Chris Helen Solvoll

Lektorutdanning i realfag for trinn 8 – 13

Marius August Stähr Irgens

Ved sist evaluering satt vi opp følgende tiltak: Informasjonsplan. Ventilasjon identitetsarealet. Vurdere "innføringsemne" 1. semester. Møteplasser lektorstudenter og undervisere. Prosjekt for å få mer informasjon om studentenes ressursbruk og mestering per semester. Informasjonsplan: Her har vi mye å gjøre. Det har vært store problemer med studieplanen, der store deler av den ikke har vært godt tilgjengelig for studentene, og det har også vært vanskelig for oss å finne riktig tekst. Mye av informasjonen mot studentene baserer seg på studieplanen, så vi har prioritert arbeidet med dette. Vi gikk gjennom hele planen og sikret at riktig tekst var med. Vi delte også teksten opp i flere nivåer, slik at studentene ikke skal behøve å lese gjennom deler av planen som ikke er relevant for dem. Dette er et arbeid vi ikke vil få effekt av før senere semestre. (De tekniske utfordringene med studieplanen har fortsatt også inn i inneværende studieår.) Ventilasjon på identitetsarealet: Her har vi fulgt opp mot vaktmester som har gjort det som er mulig av justeringer. Det er fremdeles alt for lite, og ventilasjonen er per i dag langt unna nivået som trengs for det rommet ble planlagt for og antallet studenter som er der i dag. Vi har tatt det opp med eiendomsavdelingen flere ganger. Det er synd vi ikke kan få noen løsning, for området er blitt veldig bra, og er mye brukt. "Innføringsemne" 1. semester: Vi har landet på et eget IT grunnkurs for lektorstudentene i realfag. Dette blir det første emnet der det bare er studenter fra programmet, og der alle studentene er samlet. Emnet vil ha fokus på programmeringsbehovet for disiplinfagene, men vil også kunne knytte dette til bruken av programmering i skolefagene. Emnet er en del av arbeidet med en "lektorstreng", og vil også ha andre tiltak knyttet til dette. IDI har en svært spennende og ambisøs plan for emnet. Detaljene skal på plass gjennom inneværende studieår, med oppstart av det nye emnet høsten 2023. Møteplasser mellom lektorstudenter og undervisere: Tiltakene vi planla ble stoppet flere ganger på grunn av smittesituasjon. Prosjekt for å få mer oversikt over studentenes ressursbruk og mestring per semester: Vi har startet med en gjennomgang av karakterer, emne- og referansegrupperapporter for emnene profesjonsfagene og de fem 60-gruppene. Vi vil fortsette med dette hvert semester. Det manglet noen rapporter, men det meste var tilgjengelig. Det er stor variasjon i hvordan LUR-studentene presterer sammenlignet med øvrige studenter. Der de henger etter kan det skape utfordringer for mestring senere. Det virker som studentene i liten grad kjenner til og engasjerer seg i referansegruppene. Vi har startet å bevistgjøre dem mer på dette.

For studieåret 2021/22 var det god søkning til programmet. Etter et par år med fall i antallet primærsøkere var det en god vekst, både i primærsøkere og antall møtt. Opptaksgrenser og karakterpoeng var stabilt på et relativt godt nivå. Sammenlignet med lignende studier andre steder i landet er inntakskvaliteten svært god. Samtidig er det viktig å være klar over at det er et krevende studium og at studentene ofte tar emner sammen med studenter fra program med markant høyere opptaksgrenser. Vi har også en del studenter som velger studieretninger der de har litt tynn bakgrunn fra vgs (mangler anbefalte forkunnskaper for emnene i studieretningen). Gjennomføringen på studiet er lavere enn ønskelig, men samtidig god sammenlignet med mange andre studier det er naturlig å sammenligne seg med. Det er viktig at vi ikke glemmer dette mens vi jobber for bedre gjennomføring. Selv om dette er en evaluering for studieåret 2021/22 er det naturlig å nevne søkertallene for inneværende studieår. Det var en dramatisk nedgang, spesielt i primærsøkere. Antallet primærsøkere er det laveste siden 2008, er ned nesten 50% fra i fjor, og er 60% ned fra toppåret 2018. For første gang hadde vi færre primærsøkere enn opptaksrammen. Antallet møtt falt også sterkt, men ikke like dramatisk. Og selv om laveste karakterpoeng er svært mye lavere enn på lenge, igjen må vi tilbake til 2008, er fallet i gjennomsnitlig karakterpoeng ikke like dramatisk. Selv om en del av rekrutteringsarbeidet har vært påvirket av pandemien er det vanskelig å se at det skulle ha slike utslag. Spesielt i lys av søkertallene fra i fjor. Studie- og læringsmiljøet oppleves som godt, spesielt i lys av at studentene på programmet er svært spredd. Dette er blant annet reflektert i studiebarometeret, der resultatet er svakt over snittet både nasjonalt og på NTNU. Alle emnene studentene tar inngår i andre program, og i svært mange av emnene er lektorstudentene en liten gruppe. Vi er derfor i stor grad avhengig av det jobbes godt med læringsmiljøet i hvert enkelt emne. Oppstartsuka er et viktig verktøy for å skape et godt miljø på programmet, og opplegget på dagtid er i et godt samarbeid med fadderopplegget som gjennomføres av linjeforeningen. De siste årene har vi hatt vårt eget identietsareal. Dette har, til tross for utfordringene nevnt over, vært et svært viktig bidrag til både det sosiale og faglige miljøet på programmet. Gjennom pandemien har identitetsarealet vært spesielt viktig. Et av de viktigste bidragene til læringsmiljøet på programmet er fortsatt linjeforeningen Spanskrøret. Lektorstudiet er et integrert studie med svært mange komponenter, interessenter og føringer. Dette skaper til tider store utfordringer for en god faglig progresjon og sammenheng gjennom studiet. Samtidig gir integreringen mange muligheter til å skape en sammenheng, men det er vanskelig å arbeide med dette på programnivå. At studentene skal være mange forskjellige steder samme semester skaper også en ganske stor ekstra belastning på studentene, ofte i semestre der det allerede er lagt opp til en urimelig stor arbeidsbyrde. Programstrukturen er, som alltid, en stor utfordring. En side av dette er at vi ikke er "synkronisert" med strukturen til andre program som er knyttet til mange av emnene vi tar. Samtidig er nærheten til disse programmene en av de viktigste styrkene til programmet. Det gir en robust mulighet til å bli kjent med fagene på en måte som ellers ikke ville vært tilgjengelig. Å studere et fag sammen med studenter med andre perspektiv er berikende for en lærer som skal bringe et levende fag inn i klasserommet. Dette er en viktig komponent i relevansen til studiet. Den komplekse programstrukturen med en skjør progresjon er en utfordring for studenter som ønsker å dra på utveksling. Selv om vi er fleksible i forhold til kravene som er satt opp er det ikke alltid lett å finne emner utenlands som passer inn slik at ikke progresjonen forstyrres. Dette er synd, både fordi vi opplever at det er en del studenter som ønsker å dra ut, og en slik erfaring vil være svært nyttig å ha med seg inn i skolen. Vi opplever relevansen til studiet som svært god, med både en stor profesjonskomponent og enn disiplinfaglig komponent som er viktig for mange av utfordringene samfunnet står overfor og som viktig demokratisk bidrag gjennom å legge grunnen for en grunnkompetanse i befolkningen knyttet til disse spørsmålene. Vi får også gode tilbakemeldinger fra skolene på studentene våre, både fra de som har dem i praksis og dem som ansetter. Samtidig er det ikke alltid så lett for studentene å se denne relevansen mens de sitter midt i studiet, og til tross for en svært stor praksiskomponent rapporterer de om lite tilknytning til arbeidslivet. Det blir spennende å se om tiltakene i lektorstrengen, som innføres fra studiestart 2023, vil endre noe på dette.

Studieprogrammet har ikke et eget fagmiljø knyttet til seg, men er et samarbeid mellom seks institutt som ligger under 3 fakultet. Disse instituttene har store fagmiljø som er knyttet til relevante displinfaglige (opp til ph.d.) og profesjonsfaglige (PPU) program. Vi vurderer derfor "studieprogrammets" fagmiljø og forskning generelt som stort, relevant, robust og av god, til dels svært god, kvalitet. Parallelt med disse fagmiljøene er det også flere relevante fagmiljø med nærliggende forskingsområder. Tilgangen på både anvendte og teoretiske tilnærminger til fagene er derfor svært god, og vi ser på dette som en spesiell styrke for en lektorutdanning. Med de siste årenes vekst i antallet studenter som velger informatikk som et av sine to fag er det viktig at veiledningskompetansen for disse studentene finnes i skolen. Det er også viktig at vi har en stabil situasjon for disse studentene knyttet til profesjonsfaget.

Vi rapporterte i fjor om behovet for mer robuste rutiner for kvalitetssjekk av timeplaner og oppfølging av praksisavtaler slik at vi unngår kollisjoner. Dette var et like stort problem for studieåret 2021/22, og har også vært et problem i inneværende studieår. At vi ikke kan få dette til å fungere bedre er en stor byrde for både studentene og programmet. Vi har i flere år slitt med å løsningene for arbeidet med og publisering av studieplanen, og dette er også et område der vi må finne bedre løsninger. At vi ikke har gode løsninger på punktene over bidrar til stor frustrasjon hos studentene og mye ekstraarbeid for både dem og ansatte. Vi bruker alt for mye tid på brannslukking knyttet til dette i stedet for utvikling. Realfagene har en rolle også i yrkesfagopplæringen, og spesielt for matematikk er yrkesfagelever en stor andel av elevene lærerne møter. Det er derfor svært viktig for programmet at alle studentene for en god og relevant erfaring fra yrkesfagopplæringen som en del av praksis. Dette er også en relevant og viktig bakgrunn for de som skal ende opp med å undervise på ungdomstrinnet.

Lektorutdanning i realfag - masterstudium (5-årig)

NTNU:TIA:REST

Faculty of Information Technology and Electrical Engineering

Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk

Ved forrige evaluering satt vi opp følgende tiltak: ·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Fortsette/restarte informasjonsprosjekt·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;«LUR-streng» inn i studieplan·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjenreise ting etter korona: LUR-seminar, 1.-klassetur, mm·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;«Få studentene tilbake til campus»&nbsp;Informasjonsprosjekt: Også i 22/23 hadde vi store problemer med studieplanen. Den har ikke kommet opp riktig i systemet, og det har vært både feil og mangler. Ved revisjonen av planen fikk vi ikke tilgang til det vi la inn året før. Studieplanen for lektorutdanningen i realfag er svært kompleks, så det har vært et stort arbeid. Konsekvensen er at nesten all innsats gått til å få en fungerende studieplan, og dette har gått ut over mye av øvrig kvalitetsarbeid og daglig drift av programmet. Med bakgrunn i erfaringer fra NTNUs systemer har vi valgt å også lagre planen utenfor disse systemene, i håp om å unngå disse problemene i fremtiden. Vi har også prøvd å kommunisere studieplanen til studentene på andre måter enn gjennom NTNUs system, uten helt å lykkes. Vi har fått en studentkoordinator som har startet med interne informasjonssider for studentene på programmet. Dette vil være et arbeid som vil fortsette over flere semestre. Vi har også opprettet et tettere samarbeid med studieveilederne på instituttene, med regelmessig erfarings- og informasjonsutveksling&nbsp;«LUR-streng» inn i studieplanen:Det har vært gjennomført et stort arbeid med forberedelse av LUR-streng-emner. Et eget emne i informasjonsteknologi grunnkurs, IT1001, ble opprettet og kom inn i studieplanen. Dette er det første studieprogramspesifikke emnet for programmet. Planleggingen av IT1001 og tiltakene i FY1001 og MA1101 har vært i rute gjennom studieåret, og alle ble iverksatt ved studiestart høsten 2023. Tiltak i KJ1002 kom i gang allerede høsten 2022. Programmet har også vært involvert i arbeidet med nytt introduksjonsemne til profesjonsfagene og en videreutvikling av første praksis. &nbsp;Gjenreising av aktiviteter etter korona:1.-klasseturen ble igjen gjennomført i første semester, med god deltakelse, og faglig opplegg knyttet til studiets læringsmål. Studentene ga tilbakemelding om at de opplever en ubalanse i læringsmålene, der mål knyttet til profesjonsfaget fremstår som svært detaljerte. Hovedmålet med turen er å skape et sosialt fellesskap knyttet til det faglige fellesskapet og målet om å bli lektorer, og vi opplever at turen er et viktig bidrag til dette. Turen bør planlegges tidligere, med det meste på plass før sommeren. &nbsp;Vi har også fått gjennomført et LUR-seminar hvert semester. Dette er en felles faglig og sosial aktivitet på tvers av alle kull og studieretninger. Det ene seminaret hadde karriere og bevisstgjøring av egen kompetanse som tema, noe som har vært etterspurt fra studentene. Det andre var knyttet til arbeidet ved Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. &nbsp;Få studentene tilbake til campus:Vi har også ved enhver anledning vi har hatt mulighet til det jobbet for at emnene legger opp til at det er relevant og nyttig å være student på campus. Dette er noe vi har opplevd at det har vært en felles målsetning om i alle fagmiljøene. Dessverre opplever vi stadig oftere at når det er kollisjoner i undervisning og/eller andre aktiviteter, så har det blitt lettere å ty til løsninger som motarbeider målsetningen om å få studentene tilbake til campus. Det er riktignok bedre med videoforelesning enn ingen forelesning, men dette undergraver behovet for at også lektorstudentene trenger gode læringsaktiviteter. Dette er viktig ikke bare for disse studentenes egen læring og mestring. For utvikling av en god lektorutdanningskultur er det spesielt viktig at vi viser at vi tar god læring på alvor.

For studieåret 2022/23 hadde vi et svært stort fall i søkere til programmet, med 776 søkere, hvorav 80 primærsøkere, til 85 studieplasser. Dette er en nedgang på henholdsvis 24% og 47% fra året før, og det er første gang i programmets historie at vi hadde færre førsteprioritetssøkere enn plasser. Dette sammenfaller med svært mye negativ omtale rundt læreryrket gjennom året, og en stor konflikt mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Dette har påvirket alle lærerutdanningene, men spesielt realfag har hatt en kraftig nedgang. Vi opplever at den negative omtalen ikke bare skjer eksternt, men også internt på NTNU. Det ensidige, og ofte overdrevne, fokuset vi ofte ser på disse tallene bidrar hverken til bedre rekruttering eller gjennomføring blant de studentene vi har. Vi skylder alle å fokusere på de mulighetene som finnes for studentene våre både i og utenfor skolen, og vi skylder dem å ikke snakke ned det valget de har tatt. Vi skal være klar over at NTNUs lektorutdanning i realfag fortsatt har langt bedre søkning enn tilsvarende utdanninger, og at gjennomstrømmingstallene, til tross for at vi stadig legger hindringer i veien for studentene, er gode. (Sett i lys av de fleste sammenlignbare utdanninger.) Nedgangen i antall studenter møtt er 34% fra året før, til 56 studenter på 85 plasser. Det er vanskelig å forklare den brå nedgangen med annet enn ting som har skjedd i samfunnet utenfor utdanningen. Det gjelder både arbeidskonflikten og negativ omtale av yrket, men også arbeidsmarkedet utenfor skolen, der realister har vært svært etterspurt. Det er lite vi kan gjøre med de utenforliggende faktorene, men vi kan fortsette å synliggjøre den kompetansen disse studentene kommer ut med etter 5 år. Dette kan i seg selv bedre ryktet til lærerne, og med det ryktet til yrket, samtidig som det kan gi studentene en trygghet i at de har flere ben å stå på. Utdanningen deres er svært relevant, både i og utenfor skolen.&nbsp;Studie- og læringsmiljøet oppleves som godt, spesielt i lys av at studentene på programmet er svært spredd. Dette er også reflektert i svarene i studiebarometeret. Alle emnene studentene tar inngår i andre program, og i svært mage av emnene er lektorstudentene en liten gruppe. Vi er derfor i stor grad avhengig av at det jobbes godt med læringsmiljøet i hvert enkelt emne. Oppstartsuka er et viktig verktøy for å skape et godt miljø på programmet, og opplegget på dagtid er i et godt samarbeid med fadderopplegget som gjennomføres av linjeforeningen. Et av de viktigste bidragene til læringsmiljøet på programmet er fortsatt linjeforeningen Spanskrøret.&nbsp;Lektorstudiet er et integrert studie med svært mange komponenter, interessenter og føringer. Rammene rundt studiet legger bedre til rette for noen deler av studiet enn andre. Dette skaper til tider store utfordringer for en god faglig progresjon og sammenheng gjennom studiet. Samtidig gir integreringen mange muligheter til å skape en sammenheng, men det er vanskelig å arbeide med dette på programnivå. At studentene skal være mange forskjellige steder samme semester skaper også en ganske stor ekstra belastning på studentene, ofte i semestre der det allerede er lagt opp til en urimelig stor arbeidsbyrde. Programstrukturen er, som alltid, en stor utfordring. En side av dette er at vi ikke er «synkronisert» med strukturen til andre program som er knyttet til mange av emnene vi tar. Samtidig er nærheten til disse programmene en av de viktigste styrkene til programmet. Det gir en robust mulighet til å bli kjent med fagene på en måte som ellers ikke ville vært tilgjengelig. Å studere et fag sammen med studenter med andre perspektiv er berikende for en lærer som skal bringe et levende og samfunnsrelevant fag inn i klasserommet.&nbsp;Den komplekse programstrukturen med en skjør progresjon er en utfordring for studenter som ønsker å dra på utveksling. Selv om vi er fleksible i forhold til kravene som er satt opp, er det ikke alltid lett å finne emner utenlands som passer inn slik at ikke progresjonen forstyrres. Dette er synd, både fordi vi opplever at det er en del studenter som ønsker å dra ut, og en slik erfaring vil være svært nyttig å ha med seg inn i skolen.&nbsp;Vi opplever relevansen til studiet som svært god, med både en stor profesjonskomponent og en disiplinfaglig komponent som er viktig for mange av utfordringene samfunnet står overfor og som viktig demokratisk bidrag gjennom å legge grunnen for en grunnkompetanse i befolkningen knyttet til disse spørsmålene. Vi får også gode tilbakemeldinger fra skolene på studentene våre, både fra de som har dem i praksis og de som ansetter. Samtidig er det ikke alltid så lett for studentene å se denne relevansen mens de sitter midt i studiet, og til tross for en svært stor praksiskomponent rapporterer de om lite tilknytning til arbeidslivet. I årets studiebarometer var dette tallet enda lavere enn vanlig. Det blir spennende å se om tiltakene i lektorstrengen, som ble innført nå høsten 2023, vil endre noe på dette. En bekymring knyttet til studiets relevans er om studentene får tilstrekkelig erfaring fra yrkesfagene i videregående opplæring gjennom praksis. Å undervise realfag på yrkesfag er svært forskjellig fra studiespesialiserende retninger, og de aller fleste realfagslærere i videregående skole vil bruke en stor del av yrkeskarrieren til å undervise på yrkesfaglige retninger. Ungdomsskolen skal forberede til alle videre retninger, så en slik erfaring er også viktig for fremtidige ungdomsskolelærere. Bekymringen rundt erfaring fra yrkesfagutdanningen er ytterligere forsterket av at de formelle kravene knyttet til en slik praksiserfaring er svekket de siste årene. Først gjennom lokale vedtak på NTNU og sist gjennom at kravet om en slik erfaring er fjernet fra rammeplanen. Hvis utdanningen vår følger denne svekkelsen vil det være en markant reduksjon av utdanningens profesjonsrelevans.&nbsp;I studiebarometeret høsten 2022 fikk vi igjen en sterk tilbakegang på området «organisering», fra lavt til lavere. Noe av dette ligger naturlig til studiet, men som nevnt flere steder i denne kvalitetsmeldingen har vi et stort forbedringspotensial her som vi har flere tiltak mot, men vi møter også på unødvendige utfordringer i arbeidet. Situasjonen for studentene er nok heller blitt bedre enn verre, og nedgangen i studiebarometeret kan være relatert til at problemene igjen har blitt mer synlige etter at vi har fått en mer normalsituasjon etter korona, men også at vi, for å bøte på problemene, har informert studentene mer om hva som ikke fungerer, og at dette dermed har blitt mer synlig. Tallene viser uansett at en bedring her kan han mye å si for studentene. Den rapporterte overordnede tilfredsheten på programmet har vært tilfredsstillende år etter år, men hadde høsten 2022 et svært stort fall, fra 3,8 til 3,1. Vi ser mange ting vi kunne gjort bedre i programmet, men det er vanskelig å forklare denne endringen med ting som skjer i hverdagen på programmet. Svært mye kan nok knyttes til den generelle frustrasjonen som har kommet frem rundt læreryrket, og den over nevnte frustrasjonen rundt organiseringen av programmet.

Studieprogrammet har ikke et eget fagmiljø knyttet til seg, men er et samarbeid mellom seks institutt, under 3 fakultet. Disse instituttene har store fagmiljø, flere av dem svært anerkjente, og disse miljøene er knyttet til relevante disiplinfaglige (opp til ph.d.)&nbsp;og profesjonsfaglige (PPU) program. Studentene drar også nytte av fagmiljø fra andre nærliggende institutt. Vi vurderer derfor «studieprogrammets» fagmiljø og forskning generelt som stort, relevant, robust og av god, til dels svært god, kvalitet. Tilgangen på både anvendte og teoretiske tilnærminger til fagene er svært god, og studentene kommer tett på fagenes samfunnsrelevans. Vi ser på dette som en spesiell styrke for en lektorutdanning. &nbsp;Med de siste årenes vekst i antallet studenter som velger informatikk som et av sine to fag er det viktig at skolene har tilstrekkelig veiledningskompetanse knyttet til dette faget når studentene er ute i praksis. Det er også viktig at vi har en robust situasjon for disse studentene knyttet til profesjonsfaget.

Vi rapporterte de to foregående årene om behovet for mer robuste rutiner for kvalitetssjekk av timeplaner og oppfølging av praksisavtaler slik at vi unngår kollisjoner. Det har vært noe bedring, men dette er fortsatt et stort problem. At vi ikke kan få dette til å fungere bedre er en stor byrde for både studentene og programmet.&nbsp;Vi har også i år slitt med løsningene for arbeidet med og publisering av studieplanen, og dette er et område der vi må finne bedre løsninger. Vi har i år lagt oss på en «privat» løsning utenfor NTNUs system, og dette er ikke en varig robust ordning. Dagens situasjon er ikke forsvarlig, hverken for studentene eller arbeidsmiljøet til de involverte.

Lektorutdanning i realfag for trinn 8 – 13 - MLREAL