Einar Gimse-Syrstad

Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag for trinn 8 − 13

Ingar Mehus

Læringsutbyttebeskrivelsen er faglig oppdatert og relevant. dette er vurdert ifm innføring av nye lærerplaner i kroppsøving og idrettsfag høsten 2020. Det er god sammenheng og progresjon i emneporteføljen for programmet, og for det eneste kullet som har gjennomført studieløpet vurderes det som at studentene oppnår læringsutbyttet for programmet. I følge Studiebarometeret for 2019 scorer lektorstudentene høyt på tilfredshet ang læringsmiljøet i form av tilbakemedling og veiledning fra staben. Her ligger snittet over nasjonalt og instittusjonsnivå. Lektorstudentene er og fornøyd med det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet. Man er derimot mindre fornøyd med det fysiske læringsmiljøet og infrastrukturen. Det er spesielt lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid som kommer dårlig ut. Ellers må det nevnes at våren 2020 var spesiell mht til korona-pandemien, og at vi må være forberedt på at den ekstraordinære situasjonen har preget læringsmiljøet. Lektorprogrammet har ikke gjennomført periodisk evaluering i påvente av at første kull skulle gjennomføre studieløpet. Dette er nå på plass og vi tar sikte på periodisk evaluering i løpet av 2021.

Våren 2020 ble første kull utmatrikulert på lektorprogrammet. Alle 14 studenter som fikk tildelt veileder på masteroppgave høsten 2018 fullførte masteroppgaven og ble utmatrikulert på normert tid. Masteroppgaven på 30stp (IDR3921) ga følgende karakterfordeling:A: 6B: 4C: 4 Det sterke fokuset på gjennomføring av studieløpet for det første kullet på lektorutdanningen må dermed beskrives som en suksess. Det har vært eksepsjonelt lite frafall, og masteroppgavene har holdt en gjennomgående høy kvalitet. Alt tyder dermed på at kvaliteten i studieprogrammet har vært høy når det gjelder 1)studentenes arbeidsinnsats, 2) gjennomføringsprosent, og 3) eksamensresultat. Kvaliteten for søkertall og poenggrense for opptak har vært på et kontinuerlig høyt nivå siden studieprogrammet startet høsten 2015. For kullet som startet høsten 2020 var det 154 primærsøkere og poenggrense på 55,3. I Studiebarometeret 2019 kom studieprogrammet ut med en lac score (3,1) på overordent tilfredshet. Rapporten baserer seg på svar fra 15 studenter (39%) fordelt på kullene fra 2015 og 2018, uten at vi vet fordeling på de to kullene, og må tolkes med forsiktighet. Saken ble behandlet i Stabsmøte og Programrådsmøte (29. april), og det ble bestemt å hente inn mer data for å få et sikrere datagrunnlag. Rapporten ble presentert på stabsmøte 17. september. 56 lektorer svarte på undersøkelse som brukte samme spørsmål som i Studiebarometeret for å kartlegge overordnet tilfredshet, og ga en score på 3,7 på overordnet tilfredshet. Selv om et bedre datagrunnlag gir en bedre score på overordnet tilfredshet, og klart høyere en det som utløser rapport fra NOKUT (3,25), er det grunn til å følge nøye med på dette fremover. Det er derfor planlagt ny undersøkelse i løpet av våren 2021. Totalt sett vurderes kvaliteten i studieprogrammet som svært god.

Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag - masterstudium (5-årig)

NTNU:TIA:REST

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Faculty of Social and Educational Sciences

Læringsutbyttebeskrivelsen er faglig oppdatert og relevant. dette er vurdert ifm innføring av nye lærerplaner i kroppsøving og idrettsfag høsten 2020. Det er god sammenheng og progresjon i emneporteføljen for programmet, og for det eneste kullet som har gjennomført studieløpet vurderes det som at studentene oppnår læringsutbyttet for programmet. I følge Studiebarometeret scorer lektorstudentene fortsatt høyt på tilfredshet ang læringsmiljøet i form av tilbakemedling og veiledning fra staben. Her ligger snittet over nasjonalt og instittusjonsnivå. Lektorstudentene er og fornøyd med det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet. Man er derimot mindre fornøyd med det fysiske læringsmiljøet og infrastrukturen. Det er spesielt lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid som kommer dårlig ut. Her er bildet med andre ord temmelig likt som for 2019/2020. Også dette året ble preget av pandemien. Karaktermessig er det ingenting som tyder på at det er gått ut over læringsutbyttet til studentene, men det er temmelig opplagt at hverken studenter eller ansatte opplever situasjonen som optimal.

Våren 2021 ble andre kull utmatrikulert fra lektorprogrammet i kroppsøving og idrettsfag. Ved oppstart var det 35 plasser, av disse var det 10 som takket ja til plassen men ikke møtte til studiestart. Av de 25 som startet er det 4 som sluttet i løpet av det første studieåret og 3 som ikke har fullført på normert tid og fortsatt er i systemet. For andre kull er det 18 studenter som har fullført på normert tid, og masteroppgaven på 30 studiepoeng (IDR3921) ga følgende karakterfordeling: A: 7B: 4C: 6D: 1 Det er dermed svært god gjennomføring av studieløpet. Med utgangspunkt i de 25 studentene som startet på programmet har 72% gjennomført på normert tid, og kun 16% har sluttet. Alt tyder på at de 3 studentene som ikke har gjennomført på normert tid vil fullføre våren 2022. Vi bør være oppmerksom på at relativt mange studenter ikke møter opp for å starte på studieløpet selv om de har takket ja til plassen. Eventuelle tiltak kan tas opp til diskusjon i programrådet. Gjennomføring og karakterer viser at kvaliteten i studieprogrammet er høy når det gjelder 1) Studentenes arbeidsinnsats, 2) Gjennomføringsprosent, og 3) Eksamensresultat. Etter at Studiebarometret 2019 viste en bekymringsverdig lav score på overordnet tilfredshet (3,1), er det gjort flere endringer på studieprogrammet. I de påfølgende Studiebarometrene har tilfredsheten ligget over grensen satt av NOKUT. De viktigste endringene er: 1.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;IDR3038: Forskningsdesign i idrettsvitenskap er lagt ned, og andre kull ble de første til å gjennomføre studieplan med emnet IDR3027: Forskningspraksis i idrettsvitenskap i sitt 7. semester. Her gjennomfører man et pilotprosjekt med den metoden man skal anvende i sin masteroppgave (eks. teste ut sin intervjuguide eller spørreskjema). Dette grepet har fått gode tilbakemeldinger fra både studenter og ansatte.2.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Tettere samkjøring av IDRSA1003: Barne- og ungdomsidrett og IDRSA1010: Gruppedynamikk i kroppsøving på bachelornivå. Her ønsker vi en bedre samkjøring av lektorstudenter og bachelorstudenter i samfunns- og idrettsvitenskap med bakgrunn i erfaringer med positive synergieffekter på emner med utstrakt bruk av praksis. Begge emnene har utstrakt bruk av studentstyrt aktivitet, og her kan vi nå løse det ved at lektorstudenter holder aktivitet for bachelorstudenter og omvendt. Dette viser seg å være gunstig med tanke på å gjøre praksisen så realistisk som mulig. Vi har valgt å beholde separate emnekoder for å kunne differensiere på eksamen og semesteroppgave. Et annet og svært viktig tiltak er ansettelse av en Universitetslektor i fast 100% stilling. Stillingen og ansettelsen ble gjort våren 2021 og er øremerket lektorprogrammet. Men personen som er ansatt i stillingen har foreldrepermisjon og vil starte i stillingen i mars 2022. Vi har stor tro på at denne ansettelsen vil bidra til en ytterligere kvalitetsheving av programmet. Vi har ikke planlagt ytterligere tiltak ettersom nye tiltak bør diskuteres i samråd med den som tiltrer stillingen. Til slutt er det verdt å nevne at utmatrikuleringen for andre kull ble sterkt preget av pandemien. Den digitale avslutningen ble opplevd som lite tilfredsstillende både av lektorene og de ansatte.

Nils Petter Aspvik

I forbindelse med periodisk evaluering 2022, så ble dette satt opp som strategiske mål for MLKIDR:➢ Større fokus på «praksisnær» undervisning.Her er vi i en prosess med å skille Idrsa1010 fra Idrsa1003. Dette bil innebære at vi får mer praksisnær undervisning mot kroppsøving og idrettsfag. I tillegg så er har lektorstudentene nå egne øvingsgrupper med mål om ha jobbe med praksisnære caser.➢ Økt fokus på relevante måldokumenter (læreplan m.m.) i undervisningenHer er det sendt ut e-post til emneansvarlige med oppfordring om å inkludere måldokumenter inn i noe av undervisningen.➢ Styrke samhandling mellom praksisskoler og disiplinfag(ene).Her har vi ikke fått gjort noe tiltak enda. Men det ble drøftet igjen på siste programrådsmøte (september 2023), så det er noe som utdanningen fortsatt ønsker å få til i større grad enn tidligere.➢ Styrke fokus på fagdidaktikk innenfor disiplinfag(ene).Dette har vi fått mer av inn i Idrsa1012 og Idrsa1013. Og etterhvert i Idrsa1010.➢ Tydeliggjøre den praktiske relevansen av «kunnskap om relevante samfunnsvitenskapelige teorier og modeller».Ifm. dette så ble emneansvarlige (der det er aktuelt) oppfordret om å være enda mer eksplisitt omkring dette med praktisk relevans.➢ Større (eksplisitt) fokus på idrettsfag i utdanningen.Her vurderer vi det nå slik at de fleste fellesemnene (disiplin) har et fokus på idrett og idrettsfag. Det vi kan og bør bli flinkere til er å implementere læreplan for idrettsfag i større grad inn utdanningen.➢ Mer variasjon i undervisning og vurderingsformer.Etter en gjennomgang av emnebeskrivelser så ser det ut til at det er en relativt grei variasjon i undervisning og vurderingsformer.➢ Sosiale tiltak spesifikt rettet mot studenter etter førsteåret.Her har kull-rådet jobbet aktivt med å skape sosiale arenaer, men uten stort hell. Lite til ingen interesse fra studentene selv. ➢ Evaluere informasjonen på nettsiden til programmet (er det tydelig hva studentene søker seg til?).Dette jobbes det med nå jfm. revidering av studieplan høsten 2023.

Opptak og studiestart:Søkertallene er svært høye ved MLKIDR. Det var en liten nedgang i år, men langt ifra nedgangen som har vært på lærerutdanningene generelt og de andre lektorutdanningene spesielt. Det som derimot er uheldig er at av de 35-40 som får tilbud om plass så er det ca. 10 som ikke møter til oppstart. Her er vi i en prosess for å se på hvilke muligheter vi har (f.eks. overbooke enda mer?) Studiestarten er god. Vi har en oppstartsdag på Dokkhuset med informasjon om studiet fra både oss fra disiplin og fra ILU om praksis. I tillegg så har vi en utedag med fokus på å bli kjent med hverandre og utdanningen - skape tilhørighet og identitet. Læringsmiljø (fysisk, psykososialt, organisatorisk, digitalt, pedagogisk):Tilbakemeldingen (studiebarometer, periodisk evaluering) er at studentene er nokså positive til læringsmiljøet. Vi har jobbet ekstra mye med det å skape tilhørighet og identidtet til kull og utdanning som helhet. Men dette uten mye hell. Kull-rådet har planlagt og organisert, men oppmøtet har vært nokså labert. Det kommende studieåret bør vi fortsette å fokusere på det samme, men med alternative tilnærminger. Målet er å få studentene selv til å engasjere seg i det å skape tilhørighet og identitet til kull og utdanning (på tvers av kull). Sammenheng og progresjon:Frafallet fra MLKIDR er noe lavere sammenlignet med de andre lektorutdanningene, så det er ikke mye i disse tallene som indikerer at det er noen spesielle utfordringer ved MLKIDR.Dette er jo ulikt fra student til student. Ikke kommet inn noen konkrete innspill på at progresjonen er problematisk. Det har vært noen innspill på at det man møter i didaktikken er mye av det samme som man allerede har møtt hos oss (at de også møter en del teori der som de har møtt tidligere). Her er målet å drøfte dette med didaktikk-ansvarlige for å finne en god løsning.Når det gjelder tidsbruk så er dette en mer og mer aktuell problemstilling, hvor studentene jobber MYE ved siden av utdanningen og behandler den (forventninger) ikke som et fulltidsstudie. Dette er forståelig med dagens situasjon (økonomi), men samtidig utfordrende, både for studentene og for MLKIDR.Det er avdekket at Idrsa1010 (samkjørt med Idrsa1003) blir for likt Idrsa1008. Dette blir ikke et problem lenger når 1010 skilles fra 1003. I tillegg så er det en utfordring mellom disiplin og didaktikk (se ovenfor). Her må de ulike miljøene snakke sammen og skape en logisk progresjon. Relevans:Her har vi blitt oss mye mer bevisste. Et eksempel er at vi sist uke hadde inn NTNU karriere til masterstudentene (4. og 5. året). I tillegg så er vi mye tydeligere ved oppstart av studiet omkring dette med kompetanse og arbeidslivsrelevans. Vi har også mange eksempel på at gjesteforelesere fra skolen og idretten er inne og møte studentene på ulike områder i utdanningen. Internasjonal orienteringVi informerer om utvekslingsopphold i studieplanen, samt ved oppstart til utdanningen og masterseminar. I tillegg sender vi ut informasjon på BB.Studentene møter internasjonale prosjekter og forskning via pensum, samt innimellom fra gjesteforelesere.

<ul><li>Fagmiljøet har en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart? Vi (Idrett) er en liten fagstab og har behov for flere (fast) ansatte. Det er for tiden utlyst 2 førsteamanuensiser og 1 universitetslektor (har en vikar nå). Dette vil være et betydelig løft og som programleder så håper man på at det kommer inn noen som aktivt kan bidra inn på MLKIDR og ikke "bare" disiplinutdanningen. Dette er det behov for!</li></ul> <ul><li>Fagmiljøet har hatt kompetansemessig stabilitet over tid? Både ja og nei. Noen i fagstaben har vært her over en lengre periode, men noen har kommet og dratt etter en kort periode. Målsetningen er å nå få ansatt noen som passer vår profil og som ønsker å bli og videreutvikle MLKIDR til det bedre. Utover det så er det noen i fagstaben som har fått opprykk til professor, samt noen som har søkt om opprykk.</li></ul> <ul><li>Fagmiljøet har en sammensetning som dekker emnenes innhold? Både ja og nei. Man savner noen som mer eksplisitt forsker på kroppsøving. Majoriteten i fagstaben forsker på idrettsfeltet og tidvis på idrettsfag. Forhåpentligvis faller dette på plass med de utlysningene som nå er ute. Utover det så blir det er viktig tiltak fremover å skape enda mer engasjement omkring forskning på kroppsøving og idrettsfag blant de ansatte (og de etterhvert nyansatte). På den måten så skapes det også automatisk økt kompetanse og interesse for å bidra inn på studieprogrammet (undervisnings/veiledning)</li></ul>

Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag for trinn 8 − 13 - MLKIDR