Per-Erling Movik

Klinisk helsevitenskap - masterstudium

Astrid Woodhouse

I forkant av studieåret 2020/2021 ble læringsutbytter for studieprogrammet og for alle emner grundig gjennomarbeidet for å sikre god sammenheng og relevans for begge studieretningene: "Fedme og helse" og "Smerte og palliasjon". I den samme prosessen ble emneporteføljen revidert slik at de to studieretningene fikk et nytt felles obligatorisk emne: "Innføring i klinisk helsevitenskap". Arbeidet med læringsutbytter for studieprogrammet i sin helhet og for både nye og eksisterende emner var et samarbeide på tvers av fagmiljø som fungerte veldig godt. Særlig nyttig var det at smerte- og palliasjonsmiljøene ble langt bedre kjent med fagmiljøet "Fedme og Helse" og at samarbeidet mellom miljøene ble betraktelig styrket. Dette har antagelig gavnet studentene og læringsmiljøet da studentgruppa samlet er større og de nå får tilgang på gode undervisningsressurser fra flere miljø. Studieprogrammet står foran nye større endringer da ytterligere tre studieretninger skal innlemmes fra høsten 2022: Fysioterapi, Ergoterapi og Audiologi. Læringsutbytter og emneportfølje er derfor gjenstand for nye endringer som trer i kraft neste studieår. <h3>Følgende læringsutbytter gjaldt for studieåret 2020-2021:</h3><h3>Kunnskap</h3>Etter fullført master i klinisk helsevitenskap skal kandidaten: <ul><li>ha bred oversikt over store helseutfordringer i befolkningen: fedme, smerte/utmattelse og palliasjon</li><li>kunne diskutere og anvende ulike studiedesign for klinisk forskning</li><li>kunne diskutere og anvende grunnleggende statistiske analyser</li><li>forstå metodiske og etiske utfordringer omkring klinisk forskning på sårbare pasientgrupper</li><li>ha kunnskap om kartlegging og tiltak for behandling ved fedme, smerte, utmattelse og palliasjon og mer avansert kunnskap om pasientgrupper relevant for egen studieretning</li></ul><h3> </h3><h3>Ferdigheter</h3>Etter fullført master i klinisk helsevitenskap kan kandidaten: <ul><li>gjennomføre, analysere og evaluere klinisk helsefaglig forskning inkludert små kliniske prosjekter</li><li>innhente, lese og tolke vitenskapelig litteratur for å besvare klinisk relevante problemstillinger generelt og utvikle ferdigheter til å kunne formulere et presist forskningsspørsmål innen egen studieretning</li><li>innhente relevant informasjon og vurdere pålitelighet av kunnskap om kliniske problemstillinger innen sin studieretning samt løfte frem nye problemstillinger innen feltet</li><li>identifisere og begrunne forskningsetiske problemstillinger omkring klinisk forskning på store og sårbare grupper av pasienter med fedme, smerte/utmattelse og palliasjon</li></ul><h3> </h3><h3>Generell kompetanse</h3>Etter fullført master i klinisk helsevitenskap kan kandidaten: <ul><li>anvende relevante metoder og analyser for forskning og evaluering, herunder å gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt i tråd med gjeldende fag-, yrkes-, og forskningsetiske retningslinjer</li><li>anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre prosjekter samt bidra til nytenkning og utvikling i sitt felt</li><li>på en systematisk måte vurdere behov for forebyggende og rehabiliterende tiltak og bidra i planlegging, gjennomføring og evaluering av slike tiltak</li><li>framstille og formidle kunnskap i en vitenskapelig form</li><li>kommunisere faglige problemstillinger av betydning til beslutningstakere og til allmennheten</li><li>samarbeide på tvers av profesjoner og fagområder</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Faculty of Medicine and Health Sciences

I forkant av studieåret 2020/2021 fikk studieprogrammet i oppdrag fra MH å omorganisere studieretningene slik at de i større grad fremsto som del av ett masterprogram. I den sammenheng ble læringsutbytter for studieprogrammet og for alle emner grundig gjennomarbeidet for å sikre god sammenheng og relevans for de to studieretningene: "Fedme og helse" og "Smerte og palliasjon". I den samme prosessen ble emneporteføljen revidert slik at studieretningene fikk et nytt felles obligatorisk emne: "Innføring i klinisk helsevitenskap". Dette arbeidet - sammen med vissheten om at Studieprogrammet stod foran nye større endringer da ytterligere tre studieretninger skulle innlemmes fra høsten 2022 (Fysioterapi, Ergoterapi og Audiologi) - gjorde at læringsutbytter og emneprotefølje ikke ble gjenstand for vesentlige endringer. Parallelt med dette arbeidet ble det satt fokus på å sikre mer koordinert organisering av studieprogrammets aktivitet på tvers av studieretninger og institutt, samt langsiktighet i planlegging og utviklingsarbeid. Målet er et robust organisert masterprogram, som utnytter små ressurser godt, og er preget av forutsigbarhet. Dette er et langsiktig arbeid. Foreløpig har fokus blant annet vært på 1) identitetsbygging: én felles master, 2) kontaktbygging i studiestarten og underveis i studieløpet, 3) mer fokus på masterprosjektet gjennom hele studieløpet, 4) langsiktig planlegging av studieprogrammets aktiviteter. Disse fokusområdene er med i det videre arbeidet med studieprogrammet. Overordnet tilfredhet blant studentene har vært stabilt god, så også for dette studieåret med en score på 4.1 (max 5)

Opptak og studiestart: Søker tall for Fedme og helse:148 søkere, 46 med 1. prioritet Søkertall for Smerte og Palliajson:86 søkere, 30 med 1. prioritet Søkermassen var lav i 2019 da Smerte og palliasjon ikke hadde opptak. Søkertallene har siden vært forholdsvis stabile. På tross av stabile søkertall har rekrutteringen til programmet ikke vært så god som vi ønsker. Det synes å være behov for mer målrettet markedsføring.Større endringer og utvidelser av programmet senere år har medført at dette ikke er blitt prioritert i tilstrekkelig grad men det planlegges forbedring på området. Studieprogrammet har hatt fokus på å få til en god studiestart ved å samle studentgruppa til en oppstartsdag for å bli litt kjent. Det var også planlagt et sosialt program som ikke lot seg gjennomføre pga. usikkerhet om covid tiltak høsten 2021. Det ble derfor en digital samling som opplevdes som en suboptimal løsning for alle involverte. Fysisk oppstartsamling over 2 dager med mål om å bli kjent med studieprogrammet ble derfor testet først i 2022. Oppstartsamling og andre faglig-sosiale aktiviteter vil bli prioritert for fremtiden. LæringsmiljøStudentene våre har scoret noe bedre enn gjennomsnittet for NTNU på sosialt og faglig læringsmiljø. Det er imidlertid flere som angir at lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid samt hjelpemidler og utstyr i undervisningen er forhold som kunne vært bedre. De senere års tilstander med pandemi og usikkerhet har vanskeliggjort gode tiltak mot bedring av fysisk og psykososialt studiemiljø og legges ned betydelig innsats for bedring i fremtiden. Sammenheng og progresjonDet er akseptable tall for gjennomføring og lav strykprosent i programmet, men mange av studentene tar masterstudiet på deltid ved siden av klinisk arbeid. Dette kompliserer statistikken noe. RelevansStudieprogrammet bruker en betydelig andel gjesteforelesere (som ofte også er klinikere) både fra St Olavs Hospital og fra andre universitet og sykehus. Studentene har også gode muligheter til å velge klinikknære prosjekt i sitt masterarbeid dersom de ønsker det, det gjelder både prosjekt i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. De scorer imidlertid lavt på hvordan man fra studieprogrammets side forbereder dem på å formidle og nyttiggjøre seg av sin kompetanse for fremtidige arbeidsgivere. Her ligger det et forbedringspotensial. Internasjonale studenter og utenlandsopphold.Det har vært noe utveksling av studenter men det planlegges utvikling for å styrke internasjonale samarbeid.

Det er flere fagmiljø tilknyttet masterprogrammet.For studieretning Smerte og Palliasjon har fagmiljøet ved tilknyttet tverrfaglig smertesenter, St Olavs Hospital med sin smerteforskningsgruppe tilknyttet ISB, NTNU. Palliasjonsmiljøet ved St Olavs Hospital har samarbeidet tett med smertemiljøet om drift av studieretningen. I senere år har også Poliklinikken for langvarige utmattelsestilstander av uklar årsak inkl. CFS/ME ved St Olavs Hospital blitt involvert med samarbeidspartnere fra Barneklinikken, fra Trondheim kommune og fra Nasjonal Kompetansetjeneste for CFS/ME ved Oslo Universitetssykehus. Studieretning Fedme og Helse har sitt miljø ved IKOM, NTNU og Fedmepoliklinikken ved St Olavs Hospital. Her har treningsmiljøet ved ISB bidratt med undervisningskrefter og prosjektveiledere til masteroppgaver. Det er en forholdsvis små miljø involvert men studentmassens begrensede omfang (15 studieplasser per studieretning) har vært greit tilpasset størrelsen på fagmiljøene.

2021/2022 har vært et "mellomår" mellom en omfattende omorganisering av to eksisterende studieretninger i programmet (året før) og en ytterligere "utbygging" av programmet (året etter) med tre nye studieretninger. Det er derfor ikke gjennomført store omveltninger dette året.

Klinisk helsevitenskap - masterstudium - MKLIHEL