿Vedlegg lagt til: resultat fra periodiske evaluering av studieprogrammet. Evalueringen ble ferdigstilt 15.2.23. </li></ul>

Den periodiske evalueringen ble ferdigstilt i januar 2023, og vi har startet oppfølgingen av tilbakemeldingene fra den periodiske evalueringen. Vi jobber også fortsatt med oppgradering av studieprogrammets innhold av bærekraftsrettede tema, både når det gjelder kompetanse og ferdigheter. I tillegg har MTIØT (ved studieprogramleder Tim Torvatn) ledet arbeidet med å foreslå hvordan prinsipper fra FTS kan innføres i de 5-årige programmene. Arbeidet med å implementere forslagene vil bli gjort i FUS-regi og vil ventelig oppta mye tid og utviklingsressurser høsten 2023 og våren 2024.

Rekrutteringen til programmet er svært god, noe som gir høy inntakskvalitet. Kvinneandelen som har vært en bekymring kan være i ferd med å endre seg. Ved opptaket høsten 2022 hadde vi den høyeste kvinneandelen siden vi mistet jentepoengene i 2016. Andelen var 37%. Vi har også fått gjennomslag for kjønnspoeng for opptaket høsten 2023. Dette bør kunne gjøre noe med kjønnsfordelingen, som i studieåret 2022-2023 var ca 32% kvinner blant de aktive studentene med 3. årskurs som det laveste på 27% og 1. årskurs som det høyeste med nesten 37%. Gjennomstrømmingen er fortsatt god. Etter våre beregninger fullfører ca 88%, selv om de offisielle tallene er noe lavere, antagelig fordi vi kun regner som aktive de som tar minst 50% av eksamene i første semester. Kandidatundersøkelsen 2022 viser at våre studenter fortsatt får jobb (96%), og de får relevante jobber (89%). 98% rapporterer at de opplever utdanningen som etterspurt i arbeidsmarkedet. Studiebarometeret gir fortsatt bare middels score, og plages av lav detakelse, til tross for at vi har sendt flere oppfordringer til studentene om å delta. Den psykososiale læringsmiljøundersøkelsen som gjennomføres på IØT er bedre besvart, og gir bedre innsikt i situasjonen enn Studiebarometert. Vi har også hatt møter med studentrepresentanter der vi diskuterer resultatene fra Studiebarometeret og nytt av året er at vi har hatt møte med en referansegruppe for hele studieprogrammet. De viktigste utfordringene med læringsmiljøet ser ut til å være rundt det å gi tilbakemeldinger og det å gi god nok informasjon om viktige valg, særlig rundt valg av hovedprofilene. Vi har derfor laget en egen undersølelse på det siste og diskutert det første problemet på et faglærermøte. Når deet gjelder det psykososiale miljøet er det utfordringer rundt uønsket karakterpress som er den største utfordringen, tett fulgt av uønsket drikkepress. Den periodiske evalueringen ble sluttført i januar 2023. De viktigste tilbakemeldingene gjaldt studieplanen der både akademisk komite og arbeidslivskomte ønsket at vi skulle jobbe for å få indøkemnene lagt noe tidligere i studieprogrammet, gjerne som en INDØK-streng med ett emne i hvert semester de tre første årene i stedet for som nå med ett emne i 2. semester, 1. i fjerde, 2 i femte og 2 i sjette. Styrkingen av ledersiden på utdanning som ble gjennomført høsten 2021 ser vi nå fruktene av i studieåret 2022-2032, der større kapasitet på ledersiden har gjort oss i stand til å dekke flere områder. Likeså har vi nå fullført en fullstendig runde med møter med alle hovedprofilene. Erfaringene er såpass gode at vi på faglærermøte i vårsemesteret 2023 besluttet å fortsette med disse møtene. Det ble også tatt opp behov for bedre kontakt med teknologiprogrammene. Utvekslingen er tilbake igjen på samme nivå som før pandemien. Vi ser også at det ber noe større aktivitet rundt å bruke utenlandske forelesere inn i undervisningen via online seminarer. Vi føler oss fortsatt frem når det gjelder hvordan vi kan bruke mer digitalt innhold i emnene uten at det fører til at studenene sitter hjemme og lar være å komme på fysiske læringsaktiviteter,

Alle fagpersoner knyttet til våre emner innenfor studieprogrammet MTIØT (ca 40% av studieårogammet) er enten førstemanuensiser eller professorer, og med noen få unntak er de aktive forskere som publiserer jevnlig. Vi har også tatt i bruk studenter som forskningsassistenter, noe som hvert semester bringer ca 30-40 studenter rett inn i forskningen vår. Fagmiljøet er gruppert innenfor noen fagområder som gjenspeiles i de hovedprofilene studieprogrammet har (for tiden 8). Dette sikrer gode fagmiljøer for de emnene vi selv råder over i 4. og 5. årskurs. Vi har jevnlig kontakt med de teknologiretningene vi samarbeider og diskuterer emnetilbudet av teknologiemner som skal inngå i MTIØT for våre studenter. Her er vi likevel prisgitt de disposisjoner teknolimiljøene gjør med hensyn på fagmiljø og emnekoordinatorer når det gjelder udanningsfaglig kompetanse og førstekompetanse. Instituttet har jobbet med oppfølging av utdanningsfaglig kompetanse hos sine ansatte i perioden, og har jobbet med søknader om opprykk til professor og søknader om merittering.

Industriell økonomi og teknologiledelse - masterstudium (5-årig) - MTIØT