Anne Kristin Stenersen

Industriell design - masterstudium (5-årig)

Johannes Bløndal Sigurjonsson

Læringsutbyttebeskrivelsene for programmet er oppdater og relevant og er utarbeidet etter anbefalt mal for sivilingeniør utdanninger ved NTNU. Det å beskrive læringsutbyttet fra et 5 årig program så kortfattet er en utfordring. Programmet har to studieretninger som velges etter 2. årskurs, men disse har ikke egne læringsutbyttebeskrivelser. Programmet favner vidt de første årene med en matematikkstreng på den andre siden og en designprosjektstreng på den andre siden av emnetabellen. Samordnet læringsutbytte fra disse to ytterkantene av programmet kan synes mangelfullt, men samtaler med studenter bekrefter at de ikke ser dette som et stort problem. (De like matematikk selv om den ikke benyttes direkte i designemnene). Man kan si at studentene kommer inn med uklare forventninger og finner ut i løpet av studiet hva det handler om. Følgende historie er basert på innspill fra 5-årsstudentene i en workshop hvor deres utdanningsreise var ett av temaene,Ærlig talt, så visste jeg veldig lite om programmet når jeg begynte, og det var noe tilfeldig at jeg endte opp med å søke Design. Fra informasjonen som jeg hadde på forhånd så jeg for meg en kreativ tilnærming til ingeniørarbeid, som jeg tenkte å kunne passe meg bra. Mitt første møte med programmet forvirret meg, siden jeg syntes at det ikke var teknisk nok, for kunstnerisk og flytende. Jeg hadde regnet med at jeg ble flink til å visualisere produkter og bygge/programmere ting, men regnet med at jeg hovedsaklig ville komme ut som ingeniør.Snart ble jeg mer komfortabel med å kalle meg designer, ettersom at jeg oppdaget at jeg trivdes med en kreativ tilnærming og så verdi i de prosjektene jeg holdt på med. De første årene i studiet fulgte jeg strømmen og tenkte mest på utforming av ting. Etterhvert begynte jeg å formulerer mine egne tanker og drømmer og kom frem til at jeg ønsket å skape ting som er gir mening for folk og har en ærlig nytteverdi. Min forståelse av design utviklet seg og jeg begynte å se på design som en anvendt filosofi eller en metodikk. Emnerapporter og andre informasjonskilder blir brukt som grunnlag for oppdatering av emnebeskrivelser og utvikling av undervisning, det meste av dette er mindre endringer som ikke blir dokumentert spesielt. Den største endringen er trolig at emnet TPD4134 Brukergrensnittdesign har ny undervisningsform og innhold fra høsten 2021. Emnet ble tidligere undervist som et prosjektemne hvor designstudentene arbeidet sammen med Informatikkstudenter. På grunn av tilbakemeldinger fra designstudentene har faglærer nå avsluttet samarbeidet med Informatikk og revidert pensum i emnet for å øke læringsutbyttet. I de emnene som undervises av Institutt for design benyttes nesten utelukkende formative vurderinger som er positivt. Studentenes tilbakemelding på enkeltemner og forelesere varierer en del, som også kan skyldes at fagmiljøet er relativt lite og at studentene møter flere av undervisningspersonalet mange ganger i løpet av de 5 årene. Etter emnerevisjonen 2021, er vurdering i alle design emner i 1. år og Estetikk3 i 3. semester nå bestått/ikke bestått. Dette ser ikke ut til å skape noen problemer i forhold til studentenes motivasjon og innsats, men studentene påpeker at dette kan være uheldig når karakterer brukes til å prioritere søkere til utveksling.. Det fysiske læringsmiljøet utmerket, hvis man sammenligner med andre siving. utdanninger og studentene oppgir at de lærer mye av hver andre. I det siste året ble det satt inn ekstra (Covid 19) tiltak for å kunne tilby 1. og 2. årskurs fysisk undervisning og vi ser at dette har virket positivt siden frafall i disse klassen er mindre enn det som har vært vanlig tidligere. Som en følge av Covid, ser vi at noen studenter utsetter avslutning av studien, blant annet for kunne ha mulighet til internasjonal utveksling, som ble redusert kraftig siste studie år. Spesielt høsten 2020

Kandidater fra programmet er ettertraktet i arbeidsmarkedet og studiet er ett av de 10 mest populære studiene på NTNU. Den viktigste enkeltfaktoren for utdanningskvalitet er å ha dyktige og motiverte studenter. Poengkravene ved opptak i 2021 og 2020 var 61,3 og 58,7 for ordinært opptak og 55,7 og 57 for førstegangsvitnemål. Sammenlignet med andre 5 årige utdanninger på NTNU er det uvanlig stor poengforskjell mellom de to opptakskvotene, som kan skyldes at over 25% av studentene kommer fra andre .siving studier på NTNU: Dette kan tyde på at studentene oppdager programmet først når de har begynt på NTNU: Antall studenter i programmet har økt de 3 siste årene, og det bygger seg opp en utfordring i forhold til lokaler. I årene fremover forventer man ca. 50 masterkandidater ved ID i Trondheim 35 fra MTDESIG og 15 fra MSDESIG, I dag er det ikke sitteplass til alle disse.Det er behov for å styrke bemanningen knyttet til programmet og arbeide for at forskningen ved Institutt for design blir mer synlig i utdanningen,Gjennomføringsgraden som ligger på ca. 65 % kan forbedres.

NTNU:TIA:REST

Fakultet for arkitektur og design

Faculty of Architecture and Design

Torhild Larsen Skillingstad

Brita Fladvad Nielsen

Tiltakene som er innført for å utvikle studieprogrammet. er beskrevet og diskutert i de neste to delene. Digitaliseringskompetansen har blitt høynet i studieprogrammet generelt som følge av COVID men også gjennom nyansatte som kjører kurs heldigitalt i større skala og bringer inn nye perspektiv på digitalisering og undervisning. I tillegg til tiltakene om å identifisere mulighetsrom og sammenheng mellom emner, har man også opprettet et nytt studieprogramråd med sammensetning av kompetanse på bærekraft, teknologi og design, som kan bidra til innspill angående viktige prioriteringer gitt av dekan, FUS og gjennom FTS.

I 2022 har det blitt gjort en feil med opptaket, fakultetet ba, i samråd med FUS, om at det ble sendt ut 80 tilbud i hovedopptaket (på nivå med de to siste år) og at vi siktet oss inn på 48 ja-svar (basert på tilgjengelig opptaksdata). Etter hovedopptaket rapporterte Opptakskontoret om at det ble sendt 80 tilbud og at dette resulterte i 59 ja-svar. Ettersom antallet ja-svar lå godt over ønsket antall ja-svar, ba vi om at det ikke ble supplert eller etterfylt etter søkere som ev. får tilbud på en høyere prioritet. Så skjer det dessverre uforutsette ting som gjør det ikke blir helt optimalt, i tillegg er det alltid en usikkerhet rundt hva søkerne/studentene velger å gjøre. <a href="https://studntnu.sharepoint.com/:x:/r/sites/UtdanningskvalitetvedAD/_layouts/15/doc2.aspx?sourcedoc=%7B6BCA15F8-B381-49E7-A023-358F892CC37D%7D&amp;file=S%C3%B8kertall%20og%20opptakstall_AD-fakultetet%202022-2013.xlsx&amp;action=default&amp;mobileredirect=true&amp;cid=6d554209-4cd3-40c9-a83d-6d835ea34830" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="background-color: rgb(243, 242, 241); color: blue;"><img src="//:0" alt="xlsx-ikon" width="16" height="16"></a><a href="https://studntnu.sharepoint.com/:x:/r/sites/UtdanningskvalitetvedAD/_layouts/15/doc2.aspx?sourcedoc=%7B6BCA15F8-B381-49E7-A023-358F892CC37D%7D&amp;file=S%C3%B8kertall%20og%20opptakstall_AD-fakultetet%202022-2013.xlsx&amp;action=default&amp;mobileredirect=true&amp;cid=6d554209-4cd3-40c9-a83d-6d835ea34830" rel="noopener noreferrer" target="_blank">&nbsp;Søkertall og opptakstall_AD-fakultetet 2022-2013.xlsx</a> viser at andelen som møter av de som får tilbud, har variert mellom 53% og 71% de tre siste årene og at antallet som søker utsatt studieplass har variert ligget mellom 1 og 7.Denne typen kalkuleringsfeil og overskuddstankegang er en stor utfordring plassmessig men også en påkjenning på personale, i tillegg til at vi som institutt får betalt for plasser tildelt.&nbsp;Det skaper press på lokaler i flere år fremover, og misnøye blant ansatte som ønsker flere ressurser og bedre tid til å følge opp enkeltstudenter. <ul><li>Hvordan fungerer rekrutteringen til studieprogrammet?</li></ul>I tillegg til sentrale rekrutteringstiltak på fakultetsnivå eller sentralt på NTNU, er det spesielt for ID at ca 1/3 del av studentene som tas opp har gått et år eller to ved andre linjer på NTNU. (Mest siving. men litt mer variert i år). Jeg tror at dette skyldes både at disse studentene ikke var klar over at programmet eksisterte og eller at de blir skuffet over 1. året på programmer som Maskin og Elsys. i forrige studieår ble det avholdt en digital åpen dag for videregående-elever 3. november. De to ITV’ene presenterte hvordan det er å være student, og studiekonsulent var tilstede for å fortelle litt om oppbyggingen av studiet o.l. samt å svare på spørsmål. Det er vel det eneste rekrutteringsinitiativet instituttet deltok i (så vidt jeg vet). &nbsp;&nbsp;Ellers svarte også studiekonsulent på en del e-poster og telefoner fra potensielle studenter og deres foreldre i løpet av våren. Dette kan vel anses som en form for rekruttering. <ul><li>Hvordan tilrettelegges det for en god studiestart i studieprogrammet?</li></ul>Studentene er en del av Teknostart, et obligatorisk oppstartsprogram for førsteårs sivilingeniørstudenter ved NTNU. Innen Teknostart har ID et opplegg hvor studentene får en utfordring, høsten 2022 sjøsatte studentene sine prosjektoppgaver på Nidelva.Læringsmiljø (fysisk, psykososialt, organisatorisk, digitalt, pedagogisk):Det legges opp til fysisk tilstedeværelse, selv om man har fått høy digital kompetanse under COVID som har gjort det lettere å støtte undervisningen med digital veiledning og forelesninger i noen emner med store plassbehov.Studentene rapporterer 4.2 av 5 i studiebarometeret angående miljø, dette er høyere enn snittet på andre mekaniske fag. Studentene rapporterer jevnt over høyere både på pedagogisk kvalitet, tilbakemelding, forventninger og sosialt/faglig miljø. Student på NTNUs studentblogg sier: Studentmiljøet på Industriell design og i Trondheim generelt er veldig godt. På Industriell design har man relativt små klasser på mellom 30-50 studenter. I tillegg har hver klasse sitt eget klasserom som gjør det lett å bli kjent med hele klassen. Linjeforeningen vår, Leonardo, har også ulike arrangementer man kan være med på som turer med turgruppa Kontur.&nbsp;Det ser ut til å være en del å hente på forventninger, og at kanskje det at vi har dyktige motiverte studenter også gjør at vi kan forvente mer, og da må vi vite hvordan man gjør dette. <ul><li>Hvilke av dimensjonene knyttet til læringsmiljø har dere jobbet særlig med det siste studieåret, og hvor bør innsatsen eventuelt økes det kommende studieåret?</li></ul>Post-covid har det vært viktig å få studenter og ansatte tilbake på campus, og det har vært hovedfokus. Alle ansatte har forventet fysisk oppmøte og kommunisert dette tydelig. ID har hatt en høy grad av ansatte på kontoret post-covid, men likevel ser vi at en del studenter spesielt opp i årskullene velger å jobbe andre steder. Instituttet har også prioritert jevnlige samtaler med studenttillitsvalgte, spesielt rundt situasjonen med mange førsteårsstudenter og i forbindelse med arrangementer. Instituttet har også DesignExpo, et studentdrevet bedrifts-arrangement midt i høstsemesteret.Studenttillitsvalgte rapporterer om studenter som er svært aktive både på fritiden og i studiene, og kanskje også i jobb, og at sosial aktivitet som kommer i tillegg kan føre til «enda mer stress». Derimot foreslår de å arrangere små og inspirerende innlegg med «boller og brus» midt i studiehverdagen, av designere og andre som kan gi inspirasjon om veivalg som designer. Sammenheng og progresjon: <ul><li>Gir tallene på gjennomføring, strykprosent og frafall noen indikasjon på utfordringer i studieprogrammet? </li></ul>Den siste målte gjennomføringsgraden var 65% som er høyere enn andre siving-grader. Likevel burde man kunne øke gjennomføringsgraden. <ul><li>Hvordan opplever studentene progresjonen, tidsbruken og arbeidsbelastningen i studieprogrammet?</li></ul>Fra NTNU Studentbloggen: Hvordan ser en typisk studieuke ut for deg?En studieuke varierer litt fra semester til semester, avhengig av hvilke fag jeg har. Vanligvis går en dag i uken med til undervisning og arbeid med design-faget, som vi har ett av hvert semester (halvår). De andre dagene har vi gjerne forelesninger i diverse realfag. Ofte har man en del ledige timer, og kanskje hele dager, som man kan bruke til selvstudium. Noe av det beste ved å være student er at man kan strukturere dagene slik man selv ønsker. <ul><li>Ut ifra emnerapportene og studenttilbakemeldingene, hvordan vurderer dere sammenhengen mellom emnene i studieprogrammet? Er det avdekket utfordringer i noen emner?</li></ul>Det har kommet frem i en del samtaler med studenter som uoppfordret har kontaktet studieprogramleder, at det oppleves en viss overlapp. Dette gjelder spesielt i prosjekt-baserte emner hvor man skal gjennomgå en «hel» designprosess, finne problemstilling, osv. og frem til konsept. Dette kan muligens også knyttes til målet om å ha høyere forventninger til studentene, hvor studieprogrammet har litt å gå på i forhold til studiebarometeret. Dette har blitt bekreftet av nylige alumni, som beskriver en hverdag som designer hvor man ikke alltid starter fra «scratch» men kan få en designbrief eller retningslinjer fra tidligere team eller andre instanser, som man så må ta videre eller implementere. Samtidig sier andre studenter at man ofte må gjennom samme prosess flere ganger før man får kreativ selvtillit og skjønner de ulike sammenhengene godt. Et forslag kan være å sørge for at det kan jobbes mer med å få designprosessen generelt ned på de første årstrinnene og heller jobbe mer spesifikt og med høyere forventninger til enkeltdeler i designprosessen i de høyere årstrinnene. Relevans:Industriell design har en høy grad av grundere (17%) og svært mange som jobber i det private næringsliv. I tillegg til at mange av prosjektarbeidene gjennomføres i samarbeid eller basert på behov i bedrifter, tar designstudentene&nbsp;også et stort egenansvar for arbeidslivs-tilknytningen ved å ha en egen bedriftskontakt og egen uke hvert år hvor ulike designere inviteres. Emneansvarlige er også svært aktive i å invitere inn gjesteforelesere fra ulike bedrifter og offentlige institusjoner, noe som er svært populært hos studentene fordi man kan vise frem reelle case og eksempler på design i dagens samfunn. Et forbedringspotensiale kan være å innføre et internship-emne og samarbeid med (EU?) bedrifter om dette. Internasjonal orientering <ul><li>Hvordan tilrettelegges det for utvekslingsopphold i utlandet, og hvordan kommuniseres dette til studentene?</li></ul>Industriell design har noen institusjoner hvor vi anbefaler utveksling, og disse er kommunisert på nettsiden til programmet <a href="https://www.ntnu.no/studier/mtdesig/studiets-oppbygning" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://www.ntnu.no/studier/mtdesig/studiets-oppbygning</a> . I tillegg har vi informasjonsmøte om utveksling som gjennomføres av Studiekonsulent før søknadsfrist, og i tråd med råd og retningslinjer fra internasjonal seksjon. Andelen studenter som søkte om utveksling gikk kraftig opp i årene like før COVID og ser ut til å ta seg opp igjen nå. <ul><li>Hvordan jobbes det i studieprogrammet for å introdusere studentene til den internasjonale dimensjonen innenfor fagfeltet?</li></ul>Studentene blir introdusert for internasjonale dimensjoner på flere måter: 1.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjennom internasjonalt orienterte undervisere, som knytter undervisning til designpraksis og designforskning innen bærekraft, teknologi, form og samspill2.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjennom forsking og undervisning er det utstrakt bruk av internasjonat læringmateriell, og eksempler både fra Norge og internasjonalt helt fra 1. trinn. 3.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjennom deltakelse på design-messe i Italia eller industrimessa i Ålesund (nytt av høsten 2022)4.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjennom studietur med design-relevans i 3.trinn5.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Internasjonale perspektiv er også dekket ved at emneansvarlige selv er utdannet og har erfaring fra ulike design-institusjoner eksempelvis i Sverige, Nederland, Tyskland, India, med mer. 6.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Tilknytning til internasjonale forskningsprosjekter, spesielt gjennom masteroppgaver og designspesialisering. &nbsp;

Fagmiljø og forsking En viktig forutsetning for kvalitet i studieprogrammet, er at studentene møter et fagmiljø som er stort nok og stabilt, og som har en kompetanseprofil som dekker alle fag og emner som det undervises i. Forventet læringsutbytte for studentene, og studieprogrammets innhold og relevans, bør være førende for sammensetningen av fagmiljøet.Studieprogramleder bidrar i samråd med linjeledelsen til at studieprogrammet gjennomføres av robuste forskningsmiljø (jf. <a href="https://i.ntnu.no/documents/1306938287/1307038295/ENDELIGMandat_studieprogramledere_NTNU.pdf/fec67c92-9ca8-4e1a-aafa-f8051c470818?t=1603891290014&amp;status=0" rel="noopener noreferrer" target="_blank">mandatet</a>). Studieprogramleders vurdering av fagmiljøets størrelse, sammensetning og stabilitet er en viktig del av beslutningsgrunnlaget for strategisk bemanningsplanlegging og rekruttering.Nøkkelbegreper er relevant forskningsaktivitet og/ eller kunstnerisk utviklingsarbeid, utdanningsfaglig kompetanse, hovedstilling og førstekompetanse. Se <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-02-07-137" rel="noopener noreferrer" target="_blank">tilsynsforskriften § 2-3</a> og <a href="https://www.nokut.no/contentassets/13569b66043545fa95102e966004cb2b/merknader-til-studietilsynsforskriften_nokut_250220.pdf" rel="noopener noreferrer" target="_blank">merknadene</a> for nærmere beskrivelse av krav til fagmiljø.Ut ifra din skjønnsmessige vurdering, mener du som studieprogramleder at fagmiljøet tilknyttet studieprogrammets har: <ul><li>en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart?</li></ul>Det har den siste tiden kommet en del bekymringer om hvorvidt antallet studenter i de første årstrinnene er for høyt i forhold til den kompetanse og kapasitet man trenger i de første årstrinn. Den pedagogiske profilen i designutdanningen har fokus på at man skal kunne støtte hver enkelt student i sin prosess mot å bli mer åpen, utforskende og ha selvtillit i det som kan virke som «for åpne» prosesser, og da trenger man i følge flere av faglærerne å ha kontakt med hver enkelt student. &nbsp;Det er mange studenter, spesielt i år er det veldig mange fler enn forventa, og det er viktig for å få opp gjennomstrømingsprosenten at studentene er fornøyde og finner sin design-identitet noenlunde før første trinn. Det har vært et gjennomgangstema at man da trenger gode industridesignere som kan undervise 1-4 semester og bidra til en tydelig retning. Samtidig er det blitt en utvikling hvor de siste årstrinnene i økende grad jobber med bærekraft, design for samfunn osv.Til tross for at ansatte opplever at de ikke får nok tid til å følge opp hver student som «før», rapporterer studenter likevel en noe høyere tilfredshet enn tidligere angående tilbakemelding. &nbsp;<img src="//:0" alt="Chart, line chart

Description automatically generated" width="602" height="271"> <ul><li>kompetansemessig stabilitet over tid?</li></ul>Samtidig er undervisningskabalen i første klasse løst uten hele stillinger, noe som kan skape ustabilitet over tid. <ul><li>en sammensetning som dekker emnenes innhold?</li></ul>Hvilke mangler er evt. identifisert og hvilke tiltak anbefales?Man er allerede i gang med en rekke faglærermøter for å skaffe intern dialog om hvordan fag og pedagogisk profil ser ut. Dette er også for at hver enkelt emneansvarlig skal få innsikt i hva som undervises i de andre emnene, hvordan man kan bygge videre på hverandre sin undervisning og hvilke overlapp som finnes. Dette kan også føre til en anbefaling i 2023 om noen emner bør flytte plass for å sikre en bedre sammenheng og større forventinger til studentene ettersom de kommer inn i høyere årstrinn. I fagmøtene så langt har det kommet frem at studenter trenger bredere erfaring med konseptualisering og selvtillit til å diskutere hva som er gode ideer, samt at studentene (og ansatte?) muligens «glemmer» estetikkens rolle i design underveis i studiet. Utviklingen av de fire satsningsområdene Teknologi, Bærekraft, Samfunn og Form, har vært nyttig til for å kommunisere hva ID gjør på innad; men det har også kanskje bidratt til en tanke om at form og estetikk, bærekraft osv. er separate deler. De fleste som underviser de første årstrinnene befinner seg i området «form» og de fleste som underviser de siste årstrinnene tilhører Bærekraft eller Samspill. Det har enda ikke blitt helt tydelig hvordan satsningsområdene skal sees i sammenheng med undervisningen, så dette er kanskje et mulighetsrom videre. Det har også nylig blitt innført bestått/ikke bestått i stedet for bokstavkarakterer i emnene i første årskull. Emneansvarlige beskriver dette som utelukkende positivt for studentene, som kommer fra et system hvor man leter etter det «riktige svaret». Emneansvarlige i D1, D2 og Estetikk1-3 beskriver at for at studenter skal kunne forholde seg til form og estetikk og bruke hele seg i prosessen, er de avhengig av å ikke måtte forholde seg til karakterer i sin første utprøving: For å dreie oppmerksomheten mot grunnleggende øving på fagets premisser: øving som en verdi i seg selv – og ikke et mål for å oppnå karakter – innførte jeg bestått/ikke beståttJeg opplever at studentene omfavner det spillerommet som karakterfri bedømming tillater. De blir friere, gladere og tar sjanser jeg antar de ellers ikke ville ha tatt. For å underbygge et lekent og utprøvende førsteår, tror jeg det virker utelukkende positivt….tilbakemeldinger har vært preget av forvirring i starten, som krenger over i lettelse, lavere skuldre og mer personlige og modige prosjekter utover semesteret.&nbsp;Instituttet er også representert i to utvalg i FUS hvor man ser på muligheten til å dreie matematikk og statistikk-fagene enda mer i en retning som er relevant for design-studenter. Dette er en utfordrende oppgave som har vært forsøkt tidligere, men det er en påbegynt prosess.

Siden forrige vurdering har vi byttet to emner, slik at Tjenestedesign leveres på høsten i tredje klasse og Strategisk design i på høsten i fjerde klasse. Det er for tidlig å si hvor god effekten er av dette, men tidlige samtaler med emneansvarlige tilsier at det ser ut til at Design 5 tjenestedesign bygger godt på Design 3 Human centred design.Det jobbes også med å få Prototype-emnet til å samsvare bedre med studentenes forutsetninger, samt å videreutvikle Systemdesign-emnet.

I 2022 ble det gjort en feil med opptaket, slik at vi hadde 60 studenter, i år opplevdes 42 studenter som behagelig og kjent. Men det er fortsatt bekymring rundt høye opptakstall og at det skaper press på lokaler i flere år fremover, og misnøye blant ansatte som ønsker flere ressurser og bedre tid til å følge opp enkeltstudenter. <ul><li>Hvordan fungerer rekrutteringen til studieprogrammet?</li></ul>I tillegg til sentrale rekrutteringstiltak på fakultetsnivå eller sentralt på NTNU, er det spesielt for ID at ca 1/3 del av studentene som tas opp har gått et år eller to ved andre linjer på NTNU. (Mest siving. men litt mer variert i år). Vi tror at dette skyldes både at disse studentene ikke var klar over at programmet eksisterte og eller at de blir skuffet over 1. året på programmer som Maskin og Elsys.Ellers har både studieprogramleder og studiekonsulent svart på en del e-poster og telefoner fra potensielle studenter og deres foreldre i løpet av våren. Dette kan vel anses som en form for rekruttering. <ul><li>Hvordan tilrettelegges det for en god studiestart i studieprogrammet?</li></ul>Studentene er en del av Teknostart, et obligatorisk oppstartsprogram for førsteårs sivilingeniørstudenter ved NTNU. Innen Teknostart har ID et opplegg hvor studentene får en utfordring, høsten 2023 sjøsatte studentene sine som i fjor prosjektoppgaver på Nidelva. Læringsmiljø (fysisk, psykososialt, organisatorisk, digitalt, pedagogisk):Det legges opp til fysisk tilstedeværelse, men flere faglærere melder om labert oppmøte i noen forelesninger. <ul><li>Hvilke av dimensjonene knyttet til læringsmiljø har dere jobbet særlig med det siste studieåret, og hvor bør innsatsen eventuelt økes det kommende studieåret?</li></ul>Post-covid har det vært viktig å få studenter og ansatte tilbake på campus, og det har vært hovedfokus. Alle ansatte har forventet fysisk oppmøte og kommunisert dette tydelig. ID har hatt en høy grad av ansatte på kontoret post-covid, men likevel ser vi at en del studenter spesielt opp i årskullene velger å jobbe andre steder. Instituttet har også prioritert jevnlige samtaler med studenttillitsvalgte, spesielt rundt situasjonen med mange førsteårsstudenter og i forbindelse med arrangementer. Instituttet har også DesignExpo, et studentdrevet bedrifts-arrangement midt i høstsemesteret.Studentene rapporterte lavere i forrige studiebarometeret angående miljø, og også både på pedagogisk kvalitet, tilbakemelding, forventninger og sosialt/faglig miljø. De har også meldt inn svakere tilferdshet om medvirkning.Vi håper dette skal forbedres med tiltak som klassetillitsvalgte (før hadde vi bare institutt-tillitsvalgte), midler til kvalitetshevende tiltak, mulighet for å søke på støtte til masteroppgave m.m. Vi har også arrangeret "inspriasjons-frokoster" det siste året med vafler og spennende forelesere som har vært populære både for studenter og ansatte. Sammenheng og progresjon: <ul><li>Gir tallene på gjennomføring, strykprosent og frafall noen indikasjon på utfordringer i studieprogrammet?</li></ul>Den siste målte gjennomføringsgraden var 65% som er høyere enn andre siving-grader. Likevel burde man kunne øke gjennomføringsgraden. <ul><li>Hvordan opplever studentene progresjonen, tidsbruken og arbeidsbelastningen i studieprogrammet?</li></ul>Fra NTNU Studentbloggen:Hvordan ser en typisk studieuke ut for deg?En studieuke varierer litt fra semester til semester, avhengig av hvilke fag jeg har. Vanligvis går en dag i uken med til undervisning og arbeid med design-faget, som vi har ett av hvert semester (halvår). De andre dagene har vi gjerne forelesninger i diverse realfag. Ofte har man en del ledige timer, og kanskje hele dager, som man kan bruke til selvstudium. Noe av det beste ved å være student er at man kan strukturere dagene slik man selv ønsker. Men ut ifra studiebarometeret ser jeg at studentene ved ID rapporterer lavere tidsbruk både på egenstudier, læringsaktivitet OG betalt arbeid. Så her kommer vi tilbake til kommentarer i tidligere programrapporter, om at vi kan kreve mer av studentene også for å øke tilfredshet og match mellom forventning og undervisning. <ul><li>Ut ifra emnerapportene og studenttilbakemeldingene, hvordan vurderer dere sammenhengen mellom emnene i studieprogrammet? Er det avdekket utfordringer i noen emner?</li></ul> Fra forrige runde rapportering, hvor det kom frem i en del samtaler med studenter som uoppfordret har kontaktet studieprogramleder, at det oppleves en viss overlapp. Dette gjelder spesielt i prosjekt-baserte emner hvor man skal gjennomgå en «hel» designprosess, finne problemstilling, osv. og frem til konsept. Dette kan muligens også knyttes til målet om å ha høyere forventninger til studentene, hvor studieprogrammet har litt å gå på i forhold til studiebarometeret. Dette har blitt bekreftet av nylige alumni, som beskriver en hverdag som designer hvor man ikke alltid starter fra «scratch» men kan få en designbrief eller retningslinjer fra tidligere team eller andre instanser, som man så må ta videre eller implementere. Samtidig sier andre studenter at man ofte må gjennom samme prosess flere ganger før man får kreativ selvtillit og skjønner de ulike sammenhengene godt. Et forslag kan være å sørge for at det kan jobbes mer med å få designprosessen generelt ned på de første årstrinnene og heller jobbe mer spesifikt og med høyere forventninger til enkeltdeler i designprosessen i de høyere årstrinnene. Relevans:Industriell design har en høy grad av grundere (17%) og svært mange som jobber i det private næringsliv. I tillegg til at mange av prosjektarbeidene gjennomføres i samarbeid eller basert på behov i bedrifter, tar designstudentene&nbsp;også et stort egenansvar for arbeidslivs-tilknytningen ved å ha en egen bedriftskontakt og egen uke hvert år hvor ulike designere inviteres. Emneansvarlige er også svært aktive i å invitere inn gjesteforelesere fra ulike bedrifter og offentlige institusjoner, noe som er svært populært hos studentene fordi man kan vise frem reelle case og eksempler på design i dagens samfunn.Vi har også introdusert en internship-mulighet. <ul><li>Hvordan tilrettelegges det for utvekslingsopphold i utlandet, og hvordan kommuniseres dette til studentene?</li></ul>Industriell design har noen institusjoner hvor vi anbefaler utveksling, og disse er kommunisert på nettsiden til programmet <a href="https://www.ntnu.no/studier/mtdesig/studiets-oppbygning" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://www.ntnu.no/studier/mtdesig/studiets-oppbygning</a> . Det er tydelig at detter fungerer godt mtp et svært høyt antall studenter som er på utveksling. <ul><li>Hvordan jobbes det i studieprogrammet for å introdusere studentene til den internasjonale dimensjonen innenfor fagfeltet?</li></ul>Studentene blir introdusert for internasjonale dimensjoner på flere måter:1.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjennom internasjonalt orienterte undervisere, som knytter undervisning til designpraksis og designforskning innen bærekraft, teknologi, form og samspill2.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjennom forsking og undervisning er det utstrakt bruk av internasjonat læringmateriell, og eksempler både fra Norge og internasjonalt helt fra 1. trinn.3.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjennom deltakelse på design-messe i Italia eller industrimessa i Ålesund (nytt av høsten 2022)4.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjennom studietur med design-relevans i 3.trinn5.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Internasjonale perspektiv er også dekket ved at emneansvarlige selv er utdannet og har erfaring fra ulike design-institusjoner eksempelvis i Sverige, Nederland, Tyskland, India, med mer.6.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Tilknytning til internasjonale forskningsprosjekter, spesielt gjennom masteroppgaver og designspesialisering.&nbsp;

Ut ifra din skjønnsmessige vurdering, mener du som studieprogramleder at fagmiljøet tilknyttet studieprogrammets har: <ul><li>en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart?</li></ul>I forrige runde med svært høyt opptak kom det en del bekymringer om hvorvidt antallet studenter i de første årstrinnene er for høyt i forhold til den kompetanse og kapasitet man trenger i de første årstrinn. Den pedagogiske profilen i designutdanningen har fokus på at man skal kunne støtte hver enkelt student i sin prosess mot å bli mer åpen, utforskende og ha selvtillit i det som kan virke som «for åpne» prosesser, og da trenger man i følge flere av faglærerne å ha kontakt med hver enkelt student.&nbsp;Det er mange studenter, spesielt i fjor var det veldig mange fler enn forventa, og det er viktig for å få opp gjennomstrømingsprosenten at studentene er fornøyde og finner sin design-identitet noenlunde før første trinn. Det har vært et gjennomgangstema at man da trenger gode industridesignere som kan undervise 1-4 semester og bidra til en tydelig retning. Samtidig er det blitt en utvikling hvor de siste årstrinnene i økende grad jobber med bærekraft, design for samfunn osv. I fjor rapporterte vi om studenter som meldte om godt læringsmiljø, men ved forrige studiebarometer så vi at tilfredsheten med tilbakemeldinger og formidling fra faglærere var godt ned. Angående kompetansemessig stabilitet, så trenger vi : <ul><li>mer stabilitet i proto-emnet hvor det blir meldt om utilfredsstillende match mellom studenters kunnskap og undervisers forventninger. Her kan jeg se fra emnerapportene at man jobber hardt med å endre undervisningsform for å sikre mer interaktiv undervisning og læringsutbytte fra alle</li><li>I fjor skreiv jeg at "Samtidig er undervisningskabalen i første klasse løst uten hele stillinger, noe som kan skape ustabilitet over tid." Martin Høgh er nå ansatt fast i 100%, som vil gi økt kompetansemessig stabilitet fremover i tillegg til en viktig stemme inn i videreutvikling av instituttets pedagogikk.</li><li>at studenter opplever at alle undervisere er tilgjengelig. Det er sterk misnøye knyttet til at noen oppleves som utilgjengelige.</li><li>stabil kompetanse rundt tegning har kommet frem som et ønske, i tillegg til at man ønsker at man stiller krav til studentenes tegning og visualisering i obligatoriske innleveringer</li></ul> Det vil også komme en del endringer i forbindelse med forming av ny toårig master som vil påvirke behovet for kompetanse i MTDESIG. <ul><li>en sammensetning som dekker emnenes innhold?</li></ul>Hvilke mangler er evt. identifisert og hvilke tiltak anbefales?Faglærermøtene fortsetter for å skaffe intern dialog om hvordan fag og pedagogisk profil ser ut. Det er også meldt inn et ønske om å plassere designteori i 4. trinn. Vi har ikke helt klart å finne ut hva det skal byttes med, så dette må vi ta med oss videre. Dette er delvis fordi studenter ønsker å ta emnet på utveksling og fordi det kan være nyttig for studentene å lære å lese designteori før de begynner 5. trinn. Vi har også diskurert tegning og visualisering i faglærermøtene som en "missing link" mellom estetikk og design-emner. Forrige instituttleder skulle se på muligheten for en tegne-stilling mellom IAP og ID, dette bør vi følge opp. I mellomtiden leier flere faglærere inn tengekompetanse som klatt-øvelser i sine emner.&nbsp;Instituttet er også representert i utvalg i FUS videre, for å se på de to siste årene i siv-ing programmene. Dette vil passe veldig fint med prosessen vi er i gang med rundt skille mellom 2-årig og 5-årig master.

En ny utfordring som har kommet er at med flere studenter som har gått noen år på andre studieprogram, så får de siv-ing emner godkjent og blir sittende med flere designemner samtidig i fagplanen. Da må de noen ganger velge hvilke forelesninger og gruppearbeid de skap prioritere, som kan føre til en del ubalanse både for student, fagansvarlig og medstudenter.

Industriell design - masterstudium (5-årig) - MTDESIG