Merete Molberg

Organisasjon og ledelse - masterstudium

Heidrun Åm

Læringsutbyttebskrivelsene på programnivå er overordnet og nokså generelle, og mange av dem er knyttet til et fagområde som ikke er nærmere definert. Det skyldes at programmet har seks spesialiseringer (studieretninger) med egne læringsutbyttebeskrivelser som har mer faglig substansielt innhold. Denne rapporten bygger derfor på innspill fra alle spesialiseringene. Tilbakemeldingene tilsier at emneporteføljen, og den faglige og pedagogiske kvaliteten i emnene, bidrar til at studentene når forventet læringsutbytte for spesialiseringene. Programmets fellesemner utgjør basismodulen og skal bidra til faglig bredde og tverrfaglig forståelse. Disse er ikke vurdert samlet for studieåret 2019-2020 på grunn av mangelfull emnerapportering. Studentevalueringer er imidlertid gjennomgått, og det forutsettes av emneansvarlige vurderer eventuelle tiltak i sine emner.

2019-2020Kvaliteten i studieprogrammet vurderes samlet sett som god. Våren 2020 ble spesiell ved at fagmiljøene på kort varsel måte gjennomføre hele eller deler av undervisningen digitalt som følge av pandemien/nedstegningen. Med noen få unntak fungerte dette tilfredsstillende, forholdene tatt i betraktning, og faglærerne la ned stor innsats for å få dette til. I planleggingen for høstsemesteret er det likevel lagt opp til mest mulig undervisning med fysisk oppmøte. Digital undervisning anses ikke som en fullgod erstatning for fysiske møter med studentene. Noen fagmiljø ønsker å bruke erfaringer fra covid19-situasjonen til å videreutvikle digitale opplegg som et supplement, og eventuelt også erstatte noen samlingsdager. Institutt for sosiologi og statsvitenskap har utviklet i nytt emne i forskningsdesign og forskningsmetode, og i tillegg en nettbasert ressurs som er åpent for alle studentene på programmet. Dette er ledd i arbeidet med å styrke studentenes metodekompetanse (jf. tidligere rapporter om studiekvalitet). Emnet gjennomføres første gang H 2020. Den nettbaserte ressursen er klar til lansering, men det er behov for å videreutvikle denne med bidrag fra andre fagmiljø. Samgang med ny erfaringsbasert master i teknologiledelse og digitalisering ble omtalt i fjorårets programrapport. Det har så langt ikke vært behov for avklaringer om arbeidsdeling, men en av spesialiseringene (sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold) planlegger å utvikle utdanningsløp i begge programmene. Det er gjort endinger i studieprogramledelsen for å styrke den faglige ledelsen av programmet. Studieprogramrådet skal ha fokus på faglig og pedagogisk utviklingsarbeid. (Beslutninger og vedtak går i lederlinja, samt diskusjoner og avklaringer om økonomi, ressurser, styring og ledelse.)&nbsp; Det faglige utviklingsarbeidet foregår fortrinnsvis internt i fagmiljøene/spesialiseringene. I innspillene fra spesialiseringene beskrives dette arbeidet, og eventuelle behov for tiltak. Tiltak 2020-2021 <ul><li>Videreutvikle den nettbaserte ressursen i metode med bidrag fra samarbeidende fagmiljø, og med grunnlag i tilbakemeldinger fra studenter og faglærere</li><li>Faglærermøte i forbindelse med studieplanarbeid</li></ul> Vi viser for øvrig til rapportene fra spesialiseringene for mer lokale utviklingsbehov og -planer.

Tiltak

Videreutvikle den nettbaserte ressursen i metode 

Evaluere prøveordningen med metodeemne

Gjennomføre intern periodisk evaluering i 2023 og forberede ekstern evaluering i 2024

Helhetlig gjennomgang av basismodul og spesialiseringene med tanke på fagmiljøenes kapasitet og søkning på emner

Utvikle harmoniserte beskrivelser av forventninger/krav til masteroppgaver på spesialiseringsnivå

Jamfør anbefaling fra studieprogramrådet

Økning av antall kvalifiserte søkere før avlysing

NTNU:TIA:REST

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Faculty of Social and Educational Sciences

Læringsutbyttebeskrivelsene på programnivå er overordnet og nokså generelle, og mange av dem er knyttet til et fagområde som ikke er nærmere definert. Det skyldes at programmet har seks spesialiseringer (studieretninger) med egne læringsutbyttebeskrivelser som har mer faglig substansielt innhold. Se vedlegg for rapporter fra spesialiseringene. Tilbakemeldingene tilsier at emneporteføljen, og den faglige og pedagogiske kvaliteten i emnene, bidrar til at studentene når forventet læringsutbytte for spesialiseringene.Programmets fellesemner utgjør basismodulen. Denne har ikke felles læringsutbyttebeskrivelser, men skal bidra til å oppfylle læringsutbytte for programmet. Studieprogramleder har derfor gjort en samlet vurdering av emnene i basismodulen (også vedlagt).&nbsp;

Kvaliteten i studieprogrammet vurderes samlet sett som god. Institutt for sosiologi og statsvitenskap har utviklet i nytt emne i forskningsdesign og forskningsmetode, og i tillegg en nettbasert ressurs som er åpent for alle studentene på programmet. Dette er ledd i arbeidet med å styrke studentenes metodekompetanse (jf. tidligere rapporter om studiekvalitet). Emnet ble første gang gjennomført studieåret 2020-2021. Den nettbaserte ressursen er også lansert, men det er usikkert hvor mye denne brukes. Det er heller ikke utviklet bidrag fra andre fagmiljø slik det var planlagt.For flere av spesialiseringene/emnene meldes det om at erfaringene med digital undervisning fra covid19-situasjonen brukes til å utvikle digitale undervisningsressurser som supplement til den fysiske undervisningen, ev. at de fysiske samlingene helt eller delvis erstattes med digitale samlinger. Andre emner legger vekt på betydningen av fysiske samlinger for læringsmiljø og læringsutbytte. Samlet sett anses det som positivt at programmet tilbys varierte undervisningsformer og en blanding av digital og fysisk undervisning. Noen emner/spesialiseringer peker på utfordringer knyttet til rom og tilgjengelige fasiliteter, for eksempel grupperom i umiddelbar nærhet til undervisningsrom.Det er stor variasjon med tanke på rekruttering til emner/spesialiseringer. Noen spesialiseringer ønsker seg flere studenter. På andre emner/spesialiseringer er situasjonen at det er langt flere søkere enn antall studieplasser. Dette gjelder alle emnene i basismodulen, og spesialiseringene i innovasjon og endringsledelse og relasjonell ledelse. Situasjonen har vært den samme over år, men ble kraftig forsterket etter nedgangen i studentbetaling i 2020.Fagmiljøene har løst dette på ulik måte. Noen emner har utvidet kapasiteten ved å gjennomføre emnene flere ganger per semester (både fysisk og digitalt), og/ eller ved å ta opp flere studenter enn tidligere. På denne måten har man gitt et tilbud til mange studenter. Andre fagmiljø har begrenset undervisningskapasitet og kan ikke tilby undervisning i emner flere ganger per semester, og vil begrense antall studenter også av hensyn til framtidig veilederkapasitet på masteroppgaven. Det medfører at studenter kan måtte vente lenge med å få tatt de emnene som de ønsker, og de kan bli forsinket med tanke på planlagt studieprogresjon. Dette er også uheldig, både for den enkelte student, og potensielt for programmets og NTNUs omdømme.&nbsp;Samgang med ny erfaringsbasert master i teknologiledelse og digitalisering ble omtalt i fjorårets programrapport. Det har så langt ikke vært behov for avklaringer om arbeidsdeling, men en av spesialiseringene (sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold) kjører parallelle emner med fire av fem felles undervisningsdager.Det faglige utviklingsarbeidet foregår fortrinnsvis internt i fagmiljøene/spesialiseringene. I innspillene fra spesialiseringene beskrives dette arbeidet, og behov for tiltak. Det har imidlertid vært planlagt felles faglærermøte for å arbeide med studieplanrevisjon. Dette ble avlyst høsten 2020 som følge av pandemi-situasjonen og fokus på undervisningsaktiviteter.I henhold til syklus skal programmet ha periodisk evaluering i 2022. <h2> </h2><h2>Tiltak 2021-2022</h2>·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Videreutvikle den nettbaserte ressursen i metode ·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Faglærermøte i forbindelse med studieplanarbeid·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Innlede diskusjon om undervisningskapasitet i emner og spesialiseringer og gjennomstrømming i masterprogrammet·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Forberede periodisk evaluering i 2022 Vi viser for øvrig til rapportene fra spesialiseringene for mer lokale utviklingsbehov og -planer.

Marit Soini

Kvaliteten i studieprogrammet vurderes samlet sett som god. Også dette studieåret har vært preget av koronapandemien, med konsekvenser for gjennomføringen av emner og studenters fysiske tilstedeværelse. Undervisningen på samlingene har likevel blitt godt gjennomført med fornøyde studenter og faglærere.Spesialiseringen i logistikk- og innkjøpsledelse har opprettet et nytt emne, IØ6514 Offentlige anskaffelser: Verdiskaping, innovasjon og orkestrering av økosystemer, og har styrket spesialiseringen ytterligere. Spesialiseringen i relasjonell ledelse har arbeidet med å styrke emnetilbudet og øke antallet bidragsytere inn i spesialiseringen, noe som har resultert i to nye emner i spesialiseringen fra og med studieåret 2023/2024; RAD6504 Samskaping av relasjonell velferd og sosial bærekraft i organisasjoner og samfunn og VL6506 Medarbeiderdrevet innovasjon, med endringsarbeid på egen arbeidsplass. Spesialiseringen i innovasjon og innovasjonsledelse har endret navn til Organisasjon, samfunn og endring fra og med studieåret 2023/2024 og har lagt ned ett emne i innovasjon for å tilpasse emneporteføljen til fagstabens fagområder. Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved HF har utarbeidet en ny spesialisering i bærekraft, omstilling og inkludering med tre nye og ett eksisterende emne som vil være en del av studieprogrammet fra og med studieåret 2023/2024.Spesialiseringene jobber godt med faglig samarbeid i fagmiljøet tilknyttet programmet og vil fortsette dette arbeidet fremover, noen med egne fagdager for fagmiljøet tilknyttet de spesifikke spesialiseringene. Vi arbeider videre med en felles fagdag for alle faglærere tilknyttet programmet.Det er fremdeles stor variasjon med tanke på rekruttering til emner/spesialiseringer. Noen spesialiseringer ønsker seg flere studenter, mens på andre emner/spesialiseringer er situasjonen at det er langt flere søkere enn antall studieplasser. Spesialiseringen i relasjonell ledelse har opprettet flere nye emner som forhåpentligvis gjør det mindre vanskelig for studentene å få tatt de emnene de ønsker, når de ønsker det. Andre spesialiseringer har lagt om på undervisningen og kan ta opp flere studenter til emnene, slik at kapasitetsproblemene reduseres. Kapasitet i fagmiljøene er et sammensatt bilde og varierer mellom spesialiseringene i programmet, men er likevel en stor utfordring og barriere mot vekst.Institutt for sosiologi og statsvitenskaps emne i forskningsdesign og forskningsmetode er gjennomført hvert semester siden oppstarten i som en prøveordning i studieåret 2020-2021. Det er god søkning til emnet og det oppleves som svært relevant i arbeidet mot masteroppgaven. Som del av evalueringen av prøveordningen, har det vært gjennomført møter med faglærerne på oppstartsseminaret for masteroppgaven med tanke på samgang og faglig overlapp. Arbeidet følges opp videre.Vi opplever en stor økning i antall søknader om opptak til masteroppgave og har gjennomført oppstartsseminar både digitalt og fysisk i starten av hvert semester. Det er arbeidet godt med å finne veiledere til alle kandidatene. Vi er også i gang med å utvikle harmoniserte beskrivelser av forventninger/krav til masteroppgaver på spesialiseringsnivå og vil fullføre dette arbeidet i 2023.I arbeidet med masterprogrammet er det viktig med god administrativ støtte til fagmiljøene for drift og videre utvikling av studietilbudet, på både institutt-, fakultets- og sentralnivå. Det gode samarbeidet med Seksjon for etter- og videreutdanning har vært avgjørende for utviklingen og driften av programmet og det er viktig at dette videreføres i ny organisering av studieområdet på nivå 1 fremover.

Organisasjon og ledelse - masterstudium - MORG