Ruth Morch

Master in Sustainable Manufacturing

Niels Peter Østbø

Studieprogramleder (samt emneansvarlige og IVB-fagpersoner) opplever at MSUMA er rimelig godt forberedt på FTS, med fokus med studentaktive metoder (læringsfabrikk, simulering) og med god kobling mellom emner. Utfordringer nå er betydelig mangel på fagpersoner i vår faggruppe, og nye personer på vei inn i 2022. Det vil kreve tid og ressurser for å gi opplæring og ta inn nye personer, med nye erfaringer og faglige syn på læring og krav/behov i arbeidslivet. MSUMA-identitet og LUB'er skal god støtte i dette, men kultur og ikke minst pedagogikk er i stor grad avhengig av personlig kompetanse- satt i system for en god kvalitetskultur. Dette er fokus på alle nivå ved NTNU- ikke minst ved IVB der MSUMA tilhører. Kontinuerlig forbedring i emner og programinnhold er internt illustrert gjennom definisjonen av MSUMA 2.0 (som tidligere rapportert) og som nå er revidert til MSUMA 2.1 (omtrent). Vi har brukt "heat-maps" som diskusjonsgrunnlag for å vise LUB/emneinnhold på digitalisering og bærekraft i tillegg til tabeller og "matrise" som (skal) brukes til halvårlig, felles gjennomgang for alle emner i programmet. I praksis har mange av fagpersonene som var i gang med årets planlegging og kvalitetssikring forvunnet til andre jobber, ut av NTNU. MSUMA er prioritert for undervisningsstøtte i ny-utlyste stillinger ved IVB/IV-fakultetet, og spesielt tilknytning til industri og relevant bakgrunn er fremhevet i utlysningene. Som definert i vårt fagmiljø ved IVB. Flere fagpersoner tilknyttet materialteknologi er nå del av samme faggruppe som vareproduksjon, og omorganiseringen som ble gjort ved IVB i august, med ny faggruppeleder ser ut til å kunne fungere godt for MSUMA. Faggruppen kan/skal gjøre det enklere å sikre bedre samhandling og informasjonsflyt mellom de viktigste fagpersonene/veilederne for studentene- og dermed tettere koordinering av undervisningen. Flere emner har gjensidige avhengigheter som krever dialog og koordinering. Oppdatering av emneinnhold gjøres (i skrivende stund, EpN) av den enkelte faglærer/emneansvarlige- og dette arbeidet må prioriteres. Større endringer må koordineres i god tid- men i praksis følges opp av SPL. Samarbeid med andre fagmiljø ved NTNU Gjøvik kan med fordel også styrkes, og må følges opp. Så langt har MSUMA godt utbytte av fellesemnet IMT4110, "Scientific Methodology" - som danner grunnlag for god praksis for bruk og utvikling av forskningsbasert litteratur og data, inklusive bibliotekstjenester og vitenskapelig skrive-form. "Å kunne lese og skrive". IMT4110 erstattet et eget innføringsemne, og noe av LUB på skriving er overført til annet emne- TØL4013.

Aktiv rekruttering av norske studenter må samordnes med de andre studieprogrammene i maskin-området. Dersom kvaliteten i programmet måles på antall relevante norske søkere - og ansettelser i vårt industri-domene (SFI Manufacturing, Raufoss etc) kan det bli vanskelig å forsvare ressursbruken på undervisning og veiledning uten flere gode, norske studenter. Flere studieprogrammer i Trondheim har samme behov og interesse av å rekruttere og dele informasjon og ressurser. Prioriterte oppfølgingspunkter som tidligere meldt og fulgt opp (ref. 2019-2020) følges fortsatt opp, og er fortsatt aktuelle. Spesielt samlet oversikt over pedagogisk kompetanse mangler fortsatt- og må fokuseres sammen med fakultet. Generelt synes det som NTNU og IV og IVB er på god vei til å etablere gode rutiner, IT-verktøy og møtestruktur som sikrer kvalitet i undervisning. Og ikke minst sikres god utvikling videre (FTS etc). Slik struktur og støtte er kritisk viktig når personlig oppfølging glipper av ulike årsaker, som sykmeldinger og når fagpersoner slutter. MSUMA oppleves relevant og viktig for industripartnere vi kjenner til, men ikke viktigere enn øvrige studieprogrammer ved NTNU tilknyttet maskin og materialdomenet. Dette bekreftes av nylig gjennomført studieprogramevaluering av maskin-studiene ved vårt fakultet. Rekruttering av internasjonale studenter er god, men vi opplever (fortsatt) stor spredning i bakgrunn og interesser. De aller fleste studentene ved MSUMA er godt i stand til å gjennomføre masteroppgave-arbeid på ønsket nivå, og med relevans for pågående prosjekter. Så lenge vi er tilstrekkelig mange fagpersoner som er tilgjengelig for veiledning og støtte i lab'er og prosjektarbeid sikrer vi god kvalitet også der studentene ikke har erfaring fra relevant industri eller tilstrekkelig faglig spissing innen produksjonsteknikk, materialer eller elektronikk, og eventuelt byggfag. Felles basis sikres for nye studenter gjennom innføringsemner som dekker nødvendig domenekunnskap i tillegg til obligatorisk emne på "vitenskapelig metode" som brukes av de fleste tekniske masterutdanningene ved NTNU Gjøvik. Noen av emnene opplever "stort strekk i laget" der mer erfarne studenter, med industri og/eller NTNU-bakgrunn kan tilføre viktig læring i studentgruppen. Små studentgrupper og balanse mellom norske og internasjonale studenter er da viktig- i tillegg til tilstrekkelig god veiledning og samordning av emner og informasjon. Kultur og kvalitet er viktige delemner i flere av emnene, men dette bør synliggjøres bedre på tvers av emner. Vi har spesielt store utfordringer høsten 2021 pga få fagpersoner, men dette vil rapporteres mer i neste rapport. Studieprogrammet opplever god støtte i ledelsen ved institutt og faktultet, men fagpersoner må på plass ved IVB for å sikre god kvalitet i programmet fremover. Flere fagpersoner, og koordinert innsats må til ikke minst for å sikre mer og bedre samarbeid med fagpersoner ved MTP og andre institutt. Slikt samarbeid må prioriteres fremover. Ref. utdrag av evaluering under, med andre relevante funn gjengitt uten videre kommentar. Teksten i avsnittet under er inspirert av og tilpasset fra innledningen gitt i evalueringsrapporten "..." slik den foreligger på delt arbeidsområde (Teams IV-fak, Maskinområdet) The 5-year evaluation report for the Mechanical Engineering study programs at the IV Faculty serves as a significant work effort to start to re-align courses related to Mechanical Engineering at NTNU - toward a few study-programs that are clearly student-centric and present a clear vision of the future. The study programs need to go beyond ongoing quality development towards improved and "future proof" multi-campus study programs, with active students - to be better prepared for the complex, real-world industrial tasks needed to realize sustainable, circular manufacturing and smart factories of the future. Utover tilpasset innledning over og fokus/omfang, gjengis noen hovedfunn og anbefalinger fra evalueringen under, med noen uthevinger lagt til. "The program evaluation was performed from 15th January to end of June 2021. The evaluation includes a periodic evaluation of the 5-year Master program Product Development and Production (Produktutvikling og produksjon, in short PUP, in NTNU notation; MTPROD) and the following 2-YEAR Master programs:• Master in Global Manufacturing (MSGLOMAN)• Master in Product Development and Production (MIPROD). Identical to the last two years of the 5-year PUP• Master in Sub-Sea Technology (“undervannsteknologi”) (MIUVT)• Master in Sustainable Manufacturing (MSUMA)• Master in Reliability, Availability, Maintainability and Safety (MSRAMS)The evaluation constitutes the first phase of the Project for Improvement of PUP and Mechanical Study Programs at the IV Faculty (lead by Geir Asle Owren)" [FTS]. "...student and alumni feedback show that the students who stay in the programme are relatively satisfied and get relevant employment. They wish however that they had more digital competence and that the education was more team-based and connected to working life. Other data show clear signs of problems with student attractiveness." "Irrespectively of splitting PUP or not it is vital that the IV Faculty and EPT/MTP/KT in the fall of 2021 initiate a process for improvements in the different courses, taking benefits of the online-streaming and incorporate digitalization and sustainability wherever suited." "The internal evaluation team recommend strengthening the contact and collaboration with Norwegian Companies by launching two different Industry Links. The first one with the working title KlimaSkift. The aim for this effort is to attract companies with strong interest in the green shift in Norway. The second Industrial Link should be dedicated to Advanced Product development and Production, with a proposed name: Intelligent Manufacturing. Advanced battery production can potentially attract great interest for this latter Industry link." ".... many of the [study program specializations] have fewer than ten students, and thus not economically sustainable. One alternative that can be used more frequently is to let the students “teach” these courses in self-education groups and arrange oral exams instead of written. It is also recommended to look at possibilities for merging specializations, or to allow the students to choose courses more freely over a broader area." --&gt; [GLOMAN] Recommendations: based on the number of applicants, the economic sustainability of the program, the ease for the students to get jobs after this study, it is obvious that MSGLOMAN is a valuable two-year Master program with 50% international students which should continue in one form or another. However, it is recommended to evaluate a strengthen co-operation with PROMAN and look at potential synergies with MSUMA at Gjøvik and evaluate the potential for stronger links between MSGLOMAN and the PUP. If substantial changes are evaluated, it is recommended to start the process with a good discussion process with IØF." --&gt; [Sub-Sea] "Recommendations: It is agreed with the program manager that the Sub-Sea Program shall not continue in its current form. It seems to be a good idea to broaden the content in the Master Program. It may then continue as an International Master program or to be merged with some other program(s). The evaluation of the future content shall (ideally) involve the large group of companies involved in the sub-sea industry in Norway. A decision regarding the future of the Sub-Sea Program shall be taken this fall." Findings and recommendations for MSUMA: 4.4. Master in Sustainable Manufacturing at Gjøvik campus (MSUMA)MSUMA is an international study program in Gjøvik with 2 specializations: Sustainable Manufacturing/Quality Engineering with a focus on either Industry 4.0 (Digitalization) or advanced materials /processes. The Sustainable Manufacturing educations qualify as a master’s degree. IVB has a strategy to qualify MSUMA for the Norwegian (law protected) professional title Sivilingeniør. IVB has a related master program coordinated with “Bygg” that already qualifies as sivilingeniør: Digital Construction technology (Digitale byggeprosesser). The Gjøvik campus has over the last 10 years been equipped with very good laboratories, which can be better used by the Gjøvik education and the IV Faculty in general. The manufacturing staff at Gjøvik have a connection to the strong manufacturing companies in the area. We think that it is important for the quality of the studies and the student application number that this connection should be strengthen further and utilized more actively than today." To strengthen the education further, it is also recommended that this master program should establish cooperation with relevant research/teaching groups at NTNU in Trondheim. This in order to facilitate their students to be able to take courses in Trondheim. A positive element in this respect is that the NTNU efforts in online streaming (as a result of the Covid 19), should ease off-campus learning compared to the pre-Covid situation.One way of improving the education beyond the streamed lectures, is that the lecturers for prioritized courses take a one/two-days trip once or twice pr semester to Gjøvik. An urgent problem now is that several of the key lecturers in MSUMA have left NTNU Gjøvik Campus. This problem must be lifted to the Dean and mitigating actions taken soon. Kommentar til punktet/punktene over:3 stillinger er utlyst per 8. november 2021, ansettelser medio 2022?. Innleid assistanse lokalt ved IVB versus overføring av emner til MTP har vært diskutert som løsning på kort og lang sikt for spesielt valgemnet TØL4204 og EVU-emner mer generelt. I praksis må studieprogramleder selv sikre slike nødløsninger. Som tilleggsbelastning for MSUMA kommer at vi har hatt flere delvis syke (sykemeldinger) inklusive SPL siste året. Dette følges opp med IVB og IV så langt tiden strekker til. [MSUMA]Recommendations. It is recommended to review the program further and to link the program much closer to the Bachelor programs at Gjøvik. However, the success for the MSUMA must also be the responsibility of the Dean of the IV Faculty and the Managers of the PUP relevant Departments at IV. The potential for co-operation with MSGLOMAN should also be evaluated. Kommentar:En av mulighetene for bedre samarbeid med MSGLOMAN (m.fl.) er bruk av gjesteforelesninger, spesielt for EVU-kurs og PhD-utdanningene og mulig aktiv bruk av kravet om 2-sensor evaluering. Nye fagpersoner ved IVB må aktivt samarbeide med kolleger ved MTP etc der det passer i emner og prosjekter. Utfordringen synes å være å slå sammen flere emner på tvers av "Dovre" slik at de er reelt tilgjengelig for studenter både i Trondheim, Gjøvik - og Ålesund. Det er flere små miljø som bør samarbeide- ikke minst gjennom felles lab/Manulab etc. For MSUMA er det spesielt valgemner og spesialisering mot masteroppgave som lider under mangel på fagpersoner lokalt. Noe mer aktivt samarbeid må også kunne forventes gjennom bruk og deling av ressurser knyttet til Manulab, der IVB (Gjøvik) og fagpersoner tilknyttet MSUMA - spesielt prosjektleder Prof. Kristian Martinsen har hatt en ledende rolle. Kristian er fra august 2021 kun ansatt i Prof. 2 stilling ved IVB og kan ikke lenger bidra til aktiv prosjektledelse eller koordinering internt ved NTNU. Læringsmiljø og arealerHvordan involvere ferske, internasjonale studenter i norsk studentdemokrati er en utfordring for et samlet NTNU. Lav oppslutning om valg også på Gløshaugen, blant norske/nordiske studenter motiverer til videre dialog. For MSUMA er det viktig å rekruttere "Klassens tillitsvalgte" og valg av etterfølger, samt videre fokus på ukentlige "base-camp" digitalt og fysisk. Dette kommer i tillegg til undervisning og faglig veiledning og må i praksis følges opp av SPL selv. Til spesiell oppfølgning (fortsatt uavklart):Status på samlet oversikt over pedagogisk basis-kompetanse og kompetanseplaner for den enkelte underviser og emneansvarlige. Dialog og støtte til/fra HR og fakultet må følges opp ved flere nivå.

MSUMA benytter flere emner der emneansvarlig bør følges noe opp ift mulig tilrettelegging for studenter med spesielle behov. Gjeldende regler og prosedyrer for bruk av labutstyr må også følges opp av utstyrsansvarlig.

Tiltak

HMS-kurs og valgemner

NTNU:TIA:REST

Fakultet for ingeniørvitenskap

Faculty of Engineering

STAR Tableau MSUMA 2016-2022

Dokumentasjon av - og tilrettelegging - kurs for utdanningsfaglig basiskompetanse er fortsatt i fokus ved NTNU. Felles oversikt og felles kurs gir bedre mulighet for mer systematisk kompetanseutvikling - og refleksjoner og deling av praksis og erfaring. Fagmiljøet rundt MSUMA preges fortsatt av innkjøring av nye ansatte. Som rapporteret i fjor var det relativt krevende å sikre kvalitet da store deler av fagmiljøet (vareproduksjon) gikk videre til andre oppgaver utenfor NTNU. Det oppleves som en styrke at flere fagpersoner har lang arbeidserfaring fra industrien på Raufoss, og at mange tidligere kolleger og studenter jobber i vår region. Felles fokus på samarbeid - og veien videre- med industri/arbeidsliv samt videre mot FTS-implementering og kontinuerlig forbedring viser en god utvikling mot en mer aktiv "kvalitetskultur", men som stadig utfordres av nye krav og prosjekter. Det virker også som om IKT-verktøy - som KASPER- forståes bedre av stadig flere kolleger- og at de brukes og utvikles med bruker-behov i sentrum (i økende grad). Læring og mestring av de mange ulike IKT-verktøy/støttesystemene tar likevel endel tid, samt prøving og feiling. Som verktøy for dialog virker de å ha en god effekt. Det siste året har oppfølging på emnenivå- og mellom emner i MSUMA - vært på et minimumsnivå grunnet sykdom og knappe ressurser- men vi vil følge opp mer aktivt nå fremover mot "MSUMA 3.0" i samråd med instituttet (IVB) og fakultetet etc. Vi har nå en ganske aktiv dialog på bedre samsvar og rekruttering fra Bachelor Maskin lokalt, nasjonalt samt internasjonalt (EU-fokus). Mer dialog fremmes som felles mål i fjorårets kvalitetsmedling. Av positive resultater/effekter av siste års arbeid er at MSUMA-studenter i år deltok med aktive tillitsvalgte under årets kvalitetseminar ved NTNU Gjøvik, for første gang såvidt vi vet siden MSUMA ble opprettet i 2012. Studentmedvirking som aktivt inkluderer internasjonale studenter tar også mer tid dessverre- så lenge språket forblir en barriere- men vi ser positive endringer.

Data-grunnlag (lenke til STAR-Tableau):Generelt har MSUMA relativt få studenter, men nokså klar økning i kvalitet/kvantitet siden 2018, som sammenfaller med revisjon til MSUMA 2.0. Vi prioriteres en god oppstart med aktiv deltakelse fra hele fagmiljøet- samt oppfølging digitalt og fysisk i uformelle "base-camp"-møter. Emnene virker å gi godt læringsutbytte- særlig for gode studenter med industrierfaring og praksis i studietiden. Antall studenter og gjennomstrømning synliggjøres godt med bruk av datarapporter fra STAR -Tableau (2012-2018), (2016-2022) til sammenligning med ny studieprogramlederrapport - som ble hentet med basis i samme verktøy (se lenke). Rapportene virker å ha godt samsvar - som tidligere- med egne tall fra MSUMA. Antall studenter og relativt lav gjennomstømning - særlig før 2017- viser bedring, som også oppleves, men det vil ta mer tid å vurdere varig forbedring i tallmaterialet her. Det er fortsatt viktig å tiltrekke deltidsstudenter fra industri på tross av mer usikker gjennomstrømming. Andel kvinnelige studenter viste fallende tendens fra tidlige år (2014) men ser ut til å ha noe bedring igjen nå (forsiktig). Maskinstudiene generelt jobber med rektuttering av flere kvinner gjennom bl.a. Hypatia-nettverket og felles fokus på studiemiljø og inkludering.&nbsp; Studiemiljøet utenfor campus har mest å si for opplevd studiekvalitet i følge data fra IPSOS-undersøkelse nylig, til diskusjon og videre arbeid med rekruttering. Tall fra studiebarometeret viser at MSUMA er omtrent på høyde med andre masterstudier ved NTNU, men SHOT-undersøkelsen i 2022 viste påfallende funn som ble godt diskutert i årets kvalitetseminaret ved NTNU Gjøvik, og i studieprogramrådet. Vi arbeider videre med miljø, tiltak og ikke minst støtte til videre god utvikling i frivilligheten og andre sosiale møtesteder utenfor og i studiene- med støtte fra SiT og andre aktører. Emner med nye emneansvarlige - sikres relevans og tilpasning til MSUMA gjennom felles fokus på læringsfabrikk og vår felle industri-kontekst. Noen utfordringer rapporteres fra studentene, i noen emner mer enn andre- men mange saker løses gjennom kommunikasjon og avklaringer i gruppa (base-camp etc). Dersom det blir innført studiebetaling for studenter utenfor EU-området forventer vi betydelig frafall i søkere, noe som gjør det enda viktigere med aktiv rekruttering i EU-området - gjennom nettverk og prosjekter, og aktive informasjonskampanjer. Forøvig tenker vi at vår internasjonale master burde utnyttes videre for å bidra til internasjonalisering av lokale, norske studenter- på en bærekraftig måte. &nbsp;

Vi jobber aktivt for å etablere et mer stabilt fagmiljø - som likevel leder og/eller er aktive deltakere i ledende nasjonale forskningsprosjekter og den nasjonale infrastrukturen Manulab, og som deltar også aktivt i mange EU-prosjekter. God balanse mellom forskning, utdanning og formidling er en felles utfordring. Fagmiljøet vårt leder både CIRMAN og MAVIS som er to pågående INTPART-prosjekter for utvikling av FoU-samarbeid med ledende institutusjoner internasjonalt. Nyetablert studieprogram på Digital vareproduksjon - META 4.0 (Erasmus Mundus Joint Master) og andre utdanningsprosjekter støtter utdanningen direkte gjennom nettverksbygging og faglig kvalitetsutvikling. Som meldt over, og i fjor mistet MSUMA nylig mange fagpersoner, og det har tatt tid å finne erstatninger- og nye løsinger. Tilnærmet alle fagpersoner tilknyttet MSUMA har nå førstekompetanse, foruten ingeniør-støtte på lab'er etc., men vi har flere fagpersoner som er relativt nye i fagmiljøet- og en nyansatt "digital" professor er enda ikke på plass per i dag (men fra primo desember). Vi samarbeider bl.a. med SINTEF om videreutvikling av "læringsfabrikk" - både innen praksis og forskning - og digitalisering- som aktiv læringsarena og som felles kontekst for studenter og forskere i samarbeid med industrien. Tidligere meldt mulig trussel er at vi i (faggruppa) har for mye fokus på BOA-prosjekter. Det er bedre balanse nå i ny organisering ved IVB- med større fokus på undervisning. FTS og videre utviklingsplaner hjelper til å beholde fokus på utdanning, men det oppleves krevende å finne tilstrekkelig tid til felles arbeid med emner og emneinnhold i praksis. Det synes likevel viktig å ha relativt få årsverk på MSUMA ift økonomisk bærekraft i studiet. Foruten å etablere gode relasjoner og felles kunnskap med nye fagpersoner er det en vesentlig mangel nå at vi har få forskere og PhD-kandidater med bakgrunn fra maskinstudiene våre (med fokus på vareproduksjon)- som effektivt kan støtte undervisning og labarbeid i daglig drift. Minst en stipendiat og/eller post-doctor i delstilling (SO-stilling) må prioriteres til læringsfabrikken, og støtte til Manulab i S-lab på Gjøvik.

Fjorårets tilbakemeldinger og oppfordringer til mer samarbeid med andre studieprogram i samme programområde - Maskin - er såvidt startet. Noen felles valgemner er en god start. Vi vektlegger fortsatt god kontakt med industrien, og SINTEF Manufacturing på Raufoss og i Trondheim der vi kan, samt at videre og bedre samarbeid på Campus (NTNU) Gjøvik prioriteres som del av vår felles strategi, inklusive tverrfaglighet. Vi ser muligheter for mer samarbeid med studieprogrammet for interaksjonsdesign, samt fargelab'en (COSI, Erasmus Mundus- erfaringsdeling) og den nye masteren på innovasjon og informasjonssikkehet MIIDS. Noen nye fagpersoner kan hjelpe med dette arbeidet- gjennom å bedre utnytte vårt nettverk lokalt. I maskinområdet ved IV-fakultetet jobbes det med bedre synlighet og ulike tiltak for bedre rekruttering, ikke minst for Gjøvik og Ålesund som har spesielle regionale forutsetninger. "Veien videre for maskinstudiene" var tittelen på en workshop med ledelsen ved de fleste store industribedriftene på Raufoss- der felles tema er enda tettere samarbeid med arbeidslivet ved NTNU og oppfølging på kort sikt nå. For Gjøvik er noen prioriterte tiltak ved IVB, og IV på agenda for iverksetting innen januar (for markedsføring): Samhandling næringsliv/Raufoss og omegn med re-start av relasjoner på ledernivå (IVB ved instituttleder etc)-Næringslivsring (flere tiltak, HR-forum, NCE, SFI etc.)-Y-vei og yrkesnære studenter (med fagskole etc)-Markedsføring maskin og ingeniørstudier generelt (nytt navn?) - og MSUMA og de andre internasjonale masterne <ul><li>samarbeid med fylkeskommune etc</li></ul>-Studiebyen Gjøvik - fremsnakking og samarbeid mellom Mjøsbyene

Andreas Noteng

Med dedikerte emenansvarlige i alle emner, videreføring av "Base-camp" for uformelle møter med studentene på tvers av årskullene og en stadig bedre kultur for deling i faggruppen har studieprogrammet en god utvikling faglig og i studiemiljøet. Det er fokus på forbedring av dialog med industrien- mer struktur og klare planer er under utvikling. Den siste tiden er det iverksatt arbeid med en spørreundersøkelse som vil søke å kartlegge kompetansebehovet i arbeidslivet "i vårt område" - og samle mange interessenter i en (digital) workshop for innspill. Man ønsker emnebeskrivelser på både norsk og engelsk i alle emner - spesielt der det er hensiktsmessig. Per nå har ikke dette vært høyt prioritert - men det henger sammen med vår interne prosess og diskusjon om utvikling av studieprammene ved IVB, Gjøvik. Vi ønsker å beholde en internasjonal profil- men må samtidig legge bedre tilrette for rekrutteting av norske og nordiske studenter. Vi har nå nylig startet et nytt Erasmus Mundus masterprogram med basis i fagmiljøet vårt, og med gjenbruk av emner fra dette studieprogrammet. De første studentene kommer til Gjøvik i august 2024. Studieprogrammet er nå i en kritisk situasjon - som for de fleste internasjonale studier i Norge, med innføring av studieavgiften - som virker totalt urealistisk. Kun EU-studenter og internasjonale studenter med tildelt stipend kan forventes å søke fremover. Vårt studieprogram MSUMA er hardt rammet av bortfall av internasjonale studenter, og må øke rekruttering av regionale, norske, nordiske og EU-studenter. Det må jobbes systematisk over tid. Vår ledelse og faggruppen har iverksatt ekstra arbeid og ny prosess for strategi på både studier, innovasjon og forskning- først og fremst med utgangspunkt i vår regionale industri (NCE Raufoss etc.) og alumni. Ressurser til å utføre denne jobben er ikke lett tilgjengelig, men dette er en felles utfordring vi også deler med industrien. Gjennom tildelte "såkornmidler for fremtidens teknologistudier" prioriterer vi å samarbeide med Fagskolen Innlandet om bruk og utvikling av Læringsfabrikken som felles ressurs for utdanning på alle nivåer. Knappe ressurser må prioriteres hardt fremover for å bygge videre på dette samarbeidet- og "spille på lag" med den gode utviklingen på dette på yrkesopplæring og videreutdanning av operatører og fagarbeidere i industrien- kanskje den viktigste delen av "Industri 4.0". Ny dedikert fagperson i emnet TØL4012 og i valgemnet TØL4204 er på plass. Avgang av flere fagpersoner samtidig i 2020/2021 var uheldig, og det pågår (fortsatt) faglige og strategiske diskusjoner om fremtidens teknologistudier ved NTNU Gjøvik i samarbeid med industrien regionalt- og i tettere samarbeid med fagmiljøet i Trondheim. Høsten 2023 er det iverksatt arbeid i egen utviklingskomite og underkomite for masterprogrammene ved vårt institutt og fakultet der MSUMA er et av flere studieprogram som er under felles evaluering. Svak utvikling i søkertall er en felles utfordring for ingeniørstudiene på Gjøvik, men MSUMA har spesielt fokus.

Her svarer vi på deler av arbeidet rundt følgende fokusområder, tilpasset årets planperiode- men farget av siste halvårs prioriterte tiltak og oppgaver. Opptak og studiestart. I hovedsak har studieprogrammet hatt en relativt jevn og god rekruttering - spesielt av internasjonale studenter, men relativt få norske studenter- langt unna ambisjonen. Ideelt sett skal vi ha en god balanse mellom erfarne ingeniører som bygger videre kompetanse og andre med behov for "påfyll" som nyutdannede. Vi ønsker flere studenter med kjennskap til og erfaring fra "vår" industri - i en balanse med andre studenter. I de siste årene har kun noen få norske studenter startet og fullført i hvert kull de senere årene, og med bortfall av de internasjonale studentene blir dette kritisk. Dersom vi ikke øker rekrutteringen ganske betydelig må vi antakelig legge ned programmet som selvstendig studieprogram. Faglig og tematisk burde tvert imot studieprogrammet fortsette å bidra til "det grønne skiftet" som masterutdanning innen "bærekraftig vareproduksjon" burde studentene og industrien ha en lys fremtid- med fokus på bærekraft, også sosialt og økonomisk. Rekruttering av norske studenter og studenter fra EU har ikke fungert godt nok hittil, men vi vet også at vi med noe mer innsats kan vi bli bedre kjent- og øke rekrutteringen. Systematisk arbeid over en viss tid - flere år - må påregnes for å få full effekt. Vi har et mål om å fylle studieplassene våre med flere norske studenter, men studieplasser er midlertidig også utlånt til andre studieprogram. Studiestart er prioritert i oppstartsuken med en dag for felles "kick-off" der de aller fleste undervisere og veiledere samt noen "gamle" studenter bidrar til å møte de nye studentene. Videre prioriteres uformelle møter omtrent annen hver uke i demokratitiden&nbsp;- gjennom bruk av digital og fysisk "base-camp", gjerne med vafler eller internasjonale søtsaker.&nbsp; Involvering og deltakelse i studentdemokratiet har vært en utfordring, men de siste årene har vi hatt godt fungerende studenttillitsvalgte, siste (også norsk) med lang erfaring fra tidligere studier. Vi må bidra til at deler vårt læringsmiljø deltar aktivt - ikke minst ønsker vi tettere kontakt med bachelor-studentene på maskin ved IVB. Kvalitetsseminaret på Gjøvik, også i år på Scandic Hamar er svært verdifullt- men er på norsk- med foreløpig begrenset mulighet for deltakelse fra ikke-norske studenter. Læringsmiljøet oppleves ellers å være godt, som formelt fanget opp i studiebarometeret og uformelt gjennom f.eks. base-camp (fysisk, psykososialt, organisatorisk, digitalt, pedagogisk). Studentene våre har et fungerende miljø - per nå med få, men et tilstrekkelig antall studenter og inklusive et fast arbeidssted (master-rom) der vi også møtes i fysisk base-camp. Noen studenter er off-campus og i stor grad ikke tilstede utenom emner, men vi tilstreber å inkludere alle så langt som mulig, ikke minst gjennom studentene selv. Hvert emne fungerer rimelig godt som deler av miljøet, men vi strever spesielt med å få faglærere til å dele mer på tvers. Det er viktig med minst en fysisk/digital samling for å evaluere studieprogrammet, men i praksis er det vanskelig å gjennomføre med full deltakelse uten tydelig prioritering lang tid i forveien. Vi bør - og skal planlegge å gjennomføre en ny samling for faglærere - i februar/mars der vi deler kjerneinnholdet av hvert emne- for bli bedre kjent og dele felles oversikt- og identifisere forbedringspunkter og eventuelt nytt fokus på samlet læringsutbytte.&nbsp;En felles forståelse av læringsmål og prioritert samarbeid krever tid- sammen, men praktisk også gjennom deling i internt dokument. Faggruppen er nesten klar til å re-lansere en felles intern Teams med tilknyttet dokumentlagring for bedre deling av dokumenter- og ikke minst en kanal for slik deling. Studiebarometeret viser at vi må spesielt jobbe bedre for å synliggjøre samarbeidet med og vår relevans i industrien. Her scorer flere ganske lavt. Mange studenter trenger nok mer hjelp til å se sammenhenger og muligheter i en fortsatt litt usynlig industri i Norge. Utfordringen er størst for internasjonale studenter som ikke er aktivt søkende mot veiledere og åpne prosjekter. Etablering og fornying av avtaler med enkeltbedrifter har hatt fokus det siste året- men vi har hatt prioritet på bachelor-studenter foreløpig for sommerjobb/praksis i studiet. Prosjekter og gjennomførte masteroppgaver må deles mer og bedre - som eksempler og til inspirasjon. NTNU Open er en ressurs vi prøver å bruke og dele fra - men det kan ikke erstatte personlig deling i uformelle møter. Vi følger dette opp fortløpende i samarbeid i faggruppen, men det må jobbes systematisk over tid. Ikke alle kolleger er gode på deling av ulike grunner, og mangel på tid - og kanskje viktigst: evnen til å dele riktig informasjon til rett tid er et overordnet problem - ikke bare ved NTNU!&nbsp;&nbsp; I tillegg til pågående dialog med industri-aktører utarbeides en spørre-undersøkelse for å kartlegge industriens kompetansebehov - og våre bidrag fremover. Vi må bli bedre til å dele erfaring og ikke minst resultater fra forskingsbaserte tilnærminger vi selv aktivt bidrar til - som "learning factory"/læringsfabrikk. Språk og kultur må bygges videre i fellesskap med Fagskolen og andre aktører vi må samarbeide bedre med.&nbsp; Internasjonal orientering er et av de viktigste diskusjonstemaene i fagmiljøet vårt, der mange opplever at vårt internasjonale studieprogram og fokus virker avskrekkende på mange norske studenter. Hvordan kan vi markedføre oss som en "kortreist" internasjonal erfaring- med gode muligheter (og krav) til å lære engelsk som arbeidsspråk? Studentene får ellers god informasjon om mulighet for opphold ved samarbeidende miljø i andre land, og vi har - og har hatt INTPART og andre prosjekter med fokus på utveksling støttet av HK-dir, ikke minst med Kyiv Polytekniske Institutt i Ukraina. I år ble siste samarbeidsprojekt med Ukraina (HKdir) avsluttet, sterkt preget av krigen- men med gode resultater. Vi har to aktive Ukrainske studenter som vil skrive sin masteroppgave i MSUMA til våren. Etablert samarbeid gjennom Erasmus + og ny Erasmus Mundus master meta 4.0 bidrar også til å motivere internasjonalt fokus og medveiledere utenfor vår nærmeste krets ved NTNU, SINTEF og i industrien lokalt når det passer og vi opplever god støtte i internasjonal avdeling på Gjøvik. De fleste av emne-faglærerne og veilederne våre har også et aktivt internasjonalt nettverk og deltar i forskning og innovasjon.

Som studieprogramleder opplever jeg at fagmiljøet tilknyttet studieprogrammet vårt har en passe størrelse nå, tilbake til et sannsynlig bærekraftig nivå. Vi har også flere fagpersoner som kan overlappe og bidra til flere emner på tvers- men dette er fortsatt et potensiale mer enn faktisk gjennomført. Samarbeid med fagpersoner i Trondheim og i Ålesund kan og bør også bli bedre. Vi må fortsette å fremsnakke verdien av å dele emner og emneinnhold med kolleger, og bruke ressuser i industrien/arbeidslivet som gjesteforelesere enda mer enn hittil. Fagmiljøet har hatt stort fokus på forskning de siste årene, og som studieprogramleder er det viktig at vi holder fokus også på studentene som ikke skal ta doktorgrad. Jeg ser at NTNU og ikke minst EU og regionale myndigheter involverer hele bredden av studentene bedre med fokus på innovasjon, - og med studentene som uttalt ressurs for å løse problemer og vise gode eksepler på "design thinking" i praksis f.eks. gjennom "Innovation Boot-camp" nylig gjennomført i Ålesund, og med vår tur neste år på Gjøvik. Erstatning av fagpersoner ved behov - og en sunnere deling av ressurser må skje i et felles kompetansemiljø - i strategisk samarbeid først og fremst med industrien på Raufoss. For å lykkes må vi holde jevnlig kontakt og ha strategisk samarbeid om FoU, innovasjon og felles rekruttering av studenter. Ferske studenter og erfarne ingeniørstudenter kan finne løsninger og lære sammen oftere enn hva vi får til nå. En mulig løsning er å tilby en enda mer fleksibel utdanning, inspirert av arbeidet med del-moduler på Fagskolen. Utfordringen vår er å sikre at studentene får tid til å holde fokus tilstrekkelig lenge - og på masternivå er kanskje 50% et minimum av studiebelastning. Å utvikle oppdaterte kompetansemål i fellesskap med både studentene og arbeidsgivere er kanskje vår viktigst jobb for tiden og fremover - i tillegg til å videreutvikle oss i pedagogikk, mellom studier og gjennom undervisningen. Dette vil også være fokus i vårt neste (digitale) workshop med interessenter i industrien planlagt om kort tid (desember). Tidligere SWOT-analyse og ønsker står ved lag - men fortsatt vesentlige ting å forbedre i samarbeid med ledelsen, på overordnet nivå rundt bruk av felles eierskap til ressurser på tvers i NTNU, samt på mikro-nivå når det gjelder å samhandle og samarbeide i praksis, forsker-til-forsker og mellom undervisere. Felles prosjekter og stadig bedre deling på tvers i IV-fakultet - som gjennom fokus på innovasjon -vil hjelpe. Fagpersoner som kan styrke kvaliteten på tvers av emner er og har vært viktige i vårt fagmiljø- og vi må søke å bedre utnytte den kompetansen vi faktisk har i miljøet- og prioritere samarbeid om videreutvikling av f.eks. "Flex 2.0" - digitale og hybride verktøy og metoder for å lage gode læringsmiljø for en stadig mer fleksibel og digital "student 2.0". Læringsfabrikken som del av vår nasjonale infrastruktur Manulab - bør prioriteres for neste tildeling av SO-stilling- ikke minst for å bedre samarbeidet med "Læringsfabrikken" på Raufoss som nå har et godt samarbeid med Fagskolen, MTNC/NCE Manufacturing samt Vaager Innovasjon.

Kritisk bortfall av internasjonale studenter synliggjør manglende rekruttering av norske og nordiske studenter til programmet over tid, som nevnt Mulig re-etablering av samarbeid med KPI, Ukraina - som tidligere diskutert på mulig "double degree master" bør vurderes/prioriteres til neste år, etter lærdom fra pågående prosess fra samarbeidende studieprogram - MSGLOMAN i vårt studieprogramområde på maskin. Svakt rekrutteringsarbeid ift EU må også styrkes - og er på gang ifm nytt tilknyttet masterprogram "Erasmus Mundus Joint Master meta 4.0" i samarbeid med flere sterke universitetsmiljø innen vårt fagområde - "sustainable manufacturing" og spesiellt "smart, digital manufacturing" i samarbeid med SINTEF og andre. Diskusjon og status i pågående revisjon av studieprogrammene og emner ved IVB er pågående arbeid og må oppsummeres i neste rapport. Fagmiljøet vårt har fortsatt utfordringer rundt ledelse knyttet til sykdom og naturlig avgang - med stedfortredende leder per nå og fortsatt relativt ny nestleder utdanning. Faggruppeleder og områdeleder for Maskinområdet ved IV-fakultetet - Geir Owren - er viktige støttespillere.

Master in Sustainable Manufacturing - MSUMA