Linda Fjølstad

Bygg- og miljøteknikk - masterstudium (5-årig)

Arne Gussiås

LæringsutbyttebeskrivelsenLæringsutbyttebeskrivelsen er vurdert å i stor grad være faglig oppdatert og relevant. Dette er også vurdert og bekreftet av både interne og eksterne fagmiljø. Kompetanseprofilene til programmet og studieretningene er vurdert til å stor grad være i tråd med samfunns- og næringslivsbehov. Oppbygningen av studieprogrammet mht. struktur og innhold er vurdert å i stor grad underbygge kompetanseprofilene til programmet og studieretningene. Undervisnings- og vurderingsformer er vurdert å stor grad underbygge læringsutbytte for studieprogrammet, studieretninger og emner. Det er på kort sikt behov for mindre justeringer mht. bærekraft og digitalisering, med en mer oppdatert og moderne omtale. Det vil fortsatt være behov for å videreutvikle læringsutbyttebeskrivelser/ kompetansemål mht. bl.a. bærekraft og digitalisering etter dette. Videreutvikling av studieprogrammet må sees i lys av bl.a. føringer etter FTS-prosjektet, politiske føringer og videre samfunns- og næringslivsdialog.Sammenhengen mellom emner og læringsutbyttet for programmetSammenhengen mellom emner og læringsutbyttet er gjennomgående god for programmet. Det er noen faglige tekniske svakheter i dagens BM-streng/-emner og svakheter mht. bærekraft og digitalisering. Det er også behov for å seEr læringsmiljøet i studieprogrammet godt?Tilbakemeldingene fra studenter og ansatte er at læringsmiljøet i studieprogrammet er gjennomgående godt. Det er utfordringer med tilstrekkelige studentsosiale- og næringsarealer i dag. Med forventningene om et utdanningstilbud med langt mer studentaktive læringsformer og -aktiviteter er det et svært stort utdekket behov for både arealer/rom og fasiliteter for ulike studentaktiviteter.Behov for periodisk evaluering tidligere enn planlagtDet er gjennomført periodisk evaluering av masterprogrammene på Byggområdet ved IV-fakultetet i 2021.

Rekruttering·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;EffektmålDet har i perioden 2015-2021 vært en nedgang i antall primærsøkere til programmet på 28&nbsp;%. Utviklingen i antall primærsøkere i perioden er derfor vurdert å være lite god. Denne trenden medrelativt store nedgangen i antall primærsøkere gjelder for øvrig de fleste femårige masterprogram ved IV-fakultet med en samlet nedgang på 44&nbsp;% i perioden 2013-2021. Kvaliteten på studentersom er tatt opp mht. opptakspoeng har kun sunket med 0,1&nbsp;% i samme periode, og er dermed i stor grad god.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ResultatmålStudieprogrammet har ikke vært spesielt prioritert i rekrutteringsaktiviteter av NTNU. Næringslivsringen gjennomfører noen besøk i videregående skoler for markedsføring, ved hjelp av studenterpå programmet.Programmets oppbygning, vurderings- og vurderingsformer·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;EffektmålTilbakemeldinger fra studenter, utdannende kandidater, samfunns- og næringslivet er at programmet sin oppbygning er god og bidrar til at kandidatene i stor grad får mulighet til å tilegne seg denkompetansen som en forventer, med visse svakheter innenfor bærekraft og digitalisering. Oppbygningen av studieprogrammet mht. struktur og innhold er vurdert å i stor grad underbygge kompetanseprofilene til programmet og studieretningene. Undervisnings- og vurderingsformer er vurdert å stor grad underbygge læringsutbytte for studieprogrammet, studieretninger og emner.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ResultatmålDet er gjort en innledende vurdering av dagens BM-streng/-emner, oppbygning av enkelte studieretninger og svakheter mht. bærekraft og digitalisering. Basert på disse vurderingene blir det gjortmindre justeringer både mht. oppbygning av enkelte studieretninger og bærekraft og digitalisering i revisjonen 2021.Utdanning av kandidater og kompetanse til samfunnet·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;EffektmålStudieprogramleder og fagmiljøene er i tett dialog med næringslivet om kompetansebehovet. Det utdannes i dag overordnet om lag 25&nbsp;% for få masterkandidater på bygg- og miljøteknikkområdet mht. samfunnet og næringslivets behov. På enkelte områder som bl.a. innenfor transport og transportinfrastruktur og vann- og avløp vil mangelen framover bli langt større framover, med få studenter på disse områdene. Næringslivet er i stor grad fornøyd med kandidatene som utdannes fra programmet. De har god faglig kompetanse og bidrar ofte til utvikling på nye områder som bærekraft og digitalisering. Behovet for kompetanse innenfor bærekraft og digitalisering er raskt økende og det er derfor meget viktig å øke fokuset på disse områdene i utdanningen framover. Gjennomføringsgraden av studentproduksjon (Studiepoeng gjennomført/planlagt) i perioden 2015-2020 vært på om lag 90% med en relativ nedgang i perioden på 2%. Frafallet for kull 2015-2020 var 7,7% mot 11% samlet sett for fakultet og 13,8% som var snittet for de femårige programmene ved fakultet. Gjennomsnittkarakterene for perioden 2015-2021 har også gått opp med 16%, fra 3,1 til 3,6 (A=5 - F=0).·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ResultatmålVi har forsøkt å bidra til at NTNU tar opp tilstrekkelig antall studenter, slik at en sikrer at opptaksrammen fylles, samtidig som en gradvis kan øke rammen. Det har vært en vis økning i rammen. En evner ikke å sikre at en sikrer at opptaksrammen fylles, på tross av at dette ville hatt ubetydelig endring i krav til opptakspoeng. Dersom en skal øke opptaket/opptaksrammen ut over dagens ramme må en ha bedre rekruttering mht. antall primærsøkere. Dette krever selvsagt at en har tilstrekkelig kapasitet mht. ressurser og fasiliteter. Vi forsøker også forbedre kvaliteten på studieretninger med få studenter og bedre informasjon (markedsføring) av disse studieretningene.

NTNU:TIA:REST

Fakultet for ingeniørvitenskap

Faculty of Engineering

Ruth Morch

Viktige tema etter forrige evaluering var:&nbsp;<ul><li>Økt attraktivitet gjennom markedsføring, bedre kvalitet og relevans. Det har vært gjort lite på markedsføringssiden. Det arbeides kontinuerlig med faglig kvalitet, og en har startet arbeidet med økt relevans på bærekraft- og digitaliseringsiden&nbsp;</li><li>Forbedre studieprogrammet på bærekraft- og digitaliseringsiden. Det er etablert arbeidsgrupper på områdene, men arbeidet har vært lagt litt i bero i påvente av aktiviteter fra FUS for oppfølging av FTS, men må nå bringes ett steg videre for faktisk implementering.&nbsp;</li></ul>Hovedutfordringene for programmet er sviktende attraktivitet og tilsøking, som nok skyldes både mangelfull markedsføring, og opplevd interesse og relevans blant dagens søkere.&nbsp;

Opptak og studiestart Tilsøking og opptak Antallet 1. prioritetssøkere til programmet har falt med 28% i perioden 2015-2022 fra 483 til 327. Fall i antall 1. prioritetssøkere har medført at antall 1. prioritetssøkere per studieplass har falt med 43% fra 2,7 i 2015 til 1,5 i 2022. Økningen i studieplasser fra 190 i 2019 til 215 t.o.m. har forsterket denne negative utviklingen. Fallet i antall 1. prioritetssøkere har ført til at poenggrensen har falt med 6% fra 54,8 i 2015 til 51,4 i 2022. Denne utviklingen, som har resultert i at 1. prioritetssøkere per studieplass er under 1,6 og at poenggrensen blir lavere 52,0 er en meget alvorlig og urovekkende. Også den lave andelen som takker ja til på tilbud 72% i 2022 og andelen registrerte 52,8% i 2022, er alvorlig og urovekkende.&nbsp;Markedsføring og rekrutteringen til studieprogrammet&nbsp;Det er viktig å få snudd denne negative trenden som beskrevet ovenfor. Dette krever at vi både evner å fornye vårt studietilbud og at vi har spesifikk markedsføring av studieprogrammet.&nbsp;&nbsp;Det er og har vært lite spesiell markedsførings- og rekrutteringsaktivitet for å skape økt interesse for Bygg- og miljøteknikkprogrammet.&nbsp;Hvordan tilrettelegges det for en god studiestart i studieprogrammet&nbsp;En forsøker å legge til rette for en best mulig studiestart på studieprogrammet gjennom informasjonsmøter og Teknostart den første uken. Videre har vi forsøkt å ha et best mulig første ingeniøremne på vår ingeniør streng (BM-strengen). Tilbakemeldingene fra studentene på dette er positive.&nbsp;&nbsp;Læringsmiljø (fysisk, psykososialt, organisatorisk, digitalt, pedagogisk)&nbsp; Studentene på bygg- og miljøteknikkprogrammet er meget fornøyd med det faglige og sosiale læringsmiljøet. Bygg- og miljøteknikkstudentene er samlet sett tilfredse med undervisningen, men undervisningen er mindre grad lagt opp til at studentene skal delta aktivt. Studentene mener at studieprogrammet gjennomgående er meget inspirerende, men i noe mindre grad bidrar til motivasjon for egen studieinnsats. De er mindre tilfredse med tilbakemeldinger og veiledning fra faglærere.&nbsp;De fleste faglærere har fokus på å skape et godt læringsmiljø og en del legger også ned en vesentlig innsats for å vise omsorg for sine studenter ut over det rent faglige. Både resultat fra undersøkelser og vår dialog med studentene viser et det er viktig å ha fokus på det psykososiale læringsmiljøet. Vi hadde håpt at vi fra studieprogrammets side skulle starte aktiviteter for å styrke det psykososiale læringsmiljøet høsten 2022, uten å lykkes. Dette vil være høyt prioritert i neste semester. Studentene har på egen hånd gjennom linjeforeningene gjennomført flere aktiviteter for å styrke det psykososiale læringsmiljøet. Dette er svært positivt, og det er viktig at NTNU og studieprogrammet støtter opp om dette.&nbsp; Sammenheng og progresjon Andelen som gjennomfører sine studier på normert tid eller 1-2 semester senere (60-70%) år, er på nivå med eller bedre enn de fleste sammenlignbare program. Dette gjelder også fra frafallet (15-20%) på programmet. Studieprogrammet har netto positiv overgang til/fra andre studieprogram. Samlet sett viser dette at en meget stor andel studenter som har valgt studieprogrammet evner og ønsker å fullføre sine studier på programmet. Studentene sine eksamensresultat er også generelt stabile og gode. En del har utfordringer med matematikkemnene og kjemiemnet de har første semester. Vi opplever nå god dialog med fagmiljøene som har ansvar for disse emnene og håper at vi kan forbedre dette.&nbsp; Relevans Studentene på MTBYGG-programmet er meget tilfreds med studieprogrammet de går på. De rapporterer at de går på det studieprogrammet de helst vil gå på. Studentene melder også at de har relativt god tilknytning til yrkeslivet, at de får god informasjon om hvordan kompetansen kan brukes i arbeidslivet og informasjon om hvilke yrker/bransjer som er relevante. Dette skjer delvis gjennom organiserte læringsaktiviteter, praksis, gjesteforelesere, studentprosjekter i samarbeid med arbeidsliv, men også i andre aktiviteter som f.eks. linjeforeningsaktiviteter. Det er en viss ulikhet mellom 2. og 5. årsstudentene. Generelt melder 2. års studentene at de får mer informasjon om hvordan de kan bruke sin kompetanse i arbeidslivet, enn 5. års studentene.&nbsp;Resultatene fra kandidatundersøkelsene viser at Kandidatene fra Bygg- og miljøteknikkprogrammet opplever at utdanningen er relevant for sin nåværende stilling (43% svært relevant og 52% relevant). Hele 76% mener at det er samsvar mellom sine kvalifikasjoner og hva som kreves i nåværende jobb.&nbsp;Kandidatene fra MTBYGG er ettertraktet. De aller fleste har fått tilbud om jobb før de leverer masteroppgaven.&nbsp; Internasjonal orientering&nbsp; Det legges til rette for at studentene kan velge utvekslingsopphold i utlandet 4. studieår. Studentene informeres og får veiledning om dette fra både fakultetsadministrasjonen og våre fagmiljø. Emnetilbudet på programmet er også forsøkt lagt opp med en viss fleksibilitet, slik at studenter som er på utvekslingsopphold i utlandet 4. studieår, kan velge 4.årsemner også i 5.studieår.&nbsp;Introduksjon til den internasjonale dimensjonen innenfor fagfeltet skjer både gjennom internasjonal kontekstualisering i læringsaktiviteter og gjennom at det faglige innholdet i emnene er oppdatert gjennom internasjonalt faglig samarbeid på instituttene.

Fagmiljø og faglærere som har ansvar for emner på studieprogrammet har gjennomgående høy faglig kompetanse og er tilknyttet forskningsaktiviteter på sine områder. De fleste har grunnleggende pedagogisk kompetanse, men flere har behov for og etterspør mulighet for pedagogisk etter- og videreutdanning.&nbsp;

Studieprogrammet har fulgt FTS-arbeidet og vil følge opp utviklingen av vårt studieprogram i tråd med beslutningen om at teknologiprogrammene skal fornyes i tråd med rådene fra FTS. Vi mener at satsingsområdene, hovedgrep og tiltakene som er foreslått fra FTS-prosjektet er et meget godt utgangspunkt.&nbsp;Andre faglige satsinger vil være:&nbsp;<ul><li>Å fortsette arbeidet med å forbedre studieprogrammet på bærekraft- og digitaliseringsiden. Dette arbeidet har vært lagt litt i bero i påvente av aktiviteter fra FUS for oppfølging av FTS, men må nå bringes ett steg videre for faktisk implementering.&nbsp;</li><li>Evaluere og fornye vår ingeniørstreng (BM-strengen) i 1-4 semester&nbsp;</li><li>Forbedre studieprogrammet på innovasjons- og entreprenørskapssiden&nbsp;</li></ul>Det er også være behov for å evaluere og fornye studieprogrammets struktur mht. studieretninger og emner på studieretningene for å oppnå best mulig kvalitet med tilgjengelige ressurser.&nbsp;

Olav Torp

Viktige tema etter forrige evaluering har vært:&nbsp;<ul><li>Fakultetet har satt i gang en større revisjon av det 2-årige og 5-årige masterprogrammet i Bygg- og miljøteknikk. Bakgrunnen for revisjonen er FTS, reduksjon i søknaden til det 5-årige studiet i Bygg- og miljøteknikk over tid, samt presset økonomi ved fakultetet og instituttene. Presset økonomi gjør at instituttene må gå gjennom sin emneportefølje med hensyn på øknomisk bærekraft. </li><li>Øke kvaliteten på emner og undervisningen og ivareta god undervisning mens revisjonsprosjektet går og endringer skal implementeres. </li></ul>&nbsp;Hovedutfordringen for programmet er at det over tid har vært gradvis fallende attraktivitet og tilsøking, som nok skyldes både mangelfull markedsføring, og opplevd interesse og relevans blant dagens søkere for byggområdet. Det ser vi også gjelder byggstudier andre steder enn på NTNU. Potensielt også at studiet oppfattes som litt tradisjonelt og «gammeldags». Det er vanskelig å få fram den faglige bredden som ligger i studieprogrammet, og innholdet som er der allerede med tanke på digitalisering og bærekraft. Den faglige bredden må komme bedre frem til potensielle søkere og til studenter som allerede er tatt opp på studieprogrammet.&nbsp;

Tilsøking og opptak&nbsp;Antallet 1. prioritetssøkere til programmet har falt med 28% i perioden 2015-2022 fra 483 til 327. I 2023 var det 318 1. prioritetssøkere på 190 plasser, noe som gir 1,67 søkere per studieplass. Mens det møtte 167 studenter i 2022 var møtt-tallet i 2023 økt til 208 studenter. Det er positivt at så mange av de som har fått tilbud faktisk har møtt til semesterstart dette året.&nbsp;&nbsp; Fallet i antall 1. prioritetssøkere har ført til at poenggrensen har falt med 6% fra 54,8 i 2015 til 51,4 i 2022 og til 51,3 i 2023. Denne utviklingen, som har resultert i at 1. prioritetssøkere per studieplass er under 1,6 og at poenggrensen blir lavere enn 52,0 er urovekkende. Her har fakultetet allerede satt i gang tiltak for å gjøre studiet mer attraktivt, gjennom en større revisjon av studieprogram Bygg- og miljøteknikk. Økt attraktivitet er et helt klart og tydelig mål i den prosessen. Markedsføring og rekrutteringen til studieprogrammet&nbsp;Det er viktig å få snudd den negative trenden i forhold til antall søkere. Dette blir et sentralt tema i revisjonen av studieprogrammet. Samtidig kan vi ikke vente på resultatene fra revisjonsprosjektet. Studieprogrammet må forbedres kontinuerlig. Derfor er det allerede satt i gang jobb med å kartlegge hvordan digitalisering og bærekraft er implementert i studieprogrammets emner. Institutt for konstruksjonsteknikk har i 2023 presisert kompetanseutbytte mht. digitalisering og bærekraft i samtlige emnebeskrivelser. Den samme diskusjonen er i gang også på Institutt for bygg- og miljøteknikk. Det har vært lite spesiell markedsførings- og rekrutteringsaktivitet for å skape økt interesse for Bygg- og miljøteknikkprogrammet tidligere. Programmet har i svært liten grad fått øremerkede midler til markedsføring eller særskilt oppmerksomhet i forbindelse med årlige rekrutteringskampanjer. Fakultet har imidlertid fått produsert 3 rekrutteringsfilmer for Bygg i 2023:&nbsp;5-årig master i bygg- og miljøteknikk, 3-årig bachelor byggingeniør og 2-årig master Geotechnics and Geohazards. Filmene er ferdige i midten av desember 2023. Fakultetet har dessutan tatt bilder med profesjonell fotograf for studieretningen veg, vann og geomatikk på 5-årig master i bygg- og miljøteknikk. De vil også være tilgjengelige desember 2023. Tanken er å bruke bildene på studieprogramnettsidene. Programmet håper at disse tiltakene vil ha en positiv effekt på søkertallene. Fakultetets kommunikasjonsavdeling samarbeider med Næringslivsringen om campus og skolebesøk, og er samtalepartner og rådgiver for næringslivsringen i forbindelse med planlegging av markedsføringstiltak. &nbsp;Hvordan tilrettelegges det for en god studiestart i studieprogrammet&nbsp;Det er gjennomført intensiv Teknostart for å gi studentene mestringsfølelse og faglig tilhørighet. Nytt av året er at programmet i langt større grad enn tidligere år har samlet klassen i plenum flere ganger i introduksjonsuka enn selve immatrikuleringsdagen. Vi arrangerte&nbsp;<h2> </h2>Læringsmiljø &nbsp;Studentene på bygg- og miljøteknikkprogrammet er meget fornøyd med det faglige og sosiale læringsmiljøet. Studiebarometeret viser en generell fornøydhet på 4,3 av 5, noe som må sies å være veldig høyt. Dette er i det absolutte toppsjiktet blant de femårige sivilingeniørprogrammene på NTNU. Det er gjort mange tiltak for å etablere identitetsareal, spesielt i Byggteknisk. Men fortsatt er det trangt med plass i travle perioder, som for eksempel i eksamensperioden. Når det gjelder det faglige miljøet er studentene fornøyd, med 4 av 5 som score. Det er bra, men har potensiale for å bli enda bedre. Det sosiale miljøet får score 4,1, som også er bra. Vårt inntrykk er at linjeforeningen (Aarhønen) har et tilbud som i større eller mindre grad er attraktivt for flertallet av studentene. Det sosiale miljøet er også godt tjent med at kjønnsbalansen på Bygg- og miljøteknikk er komparativt bra med ca 40% kvinnelige studenter. &nbsp; Bygg- og miljøteknikkstudentene er samlet sett tilfredse med undervisningen, men undervisningen er i mindre grad lagt opp med studentaktiv læring. Dette skyldes til en viss grad at vi har et stort program med mange studenter (ca 200 pr kull), og mange emner også i 3. og 4. årskurs med et tresifret antall studenter. Studentene mener at studieprogrammet gjennomgående er meget inspirerende, men i noe mindre grad bidrar til motivasjon for egen studieinnsats. Bruk av medstudentevaluering under veiledning vurderes og brukes i større grad av flere faglærere. Revisjonsprosjektet har fokus på studentaktive læringsformer. Programmet har fokus på det psykososiale læringsmiljøet. Her har fakultetet oppfølgingspunkter i forhold til Studentenes helse og trivselsundersøkelse. Mentorordninger blant studentene, gjennomgang av identitetsarealer for studentene, støtteordninger for linjeforeningene og dialog med studentene er viktige tiltak i denne sammenhengen. Studentene har på egen hånd gjennom linjeforeningene gjennomført flere aktiviteter for å styrke det psykososiale læringsmiljøet. Dette er svært positivt, og det er viktig at NTNU og studieprogrammet støtter opp om dette. Vi vil nok en gang understreke betydningen av såkalte identitetsareal, og minner om at MTBYGG er et stort program med ca 200 studenter pr årskurs. De som deltar i de sosiale aktvitetene er godt fornøyde og aktive. En sentral utfordring som ikke er løst, er hvordan vi skal nå de som ikke deltar i verken de faglige eller sosiale arenaene. Dette må vi tenke gjennom. I 1. klasse er det bra oppmøte i forelesninger, i senere emner er det varierende oppmøte. Tilgang til streaming eller digitale opptak av forelesninger viser seg å redusere oppmøtet på forelesninger. Dette er noe som fortsatt må diskuteres. Vi tror at det psykososiale miljøet er positivt avhengig av at vi samler studenter i organiserte undervisningsaktiviteter.<h2> </h2>Sammenheng og progresjon Andelen som gjennomfører sine studier på normert tid eller 1-2 semester senere (60-76%) år, er høyere enn de fleste sammenlignbare program. Frafallet er lavere eller på nivå med sammenlignbare programmer (15-20%). Studieprogrammet er ett av relativt få program som har netto positiv overgang til/fra andre studieprogram. Samlet sett viser dette at en meget stor andel studenter som har valgt studieprogrammet evner og ønsker å fullføre sine studier på programmet. Vi har indikasjoner på at studentene som går på programmet er svært gode ambassadører, og at en del interne overganger skyldes at våre studenter uttrykker tilfredshet med studiet i Bygg- og miljøteknikk ovenfor andre studenter. Studentene sine eksamensresultat er også generelt stabile og gode. En del har utfordringer med matematikkemnene og kjemiemnet de har første semester. Vi opplever nå god dialog med fagmiljøene som har ansvar for disse emnene og håper at vi kan forbedre dette. Det gjøres mange gode tiltak i matematikkemnene og i statistikkemnet for å styrke læringstilbudet til studentene. Relevans&nbsp;Studieprogrammets arbeidslivsrelevans formidles til studentene gjennom aktiviteter som gjesteforelesninger, prosjektarbeid i emner, den årlige Bygg- og miljødagen (BM-dagen) med tilhørende sommerjobb-maraton og samarbeid med fordypningsprosjekt og masteroppgaver. Instituttene har tett kontakt med næringslivet, og Næringslivsringen er en arena for samarbeid mellom næringen, instituttene og studentene. Noen organisasjoner i næringen finansierer også professor II-stillinger, hvor en eller flere av deres ansatte har en 20 % stilling ved NTNU.Mange organisasjoner fra næringslivet stiller villig opp med både gjesteforelesninger og prosjekter som egner seg til bruk som studieobjekt i emner. Det er stor interesse for samarbeid rundt oppgaver for fordypningsprosjekt og masteroppgaver, hvor problemstillinger defineres i samarbeid med industrien for flere av hovedprofilene. Instituttene og faggruppene har et utstrakt samarbeid med norsk næringsliv innen både forskning og undervisning.En svært viktig kontaktflate mellom studentene og næringen er bedriftspresentasjonene i regi av linjeforeningen Aarhønen. I de travleste periodene er det et par-tre slike presentasjoner hver uke. Det er få studieprogram som opplever et lignende “trøkk” fra bransjen. Byggstudentene erfarer allerede på et tidlig stadium i studiet at de er svært ettertraktet, og at det er et arbeidsmarked som venter på dem. Studentene er mao. svært attraktive for jobb i næringen, hvor 91 % av studentene sier de har fått relevant jobb etter studiene og 99 % sier de er i jobb. Studieprogrammet betjener Norges største fastlandsnæring, en næring som omsetter for hundrevis av milliarder kroner hvert år. Behovet for kompetanse på masternivå har i mange år vært langt større enn det antallet kandidater som uteksamineres fra MTBYGG. Mange aktører, spesielt i offentlig sektor, får rett og slett ikke rekruttert den arbeidskraften de har behov for. De aller fleste av våre studenter har fått tilbud om jobb før de leverer masteroppgaven. Resultatene fra kandidatundersøkelsene viser at Kandidatene fra Bygg- og miljøteknikkprogrammet opplever at utdanningen er relevant for sin nåværende stilling. Både studieprogrammet og de to instituttene (Bygg- og miljøteknikk, Konstruksjonsteknikk) har hyppig og bred bransjekontakt. For studieprogrammet sin del fungerer Næringslivsringens styre som programråd. Programmet er veldig tilfreds med denne koblingen. Vi har ca tre programrådsmøter pr semester, og får kontinuerlig påfyll med informasjon om trender og behov i næringen. De to instituttene, evt. faggruppene, har også etablert ulike fora for å drøfte utdanningsvirksomheten med sine respektive deler av bransjen. Vårt hovedinntrykk fra dialogen med næringslivet er at de i all hovedsak er veldig godt fornøyd med våre kandidater – noe som selvsagt manifesterer seg i at det er enkelt for studentene å få en relevant jobb. Samtidig peker bransjen på enkelte punkter der vi bør forbedre oss, f.eks digital kompetanse og at enkelte studieretninger og enkelte profiler innenfor studieretningen har alt for få studenter. Disse temaene er på agendaen i det pågående prosjektet med fornying av masterstudiene i Bygg- og miljøteknikk. Internasjonal orientering&nbsp;I revisjonen av byggstudiet er det undersøkt hvordan studiene i Bygg- og miljøteknikk er organisert og gjennomført ved internasjonale universitet. Dette er brukt som inspirasjon når fremtidige studieretninger og emner er diskutert. Det legges til rette for at studentene kan velge utvekslingsopphold i utlandet 4. studieår, og en stor andel av studentene tilbringer minst et semester i utlandet, ca 70 % benytter seg av dette. Studentene informeres og får veiledning om dette fra både fakultetsadministrasjonen og våre fagmiljø. Emnetilbudet på programmet er også forsøkt lagt opp med en viss fleksibilitet, slik at studenter som er på utvekslingsopphold i utlandet 4. studieår, kan velge 4.årsemner også i 5.studieår.Introduksjon til den internasjonale dimensjonen innenfor fagfeltet skjer både gjennom internasjonal kontekstualisering i læringsaktiviteter og gjennom at det faglige innholdet i emnene er oppdatert gjennom internasjonalt faglig samarbeid på instituttene.

Vurdeirng av studierpogrammets fagmiljø og forskning&nbsp;Det er høy faglig kompetanse hos begge de to instituttene som bidrar inn i studieprogrammet. Det er stor forskningsaktivitet på begge institutt. Forskningsaktiviteten er knyttet til større forskningsprogram, forskningsprosjekter og senter. Studieprogrammet har en stor faglig bredde, og innenfor enkelte områder er fagmiljøet sårbart. Instituttene er i prosess med å etablere strategiske personalplaner. Disse, sammen med revisjonen av studieprogrammet, vil måtte peke på tiltak for sårbare fagområder. Samtidig er det innstramminger i økonomien til de involverte instituttene. Det gir utfordringer for sårbare fagmiljø, hvor eventuelle naturlige avganger risikerer å ikke bli erstattet. Det er viktig at strategiske personalplaner ser spesielt på de sårbare fagområdene. Pedagogisk kompetanse kan alltids utvikles hos faglærerne. Spesielt kompetanse på mer studentaktive læringsformer. Flere faglærere gjør mye bra, og det har vært god deltakelse fra studieprogrammet på SEED – seminarer som har blir arrangert med fokus på studentaktiv læring.&nbsp;

Studieprogrammet har fulgt FTS-arbeidet og vil følge opp utviklingen av vårt studieprogram i tråd med beslutningen om at teknologiprogrammene skal fornyes i tråd med rådene fra FTS. Revisjonen som er satt i gang har fokus på å implementere FTS-anbefalingene. Revisjonen er delt i 5 arbeidsgrupper, hvor digitalisering, bærekraft og studentaktiv læring er tre av arbeidsgruppene. De to andre arbeidsgruppene jobber med fellesemner de 2 første år og hvilke studieretninger vi skal ha i fremtiden. Det er en stor fordel for implementering av FTS-prinsipper at revisjonen av studieprogrammet skjer som en kontinuerlig prosess fremfor å legge ned programmet og erstatte det med et nytt program. Det gir en fleksibel implementering av FTS-prinsippene og det nye programmet.&nbsp;

Bygg- og miljøteknikk - masterstudium (5-årig) - MTBYGG