Lotte Johanne Sæther

Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) - masterstudium

Terje Finstad

Er læringsutbyttebeskrivelsen faglig oppdatert og relevant? Studieprogramleder vurderer læringsutbyttebeskrivelsene som faglig oppdaterte og relevante. Våren 2018 var vi gjennom periodisk evaluering og høsten 2018 reakkreditering. Da ble læringsutbyttebeskrivelsene oppdatert, og de henger godt sammen med læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå. Bidrar alle emner og sammenhengen mellom disse til at studentene oppnår læringsutbyttet for programmet?Emnene og sammenhengen mellom dem vurderes som god, og dermed som egnet til at studentene oppnår læringsutbyttet. Vi har de senere år jobbet mye med å revidere emnene slik at sammenhenger tydeliggjøres slik at studentene skal oppleve at emnene fremstår som et program og ikke bare enkeltemner. Viktig i denne sammenhengen er at studieprogramleder er inne og underviser i flere av programmets emner (KULT 3301, KULT 3303 og KULT 3304; de emnene der grunnleggende STS-kunnskaper undervises) og slik hjelper studentene med å lage disse sammenhengene. Til sammen bidrar disse grepene til å skape en god sammenheng mellom enkeltemnene og programmet læringsutbyttebeskrivelser. Er læringsmiljøet i studieprogrammet godt?Til tross for at dette studieåret (2020/2021) ble preget av koronarrestriksjoner, rapporterte våre studenter om et godt læringsmiljø. Vi greide å gjennomføre fysisk undervisning så å si hele høsten 2020, noe som var viktig siden vi bruker den første høsten på programmet til å bygge faglig identitet og sosialt miljø gjennom gruppeprosesser, gruppeoppgaver og tilhørighet i egen primærgruppe. Dette arbeidet ble videreført også i vårsemesteret i de enkelte emner, men spesielt i metodeemnet. De som gikk andre året på MSTS-programmet skal primært jobbe med masteroppgaven, men de har et 7,5 stp. prosjektlederemne om høsten og vi tilbyr et frivillig masterseminar om våren som studentene kan delta på. Det at de har et tilbud siste våren selv om de bare skal jobbe med oppgaven, gjør at ingen blir sittende helt alene med arbeidet, samt at det skapes en kultur for å snakke om fag, utfordringer i arbeidet og for å løse problem i fellesskap, noe vi anser som viktig. Dette ble gjennomført delvis digitalt, delvis fysisk våren 2021, og instituttet spanderte også gratis pizza til alle gruppene to ganger når det var mulig å møtes fysisk. At det jobbes godt med læringsmiljø ser vi også på gjennomstrømmingen. Til tross for koronapandemien har vi de siste to årene sett at rekordmange studenter fullfører studiet på normert tid. Er det utfordringer som tilsier at studieprogrammet bør gjennomgå en periodisk evaluering tidligere enn planlagt?Nei

Studieprogramrådet vurderer kvaliteten i studieprogrammet som meget god. Vi jobber aktivt med å sikre sammenheng i studieprogrammet og med læringsmiljøet, og lykkes godt med begge deler. Det gjøres stadige justeringer for å sikre at sammenheng og kvalitet holder ønsket nivå. Et eksempel er prosjektlederemnet KULT 3300, som tidligere var et felles emne for MSTS og MLIMA. Her opplevde studentene fellesundervisningen som forvirrende, og fra og med høsten 2021 har vi derfor delt emnet, dvs. opprettet et nytt prosjektemne KULT3307 som er bare for MSTS-studentene. Det samme var tilfelle for det felles emnet KULT 3301 som studentene på både MSTS og MLIMA i en årrekke har innvendt at var et forvirrende emne (se tidligere kvalitetsmeldinger) Også dette emnet er nå delt opp, og vi har byttet ut ‘modernitet’ som rød tråd med ´bærekraft’ som gjennomgående tema. For KULT3304 Teknologi, innovasjon og samfunnsendring, fikk vi våren 21 tilbakemelding om at ‘løse’ studenter som tok emnet (ca. 6 stk), men ikke var tatt opp på masterprogrammet, syntes det var vanskelig å henge med fordi foreleserne stadig refererte til de andre emnene i studieprogrammet. Dette er vi egentlig fornøyde med, det viser nettopp hvor godt vi jobber med sammenheng i programmet, men vi skal tydeliggjøre i EpN at emnet først og fremst er orientert mot studenter ved MSTS (men vi lukker det ikke for andre).&nbsp; Til sammen vil disse grepene skjerpe STS-profilen til programmet, samt høyne kvaliteten i studieprogrammet. Det arbeidslivsorienterte masterløpet var nok det som ‘led’ mest under korona-restriksjonene studieåret 2020/2021. Interessen var stor og vi lot studentene som skulle ha praksis i tredje semester selv finne praksispartnere, noe som endte med at 13 studenter valgte dette løpet. I tillegg ble ansvarlig faglærer sykmeldt. Det ble derfor tydelig at KULT3331 Praksis i bedrift/organisasjon måtte strammes opp med tydeligere avtaler, forventningsavklaringer og leveranser (både fra arbeidsgiver og studenter). Denne høsten har vi derfor innført forventings-avklaringsmøter mellom ny ansvarlig faglærer og hver student/praksispartner, tydeliggjort leveransene, og lagt inn to webinar i løpet av praksisperioden og et eksamenswebinar etter perioden. Dette fungert bra høsten 2021, men nødvendiggjør at ikke fler enn max 8-10 studenter i hvert kull kan få velge denne varianten. Opptaket til masterprogrammet var en utfordring i studieårene 2018/19 og 2019/20 fordi vi begge disse årene fikk 25% flere studenter enn rammen vår. Dette skapte blant annet utfordringer i veiledning av masteroppgaver og sensur av oppgaver. For opptak til studieåret året 2021/22 har vi derfor fulgt en annen strategi i opptaket for å ta opp færre studenter. Det lykkes vi med, og vi har nå kun en student over ramma (dvs. 16). Den gode gjennomstrømningen av studenter fra året 2019/20 fortsatte altså for studieåret 2020/21. Vi har derfor god tro på at omleggingen av metodeemnet til å inkludere å gjøre et eget metodeprosjekt (på ‘bestilling’ fra instituttets forskere) og som vi har beskrevet i tidligere rapporter har god effekt. Samtidig har det økt kvaliteten i studieprogrammet, og bidratt til at vi nå også driver undervisningsbasert forskning (i tillegg til forskningsbasert undervisning).

NTNU:TIA:REST

Det humanistiske fakultet

Faculty of Humanities

Studieprogramrådet vurderer kvaliteten i studieprogrammet som meget god. Vi jobber aktivt med å sikre sammenheng i studieprogrammet og med læringsmiljøet, og lykkes godt med begge deler. Det gjøres stadige justeringer for å sikre at sammenheng og kvalitet holder ønsket nivå.&nbsp;I forrige evaluering (20/21) pekte vi på at det var gjort endringer i prosjektlederemnet KULT 3300, som tidligere var et felles emne for MSTS og MLIMA. Her opplevde studentene fellesundervisningen som forvirrende, og fra og med høsten 2021 har vi derfor delt emnet, dvs. opprettet et nytt prosjektemne KULT3307 som er bare for MSTS-studentene. Det samme var tilfelle for det felles emnet KULT 3301 som studentene på både MSTS og MLIMA i en årrekke har innvendt at var et forvirrende emne (se tidligere kvalitetsmeldinger) Også dette emnet er nå delt opp, og vi har byttet ut ‘modernitet’ som rød tråd med ´bærekraft’ som gjennomgående tema. Tilbakemeldingene på disse endringene har vært gode og studentene opplever nå at det er langt enklere å se sammenhengen i programmet. Når det gjelder 3307 er det fremdeles en del som synes det er vanskelig å se sammenhengen mellom emnet og arbeidet med masteroppgaven. Her vil vi derfor gjøre endringer i emnebeskrivelsen og forsøke å justere på emnet. Når det gjaldt KULT3304 meldte studenter som tok emnet som "løst" emne og ikke var del av programmet at det var utfordrende at emnet refererte tilbake til andre emner i masterprogrammet. Dette var vi egentlig litt fornøyde med, men valgte å tydeliggjøre i emnebeskrivelsen at emnet er del av et masterprogram og at det bygger videre på kunnskaper fra emnene KULT 3301 og 3303. Våren 22 var det noen færre studenter fra andre program som fulgte emnet, men de vet hva de går til nå.&nbsp;Høsten 21 innførte vi en tydeligere forventningsavklaring mellom studenter som tar KULT3331 Praksis i bedrift/organisasjon og "arbeidsgiver" i form av forventings- og avklaringsmøter mellom ansvarlig faglærer og student/praksispartner. Vi har også arrangert webinar i løpet av praksisperioden. Dette fungert bra, men nødvendiggjør at ikke fler enn max 8-10 studenter i hvert kull kan få velge denne varianten. &nbsp;For 21/22 hadde vi som mål å minke opptaket av masterstudenter over "rammen" vår på 15 studenter (2019/2020 hadde vi 25% flere studenter enn rammen). For 21/22 tok vi derfor opp langt flere studenter i primæropptaket, og færre i sekundæropptak. Dette gjorde at vi traff nesten blink på rammen og fikk 16 studenter. Høsten 22 fortsatte vi med dette, og det synes å ha fungert bra. Gjennomstrømningen av masterstudenter var god også for studieåret 2021/2022. Vi har derfor god tro på at omleggingen av metodeemnet til å inkludere å gjøre et eget metodeprosjekt (på ‘bestilling’ fra instituttets forskere) og som vi har beskrevet i tidligere rapporter har god effekt. Samtidig har det økt kvaliteten i studieprogrammet, og bidratt til at vi nå også driver undervisningsbasert forskning (i tillegg til forskningsbasert undervisning). Summa sumarum kan vi derfor si at tiltakene vi har gjort har fungert, men at vi fremdeles har litt justering å gjøre når det gjelder KULT3307, selv om de fleste virker fornøyde med emnet.

Når det gjelder studieprogrammets styrker og svakheter, ser vi at vi har gode opptak år etter år. De siste tre-fire årene har vi ikke gjort noen stor innsats for å rekrutere studenter til MSTS, men stolt på jungeltelegrafen. Det har fungert bra og vi har ikke hatt noen problemer med å fylle rammen vår på 15 studenter. Selv om vi ikke har drevet noen form for "markedsføring" av studieprogrammet, har vi dog vært påpasselige med å fortelle på årsstudiet vårt at vi har et masterprogram. Vi ser at dette er en viktig rekruteringskanal. Videre har vi alltid sett på opptaksprosessen som en viktig del av rekruteringen. Her har vi lagt ned stor innsats for å dimensjonere opptaket og forsøke å nå frem til kandidater som kan være interesserte i studieprogrammet (de som har oss som førsteprioritet). Å fokusere mest på primæropptaket har vært en vellykket strategi her. I tiden fremover vil vi imidlertid gjøre en innsats på andre rekruteringskanaler også og vil nedsette en rekruteringsgruppe. Ikke nødvendigvis for å få flere studenter til programmet, men med flere primærsøkere, vil vi kunne få opp karaktersnittet litt og bli enda mer attraktive. For studieåret 21/22 gav vi tilbud til 48 studenter, og det var 22 av disse som takket ja til plassen. Videre var det 5 som trakk seg før studiestart. Dermed endte vi opp med 17 studenter som møtte opp til studiestart. Ingen av disse har trukket seg underveis, selv om enkelte har blitt forsinket i sitt studieløpet pga. barselpermisjon, jobb og lignende. Dette kullet leverer masteroppgaven våren 22. Når det gjelder opptak og gjennomføring over tid, ser vi også at vi våren 22 leverte hele 14 studenter inn masteroppgave, samt at to leverte på høst 22. Gjennomføringsprosenten blir dermed høy, selv om vi over tid har enkeltstudenter som ikke gjennomfører på fullført tid og blir hengende. Det er dog ikke snakk om mange, så noe problem er det ikke. For å sikre en god studiestart, sender vi ut klar og tydelig informasjon ("Godt å vite om masterstudiet") til de som har takket ja, inviterer til studiestartsdag med informasjon og sosiale aktiviteter, samt at vi inviterer til STS-seminar der studentene introduserer til instituttet og våre måter å jobbe på. Videre har vi nært samarbeid med linjeforeningen Panoptikon som arrangerer sosiale aktiviteter for studentene, på de faglig orienterte aktiviteter deltar også utvalgte ansatte for å informere og holde foredrag. Vi bruker også å sørge for at dette sammenfaller nært i tid med oppstart i emnet KULT3303 som er introduksjonsemnet til STS-teori. Her gjøres et stort psykososialt arbeid for å få studentene til å bli kjent med fagfeltet og hverandre. Til tross for at de fleste studentene synes å være veldig fornøyde med studiestart, ser vi også fra SHOT-undersøkelsen at noen sliter. Svarprosenten er dog meget lav og det er vanskelig å hente noe ut av tallene her. Vi vil imidlertid fortsatt holde trykket oppe på å skape et godt sosiopsykologisk læringsmiljø der alle kan trives. Om vi ser på hvordan studentene opplever læringsmiljøet i studieprogrammet, så går det frem av Studiebarometeret at de som har svart på det (70%) er godt fornøyde med læringsmiljøet. De rapporterer også at de får gode tilbakemeldinger og har faglige diskusjoner med de ansatte. Når det gjelder læringsmiljø, så arbeidet vi for studieåret 21/22 særlig med å sikre at undervisningen på master kunne gå fysisk. Dette klarte vi stort sett i alle emner, selv om vi også måtte kjøre en del hybrid da det stort sett alltid var noen som var syke slik at vi sjelden var fulltallige i undervisningen. Gjennomføringsprosenten vår er som tidligere nevnt god, og strykprosenten lav, videre opplever studentene arbeidsbelastningen i studieprogrammet som normal og studentene synes å bruke normalt med tid på egenarbeid og på organisert undervisning. Vi har videre arbeidet mye med å sikre sammenheng mellom emnene i studieprogrammet. F.eks. la vi om metodeundervisningen og KULT3301 for noen år siden. Dette synes å ha virket godt og studentene rapporterer om god sammenheng i programmet. Dette styrkes også av at vi som underviser emnene har jevnlige dialoger slik at vi kan referere til hverandres undervisning osv. En utfordring som kan nevnes her er det såkalte "prosjektemnet" KULT3307 som studentene virker litt mindre motiverte for. Dette gjøres i tredje semester og flere av studentene rapporterer her at de er mest motiverte til å bruke tid på masteroppgaven. Vi vil gjøre justeringer i dette emnet for å gjøre det mer masteroppgaverelevant, samtidig som vi mener det er flere grunner til å beholde dette emnet: 1) prosjektarbeid er noe de kommer til å møte på i arbeidslivet, 2) det kan være nyttig i arbeidet med masteroppgaven selv om de ikke ser det helt selv, 3) det gir studentene en grunn til å møtes i en tid der de jobber mye hver for seg. Vi vil imidlertid revidere dette emnet i år slik at det oppleves som mer relevant, men fremdeles beholder arbeidslivsrelevansen. Når det gjelder arbeidslivsrelevans er dette noe vi jobber mye med i studieprogrammet. Emnet KULT3301 ble for et par år siden lagt om slik at det introduserer studentene til grunnleggende STS-begrep gjennom pågående forskning på aktuelle samfunnsproblemer. De siste to årene har fokus ligget på bærekraft, en problematikk studentene sannsynligvis vil møte nesten uansett hvor de jobber. Videre har vi metodeemnet der studentene skal gjøre et prosjekt ved å samle empiri på forskjellige måter (intervju, dokumenter, observasjon) og lage en rapport. Dette gjøres i grupper og ligner slik mye på arbeidsformer de møter i arbeidslivet. Videre har de emnet KULT3307 Prosjektledelse og prosjektarbeid der de lærer å planlegge og organisere prosjektarbeid. Her jobber de også opp mot masteroppgaven, men ved hjelp av mer generelle prosjektledelsesverktøy. Dette er også en etterspurt kunnskap i arbeidslivet. Når så studentene skal velge masteroppgave, kan de velge mellom to typer: ordinær masteroppgave eller arbeidslivsorienter (ALMA). 8-10 studenter kan velge ALMA-løpet der de gjennomfører et praksisopphold i en bedrift, organsisasjon eller lignende og utfører et oppdrag for denne. Dette oppholdet bruker de også til å samle empiri og spisse problemstilling for en masteroppgave orientert mot bedriftens virksomhet. Dette er emnene der vi helt spsifikt er orientert mot arbeidslivsrelevans, men også i de mer teoretiske emnene våre søker vi å vise hvordan den teoretiske kunnskapen kan anvendes. Ut over det rent faglige, så arrangerer vi, i samarbeid med linjeforening og programtillitsvalgte student, en arbeidslivsdag. Denne er hvert 2. år. Arbeidet med arbeidslivsrelevans synes da også å gjenspeiles i Studiebarometeret der studentene melder om god tilknytning, samt i Kandidatundersøkelsen der vi ser at de aller fleste av våre studenter er i relevant jobb innen ett år. Her ser vi imidlertid litt nedgang fra 2019, så vi skal følge med litt her og samtidig alltid være påpasselig med å snakke om arbeidslivsrelevans opp mot emnene våre. Selv om det er enkelte ting som krever stadig revisjon og oppmerksomhet i studieprogrammet, fremstår det som godt sammensatt og studentene er i det store og hele fornøyde.

Fagmiljøet i STS består av 13 fast, vitenskapelig ansatte og en stor gruppe faste forskere, post doc. og Phd-stillinger. I forhold til antall studenter er vi godt dekket med ansatte. Kompetansemessig er alle ansatte i fast vitenskapelig stilling faglig relevante for studieprogrammet, samtidig som vi har en godt sammensatt kompetanseprofil på gruppa. Sammensetningen av kompetanse er også dekkende for emnenes innhold. Her er med andre ord tiltak unødvendig da vi de seneste årene har ansatt to nye for å styrke fagmiljøet på enkelte tema (digitalisering og bærekraft). Om en utfordring skulle identifiseres her, måtte det være at miljøet er svært forskningstungt og at det dermed er relativt mange av våre faste ansatte som har frikjøp fra undervisning osv. Dette er dog ikke å betrakte som en svakhet da det gjør at undervisningen stadig kan oppdateres med ny forskningsbasert kunnskap, samt at vi får mulighet til å bringe yngre krefter som Phd-studenter inn i undervisningen. Forskningsaktiviteten, som ofte er eksternfinansiert, er med på å gjøre undervisningen samfunnsrelevant da den ofte er rettet mot store samfunnsutfordringer. Et tiltak vi har innført de seneste årene, er å sørge for at ingen skal være alene med et emne, men ha minst én annen person med seg. Dette gjør undervisningen enklere da man kan diskutere utfordringer, drive utvikling osv sammen med noen. Det synes å ha fungert fint.

<ul><li>Justere KULT3307 Prosjektledelse og prosjektarbeid (endre tittel osv)</li><li>følge opp pilot samskriving av masteroppgave</li></ul>

Studieprogramleder vurderer kvaliteten i programmet som god og læringsutbyttebeskrivelsene som faglig oppdaterte og relevante. Vi har fortsatt arbeidet med å revidere emnene slik at sammenhenger tydeliggjøres for studentene. Et eksempel er prosjektlederemnet "KULT 3307 Prosjektledelse og prosjektarbeid" som vi har endret navn på til "KULT3307 Faglig formidling, interaksjonell ekspertise og prosjektarbeid". Videre har vi satt i gang et arbeid for å koordinere emnet opp mot metodeemnet vårt. Vi jobber aktivt med emnet KULT3301 som tidligere har vært problematisk. Vi mener det har blitt mye bedre, men at det fremdeles gjenstår noe arbeid for å få en tydelig tematikk her. Vi har klart å gi programmet en tydelig STS-profil, men ønsker å justere metodeemnet. Dette er nå på 7,5 sp, men vi ønsker å øke det opp til 15 sp ved å flytte 15 sp fra masteroppgavene (som da blir henholdsvis 37,5 og 45 sp). Dermed får emnet en mer realistisk belastning og kan gå mer i dybden. Vi tror også dette vil hjelpe studentenes modning at de får litt bedre tid på oppgaven de skriver her. Når det gjelder masteroppgaven har vi to varianter. Den ordinære fungerer godt, men den såkalte ALMA-oppgaven må justeres. Her vil vi endre fra at den omtales som et utredningsarbeid til en mer vanlig masteroppgave da sensorer, studenter og veiledere ikke helt klarer å se forskjellen på de to oppgavene. Forskjellen blir da helt enkelt at den ene varianten er kortere enn den andre. I forrige kvalitetsrapport pekte vi på at vi ville justere opptaket til vårt program. Vi hadde da over noe tid hatt svært mange studenter over rammen, og ønsket å treffe bedre. Det gjorde vi og endte på 16. Dette er imidlertid meget sårbart for om noen få studenter blir syke, eller slutter av en annnen grunn, havner vi under rammen. Vi har derfor økt opptaket noe så vi havner på rundt 20 studenter. Vi har de senere år hatt relativt god gjennomstrømning av studenter, og dette hadde vi også våren 23, selv om noen studenter utsatte innlevering til høsten. Om vi ser på emnerapporter og studiebarometeret, så scorer MSTS i gjennomsnitt godt og på viktige punkt som har med undervisningen er vi over gjennomsnitt. Så har vi litt å jobbe med når det gjelder tydelig organisering. At vi scorer lavt på tilknytning til arbeidslivet synes vi er merkelig da dette er noe vi har jobbet aktivt med i mange år nå. Kanskje handler det om å tydeliggjøre dette for studentene og minne dem på hvilke tiltak vi gjør. I sum mener vi dermed at MSTS er et godt fungerende studieprogram der vi kontinuerlig gjør justeringer for å bli bedre og tilpasse oss til tiden.

Våren 23 valgte vi å ta opp noen flere kandidater til MSTS enn året før. Det har resultert i at vi har en litt mer "solid" studentgruppe på masterprogrammet nå med ca. 22 studenter. Da tåler vi litt frafall uten at det blir en liten gruppe. Samtidig ser vi at karaktersnittet har økt noe i forhold til tidligere år og er spente på hvordan dette slår ut på gjennomføring osv. Pr. i dag virker vi å ha en robust mengde søkere og studenter som takker ja til plassene. Våren 23 gjennomført MSTS også enkelte rekruteringstiltak. Vi lagde flyers og roll-up og har stått på stand i gata. Dette i tillegg til å nevne studieprogrammet når vi har hatt forelesninger på lavere grad (som ÅSTS). Dette er ganske nye tiltak da MSTS ikke har hatt noen tradisjon for denne typen rekrutteringstiltak. Det viktigste tiltaket mener vi fremdeles er å være påkoblet opptaksprosessen i tidlig fase (hvor mange vi ønsker osv), men også å opprettholde god kvalitet på mottaksdager og oppfølging av studentene. Da mister vi få studenter, men får også godt rykte som et godt sted å studere. Når vi spør studenter om hvorfor de begynte hos oss, er nettopp ryktet veldig viktig for dem. Studiestart gjennomført ved at vi sender velkomstbrev til den enkelte student og har oppstartsdag med lunsj og bli kjent aktiviteter. Videre har linjeforeningen Panoptikon og faddergruppene gjort en kjempejobb der de har sydd sammen et meget godt sosialt og faglig opplegg de to første ukene i samarbeid med våre ansatte. Slik blir det fest og morro på studentene, men også et solid faglig program der de begynner å gjøre seg kjent med hverandre, oss og faget. Vi fokuserer mye på å etablere faglig identitet som STSere i de første ukene, noe som både handler om å skape fellesskap, bli kjent med oss ansatte, og ikke minst med grunnleggende arbeidsmåter i vårt fag/studieprogram. Videre i studieløpet støtter vi Panoptikon og deres aktiviteter og forsøker så godt vi kan å holde en åpen kanal mellom ansatte, studieveiledere og studenter. Dette ser vi som viktig for å ta temperaturen på hva studentene har behov for. Ifølge studiebarometeret og de enkelte emneevalueringene, ser det ut som studentene synes vi har et godt læringsmiljø på STS. Vi scorer over gjennomsnittet på det som har med undervisning, tilbakemeldinger og læringsmijø å gjøre. Og det er gledelig at vi har meget gode tilbakemeldinger på at våre ansatte formidler stoffet godt og at vi legger opp til studentaktiv læring. Vi har litt å hente på organisering, da vi får tilbakemeldinger om at det av og til er litt vel mye endringer underveis i emner og at beskjeder kan gis tydeligere, men de er også fornøyde med at vi er fleksible og tilpasser oss studentenes tilbakemeldinger. Vi får også i år litt lav score på tilknytning til arbeidslivet, noe vi fremdeles synes er merkelig. Gjennomføringsgraden er god i programmet. Våren 23 og tidlig høst 23 var det 14 studenter som hadde levert masteroppgave i MSTS, da vi tok opp 17 og vi vet at enkelte har fått permisjon og utsettelse, så er dette et greit tall. Strykprosenten i programmet er generelt meget lav og det samme er frafallet. De som faller fra, har som regel fått seg annen jobb relatert til tidligere utdanning eller funnet ut at dette ikke var noe for dem. Sånn sett tenker jeg at det ikke er grunn til store bekymringer når det gjelder gjennomføring, men at vi skal fortsette å ha fokus på tett oppfølging og fleksibilitet for å legge til rette for studenter når "livet skjer". Når det gjelder sammenheng i programmet oppleves denne generelt som god. De ser forbindelsene mellom de ulike teoriemnene. Og så har vi, som jeg har påpekt over, enkelte utfordringer når det kommer til KULT3307 og arbeidsbelastningen i metodeemnet. Vi fokuserer på arbeidslivsrelevans på flere måter. I KULT3301 møter studentene pågående, ofte eksternfinansiert forskning. Dermed kobles de allerede i første emne på forskning som er orientert mot samfunnsutfordringer og som verden utenfor universitetet har en interesse i. I metodeemnet skal studentene gjøre et prosjekt og får sånn sett erfaring med en arbeidsform som er meget vanlig i arbeidslivet. Og, i KULT3307 handler det om bevisstgjøring på egen kompetanse og faglighet, noe som vil være helt sentralt for å kommunisere hva man kan til fremtidige arbeidsgivere. Og så kan studentene velge å dra på praksisopphold i bedrift dersom de tar det såkalte ALMA-løpet, men studentene som går det ordinære masterløpet skriver også som regel oppgave i forbindelse med pågående eksternfinansiert forskning, så også de kobles her på verden der ute. Vi tenker også at masteroppgaven er viktig for å lære selvstendig arbeid. Og, i de mer teoritunge emnene gjør de eksamensoppgaver som handler om pågående kontroverser ute i samfunnet, noe som peker på en samtidsrelevans også her. Når det gjelder utenlandsopphold, ønsker vi i utgangspunktet ikke dette da våre studenter ikke har bachelorgrad i STS. Vi mener derfor at de må ha de tre teoriemnene og metodeemnet vårt for å kunne kalle seg STSere. Disse er i de to første semestrene. Om noen ønsker å dra likevel, så er vi behjelpelige med å legge til rette for dette i tredje semester. Da må studentene selv finne emne som kan erstatte KULT3307. Erfaringene våre er at studenter som velger å dra ut nok havner litt bakpå med masteroppgaven, men at de leverer til slutt. Vi er som sagt behjelpelige med å ordne utenlandsopphold, men legger også til rette for internasjonalisering "hjemme" ved at studentene møter den internasjonale litteraturen og forskningsfronten, og så har vi en plan om i større grad å aktivisere den betydelige mengden gjesteforskere som kommer til instituttet.

Instituttet har en meget bred forskningsprofil og svært aktive forskningsgrupper. Vi er i dag opp mot 80 ansatte i kategoriene fra Phd til professor. Fagmiljøet er sånn sett mer enn stort nok til å dekke opp studieprogrammene vi har. Det at instituttet er såpass orientert mot eksternfinansiert forskning, er en fordel for studiet. Mye av forskningen på KULT er eksternfinansiert fra NFR og EU, noe som betyr at den på mange måter er samfunnsrelevant. Når den så aktivt brukes i undervisningen, betyr det at studentene også eksponeres for denne. Studiet blir dermed mer samfunnsrelevant enn om vi ikke hadde hatt mye eksternfinansiert forskning. Videre gir denne forskningen motiverte, og oppdaterte, ansatte som viser engasjement i undervisningen sin. En utfordring er at det sterke forskningsfokuset nok gjør at undervisningsstaben til tider blir litt ustabil. Flere av de faste vitenskapelig ansatte har prosjekter, noe som gjør at de må kjøpe seg fri fra deler av undervisningen. Dette betyr igjen at vi må bruke vikarer fra Phd-, post doc.-, og forskergruppen. Dette kan til tider medføre utfordringer når det gjelder kontinuitet og videreutvikling av emner, men det betyr også at studentene møter oppdatert forskning. Videre er det en utfordring at stadig færre av de midlertidige ved instituttet snakker norsk. Når det er sagt, så har vi løst dette ganske enkelt og studentene klager ikke over at enkelte forelesninger må gå på engelsk. Pr. nå ser vi få mangler i kompetanse mht studieprogrammet, og vi tilpasser da også emner og innhold kontinuerlig til den forskningen som pågår.

Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) - masterstudium - MSTS