Maria Tårland

Sosialantropologi - masterstudium

Carla Dahl-Jørgensen

Vårt MA-program gjennomgikk en omfattende revisjon med oppstart H2018. I den forbindelse ble læringsutbytte revidert og etter to år er min oppfatning av at læringsutbyttebeskrivelsene gjenspeiler godt innholdet i programmet. Sammenhengen mellom de ulike emnene på MA-nivå henger fortsatt veldig bra sammen hvor hovedfokus på programmet er MA-oppgaven basert på studentenes egne feltarbeid.Studentene starter med emnet SANT 3021 Etnografisk Metode før de går videre til SANT 3020 Teoretiske perspektiver. I det første emne lærer studentene hvordan de skal formulere problemstillinger, øver på innsamling av data samt hvordan analysere data. I det andre emnet lærer de ulike stadiene i en forskningsprosess som gjør dem i stand til å forstå sammenhengen mellom datainnsamling, analyse og teoretisk utvikling. Tilbakemeldingen fra studentene i det andre kullet etter reformen ga uttrykk for at de ønsket mer undervisning om etikk og etiske dilemmaer. Noe som er et viktig punkt i studentenes kompetanseutvikling (en del av LUB). Dette ble tatt hensyn til H2020 og dermed ble det en økning av både på undervisningstimer og antall sider på pensumet om feltarbeid, forskning og etikk.Etter de to grunnleggende emnene (metode og teori) tar studentene emnet SANT 3022 Prosjektdesign som dedikeres primært til utvikling av deres feltarbeid og prosjektbeskrivelse. Disse tre emnene danner kjernen og er med på å forberede studentene til deres egne individuelle feltarbeid (SANT 3023) og som går ut over to semestre. Etter endt feltarbeid har studentene ervervet seg spesialkompetanse basert på deres egne empiri, tematikk og teoretisk perspektiv og som er knyttet til eget masterprosjekt.Den overordnede strukturen i MA programmet, og de ulike emnene som tilbys, er etter min mening fortsatt meget godt organisert, strukturert og knyttes godt med læringsutbyttene.Vi har dog noen utfordringer som bør adresseres:a)&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Et av punktene under generell kompetanse nevner vi «kompetanse i tverrfaglig arbeid». Våre studenter tar et intensiv kurs i EiT og som bør bidra til tverrfaglig kompetanse. Tilbakemelding fra studentene er at de opplever emnet som «bortkastet». Dette er noe som bør følges opp. EiT er et emne vi mener er viktig i å øke våre MA-studenters kompetanse i tverrfaglige samarbeid. Det er i tillegg et emne som burde gi våre studenter andre kompetansefortrinn sammenlignet med studentene som tar MA i sosialantropologi på de andre universitetene. Dette er et punkt som jeg mener bør følges opp.b)&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Covid-19 bidro til at flere av våre studenter som var på vei til eller allerede var på feltarbeid måtte avbryte sine feltarbeid. Dette bidro til store kostnader for studentene det gjaldt, både økonomisk, emosjonelt og faglig. Resultatet ble at ca halvparten av kullet har klart å opprettholde tilnærmet normalt studieløpet, mens de resterende har blitt påvirket i den grad at studieløpet må utvides. Dette betyr at erfaring med Covid-19 utfordrer oss til å evaluere vårt program mht fokus på feltarbeid og betydningen av feltarbeidserfaring som et viktig læringsutbytte.

Kvaliteten er bra. Det kommer frem også i vurderingen av læringsutbytte (se ovenfor).Der hvor vi har og ser noen utfordringer er mer koblet til nødvendige kompetanse i tverrfaglige arbeid. Vi har EiT som skal bidra til kompetanseheving i tverrfaglighet, som er et ekstern emne, og hvor vi er nødt til å se hva vi kan, som fagmiljø og disiplin, for å hjelpe studentene i å oppnå den kompetansen.&nbsp;Den andre punktet, tilknyttes Covid 19 og tilsvarende globale utfordringer som begrenser mobilitet på tvers av landegrenser.&nbsp;Våre studenter foretar feltarbeid i ulike deler av verden. Feltarbeidserfaring er en viktig øvelse i å lære om kulturell variasjon og håndtering av flerkulturelle situasjoner, viktige faktorer i læringsutbyttebeskrivelsene. Kan vi tilby våre studenter et kvalitativt bra MA program uten at de må foreta feltarbeid? Hva med litteraturstudier eller arkivstudier som et alternativ til feltarbeid? Eller internship (eller annen form for samarbeid) på en arbeidsplass eller organisasjon (NGO)? Disse er aspekter som bør diskuteres.

NTNU:TIA:REST

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Faculty of Social and Educational Sciences

Læringsutbyttebeskrivelsene vurderes som fortsatt relevante. Studentene gir også gode tilbakemeldinger på enkelte emner i studieprogrammet. Vi foretok en liten endring i emnet SANT 3023 Feltarbeid som bidrar til at studentene som ønsker det, får mulighet til å jobbe med et prosjekt som baserer seg på andre type empiriske undersøkelser enn feltarbeid. Denne endringen ble til som et resultat av vår erfaring med Covid-19 hvor over halvparten av våre MA studenter fra 2019-kullet fikk sine feltarbeidsplaner amputert. Noen måtte starte med helt nye forskningsprosjekter samt feltsted mens andre valgte å ta en pause fra studieprogrammet. Høsten 2020 var antall søkere til MA programmet kraftig redusert. Vi regner med at pandemien har påvirket rekrutteringen til vårt MA program i og med det å foreta feltarbeid, og særlig i utlandet, er en viktig rekrutteringsgrunn for dem som søker til dette programmet. Det viser seg også at de som søkte til vårt MA program H-2020 valgte å foreta feltarbeid i Norge og ved å benytte seg av virtuell etnografi. Både veiledning og forelesninger ble foretatt digitalt og fysisk. Med en liten gruppe studenter var det mulig å foreta både digitale og fysiske undervisninger.I forbindelse med studieplanprosessene har vi diskutert om vi bør omformulere de mer deskriptive form for å beskrive LUB'ene i de ulike emnene i studieprogrammet til en punktvis form. Vi ser behovet for å fremheve kompetanse og ferdigheter som studentene tilegner seg i programmet mye mer presise og tydelige i læringsutbytteskrivelsene, særlig på emnenivå. Vi noterer, f eks at våre kandidater gir uttrykk for usikkerhet om hvordan deres kompetanse skal brukes i arbeidslivet, og at vårt studieprogram skårer dårligere på dette punktet enn tilsvarende programmer. En viktig utfordring for studieprogrammet og som vi skal jobbe med i 2022 - 2023 er derfor tydeliggjøring av arbeidslivsrelevans. Hensikten er at det også kan bidra til en økning i antall søkere til programmet.Vi ønsker å formidle også om at vi har en ekstern tilsynssensor som har evaluert BA programmet på første års nivå (2020) og er i gang med å evaluere tredje års nivå (2021). Vi ønsker at tilsvarende evaluering skal foretas på MA nivå i perioden 2022 - 2023, og hvor koblingen og sammenhengen mellom de to programmene vil bli evaluert.

Studieprogramleders vurdering er at læringsmiljøet i studieprogrammet er godt. Tilbakemeldingene i rapportene fra emneansvarlige og referansegrupperapportene er stort sett bra, og de forslagene til endringer som har kommet frem har vi stort sett gjort noe med ( f eks muligheten til å foreta andre type empiriske undersøkelser fremfor feltarbeid). Vi ser derfor ikke behovet for å foreta en omfattende revisjon av studieprogrammet eller av emnene i studieprogrammet. I 2022 kommer vi likevel til å se i hvilken grad kompetansen og ferdighetene studentene tilegner seg er presise og tydelige nok i LUB'ene, særlig på emnenivå. Ellers venter vi til etter at tilsynsensoren har foretatt sin vurdering av MA programmet som planlegges i 2022 - 2023 samt den periodiske evalueringen som skal finne sted i 2023, før vi diskuterer om det er behov for noen større endringer. Vår generell vurdering av programmet er at kvaliteten er god.

Caroline Fredriksen

Knut Christian Myhre

Vurdering av læringsutbyttet:Dette året ble 13 ordinære studenter tatt opp på MA-programmet, mens åtte gjestestudenter fra Wollo University i Etiopia fulgte undervisningen og tok eksamenene. Det var en sosial og faglig berikelse for både studenter, emneansvarlige og faglærere og ha en større enn vanlig og mer mangfoldig studentgruppe. De to uensartete studentgruppene hadde dog veldig ulike forutsetninger for å følge undervisningen og gjennomføre emnene, som medførte en del merarbeid og støy både for instituttets akademiske og administrativt ansatte. Situasjonen ble ikke avhjulpet av krigsutbruddet i Etiopia, som medførte økt stress og usikkerhet - særlig for de etiopiske studentene. Dette forplantet seg imidlertid også til de ordinære studentene, som ble godt kjent med og viste stor omsorg for gjestestudentene. Dersom et slikt eksperiment skal gjennomføres på nytt bør dette dog planlegges bedre på forhånd for å sikre at gjestestudentene har best mulig forutsetninger for å gjennomføre emnene på best mulig måte.Gjennomføringen av emnene var ellers i det store og hele god. Visse mindre endringer bør dog gjennomføres særlig med tanke på SANT3020 og SANT3021 som undervises det første semesteret. På det nåværende tidspunktet undervises disse emnene intensivt sekvensielt over 4-5 uker hver. I den forbindelse gir studentene uttrykk for meget høyt arbeidspress og stress, og i tråd med dette opplever emneansvarlige og faglærere at studentene ikke har tid til å lese og forberede seg til undervisningen. Undervisningsopplegget gir dermed studentene for lite tid til å fordøye litteraturen, noe som er uheldig i det som i stor grad er refleksjonsemner innenfor et modningsfag. Problemet forsterkes kanskje av det faktum at disse emnene i stor grad har vært undervist på dugnadsbasis, der mange ulike faglærere er inne og foreleser - ofte på bakgrunn av egen forskning. Selv om studentene verdsetter å lære om ansattes forskning og forskningserfaringer, gir de også uttrykk for at det er vanskeligere å se en rød tråd i undervisningen og emnene som helhet. Opplegget betyr også at de emneansvarlige risikerer å miste oversikten over det som undervises i emnene hvilket kan skape problemer i vurderingsøyemed. Sammen med utfordringene skissert i avsnittet ovenfor kan dette bidra til å forklare de relativt svake eksamensresultatene i disse to emnene. På bakgrunn av dette bør det derfor utprøves at SANT3020 og SANT3021 undervises parallelt gjennom hele semesteret, og at antallet faglærere reduseres. Det bør også vurderes at de emneansvarlige får holde i disse emnene i noe tid slik at disse utprøvingene kan gjennomføres på en god måte. SANT3022 Prosjektdesign gikk mer knirkefritt enn de ovennevnte emnene. Det hjalp i så måte at dette emnet ble undervist av de samme to som hadde ansvar for emnene det foregående semesteret, og som dermed allerede var godt kjent med studentene og deres prosjekter. Det er dog noen utfordringer for enkelte studenter å få koblet veilederen tilstrekkelig på i det korte og intensive løpet som dette emnet innebærer. Det har også vært enkelte utfordringer i relasjonene mellom seminarleder, veiledere og studenter i forbindelse med skriveseminarene som gjennomføres som del av SANT3920. Disse utfordringene samt de beskrevet ovenfor bør adresseres - i første omgang ved at veiledernes rolle, ansvar og betydning klargjøres bedre for så vel studenter som ansatte. Pandemien skapte utfordringer for studentenes feltarbeid i tidligere år, og dette påvirker fortsatt deres progresjon. Læringsutbyttebeskrivelsene vurderes i det store og hele som relevante og gode. Visse justeringer ble dog gjort i løpet av dette året, og ytterligere omdreininger i så måte må forventes i lys av erfaringer de kommende årene. Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet:Det er studieprogramlederens vurdering at kvaliteten i programmet er god, men at enkelte justeringer i tråd med det som er beskrevet ovenfor bør vurderes og gjennomføres i påvente av tilsynssensors vurdering av MA-programmet i 2022-2023, samt den periodiske evalueringen som skal gjennomføres i 2023/2024.&nbsp; Forslag til oppfølgingsplan-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Det utprøves at SANT3020 og SANT3021 undervises parallelt istedenfor sekvensielt, og antall faglærere reduseres.-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Eksisterende emneansvar videreføres for å gjennomføre utprøvingen og videreutvikle emnene. -&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Veileders rolle, ansvar og betydning klargjøres for både studenter og ansatte. -&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Læringsutbyttebeskrivelser justeres videre i lys av kommende erfaringer. &nbsp;

Siden forrige evaluering har emneansvarlige overtatt mer av undervisningen på SANT3020 og 3021. Dette har bidratt til å sikre bedre kontinuitet mellom forelesningene, og bedre og mer utstrakt kontakt mellom undervisere og studenter. Dette kan imidlertid styrkes ytterligere ved at undervn\sningen i de to emnene overlates til kun en emneansvarlig og en underviser i hvert emne. Ellers utprøves det med å undervise de to emnene parallelt høsten 2023, og dette vil bli vurdert nærmere i neste programevaluering.

Antall søkere og oppmeldte studenter varierer fortsatt sterkt fra år til annet. Etter å ha hatt 13 studenter året før, var det i år kun seks studenter som ble tatt og møtte i år. Rekrutteringen til programmet bør derfor styrkes, og en innsats ble gjort i denne forbindelse under masteruken våren 2023. Tilbakemedlinger fra så vel stsudenter som undervisere tyder imidlertid på at studiestarten i emnet er god, med et informasjonsmøte etterfulgt av en enkel felles lunsj og en workshop der studentene presenterer og får tilbakemelding på preliminære ideer til sine masterprosjekter, og forblir tildelt hver sin veileder. Studentene opplever stort sett læringsmlijøet som godt, med tett kontakt mellom dem og undervisere i relativt små grupper. Mens det foregående kullet har tette og gode relasjoner seg i mellom, så opplever årets kull at det sosiale miljøet kunne vært bedre. Dette skyldes nok noe kritisk masse, samt individuelle preferanser med hensyn til arbeidsplass, som gjør at de ikke tilbringer like mye tid sammen. Studentene setter pris på tiltaket med felles matpakkelunsj på institutt hver tirsdag som ble opprettet høsten 2022, og som legger til rette for bedre sosial kontakt mellom studentene, samt mellom dem og staben ved instituttet. Resultatene på programmet er i det store og hele gode, og bedre for SANT3020 og 3021 enn de var i forrige evalueringsperiode.Det har imidlertid vært noe frafall på SANT3023, som kan indikere at feltarbeidet er noe som enkelte studenter opplever som krevende. Det spekuleres også i om feltarbeidet kan virke avskrekkende på enkelte studenter, og at dette bidrar til å redusere rekrutteringen til programmet. Det ble derfor tydeliggjort på informasjonsmøtet for interesserte studenter at det eksisterer andre muligheter for datainnsamling enn bare feltarbeid. Dette vil også ekspliseres i program- og emnebeskrivelser i forbindelse med emnerevisjon. Når det er sagt, så var gjennomstrømmingen meget god på SANT3920 Masteroppgave, der 10 av 13 studenter leverte til normert tid og resultatene var meget gode. Dette tyder på at veiledningen har fungert godt, og studentene gir inntrykk av at arbeidsbeslasntningen og tidsbruken er overkommelig. Arbeidslivsrelevans var tema for et eget seminar i samarbeid med Karrieresenteret og NTNU Bridge, som hadde godt oppmøte. Flere av studentene ble tilbudt jobb enten før eller kort tid etter at de var ferdige med studiene. I tillegg deltok flere av studentene på en sesjon om arbeidslivsrelevans i regi av SANT2022, der tidligere studenter som nå er i arbeidslivet deltok og presenterte. Utover dette har det vært lite kontakt og samarbeid med arbeidslivet. Det legges kun til rette for utenlandsopphold i forbindelse med studentenes feltarbeid eller annen type datainnsamling.

Det oppleves som at fagmiljøet er stort og stabilt nok, og at det har en tilstrekkelig kompetanseprofil til å møte studentenes behov. I særdeleshet har vi i det store og hele tilstrekkelig kompetanse til å veilede masterstudentene på de tematikkene de er interessert i, og at dette behovet kan imøtekommes på måter som sikrrer at veiledningsoppgavene blir noenlunde likelig fordelt. Kompetanseprofilen har for øvrig blitt ytterligere styrket gjennom nyansettelser, som styrker evnen til å veilede studenter innenfor klima og miljø samt medisin, kropp, liv og død.

Sosialantropologi - masterstudium - MSANT