Marit Mikkelsen

Master i skoleutvikling og utdanningsledelse

Mari-Ana Jones

Det overordnet bildetDenne rapporten bruker studiebarometeret, en emnerapport og tilbakemeldinger fra studenter samlet i september 2021 i en fokusgruppe som datagrunnlag. Kullet 2020-21 består av 7 studenter, og det var derfor viktig å berike data fra studiebarometeret med studentenes erfaringer. Studentene er hovedsakelig fornøyde med studiet og undervisning, læringsmiljø, motivasjon og relevans for arbeidslivet scorer høyt på studiebarometeret. Det er enighet blant studentene at undervisningen er engasjerende, aktiv, og har bidratt til deres faglig utvikling. Tilbakemelding på studiebarometeret er understøttet av kvalitativ data fra studentene, som bekrefter at studentene opplever progresjon og læring gjennom programmet og setter stor pris på faglighet til undervisere. De setter mest pris på tilkobling av teori og egne erfaringer. En viktig forutsetning er at studentene er hovedsakelig selvpågående, ansvalige og motiverte. De er vant til å ta initiativ og finner løsninger selv og hjelper hverandre. Samtidig har de høye forventninger til programmet og lite tid til lesing. Dette er viktig når videre utvikling planlegges. Helhetsbildet av læringsutbytte er positivt og gir et solid grunnlag for videre utvikling av studieprogrammet og fagteamet. Digital undervisning og pandemiens påvirkningBåde studieprogrammet og studentene har blitt preget av pandemien. Digital undervisning har vært utfordrende for noen undervisere, vist i studiebarometeret, og studentene rapporterer at et stort press på skoler i perioden har ført til at det har vært mer krevende for studenter å studere på deltid. Blant annet rapportere studentene i studiebarometeret at det var mer vanskelig å studere og at de opplevde mer press. Studentene i fokusgruppa fortalt at de savnet flere diskusjonsmuligheter og utveksling av erfaringer i digital undervisning. I et av emnene, hvor undervisere fokuserte på utvikling av digitale undervisningsmetoder, rapporterte studentene at læringsutbytte ikke hadde blitt påvirket. Selv om fysiske samlinger kommer alltid til å bli viktig for læringsutbytte på et EVU studiet, og studentene rapporterer i studiebarometeret at de ville ha lært mer om de var fysisk tilstede, så er det nødvendig at fagteamet utvikler digital undervisningskompetanse med vekt på studentaktive metode. Tilbakemelding og veiledningResultatene i studiebarometeret viser at det er stort potensial for utvikling i dette området. Antall tilbakemeldinger på skriftig arbeid og andre arbeid er ikke tilfredsstillende, og muligheter for faglige disksjoner om problemstillinger og studentenes faglig utvikling er etter studentenes meninger for få. Videre rapporterer studentene at de ikke er helt bevisst om fagteamets evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger, som er bekymringsfull. Studiebarometeret viser at det er også tvil om vurderingskriteriaene. Studentene i fokusgruppa opplevde ganske varierte vurderingspraksiser, noe som påvirket læringsutbytte i skriftlige oppgaver. De ønsket mer tilbakemeldinger og underveisvurdering av oppgaver, samt flere muligheter til å diskutere arbeidet sitt med en fagperson. De hadde lært mye av en-til-en veiledning av en tekst, fortalte de. I tillegg savnet de mer tydelig bruk av vurderingskriteria. Dette området bør derfor prioriteres av fagteamet. Det er bra at ILU tar opp veiledning som temaet i høsten, og arbeidet skal oppfølges i fagteamet i et seminar om veiledning i november 2021. Samtidig bør studieprogramelederen jobber systematisk sammen med emneansvarlige for å utvikle vurdering- og veiledningskompetansen våre. StudentinvolveringErfaringer med studentinvolvering er varierte. I studiebarometeret så rapporterer studenter at de er involverte i en viss grad, men involvering gikk ned under pandemien. I et emnerapport er det nevnt studentevaluering ved bruk av et skjema. Studentene i fokusgruppa ønsket flere muligheter å ha innspill til læringsmetoder. Det har tidligere ikke vært opprettet referansegrupper i studieprogrammet. Dette er et utviklingsbehov. Våre studenter er tydelig og har høye forventninger, det er viktig at vi skaper læringsfellesskapet og designer samlinger og mellomarbeid sammen med de. Vi har nå opprettet referansegrupper i 1.år og 2.år, og de er i gang med å samle erfaringer fra studenter og er i dialog med emneansvarlige.

Studieprogrammet har flere styrker. Faglighet, læringsfellesskapet, evnet til å koble teori og erfaringer og relevans er viktige områder vi kan forsterke og bygger videre på. Det er en fordel at vi har engasjerte og motiverte studenter, til tross for at de har en travel hverdag. Fagteamet er erfarende og bruker sin forskning aktiv i undervisning. Sammen med studentene og gjennom gode relasjoner og diskusjoner bygger vi et godt læringsmiljøet i programmet. Studenttall er ganske stabilt, og studentene sier at de søker til oss pga fagmiljøet. Datagrunnlaget gir også uttrykk for noen viktige utviklingsområder. Tilbakemelding, veiledning og vurdering har stor betydning for studentenes læringsutbytte og progresjon, og her har vi en vei å gå. Vurderingsformer må diskuteres og eventuelt redigeres. Studentinvolvering kommer til å ha en sentral rolle i det videre utviklingen av programmet og fagteamet har allerede begynt å oppleve viktigheten av å strukturere samarbeid med studenter. Dette skal vi fortsette med gjennom aktivt bruk av referansegrupper i alle emner. I tillegg til det som har kommet frem i datagrunnlaget, har det vist seg at det er noen andre nødvendige oppgaver. Samarbeidet i fagteamet bør forbedres gjennom jevnlige møter og faglige diskusjoner. Vi trenger å avklare forventninger til hverandre i teamet og til studentene. En gjennomgang av programstrukturen og tilsvarende timer på arbeidsplan skal bidra i dette arbeidet, samt tid og rom til diskusjoner. Retningslinjene må oppdateres, samt praksiser rundt kommunikasjon med studentene. Følgende tiltak har blitt satt i gang: <ul><li>Vi utprøver involvering av masterstudenter i eksisterende forskningsprosjekter for å skape relevant forskning sammen</li><li>En arbeidsgruppe som skal ha fokus på sammenheng og progresjon i programmet har blitt opprettet som skal utgjøre en grundig gjennomgang av programmet ila høsten. Gruppa skal komme med konkrete anbefalinger som skal drøftes og gjennomføres i fagteamet (første møtet 03.11.21)</li><li>Fagteamet skal ha et seminar om veiledning (04.11)</li><li>Fagteamet skal ha en heldagsmøte (09.12) for å drøfte anbefalinger fra arbeidsgruppa, fastsetter tiltak og organiserer videre arbeid</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Faculty of Social and Educational Sciences

Evaluering av tiltak fra 2020-21 rapporten: <ul><li>Vi utprøver involvering av masterstudenter i eksisterende forskningsprosjekter for å skape relevant forskning sammen</li></ul>Studentene på fjorårets og årets masteroppgavekull har fått tilbud om å skrive oppgave knyttet til pågående forskningsprosjekter. Dette har vært populært blant studentene, og flere har satt pris på å bidra til pågående forskningsarbeid. Tiltaket videreføres. <ul><li>En arbeidsgruppe som skal ha fokus på sammenheng og progresjon i programmet har blitt opprettet som skal utgjøre en grundig gjennomgang av programmet ila høsten. Gruppa skal komme med konkrete anbefalinger som skal drøftes og gjennomføres i fagteamet (første møtet 03.11.21)</li></ul>Dette har vært utfordrende å sette i gang og følge opp pga sårbarhet rundt bemanning og uenighet i fagteamet. Likevel har sammenheng blitt mer tydelig i programmet pga mer kontinuitet i emneansvarlige, uformelle kommunikasjon innad i fagteamet og innspill fra studentene via referansegruppene. Emnerapporten fra 6133 viser at studentene rapporterer god sammenheng innad i emnet, mens emnerapporten fra 6134 beskriver manglende sammenheng i evalueringspraksis på tvers av studiet. Et fokus på progresjon og sammenheng videreføres, og arbeidet skal støttes av et nytt programråd, mer oppfølging fra programleder og mer strukturert kommunikasjon på tvers av emnene og i fagteamet. <ul><li>Fagteamet skal ha et seminar om veiledning (04.11)</li></ul>Fagteamet har hatt to seminarer om 'veiledning som samskaping', en i februar 2022 og en i juni 2022. Seminarer var ledet av Roger Klev og Kjell Atle Halvorsen. En tidligere masterstudent var også med på første seminaret. Seminarene har vært interessant og nyttig mtp bevisstgjøring rundt veiledningspraksis på masteren, men vi er nødt til å ha flere møter med alle veiledere på studiet (det er en ganske sammensatt grupper fra forskjellige fagseksjoner og institusjoner) for å fortsette arbeidet med utvikling av en felles forståelse. Det er tydelig fra tilbakemelding fra studentene og erfaringer med sensur at det er veldig ulike veiledningspraksiser. Et fokus på veiledningspraksis videreføres. <ul><li>Fagteamet skal ha et heldagsmøte (09.12) for å drøfte anbefalinger fra arbeidsgruppa, fastsetter tiltak og organiserer videre arbeid</li></ul>Fagteamet gjennomførte et møte i desember som planlagte. Møtet handlet mindre om konkrete tiltak og mer om framtidsbildet for fagmiljøet. Vi har ikke etablert et godt samarbeidsklima i fagteamet, og det bør prioriteres fremover for å ha et utgangspunkt for videre utvikling av studiet.

Opptak og studiestart:Antall studenter har økt ila det siste året. Flere studenter har valgt å fortsette videre fra Digitalisering og Ledelse og flere studenter har valgt å gå videre på andre året. Det er tydelig at vårt videreutdanningstilbud er viktig for rekruttering av studentene. Det har også blitt gjort arbeid med fagmiljøets identitet på sosiale media, f.eks profilering på Facebook gruppa (antall medlemmer har hatt en kraftig økning, nå over 1000 medlemmer), lansering av et webinar (som har blitt sett flere tusen ganger, et NTNU Videre-blogg innlegg mm. Økning i antall søkere er veldig positivt og det vises seg at studentene hovedsakelig trives på studiet og opplever et godt tilbud. Omdømme er viktig, og fagmiljøets nettverk og synlighet bidrar til å trekke studenter til oss. Studiet ligger over gjennomsnittet på alle kategoriene på Studiebarometeret og tilbakemelding fra referansegruppene er stort sett positiv. Det har blitt gjort arbeid med studiestart. Et velkomstbrev med sommerlesing sendes ut til alle studenter, og studieprogramleder har økt fokus på tidlig informasjon fra emneansvarlige til studentene på Blackboard. Studieprogramleder har også ansvar for første emnet på studiet, og det har vært fokus på hvordan studentene ønskes velkommen på første dagen (bl.a musikalsk innlegg, hilsen fra ILU ledelsen, tydelig oppmuntring til etablering av klassens gruppe på Facebook mm). Tilbakemelding fra referansegruppa har vært positiv om oppstarten. LæringsmiljøStudentene i referansegruppene på de forskjellige emnene har rapportert at læringsmiljøet er utmerket. De er fornøyde med samspill mellom hverandre, de er flinke til å organisere arbeidsgrupper mellom samlingene og de støtter hverandre godt. Dette er understøttet av resultatene i Studiebarometeret. Sammenheng og progresjonSom beskrevet ovenfor er sammenheng og progresjon et viktig tema. Overgangen fra gammel master til ny master og utskifting i fagteamet har ført til usikkerhet rundt sammenheng på tvers av emnene. Emnebeskrivelsene viser en progresjon i kunnskap og ferdigheter, men det er ikke lagt gode planer for progresjon i utvikling av forskerkompetanse. Utvikling av metodekompetanse er f.eks et viktig tema vi trenger å jobbe med. I år har fagteamet begynt med å introdusere studentene for forskjellige forskningsmetoder, bl.a casestudier og dokumentanalyse, men det er ikke forankret i hele fagteamet. Emnerapporten i 6134 viser hvor viktig det er for studentene å få erfaring med metoder før de kommer til siste emnet før oppgaveskriving. Uformelle tilbakemeldinger om 6132 fra studenter viser at innholdet bør tydeliggjøres, dette har vært en gjennomgående utfordring med emnet fordi omfanget er så stort. Noen studenter etterlyser mer tilbakemelding (se emnerapporter fra 6132 og 6133), noe som har selvsagt betydning for progresjon, men på de fleste emnene har studentene vært fornøyde med tilbakemelding. Studiebarometeret viser at studiet er over gjennomsnittet, men det er ikke så sterkt som andre områder. Dette kan skyldes varierende praksiser rundt tilbakemelding i fagteamet. Dette er også et tema knyttet til masterveiledning, hvor veiledere har forskjellige praksiser og forventninger. Mer diskusjon og arbeid i fagteamet trengs. RelevansRelevans for arbeidslivet er en styrke, studiet er praksisnært og studentene bruker sine daglige erfaringer jevnt på alle emnene. Studiebarometeret bekrefter dette. Internasjonal orienteringDet er gjort en innsats for å introdusere studenter til internasjonal perspektiver i utdanningsforskning. Dette gjøres gjennom å inkludere litteratur fra forskjellige land på pensum på alle emnene og i undervisningen. På 6134 er det spesielt fokus på internasjonale perspektiver. OppsummeringStudentene er hovedsakelig veldig fornøyde med studiet og antall studenter økes. Dette er veldig positivt og er et tydelig tegn av studiets relevans og kompetanse i fagteamet. Det har blitt satt i gang flere prosesser for å klargjøre rutiner og prosesser for samarbeid i teamet, mtp både sikring av de strukturene vi skal operere i og sammenheng og progresjon i studiet. Arbeidet med dette er pågående.

Fagteamet er erfarne og har svært relevant kompetanse, noe som er anerkjent av studentene i rapportene fra referansegruppene og i studiebarometeret. Fagteamet består av 6, hvor 5 har førstekompetanse. Det er flere tilknyttede veiledere (pga antall studenter som skriver oppgaver), og de alle fleste har førstekompetanse. Det har vært flere utfordringer knyttet til bemanning, og det er fortsatt en sårbar situasjon. Det er et mål å ha minst to faglærere per emne, men det er fortsatt vanskelig å få til på alle emner, noe som betyr at utforvente fravær skaper utfordringer. I tillegg har det vært vanskelig å organisere møter og samarbeid i fagteamet pga fulle arbeidsplaner og overbelastning. Det har vært vanskelig for teamet å engasjere seg i faglige diskusjoner når de har vært overbelastet og uenige om grunnleggende organisatoriske spørsmål. En møteplan for fagteamet har blitt satt for 2022-23 og prosesser for opprydding i det administrative rundt studiet har blitt satt i gang. Nye retningslinjer, nye prosesser og klarere rammer kan være forebyggende arbeid for konflikt. De har ikke vært på plass etter overgangen til nymasteren. Vi har en ny ansatt i 20% på masteren, som bidrar til å lette arbeidsbyrden, og det er prosesser i gang for å ansatte flere. Det er også prosesser innad i FYSU som kan bidra til økt kapasitet.

<ul><li>Masterstudenter som bidragsytere i pågående forskningsprosjekter</li></ul>Dette har fungert bra i år der det har vært mulig. Antall studenter og antall eksterne veiledere har gjort dette mer krevende, men organiseringen av kullet 2023-24 har vært lettere og har allerede blitt gjort mtp dette tiltaket. <ul><li>Fokus på sammenheng og progresjon</li></ul>Dette har vært et viktig tema i år, og skal fortsette å være sentralt i vårt arbeid. Det nye programrådet har hatt 2 svært nyttige og produktive møter i 2022-23, og tilbakemeldinger og forslag har vært viktig i vårt arbeid med å utvikle sammenheng og progresjon. Programrådet peker på viktigheten av godt samarbeid innad i fagteamet, og møteplanen har fungert bedre i år, til tross for fravær og manglende ressurser. Samarbeid i fagteamet kommer til å bli veldig viktig fremover. Samarbeid med referansegrupper på hvert emne har også blitt forsterket, det er både diskusjoner i klasser ledet av studenter, dialog med referansegrupper underveis og skriftlige tilbakemeldinger. Det har blitt etablert et system der referansegrupper sitter i et år (og lenger hvis ønsket av studentgruppa), og de utvikler gode metoder for å organisere refleksjoner rundt emner og gode samarbeidsmåter med fagteamet.

Opptak og studiestart:Antall studenter har økt ila de siste årene. Opptaket i 1. år er bra, og flere studenter har valgt å fortsette videre fra Rektorutdanning og Ledelse av digitalisering. Det er tydelig at vårt videreutdanningstilbud er viktig og relevant. Det arbeidet med fagmiljøets profil har fortsatt, bl.a på sosiale media, via NTNU Videre, gjennom samarbeid med praksisfeltet, bevisst rekruttering på våre andre studietilbud. Omdømmet vårt er viktig, og fagmiljøets nettverk og synlighet bidrar til å trekke studenter til oss. Økning i antall søkere er positiv og det vises seg i tilbakemelding fra studentene at de hovedsakelig trives på studiet og opplever et godt tilbud. Tilbakemeldinger fra referansegruppene og programrådet er stort sett positive. Det tidligere arbeidet med studiestart har blitt videreført. Et velkomstbrev med sommerlesing sendes ut til alle studenter, og studieprogramleder har økt fokus på tidlig informasjon fra emneansvarlige til studentene på Blackboard. Studieprogramleder har også ansvar for første emnet på studiet, og det har vært fokus på hvordan studentene ønskes velkommen på første dagen og følges opp gjennom høstsemesteret. Tilbakemelding fra referansegruppa har vært positiv om oppstarten. Det bør utvikles være en lignende fokus i 2 år, siden det er flere nye studenter som kobler seg på etter å ha gjennomført andre moduler. LæringsmiljøStudentene i referansegruppene og programrådet har rapportert at læringsmiljøet er utmerket. De lærer mye av hverandre og opplever at fagteamet gjør en innsats for å skape et godt læringsmiljø. Fagteamet jobber bevisst med læringsmiljø og gjør forskjellige grupperinger og aktiviteter for å skape et godt læringsmiljø. Studenter er flinke til å organisere arbeidsgrupper og støtte for hverandre mellom samlingene. Sammenheng og progresjonSammenheng og progresjon er fortsatt et viktig tema i studiet. Emnebeskrivelsene viser en progresjon i kunnskap og ferdigheter, og disse har blitt revidert for å forsterke sammenheng. Vurderingsformer i alle emner har blitt gått gjennom og justert. Nå har alle emner samme prosess med veiledning av tekst og innlevering av oppgave. Dette er ønsket for tiden for å øke forutsigbarhet for studentene og rydde opp i forskjellige praksiser blant fagteamet. Det kan hende at nye vurderingsformer skal introduseres etter hvert, i forbindelse med toppundervisningsprosjektet. Fagteamet begynt med å introdusere studentene for forskjellige forskningsmetoder i fjor, bl.a casestudier og dokumentanalyse, og denne praksisen har nå blitt forankret og innført i alle emner. Det er et dokument som viser hvilke metoder skal inn på de forskjellige emnene. Praksiser knyttet til dette bør utvikles videre. Både referansegruppene og programrådet har gitt uttrykk for at de opplever varierende veiledningspraksiser i fagteamet når det gjelder veiledning på tekst opp imot eksamen. Dette skaper uro og utrygghet blant studentene. Det har blitt gjennomført to møter i fagteamet hvor veiledning på tekst har vært et tema. Undervisere utvekslet erfaringer med veiledning og viste frem tekster de har veiledet på. Funn fra et aksjonsforskningsprosjekt gjennomført av medlemmer i fagteamet på rektorutdanning (Jones &amp; Dehlin, 2023) har blitt brukt for å forsterke veiledningspraksiser på masteren. Dette er også et tema knyttet til masterveiledning, hvor veiledere har forskjellige praksiser og forventninger. Dette kommer til å fortsette å være et viktig tema i 2023-24. RelevansRelevans for arbeidslivet er en styrke, studiet er praksisnært og studentene bruker sine daglige erfaringer jevnt på alle emnene. Programrådet har understreket viktigheten av å bruke studentenes erfaring i en erfaringsbasert master, og de opplever viktig læring når de får aktiv bruk av egne case og eksempler, samtidig som de anvender teori i hverdagen deres. Internasjonal orienteringDet er gjort en innsats for å introdusere studenter til internasjonal perspektiver i utdanningsforskning. Dette gjøres gjennom å inkludere litteratur fra forskjellige land på pensum på alle emnene og i undervisningen. OppsummeringStudentene er hovedsakelig fornøyde med studiet og antall studenter økes. Dette er veldig positivt og er et tydelig tegn av studiets relevans og kompetanse i fagteamet. Det har blitt satt i gang flere prosesser for å klargjøre rutiner og prosesser for samarbeid i teamet, mtp både sikring av de strukturene vi skal operere i og sammenheng og progresjon i studiet. Det kommer til å være et fokus på veiledning på tekst og vurderingsarbeid i 2023-24.

Fagteamet er erfarne og har svært relevant kompetanse, noe som er anerkjent av studentene i rapportene fra referansegruppene og i programrådet. Fagteamet består av 6, hvor 5 har førstekompetanse. Alle emneansvarlige har førstekompetanse, er aktive forskere innen relevante fagfelt og har tett kontakt med praksisfeltet. Vår kontakt og samarbeid med praksisfeltet er en faktor i hvorfor studenter velger denne masteren. De alle fleste veilederne på masteroppgaven har førstekompetanse og ofte ekspertise innen de temaene de veileder på. Det har vært flere utfordringer knyttet til bemanning, og det har fortsatt vært en sårbar situasjon i studieåret 2022-23. Fagteamet økes i studieåret 2023-24, som er positiv både for fagmiljøet og for studentene, både mtp arbeidsfordeling men også utvikling av undervisningspraksis. I dette studieår har det vært hovedsakelig mulig å ha to faglærere på alle emner, men situasjonen har fortsatt vært vanskelig og fravær og tidspress har skapt utfordringer i år. Dette er ønsket av både fagteamet og programrådet. I tillegg har det vært vanskelig å organisere og gjennomføre møter (til tross for en møteplan) og samarbeid i fagteamet pga fulle arbeidsplaner og overbelastning, både hos programleder og fagteamet. Det har vært vanskelig for teamet å engasjere seg fullt i faglige diskusjoner og oppfølging av tiltak når de har vært overbelastet, men det oppleves økt engasjement og positivitet. Det har bl.a vært gode diskusjoner og erfaringsdeling i fagteamet og programrådet knyttet til vurdering og veiledning på tekst, og som et resultat har det blitt satt i gang en utprøving av nye vurderingsformer i 6132 og 6134. En møteplan for fagteamet har blitt satt for 2023-24 og prosesser for opprydding i det administrative rundt studiet fortsetter. Nye retningslinjer og klarere rammer kan være forebyggende arbeid for usikkerhet og uenighet. En forsterkning av det samarbeidet med programråd og referansegrupper kan bidra til nye forståelser og utprøving av nye praksiser. Toppundervisningsprosjektet "Samskapt vurdering" kommer til å være en viktig mulighet for å utforske og utvikle vurderingspraksiser på masteren. Det skal gjennomføres en periodisk evaluering av MSKOLUT i 2024, som kommer til å ha stor betydning for den videre utviklingen av studiet. Tiltak: Fokuset for 2023-24 kommer til å være samarbeid i fagteamet for å sikre kvalitet og sammenheng i studiet. Dette skal gjøres ved: <ul><li>å etablere undervisningsteam på hvert emne, som skal ledes av emneansvarlig. Teamet er da ansvarlig for organisering og gjennomføring av undervisning, veiledning og sensur.</li><li>å ha jevnlige møter som innebærer erfaringsutveksling og muligheter for læring i fagteamet, samt opprydding i prosedyrene.</li><li>å sørge for tett dialog med referansegrupper og programråd for å følge opp tiltak og utprøvinger</li><li>å produsere retningslinjer for masteren som alle kan forholde seg til</li><li>å bruke toppundervisningsprosjektet til å utforske nye og bedre vurderingspraksiser </li><li>å bruke periodisk evaluering som en mulighet for å lære mer om studiet og som utgangspunkt for videre utvikling</li></ul>

Master i skoleutvikling og utdanningsledelse - MSKOLUT