Trude Hjulstad

Logopedi - erfaringsbasert masterstudium

Rein Ove Sikveland

I løpet av våren og høsten 2021, har programmet satt i verk en arbeidsgruppe som så nærmere på læringsutbyttebeskrivelsen på programnivå. Arbeidsgruppen gikk gjennom hvert enkelt punkt og sørget for å presisere dem, i tråd med innhold på tvers av emnene, og formuleringer som passet med retningslinjene i kvalifikasjonsrammeverket. Arbeidsgruppen gikk flere runder med programråd og emneansvarlige for å kvalitetssikre læringsutbyttebeskrivelsene. Slik har programmet jobbet for å sikre faglig oppdatert og relevant læringsutbyttebeskrivelser på programnivå. Vi foretok også en runde med hver enkelt emneansvarlig for å sjekke læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå. Alle emner bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet i programmet. Programmet har jobbet med rekkefølge av emner i studieplanen, og innført et nytt 7,5sp del-emne i Atferds- og nevrovitenskap (ved MH/INB), for å støtte modningstid i et viktig og krevende emne for studentene våre. Det nye emnet ble meldt inn ved forrige studieplanrevisjon. Det trengs mer arbeid med å sikre bedre flyt og sammenheng mellom emnene i programmet. Dette er et krevende og langsiktig arbeid, i et program med bidragsytere fra flere fakultet og institusjoner. Det bør ved neste periodiske evaluering foretas en grundigere gjennomgang, basert på tilbakemeldinger fra studenter og forelesere, samt fra eksterne. Det kan være nyttig med en systematisk og målrettet gjennomgang av emnene i programmet på en seminardag med programråd til stede. Programleder og en av de emneansvarlige i programmet er for øvrig med i en nasjonal faggruppe for logopedutdanningen i Norge. Denne gruppa jobber med langsiktig kvalitetssikring av logopedutdanningene i Norge, for tiden bl.a. med nasjonale retningslinjer for logopedutdanningen. Læringsmiljøet i studieprogrammet har fungert godt. Vi bruker tid i starten av semesteret for at studentene skal bli kjent, og jobber aktivt med å oppmuntre studentene til samarbeid og møter mellom samlingene. Vi har også implementert metode- og tema-grupper knyttet til masteroppgaven, for å støtte studentene med jevnlig faglig kontakt.&nbsp;

Det er gitt gode tilbakemeldinger på det faglige nivået i programmet, og i gjennomføring av LOGO-emner i året som har gått. Vi hadde en klagesak i løpet av studieåret, knyttet til et enkeltemne. Klagesaken ble fulgt opp av program- og instituttledelse.&nbsp;Emnerapportene melder generelt om høy grad av engasjement fra både studenter og faglærere, med meldinger om godt utbytte av undervisning og læringsaktiviteter. Vi får også tilbakemeldinger om gjennomgående forbedret informasjonsflyt mellom programmet og studentene. Vi ønsker å jobbe videre med utvikling av informasjon/nettressurser om programmet for å bedre håndtere studentenes forventninger og spørsmål. Det er utfordrende å sikre flyt og sammenheng mellom emnene, uten for mye overlapp, og med tydelig retning mot logopedisk evidens og praksis. Dette gjøres ikke enklere med at samarbeidet skal skje på tvers av fakultet og i samarbeid med eksterne aktører. Studentene rekrutteres bredt, fra utdanninger og yrkeserfaringer innen språk, pedagogikk og helse. Dette gir også høy grad av variasjon i grunnkompetanse, og det gis meldinger om at enkelte emner krever for mye av studentene. Det nye nevro-emnet vil gi mer modningstid, og vi tror dette vil hjelpe som tiltak. Vi har også justert noe på rekkefølgen av emnene, slik at studentene får bygge videre på basiskunnskapen. I årene framover er det nødvendig å se nøye på, og forbedre:-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Samordning av det faglige innholdet i emnene. Sikre god flyt og sammenheng mellom emner.-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Utvikling av informasjon/nettressurser for å håndtere studentenes forventninger til programmet.-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Jobbe videre med å kvalitetssikre forholdet og sammenhengen mellom teoretisk undervisning og kliniske ferdigheter i praksis.&nbsp;

NTNU:TIA:REST

Det humanistiske fakultet

Faculty of Humanities

Programmet har innført et nytt del-emne i Atferds- og nevrovitenskap: LOGOOOO6312 Atferds- og nevrovitenskap II. Det er MH/INB som administrerer dette emnet. Emnet blir undervist første gang høsten 2022. Programmet har jobbet med å videreutvikle og sikre undervisning og praksis i emnene LOGO6310 Stemme- og stemmevansker med praksis, samt LOGO6512 Dysfagi. Dette arbeidet ble utført av en arbeidsgruppe, i samarbeid med eksterne bidragsytere. LOGO6310 vil gå som planlagt våren 2023, men LOGO6512 kan ikke lenger tilbys ettersom ekstern samarbeidspartner trakk seg ut av samarbeidet i november 2022. Dette er svært beklagelig for programmet og studentene, og emnet må erstattes av et selvstudium kombinert med noe dysfagi-undervisning for å sikre oppnåelse av læringsmålene. Programmet jobbet fram reviderte læringsmål for programmet, innsendt høsten 2021 og godtjent i 2022, i sammenheng med et påbegynt samarbeid nasjonalt, om nasjonale retningslinjer for logopediutdanningene. Vi har ellers jobbet med å skaffe oss en bedre oversikt over gjennomstrømming og hvorvidt studentene får seg relevant jobb etter endt studium.I en spørreundersøkelse utført ved ISL for nåværende og tidligere logopedistudenter ved NTNU, kom det fram at 75% av de uteksaminerte studentene nå jobber som logoped (63% fulltid, og 12% deltid). Studentene trekker fram mangel på logoped i egen kommune som motivasjon for å bli logoped, samt at de allerede har en passende grunnutdanning, for eksempel innen pedagogikk eller sykepleie, som de kan bygge videre på for å kvalifisere seg som logoped. 50% av de uteksaminerte logopedistudentene ved NTNU rapporterte at de fikk jobb som logoped 0-3 måneder etter endt utdanning. Det har blitt uteksaminert totalt 71 studenter siden studieprogrammets oppstart, med en gjennomstrømmingsprosent på 90% (i gjennomsnitt 18 av 20 per kull). Studiet rekrutterer fra hele landet. Av 90 søkere i 2021, var 9 søkere fra Trondheim og ytterligere 15 fra mindre kommuner i Trøndelag. Det var 2 søkere fra Bergen og 7 fra Oslo, mens resten av søkerne var fra mindre byer og små kommuner spredt over hele landet&nbsp; I løpet av studieåret kom nyheten om mulig endring i egenbetalingsforskriften, noe som for logopediprogrammet vil bety en maksgrense på 25% egenbetaling fra studentene, sammenlignet med ca. 45% tidligere. Program og institutt har hatt flere runder om konsekvensene av dette med ledelsen, og en søknad om eksterne midler fra HK dir ble sendt i juni 2022, for å avklare/sikre finansiering av programmet videre. November 2022 ble det avklart at det blir endring i egenbetalingsforskriften, og de ekstra kostnadene må dekkes på andre måter om programmet skal fortsette. Dette større strategiske arbeidet kan ha begrenset muligheten for å fokusere på arbeidet med studiekvalitet i programmet i året som har vært.

Søkertallene til programmet har vært gode. Ved opptak høsten 2021 var det 100 søkere til 20 studieplasser. Det tilsvarer og er en viss økning fra tidligere opptak (mellom 80 og 100 søkere). Dette støtter og bekrefter at det finnes et godt opptaksgrunnlag nasjonalt. Programmet har så langt rekruttert bredt fra utdanninger innen pedagogikk, helse, psykologi og språkvitenskap. Til nå har det vært krav om min. 20sp pedagogikk om kandidatene har annen bakgrunn enn pedagogikk. Programmet er samlingsbasert og vi bruker tid særlig i starten av studieløpet til at studentene skal bli bedre kjent. Vi oppmuntrer til bruk av Teams og andre verktøy mellom samlingene, og vi får rapporter om studenter som samles i løpet av uker eller helger for å jobbe med fag. Hovedutfordringen for studentene er å få prioritert nok tid til studiet, siden de er i jobb (noen av dem i full jobb) i tillegg til studiene. Studentene rapporterer om høyt arbeidspress, og at dette varierer fra emne til emne. Noe av utfordringen er å tilpasse studentenes forventninger om et erfaringsbasert studium, med emner som krever en del pugging og som har satt skoleeksamen som eksamensform. Her jobber vi i programmet med å belyse faglig relevans og behov for skoleeksamen i enkelte tilfeller. Valg av eksamensform i ett emne har også sammenheng med at studentene senere i løpet får reflektere mer over kunnskapen gjennom andre eksamensformer (hjemmeeksamen og oppgave). Vi bruker tilbakemeldingene fra studentene til å tenke helhetlig med programmet, i innhold, når i løpet emner blir gitt, og hvilken eksamensform emnet har. En styrke i programmet er dets tverrfaglige profil. Det er også en utfordring for koordineringen, i og med at de fleste faglige bidragsyterne inn mot logopedi ikke jobber ved NTNU, og det er lite rom for faglige aktiviteter og samarbeid utover det å undervise enkeltemner. Studentene er ute i praksis, i kommunen og hos private. Vi jobber også å få til mer og større samarbeid med sykehus. Tilgangen til praksisplasser er en utfordring nasjonalt, og det kan være stor variasjon i type praksiserfaringer studentene får siden vi er avhengige av individuelle praksisveiledere på ulike steder og med ulik bakgrunn og tilgang til brukere/pasienter.

Læringsutbyttene i programmet legger opp til at studentene skal tilegne seg innsikt og erfaring om teorier, ulike tilnærminger og behandlingsmetoder for personer med vansker innen kommunikasjon, språk og tale. Studentene møter både bredde og spissing i faglig kompetanse innen logopedi, språkvitenskap, pedagogikk og helse i løpet av studiet. Sammensetningen av fagfolk dekker emnenes innhold. Utfordringen er at det er stort press på hvert av emnene, og at bidragsyterne i stor grad er eksterne bidragsytere. Ved vertsinstituttet er det ansatt en II-erstilling (20%) med førstekompetanse i fagfeltet logopedi. De fleste av de resterende eksterne bidragsyterne har ikke førstekompetanse. Det er lite faglig relevant førstekompetanse ved programmet jamført med kravet på 50% i tilsynsforskriften. Det fører til at miljøet er lite robust til å skape sammenheng mellom forskning/faglig virksomhet og studieprogrammets virksomhet. Programleders vurderings er at fagmiljøet ved programmet ikke står i forhold til studiets egenart. Det har også vist seg svært sårbart å være avhengig av eksterne bidragsytere, med variabel grad av forpliktelser og formelle avtaler overfor NTNU og studieprogrammet. Det er nødvendig, for videreføring av studieprogrammet og for studentene, å satse på å bygge et bærekraftig fagmiljø. En satsning innebærer å rekruttere PhD-stillinger innen logopedi og logopeder med førstekompetanse, samt eventuelt større grad av faglig samarbeid på tvers av institusjonene.

Opptak nytt kull (opprinnelig planlagt opptak H23) ble frosset per januar 2023. Instituttet (ISL) nedsatte en arbeidsgruppe og som våren 2023 gjennomførte en evaluering av logopediprogrammet, som bidrag i å sikre forutsigbarhet og trygge rammer for videreføring av programmet. Arbeidsgruppas gjennomgang omfattet forslag endringer i strukturen og innholdet i program/emner og praksis, inkludert:·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Sammenslåing av emner·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Omorganisering av opplegg for praksis·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Digitalisering av deler av undervisningen I tillegg gikk arbeidsgruppa grundig gjennom ressursbruk og kostnader i programmet per i dag, i sammenheng med foreslåtte endringer. Arbeidsgruppas rapport ble sendt til instituttledelsen 21.06.23. Rapporten ble behandlet utover høsten og institutt og fakultet støttet (etter utvidet ledergruppe 26.09.23) videreføring av studiet med neste opptak høsten 2024. Tiltakene for utbedring av programmet som vil gjelde fra neste opptak er som følger:1) Slå sammen LOGO6510 Ervervede språk og talevansker med praksis (7,5sp), og LOGO6512 Dysfagi (med praksis) (7,5sp), til ett 15sp-emne: LOGO6513 Ervervede språk-, tale-, kommunikasjons- og svelgevansker (15sp). Disse to emnene overlapper både tematisk og praktisk med tilgjengelige undervisningsressurser og i mulighet for praksis.2) Innføre større grad av gruppeveiledning og samskriving (to studenter i lag) på masteroppgave (LOGO6710) I tillegg jobbes det med å etablere og oppdatere samarbeidsavtaler med eksterne bidragsytere som sikrer forutsigbarhet i framtidig samarbeid.Det jobbes mer langsiktig med digitalisering av deler av studiet der dette er hensiktsmessig for å frigjøre mer tid ved samlingene til problembasert læring.

Søkertallene til programmet har vært gode (80-100 søkere per kull), og vi forventer et tilsvarende høyt søkertall ved opptak H24. Dette støtter og bekrefter at det finnes et godt opptaksgrunnlag nasjonalt. For bygging av fagmiljø blant studentene: vi oppmuntrer tidlig studentene til jobbe sammen mellom samlingen, og bruke Teams. Dette har vi sett har fungert på tvers av kull, og særlig nåværende kull bruker Teams aktivt for å holde hverandre oppdatert og samarbeide faglig. Studentene har vært gode til å samordne kontakt med faglærer/program via referansegruppe eller tillitsvalgt. En av hovedutfordringen for studentene er fortsatt å få prioritert nok tid til studiet, siden de er i jobb (noen av dem i full jobb) i tillegg til studiene. Mange av studentene klarer å organisere hverdagen sånn at de får tid til studiene. Programmet jobber nå med tydelige formuleringer av hva som forventes av arbeidsmengde, også i studieplantekst. Programmet jobber også med et skriv ang. forventningsavklaring for arbeid med masteroppgave, som bygger på felles retningslinjer ved NTNU/ISL, men som i tillegg er mer skreddersydd logopediprogrammet. En annen utfordring ved programmet (og logopediutdanningene nasjonalt) er og har vært gjennomføring av praksis. Studentene melder om at det er relativt lite praksis og mye teori (jf. f.eks. emnerapport LOGO6310 Stemme og stemmevansker).Utfordringen for programmet sin side har vært forutsigbarhet og stabile samarbeid med eksterne praksisplasser. Vi jobber nå med å etablere faste samarbeid med praksisplasser der vi kan. Samtidig fortsetter vi med at studentene finner eget praksissted i enkelte av praksisemnene. Dette er nødvendig for at lappeteppet skal gå opp, og også en fleksibel ordning for studenter som bor ulike steder i landet. Vi jobber parallelt med:1) nasjonale samarbeid/prosjektutvikling for utforming av campusbasert praksisopplegg, som kan deles på tvers av studiesteder som tilbyr master i logopedi.2) samarbeidsavtaler med praksisplasser regionalt. Vi vil i større grad få logopeder (inkl. sykehuslogopeder) med i enkelte samlinger (inkl. første dag i første samling for nye kull), for å tydelig koble teori og praksis, helt fra starten i løpet.

Programleders vurdering er som ved tidligere år at fagmiljøet ved programmet ikke står i forhold til studiets egenart.Det er per idag ingen logopeder som er fast ansatt i programmet utover 20% toerstillinger.Det har også vist seg svært sårbart å være avhengig av eksterne bidragsytere, med variabel grad av forpliktelser og formelle avtaler overfor NTNU og studieprogrammet. Det er essensielt at programmet fortsetter med et minimum av 2 "faste midlertidige" (to toerstillinger) med fagkompetanse (og helst førstekompetanse) innen logopedi.Programmet/instituttet jobber med å oppdatere samarbeidsavtaler, og ansette ny 2-erstilling (20%) i tillegg til den ene toer-stillingen som allerede er tilknyttet programmet. Det jobbes også med å få PhD-kandidater til å søke NTNU/HF og spesifikt innen logopedi. Dette er viktig for å bygge fagmiljø, og vil være nyttig for å sikre og utvikle fagmiljøet på sikt. Det er nå et par kandidater med logopedisk bakgrunn som søker PhD ved NTNU.

Logopedi - erfaringsbasert masterstudium - MLOGO