Ann-Kristin Bratlie

Psykisk helse - masterstudium

Torunn Hatlen Nøst

Etter fullført studieprogram forventes kandidatene å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:Kunnskap:Etter fullført master i psykisk helse har kandidaten: <ul><li>avansert kunnskap om psykisk helse i et livsløpsperspektiv fra ulike forståelser, den enkeltes forutsetninger og kontekst</li><li>inngående kunnskap om teorier, modeller og metoder i utøvelse av tverrfaglig profesjonelt helse-, sosial- og omsorgsarbeid innenfor psykisk helse</li><li>inngående kunnskap om relasjon, kommunikasjon og samhandling innen psykisk helse</li><li>inngående kunnskap om relevante metoder i forskning og utviklingsarbeid innen psykisk helse</li></ul>Ferdigheter:Etter fullført master i psykisk helse skal kandidaten kunne: <ul><li>anvende relevante metoder i forskning og utviklingsarbeid innenfor tverrfaglig profesjonelt helse-, sosial- og omsorgsarbeid</li><li>kritisk beskrive, analysere og vurdere konsekvenser av teori- og metodeanvendelse, samt handlingsvalg i et tverrfaglig perspektiv</li><li>anvende relevant kunnskap i selvstendig utøvelse av relasjons- og omsorgsorientert arbeid</li></ul>Generell kompetanse:Etter fullført master i psykisk helse skal kandidaten kunne: <ul><li>kritisk drøfte aktuelle faglige problemstillinger basert på forskning innenfor tverrfaglig profesjonelt helse-, sosial- og omsorgsarbeid</li><li>kritisk analysere relevante faglige og etiske problemstillinger innenfor profesjonelt helse-, sosial- og omsorgsarbeid</li><li>bidra til innovasjon innen profesjonelt helse-, sosial- og omsorgsarbeid</li><li>formidle og veilede innenfor profesjonelt helse-, sosial- og omsorgsarbeid</li><li>gjennomføre fag- og utviklingsarbeid innen profesjonelt helse-, sosial- og omsorgsarbeid</li></ul> Læringsutbyttebeskrivelsen anses å være faglig oppdatert og relevant, og til å dekke alle tre studieretninger som inngår i studieprogrammet.Emner i de ulike studieretningene bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttene. Det har vært tilstrebet å få til sammenheng mellom emnene, uten at det skal føre til for mye overlapp. Det jobbes kontinuerlig med å samkjøre emner slik at studentene opplever at de bygger på, men ikke gjentar, hverandre.Studieprogrammet er erfaringsbasert og på deltid over 4 år. Studentene har ulik bakgrunn og erfaring, og dette brukes aktivt i undervisningen i emnene. Læringsmiljøet evalueres som godt, men studentene har gitt tilbakemelding om at de i siste del av studieprogrammet mister noe av tilhørigheten til medstudenter og studieprogrammet.Det gjelder særlig masteroppgaveemnet. Studieprogrammet vil til dels berøres av Rethos-prosessen for videreutdanning i psykisk helsearbeid. Det vil derfor være mer naturlig at en evaluering av studieprogrammet gjennomføres når vi vet hvilke endringer i videreutdanningen som vil berøre masterprogrammet.

Master i psykisk helse består av tre studieretninger: Psykisk helsearbeid, Barn og unges psykiske helse og barnevern og Miljøterapeutisk arbeid. Evalueringene viser at studentene er gjennomgående fornøyde med det faglige tilbudet. Studieprogrammet har totalt 30 studieplasser, likt fordelt på de tre studieretningene. Hver studieretning har emner som er obligatoriske for studenter på studieretningen, samt valgemner og fellesemner for alle i studieprogrammet. Emneporteføljen er med det egnet til å tilrettelegge for at studenter kan oppnå læringsutbytter for de ulike studieretningene, samtidig som det gir oss noen utfordringer med mange emner med til dels få deltakere. For en del emner har det vært løst med å tilby studieplasser gjennom NTNU Videre på enkeltemner. Kvaliteten på undervisning rapporteres til å være høy. Læringsmiljøet rapporteres å stort sett være godt, men i siste del av studieprogrammet rapporterer studentene at de mister kontakt med studieprogrammet og medstudenter og at de dermed kan oppleve å være litt alene. Som et tiltak jobber vi derfor med å ha jevnlige masterseminar, fordelt over de to årene studentene holder på med masteroppgaven. Vi er derfor i prosess med flere masterseminar fordelt på de tre siste semestrene av studieprogrammet. Siden masterprogrammet er erfarings- og samlingsbasert, arbeider mange av studentene ved siden av studiet. Vi legger stor vekt på å informere om at studiene krever tilstedeværelse og arbeid, og at de fleste trenger å jobbe i redusert stilling i løpet av studiet. Kombinasjon og balanse mellom studier og jobb er noe flere studenter rapporterer om som utfordrende. Vi vil derfor jobbe videre med å informere om forventninger til studenter, samt med å tilgjengeliggjøre informasjon om de enkelte emner og undervisningstidspunkt så tidlig som mulig. Videre vil vi jobbe med å samkjøre og koordinere de tre studieretningene. Det er særlig emner og oppbygningen på studieretningen barn og unges psykiske helse og barnevern som avviker fra de andre. Endringer vil her gjennomføres gradvis fra studieåret 22/23. Vi vil jobbe videre med systemene våre rundt alle emner, men spesielt med masteroppgaveemnet og masteroppgaveveiledning. Blant annet vil vi jevnlig arrangere masterveilederseminar for utveksling av erfaringer blant ansatte som veileder på masteroppgaver. Likeledes vil opplæring av emneansvarlige som er annonsert til å komme av fakultetet, være et viktig tiltak for å videreutvikle undervisningskompetansen blant ansatte.

Evalueringspanelet har kommet med forslag til titak som kan bedre gjennomføring i studieprogrammet. Studieprogramleder og studieretningskoordinatorer vil i samarbeid med emneansvarlige og studieprogramråd gjennomgå forslagene og operasjonalisere de i en handlingsplan. Tiltak er igangsatt og vil følges opp videre.

Tiltak

Oppfølging periodisk studieprogramevaluering

NTNU:TIA:REST

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Faculty of Medicine and Health Sciences

Institutt for psykisk helse har valgt at evalueringen skal omfatte kvalitetsområde «Gjennomføring og frafall». Bakgrunn for valget er at studieprogramleder og studieadministrasjon har hatt inntrykk av at frafallet på studieprogrammet er stort, men det er behov for å få dette verifisert og tallfestet. Et aktuelt spørsmål er om vi tar opp for få studenter til å oppnå måltallet for antall uteksaminerte kandidater fordi vi per nå ikke oppnår målsetningen om å uteksaminere 10 på hver av de tre retningene per kull.Panelet har vært ledet av professor Gunnar Morken, IPH og det har vært gjennomført to møter. Arbeidet er nærmere beskrevet i rapport skrevet av panelleder med innspill fra øvrige paneldeltakere. Panelet har kommet med følgende anbefalinger: For å kompensere for frafall tidlig i studiet bør en øke inntaket av nye studenter, en kan også spørre studentene om å sende inn en kort beskrivelse av egen motivasjon og hvordan studenten vil kombinere arbeid og studier. Panelet er kjent med at en slik motivasjons beskrivelse ikke kan brukes ved seleksjon av studenter som skal få tilbud om studieplass. For å unngå frafall senere i studiet, foreslås det å gi studentene en tettere forankring til studiet og tilknytning til andre studenter. Det foreslås å opprette små, faste grupper av studenter (opp til 6) med tilknytning til en ansatt som følger gruppen gjennom studiet. Gruppen kan møtes med eller uten ansatt et par ganger per semester og tidlig begynne en dialog om utvikling av masterprosjekt. Hvis studentene tilknyttes et pågående forskningsprosjekt, kan gruppen forlates til fordel for prosjektgruppen. Forberedelse til oppgaveskriving bør introduseres tidligere i studieforløpet. En kan ha en egen inspirasjonsdag for masteroppgave etter modell fra Master i Folkehelse. Invitere tidligere masterstudenter til å fortelle om sin prosess og på den måten gjøre det mer overkommelig for studentene å skrive masteroppgave. Invitere inn representanter for forskningsprosjekt det er mulig å koble seg på. Det bør bli mulig for administrasjon, ledelse og ansatte å få ut rapport som viser gjennomstrømmingen på studiene på en enklere måte enn i dag.

Marion Iren Larsen

Sist studieår ble det gjennomført en periodevis evaluering av studieprogrammet med fokus på gjennomføring og frafall. Tiltak for tettere oppfølging om masteroppgave og bygging av godt læringsmiljø innad i studieretningene har vært prøvd ut i studieretningen psykisk helsearbeid. Fordi dette er et delttidsstudium vil det ta tid før en evt endring kan ses på antall som gjennomfører studieprogrammet på normert tid. Siden de foreløpige evalueringene fra studentene på tiltaket er gode, vil tettere oppfølging fortsette og evalueres videre.

Opptak og studiestart:Søkertallene til studieprogrammet har vært stabilt høye over tid. Likevel ser det ut til at skjevhet i søkertall til de ulike studieretningene står seg. Det innebærer at det er over 10 søkere til hver studieplass ved studieretningen barn og unges psykisk helse og barnevern, mens alle kvalifiserte søkere til studieretningen miljøterapuetisk arbeid får plass. Det medfører at poenggrensen for å få studieplass er ca. 1 poengs forskjell mellom de to nevnte studieretningene. Dette er likevel uforandret fra tidligere år, og det samme gjelder for møttall hvor de fleste som har takket ja til studieplass møter. Forskjellen i søkertallene gir grunn til å vurdere om rekrutteringen til studieprogrammet ikke når potensielle søkere til studieretningen miljøterapeutisk arbeid i like stor grad som potensielle søkere til de andre to studieretningene. For studieprogrammet innebærer det at vi vil gå i dialog med aktuelle tjenester hvor potensielle studenter jobber, for å undersøke interessen og behovet for studieretningen og dens innhold. For å få en god studiestart, har vi innført en egen oppstartsdag for masterstudentene. Her er målet at de skal bli kjent med medstudenter, både på kullet og i egen studeretning. Det legges også opp til aktiviteter for å bli kjent med campus og NTNU og fakultetets ressurser for studenter. Oppstartdagen ble for studieåret 22/ 23 godt evaluert. Læringsmiljø (fysisk, psykososialt, organisatorisk, digitalt, pedagogisk):I hovedsak får studieprogrammet gode tilbakemeldinger fra studentene på læringsmiljø. I studentevalueringene gis det tilbakemelding om at det oppleves som trygt å stille spørsmål og at undrevisere er imøtekommende. Det er flere som i sine tilbakemeldinger skriver at de opplever at undervisere vil dem vel og er tilgjengelige. Selv om studentene i alle emner har gitt tilbakemeldinger og evalueringer skriftlig og/ eller muntlig, så er det en vedvarende utfordring å få aktivisert tillitsvalgte. Det har medført at det for kullet som startet høsten 2022 ikke har møtt tillitsvalgt til studieprogramråd. For læringsmiljø har vi det siste studieåret jobbet særlig med tilknytning til studieprogrammet. Bakgrunnen for det er tidligere tilbakemeldinger om at studenter i perioder av studieprogrammet har følt seg alene og at de mister kontakten med medstudenter. Dette vil vi jobbe mer med og vil vurdere endring i studieplan for å sikre flere felles møtepunkt mellom studentene. Sammenheng og progresjon:Studieprogrammet er et erfaringsbasert deltidsstudium over 4 år med 30 studieplasser. I snitt har det de siste årene vært avlagt maks 10-15 mastereksamener. Det innebærer at under halvparten av studentene gjennomfører på normert tid. Studieåret 22/23 skiller seg ikke ut fra tidligere år, men som tidligere beskrevet er det satt inn tiltak som forhåpentligvis vil gi effekt. Tilbakemelding om at studenter opplever det som utfordrende å komme i gang med masteroppgaven har ført til at det allerede på oppstartsdag er fokus på hva en masteroppgave er og hvordan studentene tidlig kan komme i gang med planlegging av egen oppgave. Dette er i tråd med emneevaluering for MDV6490 og et område vi vil ha fokus på i videre forbedring av studieprogrammet. Studentene gir for noen emner tilbakemelding om at tidsbruken ikke er i samsvar med forventningene deres til et deltidsstudium. For eksempel gis det i emnet MDV6201 tilbakemelding fra studenter om høy arbeidsbelastning. For flere av emnene evalueres det av studentene å være for kort tid mellom undervisningsslutt og eksamen. De fleste studentene jobber ved siden av studiene, enten fullt eller redusert. Det varierer hvor mye tilrettelegging de får fra arbeidsgiver. For flere av de gis det kun permisjon for å delta på obligatorisk undervisning. Slik sett er det en fordel at undervisning er obligatorisk, men på en annen side er det utfordrende med obligatorisk tilstedeværelse på et slikt utdanningsnivå. Ut ifra emnerapporter og studenttilbakemeldinger oppleves sammenhengen mellom emner i studieprogrammet som god. Det er likevel noen utfordringer med overlapp, særlig siden studentene er delt på ulike studieretninger og fordi mange av emnene i studieprogrammet også tilbys som enkeltemner for EVU-studenter. De tiltak som er gjort med mer samarbeid mellom emneansvarlig, for studieretningsemnene i studieretning barn og unges psykiske helse og barnevern, og i studieretningen miljøterapeutisk arbeid, har redusert utfordringen med overlapp. De endringer som gjøres ifb ny studieplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, forventes også å redusere uønsket overlapp. Relevans:Studieprogrammet Master i psykisk helse har høy samfunnsrelevans og arbeidslivsrelevans. Fordi dette er et erfaringsbasert studieprogram, er studentene allerede godt kjent med aktuelle arbeidssteder. Det er likevel et potensiale i å tydeliggjøre hva kompetanse på masternivå kan bidra med for tjenestene. Det vil vi jobbe mer med i dialog med studieprogramråd og tjenestene vi i hovedsak utdanner til. Et flertall av emnene benytter forelesere fra praksisfeltet og også forelesere med brukererfaring. Dette er godt evaluert av studentene, for eksempel gir studentene i emnene MDV6404 og MDV6216 tilbakemelding om at undervisere har spisskompetanse på temaene det undervises om. Bruk av erfaringskonsulenter i undervisning trekkes også fram som positivt, for eksempel i emnene MDV6402 og MDV6404. Flere emner har arbeidskrav og vurderingsformer som studentene gir tilbakemelding om at er nyttig for eget arbeid, for eksempel semesteroppgaven i emnet MDV6221. Internasjonal orienteringStudieprogrammet har per nå ingen utveksling, men valgemner gir mulighet for innpassing av emner tatt ved utenlandske universitet. Det nye valgemnet MDV6424 om psykisk helse i et globalt perspektiv er nytt fra studieåret 22/23. Emnet ble godt evaluert av studentene og hadde god tilsøking.

Ansatte fra hele instituttet er involvert i studieprogrammet og som studieprogramleder er min vurdering at fagmiljøet har en sammensetning som dekker emnenes innhold. Fordi alle ansatte ved instiuttet er involvert, vurderes det at fagmiljøet har en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart, og at fagmiljøet kompetansemessig er stabilt over tid. Studieprogrammets oppbygging med flere valgemner gir fagmiljøet fleksibilitet i hvilke emner som tilbys til enhver tid.

I forbindelse med fakultetets gjennomgang av masterprogrammene høst 23, har instituttet gjort en gjennomgang av strukturen for studieprgrammet. Fokus har vært på antall emner i programmet og antall studieretninger. Arbeidet med vurdering av endret struktur vil fortsetteutover høsten 23. I en endret struktur vil også endringer i de felles metodeemnene ved fakultetet tas inn.

Psykisk helse - masterstudium - MPHLS