Espen Andresen

Historie - masterstudium

Bjørn K. Myskja

MA-programmet i historie holder god faglig kvalitet. Masteremnene studentene tilbys gjennom programmet, er avanserte i tematikk og varierte i læringsform. En gjennomgang av emnerapporter/referansegrupperapporter fra studieåret tyder på at pandemien har skapt hindringer for både undervisning og læringsmiljø. For MA-studentene er det nok særlig tap av sosialt læringsmiljø på campus rundt skrivingen og leveringen av masteroppgaven som har vært problematisk. Emneundervisningen er ofte lagt opp rundt diskusjoner og studentaktivitet, noe som vi vet er mer krevende å få til digitalt. Læringsutbyttebeskrivelsene: Våren 2021 ble det igangsatt en revisjon av læringsutbyttebeskrivelsene for både BA/MA-programmene i historie. De reviderte læringsutbyttebeskrivelsene bør implementeres, siden de fremstår som mer koherente og klare enn de eksisterende. Fagmiljøene har diskutert hvorvidt og hvordan utdanningens arbeidslivsrelevans kan gjøres tydeligere i læringsutbyttebeskrivelsene. NOKUTs evaluering av arbeidslivsrelevans i disiplinfagene konkluderer med at det fremdeles er en vei å gå, eksplisitt for MA-programmet i historie som inngikk i evalueringen. Å vise studienes arbeidslivsrelevans kan både innebære å tydeliggjøre kompetanse som allerede ligger inne i utdanningen, og å utvikle utdanningen i noen nye retninger. Flere av undervisningsaktivitetene på MA-programmet har preg av å være samarbeidslæring og prosjektarbeid, som studentene selv identifiserer som arbeidslivsrelevante. Arbeidet med å få arbeidslivsrelevans mer fram i læringsutbyttebeskrivelsene i historie bør prioriteres som en oppfølging av planlagt periodisk evaluering våren 2022, som vil ha dette som et fokusområde. Det samme gjelder spørsmålet om hvordan tematikk relatert til bærekraft (f.eks. klima- og miljøperspektiver) kan fremmes i utdanningen og konkretiseres i læringsutbyttebeskrivelsene. Et steg på veien kan være HIST3500 - Bærekraftig over tid. Miljø- og samfunnsutvikling for teknologer. Dette er et såkalt komplementæremne (K-emne) som er valgbare for sivilingeniørstudenter i sitt fjerde år. HIST3500 er et emne som handler om miljøhistorie og som tar for seg den historiske utviklingen og betydningen av begrepet om bærekraft. Programrådet i historie har anbefalt å tilby HIST3500 som et valgbart emne for historiestudenter. Det er generelt viktig å tenke på balansen mellom å konkretisere læringsutbyttet og å unngå for spesifikke beskrivelser som vil kunne forplikte oss på utilsiktede måter. Det må være en god sammenheng mellom faglig innhold, ressurser til rådighet, og beskrivelser av utbytte.

Masterprogrammet i historie er robust og stabilt når det gjelder rekruttering. Vi har hatt i overkant av 2,5 søkere per studieplass de tre siste årene, og da søkere som har hatt MA-historie som førstevalg. Vi har vært i stand til opprettholde god inntakskvalitet, med krav om C i snitt i historieemnene for de som tas opp på master. I likhet med BA-programmet, er det en utfordring med lav gjennomføringsgrad på master i historie, selv om tallene er noe bedre: Om lag 50% fullfører på normert tid av de som startet høst 2018 og høst 2019. Pandemien har nok forsinket enkelte. Verken Studiebarometeret eller Kandidatundersøkelsen gir et godt datagrunnlag til å analysere opplevd kvalitet fra studenthold; til det er svarene for få. Men de svarene som har kommet inn i begge disse undersøkelsene, antyder at det er forbedringspotensial på flere områder. Dette vil bli et tema for periodisk evaluering 2022. Læringsmiljøet på MA-programmet har som øvrige studier vært preget av pandemien dette studieåret. De samarbeidende instituttene innhentet informasjon fra MA-veilederne, og rapportene tyder på at det var få studenter som frafalt utdanningen, men at flere ble forsinket og forhindret i sitt arbeid. Viktige tiltak som 3. semesterseminar ble gjennomført digitalt, og det fungerer greit rent faglig. Men studentene har under perioder med nedstenging blitt frarøvet fagligsosialt fellesskap og muligheten til å lære av hverandre. Fagmiljøet og linjeforeningene har samarbeidet om tiltak og aktiviteter for å styrke det psykososiale læringsmiljøet i historie, men vi har for lite kunnskap om effektene av tiltakene og studentenes behov. En undersøkelse av studenter/kandidaters erfaringer med utdanningen bør prioriteres.

NTNU:TIA:REST

Det humanistiske fakultet

Faculty of Humanities

Ingrid Lønset Solemdal

Thomas Brandt

• Videreføre og styrke gruppeaktivitetene i innføringsemnene og faglig-sosiale tiltak for åinkludere og aktivere studentene i starten av studiene• Tilby mer ferdighetstrening i å «gjøre historie» med sikte på mestring av studiene ogtilhørighet til fagmiljøet.• Involvere studentene i større grad når det gjelder forskning og undervisningsutformingAv tiltak som retter seg mot å gjøre studieprogrammene mer samfunnsrelevante foreslås:• Styrkning og synliggjøring av kandidatenes metodekompetanse• Tydeligere og mer målrettet profilering av utdanningen• Utforskning av ulike former for praksisinnslag i deler av utdanningen• Mer systematisk samarbeid med eksterne aktører og NTNU Karriere/Alumni

Silje Maria Fagervoll Roksvåg

Francisco J. Beltrán Tapia

There is an effort to expand the range of methodological skills within the programme and to have more seminar-oriented sessions. Students seem to be satisfy with the overall programme but some of them suggest changes in the same direction as those recommended here.More efforts however should be invested in reducing the overlap between subjects. Students sometimes have the impression that they are covering the same content in different subjects (especially HIST3105 and HIST3115). Similarly, it seems that having different type of students (MA and lector, History and English, for instance) in the same course makes the teaching-learning experience less adequate for one of the groups, depending on the context.Lastly, more resources could be devoted to follow students' progression more closely.

The number of applicants and admissions could be improved. The covid pandemic created an unusual situation and it is still unclear whether these numbers reflect this shock or deeper underlying issues with the study program or changes in the wider society. The protocols for recruitment work well and the programme makes sure students are welcomed and feel at home in the new environment.&nbsp;Generally speaking, students report a satisfying learning environment but they indicate potential avenues for improvement: --Students stress the possibility of sending material in advance, so they are better prepared for the lectures or group sessions (so the lectures have more time to focus on the most challenging issues).--Students indicate that more focus should be devoted to methodological skills--Some students indicate that they are covering the same content in different subjects, especially HIST3105 and HIST3115--Another issue that gets repeated in students' evaluations is that having different type of students in the same courses (MA and lektor; history and English students, etc.) usually does not work perfectly for one of the groups.--Some students also stress the lack of individual assessments throughout the course, so they can improve their analytical skills, writing skills, etc.--There is also demand for seminar-oriented sessions, where students could discuss the literature or being exposed to academic seminars (how research is done in practice)

The current study programme has an adequate professional environment that offers a wide variety of competences and can meet students' needs.&nbsp;More efforts could perhaps be devoted to expand the methodological tools that students are exposed to, so the study programme can offer more skills that are valued in the job market.&nbsp;Similarly, more efforts could be devoted to better follow students' progression and expand the number of group sessions. Using teaching assistants (PhDs) more intensively could perhaps help in this regard (at a lower cost).&nbsp;In addition, it seems there is demand for some sort of colloquiums or public lectures where student could mix the academic and the social. In this regard, more efforts could be put to organise a bi-weekly (or monthly) evening event where the academic staff presents research in a relatively informal (fun) way.

The current study programme has an adequate professional environment that offers a wide variety of competences and can meet students' needs.&nbsp;More efforts could perhaps be devoted to expand the methodological tools that students are exposed to, as well as research seminars where they could learn different ways of conducting historical research.

Historie - masterstudium - MHIST