Suzan Bulduk

Master of Science in Informatics

Dag Svanæs

Fjerne konkrete emner fra den tekstlige beskrivelsenDette handlet om å gjøre teksten på web gjenbrukbar fra år til år:<a href="https://www.ntnu.no/studier/msit/studiets-oppbygning" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://www.ntnu.no/studier/msit/studiets-oppbygning</a> Fjerne IT2901 som opptakskravDet var fram til i fjor krav til MSIT om "IT2901 Informatikkprosjekt II" våren i første år for retningene "Programvaresystemer" og "Interaksjonsdesign, Spill og Læringsteknologi".IT2901 er et emne studentene som kommer fra vår NTNU bachelor i Informatikk (BIT) allerede har, og de får automatisk unntak for dette. Emnet var før del av opptakskravet, men det førte til at en del studenter fra andre instutisjoner ble utestengt. Vi fjernet det derfor for tre år siden fra opptakskravet og la det inn som obligatorisk for graden. Det vi opplevde i fjor var at det var meget vanskelig å kommunisere dette riktig til studentene. En del studenter fra andre studier som faktisk kunne ha fått fritak fra IT2901 meldte seg opp og tok emnet. Det er også et problem at dette er et bacheloremne som går på norsk, men MSIT er et internasjonalt studie der undervisningsspråket på alle obligatoriske emner skal være på engelsk.&nbsp; Summen av alt dette gjør at vi valgte å fjerne IT2901 fra listen over obligatoriske emner for MSIT-graden for de to retningene Programvaresystemer og Interaksjonsdesign, Spill og Læringsteknologi fra kommende studieår 2022/2023. Dette gjelder altså ikke de to andre retningene på MSIT, da de aldri har hatt IT2901 som obligatorisk emne Det finnes nok valgbare emner listet allerede for våren i 1. klasse som de kan ta i stedet, ettersom dette jo i utgangspunkter bare var ment for et fåtall studenter som ikke hadde IT2901 eller lignende fra sin bachelor. Vi ser følgelig ingen uønskede konsekvenser av å ta emnet ut av listen over obligatoriske emner for de to retningene det gjelder. Dette har hatt ønsket effekt, ettersom ingen MSIT-studenter lenger behøver å forholde seg tl IT2901 i forhold til valg av emner.

SøkertallSett over de siste fire årene så har MSIT hatt en meget positiv utvikling i forhold til søkertall for opptak (Kilde: STAR rapport-dv.uhad.no).Antall 1. pri søkere per studieplass har økt jevnt fra 3,6 i 2019 til 6,9 i 2021, og er ennå litt høyere i år (7,7).&nbsp;Sammenlignet med 2-årig Datateknologi (MIDT) så har MSIT i år over dobbelt så mange 1. pri søkere per studieplass (7,7 vs. 3,0).&nbsp;Kvinneandelen av studenter som har svart ja på MSIT er på ca. 20%, som er omtrent det samme som de foregående tre år. Kvinneandelen på MSIT er omtrent dobbelt så stor som på MIDT, der den har vært rundt 10% de siste fire årene. StudiebarometeretDen overordnede tilfredsheten har gått noe ned fra 2020 til 2021 (4,6 vs 3,9). Den befinner seg nær snittet for alle IT-utdannelser i Norge (4,1). Ettersom bare ca 1/3 av studentene svarer studiebarometeret, så er det mange feilkilder i disse dataene. På den enkelte indikatorene så er det vanskelig å se noen klar trend fra 2020 til 2021. Verdiene ligger også for alle indikatorer meget nær snittet for alle IT-utdannelser. StrykprosentStudiet har samlet for høst-2021 og vår-2022 en strykprosent på ca 5,5%. Det er høyere enn tilsvarende for MIDT (ca. 3% i snitt for de to samme semestrene). Dette er det grunn til å se nærmere på. Det er to emner som utpeker seg med høy strykprosent, begge med rundt 25% stryk: <ul><li>TDT4136 Introduksjon til Kunstig Intelligens og</li><li>TDT4173 Maskinlæring.</li></ul> Begge emnene er på AI-retningen. Den høye strykprosenten er et problem som vi har vært klar over i noen år nå og som bl.a. skyldes at man kan begynne på AI-retningen uten forkunnskap innen AI. Noe av problemet skyldes også rekkefølgen på emner, som nå er endret. Studieprogramansvarlig i samarbeid med fagstaben som gir disse emnene arbeider med en løsning, som mest sannsynlig innebærer krav til forkunnskaper innen AI for opptak.

Det er min vurdering at alle emner og all veiledning for alle fire studieretninger er forskningsbasert og er gitt av kompetent fagstab. Jeg ser ingen store mangler i kompetanse for noen av studieretningene, med unntak av det nye kravet i masteroppgaven om å reflektere rundt bærekraft. I beskrivelsen av masteroppgaven har vi i tråd med NTNUs overordnede mål nå lagt til følgende: "I oppgaven skal det reflekteres over oppgavens bærekraftsrelevans med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål”. Ingen av våre faglærere/veiledere har i utgangspunkt kompetanse til å veilede om dette ut over det man selv leser seg opp til. Jeg er i tvil om vi skal gjøre noe med dette ut over å oppfordre fagstaben til å sette seg inn i FNs bærekraftmål. Jeg er i dialog med nestleder for bærekraft, Elena Parmiggiani om dette. Dimensjonering av fagstab i forhold til emne og veiledningsbehov over tid krever at jeg skaffer meg innsikt i planene for pensjonering og nyansettelser, noe jeg ikke har nå. Dette bør prioriteres framover.

Jeg arbeider med en periodisk evaluering av MSIT, som vil gjøre en dypere analyse av studieprogrammet og stake ut kursen for veien videre. Mitt inntrykk er at vi i løpet av de siste to-tre årene har forbedret studieprogrammet på noen kritiske punkter: <ul><li>Overgang fra 60 stp. master over to semester til en modell lik den på MIDT/MSDT med 15 stp. høstprosjekt etterfulgt av en 30 stp. master på våren. Det er nå også i emnebeskrivelsene tydeliggjort sammenhengen mellom prosjektet og masteren. Denne endringen er noe studenene liker, som både gir bedre progresjon og gir plass til mer teori.</li><li>Fjerning av IT2901 Prosjektarbeid II, både som opptakskrav/obligatorisk emne. Dette var kilde til mye forvirring, og er nå fjernet.</li><li>Rekkefølgen vår/høst på en del AI-emner er endret for å forenkle studieprogresjonen.</li></ul> Det viktigste tiltaket jeg ser for neste år er å innføre opptakskrav om minst ett AI-emne til AI-retningen. Dette er på samme måte som det er krav til MMI for opptak til to av de andre retningene. Dette vil forhåpendtligvis få ned strykprosenten i AI-emner for MSIT-studenter. Yrkesrelevansen virker å være meget god, ettersom de fleste av masterstudentene allerede har skrevet arbeidkontrakt før de leverer som masteroppgave, mange allerede høsten før.

Gapsanalysen mot FTS som ble gjort i den periodiske evalueringen viste en del punkter der læringsmålene for studiet må oppdateres. Dette bør vurderes i dialog med fakultet og lærerstab.Fra den periodiske evalueringen&#58;&quot;·&#160;&#160;&#160;&#160;&#160;Bærekraft må inn som læringsmål for MSIT·&#160;&#160;&#160;&#160;&#160;Å drøfte konsekvenser og fremtidsscenarier må inn som læringsmål for MSIT·&#160;&#160;&#160;&#160;&#160;Kunnskap om nyskaping bør inn som læringsmål for MSIT&quot;

Tiltak

Oppdatere læringsmålene for studiet til å være i tråd med FTS

NTNU:TIA:REST

Faculty of Information Technology and Electrical Engineering

Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk

Terje Brekke

Det var ingen konkrete punkter på oppfølgingsplanen fra i fjor. Siden forrige evaluering er det blitt lagt til et krav om refleksjon rundt bærekraft i masteroppgaven. Dette tiltaket kan ennå ikke evalueres fordi det først gjelder studenter som leverer masteroppgave f.o.m. høstsemesteret 2023. Det er lagt inn retningsspesifikke anbefalte emner om kunstig intelligens. Dette er altså kun anbefalinger og ikke krav.<ul><li>Introduction to Artificial Intelligence –&nbsp;<a href="https://www.ntnu.edu/studies/courses/TDT4136#tab=omEmnet" rel="noopener noreferrer" target="_blank">TDT4136</a>,&nbsp;or equivalent</li><li>Artificial Intelligence Methods –​​​​​​ <a href="https://www.ntnu.edu/studies/courses/TDT4171#tab=omEmnet" rel="noopener noreferrer" target="_blank">TDT4171</a>, or equivalent</li></ul> Disse to emnene var først tiltenkt som krav for opptak, men etter mange tilbakemeldinger fra potensielle søkere ble det klart at det manglet tilsvarende emner hos mange av institusjonene våre søkere kommer fra. Vi endret det derfor fra krav til anbefaling. Det kan være aktuelt å ta inn krav senere, men det krever et større forarbeide og dialog med institusjonene våre søkere kommer fra. Det er dette studieåret blitt gjennomført en perdiodisk evaluering. Den ligger som vedlegg.

Det følgende er en liste av tiltak hentet fra den periodiske evalueringen. Det er avdekket noen utfordringer som bør få oppmerksomhet i de neste ett til to årene. De er oppsummert her som aksjonspunker:1.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Studieplanen: Det bør arbeides videre med revisjon av emnetilbudet for retningen Kunstig Intelligens (AI), med evt. tilhørende endringer i opptakskrav.2.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Kvinneandel: Det er en meget positiv trend i forhold til kvinneandelen på studiet (29%). Det er viktig å sørge for at denne trenden fortsetter. Det bør undersøkes hva den positive trenden skyldes for bedre å kunne forstå hvor man bør sette inn målrettet innsats.3.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Bærekraftrelevans: Det er fra og med inneværende studieår innført et krav om at masteroppgaven skal vise oppgavens bærekraftrelevans. Det er behov for å tydeliggjøre for studentene hva dette kravet innebærer i praksis, samt å sikre at fagstaben har den nødvendige kompetanse til å veilede studentene i forhold til dette kravet. Det bør vurderes om minst én av de nyansatte i årene som kommer bør ha bærekraft som hovedområde. Som en oppfølging av FTS bør bærekraftrelevans inn i læringsmålene for studiet.4.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Konsekvensanalyser: Gapanalysen for FTS synliggjorde at det er behov for å få inn konkrete analyser av samfunnskonsekvens og framtidsscenarier i relevante emner i studiet.5.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Klassefølelse og kontakt med faglig ansatte: Det bør arbeides for å forbedre kontakten mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet.6.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Identitetsarealer: Det bør arbeides for bedre tilgangen til egne arealer og arealer for samarbeid.7.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Prosjektbasert undervisning: Man bør arbeide for at flest mulig emner der dette er mulig blir prosjektbasert.8.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Ansettbarhet: Ansettbarheten er meget god, men svarprosenten på IDIs undersøkelse er meget lav (23%). Ettersom dette er en meget viktig indikator bør det skaffes tilveie mer informasjon. Linjeforeningen Online planlegger en egen undersøkelse, og dette arbeidet bør støttes.9.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Brukersentret utvikling: Det bør undervises mer i hvordan man skal «selge inn» et systematisk fokus på brukervennlighet og brukersentrert utvikling i prosjekter. 10.&nbsp;Språkmodeller som verktøy: Studentene må lære seg å bruke AI som et verktøy i IT-utviklingen.11.&nbsp;Å kunne snakke om kode og løsninger: I de emnene der det er relevant bør studentene i større grad enn i dag trenes i å snakke og skrive presist om den koden og de løsningene de lager. Dette vil bli en viktig kompetanse i årene som kommer der språkmodeller brukes som verktøy.12.&nbsp;Compliance: Det bør undervises mer om regelverk og EU-direktiver som GDPR, universell utforming, AI-direktivet og sikkerhet.13.&nbsp;Kulturforståelse: Studentene bør ære seg mer om andre kulturer og kommunikasjon på tvers av kulturer.14.&nbsp;Gjennomstrømning og frafall: Det bør gjennomføres et oppfølgingsstudie for å finne ut mer om de 10-15% av studentene som velger å avslutte studiet. Dette kan gjøres gjennom detaljert gjennomgang i FS, og evt. gjennom aktiv oppfølging med email og intervjuer.15.&nbsp;Utenlandsopphold: IDI og IE-fakultetet bør videreføre arbeidet som allerede gjøres med å følge opp NTNUs utviklingsplan for å øke antall utenlandsopphold for studenter på alle våre studieprogram. IDI bør arbeide for å få på plass en bedre praksis for faglig godkjenning hos faglige veiledere før studentene reiser ut.16.&nbsp;Internasjonale studenter: Det kan gjøres mer for å nyttiggjøre seg den ressursen de internasjonale studentene representerer.&nbsp;Forslag til studieforbedrende aktiviteter i de neste to årene:I.&nbsp;Gjennomføre minst ett heldagsseminarer med lærerstaben på studiet, med spesielt fokus på:·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hvordan bærekraft kan integreres inn i de enkelte emnene.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hvordan etikk, konsekvensanalyse og framtidsscenarier skal integreres inn i de enkelte emner.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hvordan integrere kunnskap om direktiver og rammebetingelser i de enkelte emner, som f.eks. GDPR, AI-direktivet, sikkerhet og krav til universell utforming.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hvordan gjøre emnene mer prosjektbaserte, der dette er hensiktsmessig.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hvordan trene studentene i å bli mer språklig presise, for bedre å kunne nyttiggjøre seg store språkmodeller.&nbsp;II.&nbsp;Gjennomføre ett eller flere halvdagsseminarer med administrasjonen ved IDI og IE der man går bruker beste praksis i tjenestedesign til å gå igjennom «studentreisen» for MIST fra opptak til levering av masteroppgave. Fokus på:·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Onboarding ved ankomst.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Skape klassefølelse.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Informasjonskanaler.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Oppfølging av studenter som faller utenfor.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Annet som dukker opp i arbeidet med studentreisen. &nbsp;III.&nbsp;&nbsp;Gjennomføre møter med studentene på studiet der en oppsummering av den periodiske evalerungen legges fram og diskuteres. Fokus på:·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Er anbefalingene i tråd med deres ønsker?·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hva tenker de om studiet og framtiden i arbeidslivet?&nbsp; &nbsp;

Fakultetets strategidokument for 2018-2025 lister flere utviklingsmål i forhold til undervisning, deriblant: «Forankre alle utdanningstilbud i aktive, robuste fagmiljø med høy forskningsmessig og utdanningsfaglig kvalitet» Jeg mener studieprogrammet MSIT klart tilfredsstiller dette målet. Emnene som inngår i studiet er gitt av undervisere som selv er aktive forskere innen sitt fagområde. Det samme gjelder veiledning på prosjekt og masteroppgaver. Den utdanningsfaglig kvaliteten er sikret gjennom krav til pedagogisk etterutdanning for alle fast ansatte. Det vil i årene framover komme krav fra Framtidens Teknologistudier (FTS) om mer fokus på bærekraft og analyse av samfunnskonsekvens. IDI har begrenset kompetanse i lærestaben på dette, og det bør prioriteres å ansatte flere faglærere med denne type kompetanse.

Master of Science in Informatics - MSIT