Trude Hjulstad

Master i språk og kommunikasjon i profesjoner

Kristin Halvorsen

Læringsutbyttebeskrivelsen for MSKIP ble utviklet i 2017-2018, og vurderes som faglig oppdatert og relevant. Noen justeringer er gjort siden første versjon.Alle emner vurderes hvert semester og rapporteres i studieplanverktøyet KASPER. Faglærerne jobber i team, blant annet for å sikre sammenheng mellom emnene slik at studentene kan oppnå læringsutbyttet for programmet. Tilbakemeldingene fra studentene tilser at læringsmiljøet er godt. Pandemien har selvsagt påvirket muligheten for sosial kontakt. Programmet har tatt opp både studenter som studerer på heltid og på deltid. Det er en tendens til at de grupperer seg i to, og at de har mest samarbeid og kontakt med andre i samme studiesituasjon. Programmet skal ha en periodisk evaluering i 2022.

MSKIP er samlingsbasert, med tre uker intensive samlinger per semester for henholdsvis emnene SKIP3001, 3002 og 3003, samt 3006 og 3007 på høsten, og SKIP 3004, 3005 og 3008 i vårsemesteret.Alle emnene henger sammen, og det forutsettes at noen emner, for eksempel SKIP 3001, er gjennomført før de andre kan tas. Dette sikrer en progresjon i studentenes læringsutbytte. Samlingsbasert undervisning oppleves som fordelaktig for mange av studentene, mens andre ønsker mer kontakt med studiemiljøet. Vi legger opp digitale læringsaktiviteter mellom samlingene, og oppfordrer til utstrakt kollokvieaktivitet blant studentene. Fire faglærere samarbeider om både overordnet struktur på masterprogrammet, og ved utvikling av læringsopplegg for hver samling, på tvers av emnene som tilbys. Dette sikrer sammenheng mellom emnene, og vi unngår tematisk overlapp. Vi er i kontinuerlig i dialog med studentene både muntlig, skriftlig, og gjennom ulike vurderingsformer, og justerer opplegget når det er behov. Vi etterstreber dessuten å tilrettelegge for studenter som har spesielle språklige behov. Kombinasjonen av ulike aktiviteter som forelesningsøkter, gruppearbeid, individuelle (ofte skriftlige) refleksjoner, respons- og analyseverksted opplevdes som lærerikt og nyttig for studentene. Tilbakemeldinger i form av referansegrupperapporter og individuelle logger fra studentene gir overordnet gode vurderinger av kvaliteten i studieprogrammet. Resultater på eksamen og andre vurderinger av studentarbeid viser jevnt over at studentene har god forståelse av faglige problemstillinger, samt teoretiske og metodologiske innsikter relevant for faget.Fra høsten -21 gjennomfører vi dessuten spørreundersøkelse for å evaluere emnene. Etter å ha gjennomført SKIP 3005 to ganger, vurderer faglærere at læringsmålene er noe omfattende for 7.5 studiepoeng. Læringsmålene er utviklet for å gi studentene grundig skolering i transkripsjon og analyse, og vi ser at dette emnet kan utvides til 15 studiepoeng. Dette vil utredes til vår 2023.&nbsp;Covid-19 gjorde arbeidssituasjonen usikker for flere, noen studenter valgte å ikke komme fysisk på samling, andre deltok bare på deler av samlingene. Noen få søkte permisjon, eller meldte seg av.Samlingene er fortrinnsvis med fysisk oppmøte. For å ivareta utfordringer med hensyn til smittevern gjennomførte vi samlingene som hybride, altså at noen deltok digitalt. Dette krevde noe mer av foreleserne med hensyn til faglig, pedagogisk og teknisk tilrettelegging, og påvirket interaksjonen mellom studentene som var fysisk til stede. Vi gikk til innkjøp av robotkamera og ekstern mikrofon for å forsøke å kompensese på tekniske utfordringer.&nbsp;Fra høsten -21 er det 80% obligatorisk oppmøte. Det kan ha innvirkning både på hvem som søker seg til studiet og hvor forpliktet studentene føler seg til studiet. Vi vil også ta opp flere studenter ved studiestart, samt informere om at fagstoffet er både på engelsk og skandinaviske språk.

NTNU:TIA:REST

Det humanistiske fakultet

Faculty of Humanities

Heidi Gilstad

Læringsmålene for Master i språk og kommunikasjoner (MSKIP) ble utviklet i 2017/18, og oppfattes som grundige og relevante. Det er kun gjort mindre justeringer.&nbsp;Et tiltak som ble satt opp ved evalueringen 2020/21 av programmet var å se på mulighetene for å utvide SKIP 3005 fra 7.5 stp til 15 stp, da vi ser at arbeidsmengden på dette emnet er stor. Dette skulle utredes mot 2023. Det er gjort en vurdering av hvilke emner som potensielt kan erstattes. Alle emnene i studieprogrammet bidrar samlet til å dekke læringsmålene for programmet, og er nøye satt sammen for å ivareta progresjon. Et emne som imidlertid ble vurdert som overlappende var Eksperter i team (EiT) på 7.5 stp. Det ble søkt fritak fra EiT på programnivå, men dette ble avslått av rektor.&nbsp;

Opptak og studiestart:Masterprogrammet har gode søkertall, med opptak av ca. 20 studenter per år, jevnt fordelt på heltid og deltid. Søkertall for kull 2021: 108 totalt, herav var 39 primærsøkere. 22 kvalifiserte ble undervisningsmeldt. Oppmøtetall ved oppstart var noe lavere. Videre var det noe frafall etter første samling. Dette begrunnes spesielt av deltidsstudenter med at det er stor arbeidsmengde, samt at de ikke hadde avklaring med arbeidsgiver om fritak for å delta på obligatoriske samlinger. På introduksjonsemnet SKIP 3001 avla 13 studenter eksamen høst 2021, og én tok utsatt eksamen vår 2022.&nbsp;&nbsp;7 studenter (kull 2020) fullførte sine masteroppgaver i 2022.&nbsp;Rekrutteringsarbeidet til programmet har vært i form av markedsføring i relevante kanaler i universitetssystemet, samt video i sosiale medier og stand på campus. Rekrutteringsarbeidet oppskaleres h22/v23 med støtte fra studentassistent som kommer med forslag og hjelper til med utforming av rekrutteringsmateriell. Vi er i ferd med å opprette er alumninettverk (med innspill fra vårt programråd) som vil tjene to ulike formål, henholdsvis rekruttering og styrking av læringsmiljø.&nbsp;Før studiestart får studentene tilgang til pensum og litteratur gjennom Blackboard, slik at de kan forberede seg før første samling.&nbsp;Etter samling første dag møtes studenter og faglærere til sosial sammenkomst.&nbsp;&nbsp;Læringsmiljø:Programmet har samlingsbasert undervisning, med tre samlinger per semesteret. Noen studenter er tilreisende for å delta på samling. Med den todelte studentmassen som består av både heltids- og deltidsstudenter kan det være utfordringer med å etablere et samlende læringsmiljø gjennom hele semesteret. Faglærerne jobber derfor aktivt med å legge til rette for godt læringsmiljø underveis i samlingene. Gruppearbeid er sentralt i flere emner allerede ved studiestart, både for faglig utvikling og for å knytte faglige og sosiale kontakter. Studentene skal jobbe i gruppe med arbeidskrav, og oppfordres til å etablere samarbeidsgrupper. Gjennom faglige samarbeidsgrupper og dialogbasert undervisning skal terskelen skal være lav for å tørre å ta ordet, og for å lære gjennom samarbeid med andre studenter.&nbsp;Studentene skriver i loggene at de sette pris på den dialogbaserte undervisningen og de sosiale tiltakene. &nbsp;Noen av heltidsstudentene ønsker mere kontakt med andre heltidsstudenter på tvers av kull. Faglærerne jobber for å legge til rette for slik kontakt, blant annet ved å invitere på felles lunsj under samling.&nbsp;Sammenheng og progresjon:Studentene uttrykker i logger og i emneevaluering at det er greit å få oversikt over tema og pensum til de tre samlingene, og at dette henger godt sammen med læringsmålene for program og emne. &nbsp;Mellom første og andre samling opplever noen at arbeidsomfanget er stort, og at pensum er noe krevende. Faglærerne anser dette for å være en naturlig del av læringsprosessen, men vi hjelper likevel til ved å utvikle digitale læringsressurser basert på utvalgte pensumartikler. Studentene har godt utbytte av de digitale videoforelesningene, men ønsker også at de skal følges opp med diskusjon under samling.&nbsp;&nbsp;Relevans:Studieprogrammet er gjennomsyret av perspektiver på kommunikasjon i profesjoner og arbeidsliv, og viser både i forelesninger og pensum til empiriske eksempler fra arbeidslivet. Faglærerne har samarbeid med aktører fra ulike områder i samfunnet (helse, velferd, teknologi, skole, politi osv), og dette gjør at de holder seg oppdatert på aktuelle arbeidslivsrelevante trender og problemstillinger.Pensum består dessuten av sentral faglitteratur fra internasjonale fagfolk, og viser hvordan forskning på språk og kommunikasjon fra andre kontekster.&nbsp;

Faglærerne på programmet består av fire personer som alle har PhD fra anvendt språkvitenskap. En er professor, og tre er førsteamanuenser. Kompetanseprofilen dekker alle emnene det undervises i. Faglærerne har ukentlige møter, der alle aspekter ved programmet diskuteres (LUB, pensum, undervisning, vurdering osv). Hvert emne har en eller to fagansvarlige, men hele teamet er involvert i planleggingen slik at man unngår overlapp mellom emnene, og slik at man ivaretar sammenhengen. Faglærerne underviser, veileder masterprosjekt, og sensurerer på emnenivå, samt masteroppgaver. I undervisningen refereres det til egne relevante forskningsprosjekter.Fagmiljøet oppfattes som stabilt. Det vil imidlertid innen en treårsperiode bli endring, da én av de fire vil gå av med pensjon.

Læringsmålene i programmet ble utviklet i 2017/2018, og oppfattes fremdeles som grundige og relevante, både i henhold til nasjonale føringer, og for NTNUs arbeid med HUMSAM, der kompetanse for å løse komplekse samfunnsutfordringer, tverrfaglighet og arbeidsrelevans er sentralt. Master i språk og kommunikasjon i profesjoner er samlingsbasert, og organisert med tre blokker per semester der alle emnene gjennomføres i løpet av de tre samlingsukene. Mellom samlingene tilgjengeliggjør vi digitale ressurser i form av videoforelesninger, digitale seminarer og andre fellesaktiviteter (spørretime, skrivepress o.a.). Tidligere erfaring har vist at studentene ønsker at de digitale ressursene skal knyttes til forelesninger og læringsaktiviter på samling for å få mer utbytte av dem. Vi ser at dette er viktige pedagogiske grep for å fremme læring. Siden i fjor har vi utviklet flere digitale læringsressurser knyttet til tema og til artikler på pensum. Videoressursene viser vi så til under samling. Dette gjør at studentene kjenner til tema før de møter, og kan delta mer aktivt i samlinga. Pensumlitteraturen justeres noe hvert år i alle emner. Vi vurderer kontinuerlig pensumartikler som er relevante med hensyn til perspektiv, begrep og empiri, og som er lettere tilgjengelige for studentene. Lærebøkene fra Svennevig og Cameron&amp; Panovic fungerer godt. Vi refererer til dem i forelesningene, og studentene leser og viser til dem i sine arbeider. Pensumlitteratursystemet Leganto er nytt av året for oss (2023) . Etter litt innledende plunder fikk vi lagt inn alle pensumartiklene. Artiklene er organisert i kompendier, som er henholdsvis knyttet til de tre samlingene.

I denne rapporten viser vi til erfaringer på Master i språk og kommunikasjon i profesjoner (MSKIP) studieåret h22/v23, samt til EVU-emnet AVS6300 (<a href="https://www.ntnu.no/videre/gen/-/courses/nv23085" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="color: rgb(0, 120, 215);">https://www.ntnu.no/videre/gen/-/courses/nv23085</a>). Master i språk og kommunikasjon i profesjoner: Opptak og studiestartHøsten 2022 hadde vi følgende søkertall (MSKIP):99 totalt, derav 31 som hadde MSKIP som førstevalg. Av disse fikk 24 tilbud om plass. På første samling møtte 13 studenter. Av disse er 5 heltidssstudenter og 7 deltid. Det er ikke kjent for oss hvorfor det var så stor diskrepans mellom tilbudt plass og oppmøte. Rekruttering har vi arbeidet mye med, og har forsøkt å være til stede i ulike fora. Søkertallet reflekterer at vi har møtt mange. Vi vil fortsette å være synlige i ulike fora (stands, introduksjon på bachelorprogram, sosiale media). Ved studiestart (introduksjonsemnet SKIP3001) la vi også i 2022 opp til en sosial samling etter første undervisningsdag. Dette gjorde at studentene ble kjent med oss og hverandre. Vi informerer om 80% obligatorisk oppmøte, og fastholder dette gjennom studieløpet. LæringsmiljøLæringsmiljøet under samlingene er godt, og vi får tilbakemeldinger fra studentene om at de synes det er greit å delta, både i plenum og i de mange gruppeaktivitetene underveis. Mellom samlingene er det mindre kontakt mellom studentene. Heltidsstudentene ønsker flere arenaer for å møtes, og vi oppfordrer dem til å finne sammen fysisk eller på nett. Noen av de digitale aktivitetene våre avhjelper noe på dette behovet for sosialisering. Deltidsstudentene har ikke meldt samme behov. For å støtte sosialisering mellom studenter på samme kull og på tvers av kull har vi faglærerne organisert to møteplasser: felles lunsj for studenter under samling, og alumnitreff for alle tidligere og nåværende studenter. Alumnitreffet fant sted på Dragvoll, Café Sito, 05.05.2023. Her hadde vi invitert utvalgte samarbeidspartnere til å holde innlegg, og vi serverte tapas. Ca. 15 studenter med tilhold i Trondheim møtte. Dette ble et vellykket arrangement som vi ønsker å videreføre. Alle fire faglærere møter studentene på første samling, så alle studentene blir kjent med oss. Vi er tilgjengelige for spørsmål og samtaler gjennom hele semesteret. Sammenheng og progresjonStudentene uttrykte i logg og i referansgrupperapporter at de opplevde kontinuitet og sammenheng i læringen, det vil si undervisningen, læringsaktivitetene og arbeidskravene var tydelig rettet mot oppnåelse av læringsutbyttet i emnet. Arbeidsbelastningen er stor på programmet, og flere studenter opplever at det er et krevende fag, spesielt i starten. Dette snakker vi om i første samling, og peker på at man må gjennom ei læringsgrop for å oppnå læring. RelevansStudentene oppfordres til å trekke på egne arbeidserfaringer i programmet. De rapporterer at de har utbytte av det de lærer for egen jobb. Etter- og videreutdanningsemnet (EVU) AVS6300 - Skriving på jobb: Tekstutvikling, kommunikasjon og klarspråk har vært et campusbasert emne med 3+2 dager samlinger, ledet av Ellen Andenæs og Ingrid Stock. (<a href="https://www.ntnu.no/videre/gen/-/courses/nv23085" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="color: rgb(0, 120, 215);">https://www.ntnu.no/videre/gen/-/courses/nv23085</a>). Status for AVS6300 er at Ingrid Stock og Heidi Gilstad er emneansvarlige vår -24. Vi går fra å tilby emnet som campusemne til å tilby det som heldigitalt studium, og reduserer samlinger fra fem til fire dager. Studentene vil imidlertid få flere digitale ressurser mellom samlingene. Vi gjør noen oppdateringer i tematikken, så i tillegg til de tidligere vellykkede aktivitetene rundt tekstutvikling, respons og klarspråk, vil vi koble inn blant annet KI som tema. Dette passer innenfor den relativt bredt formulerte læringsutbyttebeskrivelsen, og bidrar til å aktualisere emnet. Vi har hatt samtaler med instituttledelsen omAVS6300 kunne gjøres om til et elevatoremne, slik at det kunne godkjennes som valgfritt emne på MSKIP. Vi ble enige om at vi av praktiske årsaker ikke skulle etablere nye emnekoder for AVS6300 som elevatoremne, men at vi heller vil gi studentene som ønsker å få godkjent AVS6300 som emne på MSKIP en kompensatorisk oppgave som vi faglærere vurderer.

Vi er fire faglærere (alle med phd i anvendt språkvitenskap) på masterprogrammet, hver med sin forskningsprofil. Kompetanseprofilen dekker alle emnene det undervises i. Undervisningen er forskningsbasert, og alle faglærerne trekker inn sin forskning i undervisningen når det er relevant. Faglærerne på programmet samarbeider tett, og vi erfarer at dette er viktig for å opprettholde høy kvalitet og sammenheng mellom alle emnene i programmet. Et sentralt tema i programmet (og kompetanse og ferdighet) er vitenskapelig skriving og formidling. En av faglærerne forsker på dette feltet, og er sentral i undervisningen i flere emner (3001, 3003, 3004 og 3006). Når hun går av med pensjon i 2024 blir det viktig å få inn en erstatter med relevant bakgrunn som kan fylle den forskningsbaserte undervisningen fra dette feltet. Seksjon for Tegnspråk og tolking ved ISL er viktig faglig samarbeidspartner, og vi ønsker å videreføre og utvikle samarbeidet med vekt på for eksempel veiledning på masteroppgaver og faglige seminarer.

Master i språk og kommunikasjon i profesjoner - MSKIP