Marit Elin Magnarsdatter

Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn- masterstudium (5-årig)

Anne Berit Lyngstad

MGLU 5-10 er, i likhet med alle grunnskolelærerutdanninger, fremdeles et relativt nytt masterprogram med oppstart høsten 2017 og denne rapporten bygger derfor på at de tre første årene (syklus 1) nå er gjennomført og at vi står overfor oppstart av syklus 2. I vurderingen av læringsutbyttet er læringsmålene i studieprogrammet (LUB-er) og læringsresultatene (statistikk fra Star tableau) lagt til grunn. I studieplanen for MGLU 5-10 er alle LUB-er en kopi av læringsutbyttebeskrivelsene i rammeplanen for grunnskolelærerutdanningen 5-10 (<a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-06-07-861" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-06-07-861</a>). Dette er på den ene siden en konsekvens av at studieprogrammet er sterkt regulert av rammeplanen og derfor må sørge for å oppfylle de kravene som forskriften stiller.&nbsp;Samtidig innebærer det at LUB-ene i studieplanen i liten grad uttrykker den særegne identiteten til MGLU 5-10 ved NTNU. Dette aspektet ble også kommentert av tidligere studieprogramleder i studieprogramrapporten for 2017/2018. Så langt har utarbeidingen av mer spesifikke LUB-er vært gjort på emnenivå i studieprogrammet. Dette er et arbeid som fremdeles vil være sentralt, ettersom syklus 2 nå skal gjennomføres for første gang. Emnerapportene understreker at flere emner gjør grundige og faglig gjennomtenkte revisjoner på bakgrunn av førstegangs gjennomføring. Hvorvidt studieplanens LUB-er også skal revideres, vil diskuteres i neste periode. Disse må ses i sammenheng med emnenes og programmets øvrige innhold, aktivitet og vurdering. Studieprogramleders nåværende vurdering er at studieprogrammets øvrige emnedesign derfor vil være en måte å, i neste omgang, tydeliggjøre studieprogrammets særskilte identitet på (i studieplanen). På grunn av programmets størrelse gis det, i selve studieplanen, få eksempler på hvilken type vurderings- og læringsformer som studentene møter. Her henvises det til programmets emnebeskrivelser og det kan vurderes om dette er aspekt som også bør eksemplifiseres i presentasjonen av de enkelte studieretninger i studieplanen. Dette vil kunne være en del av det videre arbeidet med å sørge for kontinuitet og sammenheng på tvers av emner og fag Tall fra «Star tableau» viser at vi har gode og stabile søker- og opptakstall, selv om datagrunnlaget fortsatt er lite. Studieår	 2017/2018 2018/2019 2019/2020 Kommentar Studieplasser 190 190 180 Fått tilbud 291 321 271 Svart ja 199 227 218 Registrerte (møtt) 175 193 187 Prosentvis fordeling kjønn (k/m) 60/40 66/34 73/27 Nedgang i menn Karaktersnitt ved opptak 44,4 46,2 47,3 Beståtte studiepoeng per student 56,69 56,45 55,42 Går noe ned til tross for økt karaktersnitt ved opptak Statistikk for frafall var ikke tilgjengelig på det tidspunktet denne rapporten ble skrevet, men dette vil følges opp.Konklusjonen er at læringsutbyttet vurderes som tilfredsstillende, men at studieprogrammet må fortsette arbeidet med å undersøke sammenhengen mellom innhold, vurdering, læringsformer og LUB-er på tvers av emner og fag, samt tydeliggjøre studieprogrammets profil og identitet.

MGLU 5-10 skiftet studieprogramleder i mars 2020 og vurderingen av studiekvalitet er derfor i stor grad basert på dokumentasjonen av det arbeidet som er gjort i studieprogrammet (studieplan, emnerapporter, referansegrupperapporter, referat fra studieprogramrådsmøter og statistikk fra studiebarometeret og tableau). På grunn av skiftet i studieprogramledelse og nedstengningen i forbindelse med pandemien ble det ikke avholdt ordinære møter med studieprogramrådet våren 2020. Arbeidet med studiekvaliteten ble imidlertid ivaretatt på instituttnivå i denne perioden. Majoriteten av emne- og referansegrupperapportene vitner om god studiekvalitet med hensyn til læringsutbytte, læringsformer, læringsmiljø og vurdering. Flere emneansvarlige rapporterer at de arbeider grundig med å utvikle faglig oppdaterte og relevante emnebeskrivelser og undervisning. Dette arbeidet gjøres blant annet på bakgrunn av at MGLU 5-10 er et ferskt masterløp, innføringen av ny læreplan i grunnskolen og i dialog med studenttillitsvalgte og studenter på de enkelte emner.Det er, i likhet med foregående år, fortsatt for få emner som leverer emnerapport. Dette kan skyldes noen tekniske utfordringer med nye systemer (på grunn av pilotering av nytt studieplanverktøy har eksempelvis jeg som studieprogramleder måttet lete opp emnerapporter på ulike steder i systemet). Like fullt bør studieprogrammet jobbe videre med hvorfor det er viktig at emnerapportene leveres, hvordan og at de faktisk brukes og hvordan de bør skrives. Det siste punktet er knyttet til en stor spredning i måter rapportene er utformet på. I de innleverte emnerapportene er det to utfordringer som går igjen. For det første er det mange emner i vårsemesteret som, naturlig nok, kommenterer konsekvensene av nedstengningen våren 2020. Selv om faglærere gjorde en formidabel innsats med omlegging til heldigital undervisning og vurderingsformer må det likevel påpekes at det er viktige kvalitetskriterier ved studiet som går tapt når vi ikke kan møtes fysisk. Av disse er det særlig manglende tilgang til nødvendig læringsmateriell og tilrettelagte rom (for eksempel laboratorium), bortfall av ekskursjoner og praksis, redusert studentdeltagelse og et dårligere psyko-sosialt læringsmiljø, som trekkes frem. De to første punktene ble til dels løst ved den gradvise gjenåpningen, men det er like fullt viktig å holde et øye med disse aspektene fremover. Det andre aspektet som kan leses ut av flere emnerapporter, er lite forberedte studenter og for lav deltakelse i undervisning. I enkelte emner har studentene selv etterlyst tilrettelegging for å bedre kunne forberede seg, mens det i andre emner er faglærere som opplever at studenter ikke møter og/eller ikke møter forberedt. Dette punktet må ses i sammenheng med tallene fra studiebarometeret, som også viser at studentene våre (i likhet med foregående år) bruker mindre tid på studiet enn ønsket/forventet. Det finnes eksempler på emner som har klart å snu denne trenden ved reviderte emnedesign og disse emnene vil kunne brukes som inspirasjon til å løse denne problematikken på studieprogrammet som helhet. Gjennomførte tiltak for å øke studiekvalitet:·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Det tverrfaglige undervisningsopplegget «estetiske læringsprosesser», ble planlagt og tenkt pilotert i liten skala, våren 2020. Pga. nedstengningen ble det ikke gjennomført før høsten 2020, og erfaringer fra dette skal utvikles til å kunne være en del av de tverrfaglige temaene for alle studenter i studieprogrammet.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Revisjoner av emner på bakgrunn av forestående oppstart av syklus 2·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Instituttet har opprettet retningslinjer for obligatorisk oppmøte i undervisningen ved ILU (blant annet på bakgrunn av innspill fra studieprogramrådet MGLU5-10)·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Instituttet har opprettet retningslinjer for studenter ved ILU som skal innhente observasjonsdata, intervjudata, spørreundersøkelser eller elevtekster til studentoppgaver, uten at prosjektet blir meldepliktig til NSD (blant annet på bakgrunn av innspill fra studieprogramrådet MGLU5-10). Planlagte tiltak for å øke studiekvalitet:·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Innføring av fagkoordinatorer på syklus 2. De opprettede trinnkoordinatorene på syklus 1 har fungert tilfredsstillende. På grunn av størrelsen på studieprogrammet er dette en av måtene vi kan sikre studiekvalitet og kommunikasjon på tvers av fag og emner. I samarbeid med MGLU 1-7 vil vi derfor opprette et lignende opplegg på syklus 2, som et ledd i kvalitetsarbeidet med masteremnene.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Sørge for at studieprogrammet oppfyller målkravene i lovverket for de studentene som velger matematikk. De som velger norsk, får automatisk opplæring i og vurdering av begge målformer og dette må også sikres for matematikkstudentene slik at vi ikke bryter rammeplanen.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Etablere nye «åpne emner», i samarbeid med MGLU 1-7 og PPU, som erstatning for skolerelevante emner på 3. studieår.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Fortsette arbeidet med å sørge for at studentene bruker nok tid på studiene. Dette bør også ses i sammenheng med det psyko-sosiale læringsmiljøet og emnedesign.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Fortsette arbeidet med å sørge for at alle emner leverer emnerapport.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Arbeide med å tydeliggjøre studieprogrammets identitet og profil Avslutningsvis vil jeg kort kommentere framlegget til statsbudsjett høsten 2020. Dersom framlegget vedtas i Stortinget, vil grunnskolelærerutdanningen bli betydelig underfinansiert. Det vil ha store konsekvenser - også i de enkelte studieprogram. Det er ikke tvil om at det kan føre til omfattende endringer i for eksempel studiemodell, fagportefølje, aktiviteter og undervisningsformer, og at arbeidet med å opprettholde og øke studiekvaliteten vil være utfordrende.&nbsp;

NTNU:TIA:REST

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Faculty of Social and Educational Sciences

Studieåret 20/21 ble MGLU 5-10 gjennomført for fjerde gang og vi står på trappene til å avvikle det femte studieåret for første gang. Studieåret i sin helhet har vært preget av å forberede og planlegge retningslinjer for og veiledning av masteroppgaver, samt å håndtere og ivareta studiekvalitet og arbeidsmiljø under koronapandemien. Rapporten er basert på emnerapporter, referansegrupperapporter, referat og møter i studieprogramråd, trinn- og fagkoordinatormøter, interne instituttrapporter og statistikk fra studiebarometeret, «Bevisst innsikt» og «Star tableau».Vurdering av læringsutbytte:[Er læringsbyttebeskrivelsene faglig oppdatert og relevante?]Studieplanen for MGLU5-10 (og LUB-ene) følger fremdeles i stor grad ordlyden til rammeplanen for grunnskolelærerutdanningen 5-10 (<a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-06-07-861" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-06-07-861</a>). Dette er, som nevnt i foregående rapport, en konsekvens av at studieprogrammet er sterkt regulert av rammeplanen og derfor må sørge for å oppfylle de kravene som forskriften stiller. Programrådet har diskutert mulige grep for å skrive frem studieprogrammets særegne identitet i studieplanen, men vi har foreløpig ikke gjort justeringer her.Emnerapportene sett under ett vitner om relevante og faglig oppdaterte læringsutbyttebeskrivelser. I likhet med i fjor er det flere emner som gjøre justeringer på bakgrunn av innføringen av ny læreplan og førstegangs gjennomføring av emner. Særlig i rapportene for fjerde studieår kommenteres det, naturlig nok, at nye emner krever flere gjennomføringer for å kunne vurdere læringsutbytte. Flere emner har jobbet godt med å synliggjøre LUB-ene for studentene og sørget for at det er en balanse mellom teoretiske og praktiske komponenter i emnene. [Bidrar alle emner og sammenhengen mellom disse til at studentene oppnår læringsutbytte for programmet?]Å jobbe med og få oversikt over sammenheng og progresjon mellom emner på tvers av og i de ulike fagene er, på grunn av studieprogrammets størrelse, et utfordrende og viktig aspekt. I fjorårets rapport ble dette trukket frem som et uttalt punkt å jobbe med. Flere emnerapporter påpeker at det er en god sammenheng mellom læring og vurdering i de enkelte emnene og at det er gjort justeringer for å hindre overlapp mellom emner, samt at nye emner integreres godt i studieprogrammet. Det er særlig gledelig at flere emner har tatt grep for å sørge for at studentene blir «tvunget» til å øke egeninnsatsen gjennom studieåret. Det har i flere år vært en gjenganger at studentene ved MGLU5-10 jobber mindre med studiet enn ønsket. Eksempel på slike vellykkete grep er gode forventningsavklaringer, flere studentaktive læringsaktiviteter, godt planlagte kollektive læringsprosesser og innføring av flere mindre øvinger gjennom studieåret. Det kan se ut til at dette har økt arbeidsinnsatsen hos flere studenter og sørget for bedre læringsutbytte.I enkelte emner, og da spesielt i de praktisk-estetiske fagene, rapporteres det om utfordringer med læringsutbytte i forbindelse med koronapandemien. Her har for eksempel manglende eller redusert tilgang til egnede rom (for eksempel gymsaler og verksted) vært et hinder for å få gjennomført de praktiske komponentene i emnene. Her har faglærerne vært svært gode og strukket seg langt for å finne alternative løsninger. Et fullverdig læringsutbytte vil likevel, som flere emneansvarlige påpeker, ikke kunne oppnås før vi er tilbake i en normal studiehverdag.Våren 2021 ble det levert en instituttintern rapport om «studentoppfølging og gruppestørrelse ved ILU». I studieprogramrådets høringssvar skriver vi: «Rapporten anbefaler at studieprogramrådene bør få i oppgave å gjennomgå emnene i sine respektive porteføljer med blikk for den arbeidsbelastninga de impliserer for studentene og ansatte. En slik gjennomgang vil være viktig for å kunne sikre like vilkår for studenter og ansatte med hensyn til arbeidsbelastning. Dette et arbeid som har vært oppe til diskusjon på 5-10 gjennom de to koordinatorgruppene (trinnkoordinatorene og fagkoordinatorene). Utfordringen er at 5-10 er et svært stort studieprogram med 11 ulike masterstudieretninger og over 100 ulike emner. Arbeidet kan derfor ikke gjøres av studieprogramrådene alene med de begrensede ressursene som ligger der, men bør gjøres i samarbeid mellom fagseksjonene og programrådene.» I sammenheng med at vi (både seksjoner og studieprogramråd) undersøker de ulike emnenes arbeidsbelastning vil det her være naturlig å fortsette arbeidet med å sørge for sammenheng og progresjon i og mellom de ulike emnene. Dette vil dessuten være et naturlig steg i forbindelse med at femte studieår er gjennomført for første gang slik at vi kan se hvordan syklus 1 og 2 har fungert i sin helhet. [Er læringsmiljøet i studieprogrammet godt?]Et gjennomgående trekk fra de mange emnerapportene er at det har vært utfordrende å bygge et godt læringsmiljø under koronapandemien. Mange studenter rapporterer også om en vanskelig studiehverdag preget av usikkerhet og ensomhet. Når vi har færre kontaktpunkt er det også mer problematisk å få oversikt over hvordan enkeltstudentene faktisk har det. Mange faglærere har strukket seg svært langt for å ivareta studentene i denne perioden, men det er også varslet om stor slitasje og høy arbeidsbelastning hos faglærerne. I løpet av studieåret opprettet ILU en egen arbeidsgruppe som skulle foreslå tiltak som kunne ivareta det psykososiale læringsmiljøet. Blant tiltakene som er gjort er felles webinarrekker, digitale lunsjer, små midler til sosiale møter (i regi av emneansvarlig) og innføring av studentassistenter i rollen som trivselsledere på 1. og 2. studieår. Trivselslederen har i oppgave å ivareta det sosiale miljøet i form av fysiske og digitale opplegg og sammenkomster. Denne ordningen har vært positiv og vil fortsette studieåret 21/22.&nbsp;

Kvaliteten i studieprogrammet vurderes fremdeles som tilfredsstillende og det gjøres mye og godt arbeid for å videreutvikle og etablere ei mastergradsutdanning som fremdeles er fersk. Tall fra «Star tableau» viser at vi har gode og stabile søker- og opptakstall, selv om datagrunnlaget fortsatt er lite. Studieår 2017/2018 2018/2019 2019/2020 2020/2021 Kommentar Studieplasser 190 190 180 160 Har blitt redusert og reduseres ytterligere i det kommende studieåret. Søkere med 1. prioritet 340 388 333 298 Vi har fremdeles flere søkere enn antall studieplasser Fått tilbud 291 321 271 225 Svart ja 199 227 218 167 Registrerte (møtt) 175 193 187 156 Prosentvis fordeling kjønn (k/m) 60/40 66/34 73/27 72/28 Fortsatt flertall av kvinner selv om det er en marginal økning av antall menn Statistikk for frafall &nbsp;(fra «Bevisst innsikt») viser at dette har gått noe ned fra i overkant av 15% til i overkant av 10 % i løpet av de siste fire årene. Gjennomførte tiltak for å øke studiekvalitet:·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;I samarbeid med MGLU 1-7 er det innført fagkoordinatorer på syklus 2. På grunn av størrelsen på studieprogrammet er dette en måte å sikre studiekvalitet og kommunikasjon på tvers av fag og emner. Fagkoordinatorgruppa har fungert godt og jobber både som bindeledd til og mellom de enkelte seksjonene og som lokal arbeidsgruppe for «Nasjonalt nettverk for masterveiledning i lærerutdanningene» (<a href="https://www.ntnu.no/masternettverk_laerer/" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://www.ntnu.no/masternettverk_laerer/</a>)·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;I samarbeid med fagkoordinatorene og seksjonene er det utarbeidet felles retningslinjer for masteroppgaveskriving og veiledning ved GLU på tvers av alle fag.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Arbeidet med å sørge for at studieprogrammet oppfyller målkravene i lovverket for de studentene som velger matematikk er påbegynt. Norskseksjonen har fått i oppdrag å utvikle et mindre digitalt språkkurs som skal piloteres.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Det er etablert nye «åpne emner», i samarbeid med MGLU 1-7 og PPU, som erstatning for skolerelevante emner på 3. studieår.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Et eget utvalg, der studieprogramlederne for MGLU 1-7 og 5-10 var med, har undersøkt eksisterende studiemodell og fagtilbud i master grunnskolelærerutdanning. Rapporten fra utvalget gir et godt bilde av fordeler og ulemper ved eksisterende studiemodell og fagtilbud og eventuelle konsekvenser for studiekvalitet ved å endre disse.Planlagte tiltak for å øke studiekvalitet:·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Se på hvordan vi kan rekruttere flere søkere med andre bakgrunner enn majoriteten av studentene vi har i dag (for eksempel med hensyn til kjønn og kulturell bakgrunn) og fortsette arbeidet med hvordan vi, på en hensiktsmessig måte, &nbsp;kan følge opp kandidater som har utfordringer knyttet til eksempelvis språk- og kulturforståelse. ·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Følge opp rapport om «studentoppfølging og gruppestørrelse ved ILU».·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Videreutvikle trinnkoordinatorfunksjonen slik at den blant annet har en like tydelig instruks som fagkoordinatorfunksjonen.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Implementere et digitalt nynorskkurs for matematikkstudentene. Kurset bør etter hvert ses i sammenheng med hvordan vi jobber med språkkompetanse som helhet i studieprogrammet.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gi en ny vurdering av de eksisterende tverrfaglige temaene i studieprogrammet og eventuelt finne nye satsningsområder («Vitenskapsteori og metode», «Vold og seksuelle overgrep», «Estetiske læringsprosesser»)·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Fortsette arbeidet med å etablere og videreføre god masterveiledning·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Fortsette arbeidet med å følge opp det psykososiale miljøet til studentene

Tove Grete Lie

Generelt beskrives grunnskolelærerutdanningene både av studenter og ansatte som gjennomgående god med relativt klar struktur. Flere av studentene sier at grunnen til at de studerer ved NTNU er at institusjonen har rykte på seg for å gi utdanning av høy kvalitet, noe som også kommer frem i intervjuene. I Studiebarometeret gis grunnskolelærerutdanningene en stort sett gjennomsnittlig score. I de interne emneevalueringene gis emner gode tilbakemeldinger samtidig som det beskrives spesifikke områder hvor det er grunnlag for utvikling. Det gjøres mye godt arbeid i utdanningene, men det er kanskje ikke godt nok synliggjort på tvers av fagene.&nbsp;Situasjonen i grunnskolelærerutdanningene er allikevel utfordrende på flere områder, noe som kommer frem i intervjuene av både studenter og ansatte. Ansatte påpeker det faktum at instituttet er stort med mange ansatte og dermed uoversiktlig. De til dels store fagseksjonene vanskeliggjør samarbeid innad i seksjonen og ikke minst samarbeid på tvers av fagseksjonene. En integrert utdanning, slik rammeplanen krever, er avhengig av godt samarbeid både på langs og på tvers i utdanningene. Progresjon i studiet er også et viktig element og er tydelig beskrevet i rammeplanen. Mangel på integrasjon og progresjon nevnes som hovedpunkter av både studenter og ansatte.&nbsp;Studentene beskriver utdanningene som fragmenterte, men samtidig «greie» å gjennomføre.&nbsp;

Forrige evaluering av GLU5-10 var en periodisk evaluering gjennomført høst 2022. Det var en felles evaluering av GLU1-7 og GLU5-10. På bakgrunn av denne evalueringen har det blitt utviklet en handlingsplan. Punkter fra denne er referert og belyst nedenfor. I og med at handlingsplanen er felles, og vi studieprogramledere på GLU1-7 og 5-10 arbeider mye sammen, har vi i hovedsak skrevet evalueringen i fellesskap, men med noen grad av arbeidsfordeling. Evalueringene for GLU1-7 og 5-10 er derfor forholdsvis like, men det er to studieprogram og vi har derfor åpnet for programspesifikke tilpasninger og variasjoner i evalueringene på noen punkter. Den årlige program-evalueringen handler først og fremst om studieprogrammets indre kvalitet. Vi forstår kvalitet flerdimensjonalt, i et spenn fra kvalitet i struktur, innhold og fag, til kvalitet i hvordan programmet skaper en helhetlig læringsopplevelse. <h4>Kvalitet i utviklingsarbeid</h4>Som studieprogramledere er vi forpliktet til å ivareta kvalitet. Her kan det imidlertid være formålstjenlig å skille mellom to kjerneområder av kvalitet – den faglige kvaliteten i studieprogrammets mangeartede innhold, og kvaliteten i tverrfaglige aktiviteter og andre initiativer som krever en koordinert innsats på tvers av fagseksjonene. Begge aspekter av kvalitet er avgjørende for programmet og studieinstitusjonens overordnede suksess, og som ledere (og faglig ansatte) er vi forpliktet til, og interessert i, å opprettholde og fremme begge deler.Ved ILU finnes både instituttstyre og andre utvalg hvor faglige interesser fremmes og posisjoneres, og slik det skal det være. Men det er i mindre grad formålstjenlig hvis studieprogrammets organer og råd blir arenaer for konflikter eller konkurranse mellom fagseksjonene.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Vi forsøker å bidra til at alle involverte parter bidrar til en konstruktiv diskusjon for både faglig og tverrfaglig vekst.&nbsp; <h4>Bakgrunn for tiltak</h4>Et gjennomgående punkt i den periodiske evalueringen høsten 2022 (vedlagt) er at det foregår mye god undervisning og utvikling i de enkelte fagemner på studieprogrammene GLU 5-10 og 1-7. Men mangel på samarbeid og kommunikasjon på tvers av fag, går på bekostning av helhet og integrasjon i studieløpet. I rapporten etterlyses det særlig tettere samarbeid knyttet til opplæring i vitenskapsteori og metode, slik at studentene får et godt og noenlunde likt grunnlag før syklus 2. Det påpekes også at det foregår lite undervisning i, og om, tverrfaglige tema som bærekraft og helse og livsmestring. Studieprogramledere gjennomførte også en omfattende selvevaluering av GLU-utdanningene våren 2023 i forbindelse med pågående NOKUT-evaluering. Vi hadde samtaler med seksjonsledere, praksis, og studieprogramråd, og vi benyttet oss også av spørreundersøkelser rettet mot studenter. Gjennom selvevalueringen finner vi støtte for mange av de utfordringene som den periodiske evalueringen påpeker. Det har også vært gjennomført sentrale studentundersøkelser om studiekvalitet (studiebarometer) i perioden uten at det har vært vesentlige endringer i studentenes synspunkt over tid. De utviklingstiltak vi arbeider med har bakgrunn i både den periodiske evalueringen og selvevalueringen, og henger sammen. Tiltakene er derfor ikke så lett å diskutere og evaluere enkeltvis. Det må også bemerkes at endringsprosesser tar tid, og tiltak vi arbeider med som et resultat av evalueringer gjennomført i 2022 er ikke mulig å gjennomføre i studieprogrammet før tidligst 23/24. Det er derfor vanskelig å si noe om effekt.&nbsp; Følgende overordnede tiltak ble foreslått etter periodisk evaluering av GLU 1-7 og 5-10, 21/22.• Det bør etableres/videreutvikles møtepunkter for kollegiet på tvers av fag• Øke ressursene til trinnkoordinatorer syklus 1• Mer samarbeid og transparens på tvers av fag• Deling av undervisningsplaner og pensumlister• Mer samarbeid om vitenskapsteori og metode, særlig på syklus 1• Sikre helhet, progresjon og likt utgangspunkt for syklus 2• Samarbeid om fagovergripende tema• Tverrfaglige profesjonsdager&nbsp; <h4>Hva har skjedd det siste året?</h4>I tråd med foreslåtte tiltak har vi siden i fjor høst arbeidet spesifikt med å (1) utvikle og ivareta flere møtepunkter på tvers av fag. Dette gjøres i dag særlig gjennom trinnkoordinatormøter (Syklus 1) og fagkoordinatormøter (syklus 2). Vi har månedlige møter med fagkoordinatorene, og ujevne møter med trinnkoordinatorene. Trinnkoordinatorene møtes også uavhengig av oss. Vi har gjennomført tre fellesmøter med fagseksjonsledere for å kartlegge ulike fags undervisning vedrørende metoder og vitenskapsundervisning, og praksisforankring gjennom vinteren 2023. Vi hadde også to økter på 2x45 min. viet til GLU-utvikling på bortreiseseminaret på Åre i slutten av april 2023. Den ene sesjonen handlet om utvikling av en felles profesjonstrapp, mens den andre handlet om masteroppgaven. Sesjonene var dessverre lagt parallelt, sånn at interesserte måtte velge hvilken seksjon de ville ta del i. (2) I studieplanrevisjonen høsten 2022 ble det revidert inn inntil to dager pr. semester til tverrfaglig undervisning på GLU, som gir totalt 12 dager på syklus 1 og 8 dager på syklus 2.&nbsp;Høsten 2022 og 2023 ble to slike dager i første studieår brukt til Estetiske dager, som er et samarbeid mellom PEL og kunst- og håndverk, hvor andreårs studenter i K&amp;H og musikk, setter i gang et arbeid for førsteårs PEL-studenter som dreier seg om å utvikle estetiske undervisningsopplegg og læreprosesser. I år ble det også gjennomført en fagdag knyttet til praksis, mandag 4. september, for 1. studieår – så for 23/24-kullets førsteklassinger har det snart vært tre slike tverrfaglige dager allerede. (3) Vi har i samråd med mange interesser utviklet forslag til en profesjonstrapp, med særlig fokus på progresjon i vitenskapsteori og metoder. Vi har også, i samarbeid med fagseksjonsledere og andre involverte på syklus 1, lagd et forslag for hvordan tverrfaglig undervisning kan ivaretas, og legger et endelig forslag fram for ledergruppa (instituttledelse og seksjonsledere) i løpet av oktober 2023. Forslaget er allerede presentert og diskutert i studieprogramråd. Et konkret forslag for hvordan trappa kan integreres er at noen av de tverrfaglige dagene, som er skrevet inn i studieplanen fra 23/24, kan brukes til felles undervisning i vitenskapsteori og metode, samt akademisk lesing og skriving. Vi mener utvikling og implementering av en profesjonstrapp er et viktig virkemiddel for å oppnå mer samarbeid om vitenskapsteori og metode, særlig på syklus 1, og for å sikre helhet, progresjon og likt utgangspunkt for syklus 2. I de månedlige møtene med fagkoordinatorer på syklus 2 har vi særlig diskutert anliggender for masteroppgaven, på tvers av fag. Gjennom samarbeid med fagkoordinatorene ble det enighet om felles retningslinjer for masteroppgaven høsten 2021, og i studieåret 22/23 ble det foretatt et arbeid for å utvikle en felles, eller til dels felles, sensurveiledning for masteroppgaver på GLU ved ILU. Av ulike årsaker har det imidlertid vært vanskelig å få gjennomslag for en (til dels) felles sensurveiledning. Som studieprogramledere forsetter vi derfor arbeidet med å opprettholde en dialog mellom masterfagene for å utvikle både bedre veiledningspraksiser, og skape mer tydelige vurderingskriterier for studentene på tvers av fag. Vi har inntrykk av at dialogen har utviklet seg i en positiv retning og at vi får løftet fram og diskutert mange problemstillinger som er relevante for å utvikle både kvaliteten på masteren og skape større forutsigbarhet for studentene på tvers av fag. Men det er fremdeles ikke bra nok: To masterstudenter som i 23/24 ønsket å skrive en masteroppgave sammen fra norsk og musikk, ble frarådet å gjøre dette av rådgivere i ulike fag til tross for at fantes løsninger. Løsningene var imidlertid ikke så gode; studentene måtte hatt ulike veiledere, ulike interne sensorer, og hadde risikert å få to ulike karakterer på den samme masteroppgaven. En annen problemstilling som har vært oppe til diskusjon angående syklus 2 er kvotefordeling i forbindelse med studentenes mastervalg. Da GLU ble masterutdanning fra 2017 ble det fastsatt kvoter for studentenes mastervalg basert på hensyn til kapasitet på fagseksjoner, skolenes behov, og studentenes motivasjon. Et viktig formål med kvotene var å styre studentenes valg slik at det ble mulig å opprettholde et mastertilbud i alle fag. Det har imidlertid vært justeringer i studentkullene uten at tilsvarende justeringer har blitt foretatt i kvotetildeling på master. De pedagogiske masterne og kroppsøving har vært spesielt populært blant studentene, og romslige kvoter har derfor medført at noen av de andre masterfaga opplever at de har fått for «få» masterstudenter. En av de langvarige interessekonfliktene mellom fagseksjoner, gjelder hvorvidt dette bidrar til overkapasitet i faglærere i noen seksjoner, samt bekymring for at vi ikke utdanner nok lærere med «riktig» masterfordypning (dvs. teoretisk master). Det ble derfor våren 2023 foretatt en utredning og kvoteinndelingen ble justert for å være mer i tråd med størrelsen på studentkullene. De nye kvotene kan også gi variasjoner i studenttallet på ulike fag fra år til år, men gapet mellom tallet på studenter og plasser i masterutdanninga vil bli mindre. Det er naturlig at studentenes motivasjon for ulike fag varierer litt fra kull til kull. Vi ser det også som viktig å opprettholde bredden i fagtilbud over tid. Masterne i pedagogikk er populære blant studentene. Siden innføringen har det ved GLU ved ILU vært en forventning om at studentene skal få skrive sin masteroppgave i sitt foretrukne emne (førstevalg). Denne forventningen reflekterer en respekt for studentenes autonomi, deres engasjement for et bestemt emne, og anerkjennelsen av egen-motivasjon i masteroppgaveprosessen. Ved strengt å justere ut fra kvoter kan vi bryte med denne praksisen. Ved å innføre strammere kvoter risikerer vi derfor ikke bare å forstyrre denne praksisen, men også å gjøre det potensielt vanskeligere for studentene å fullføre.&nbsp;&nbsp;Samtidig står det fremdeles i forskrift om rammeplan for GLU 5-10 og 1-7 at masteroppgaven i pedagogikk eller spesialpedagogikk bør knyttes til undervisning i fag, og at masteroppgaver i undervisningsfag kan inneholde elementer fra pedagogikk eller spesialpedagogikk. Vårt inntrykk er at det i dag er begrenset samarbeid om studentenes masterprosjekter på tvers av masterfagene. Kanskje ligger det et uforløst potensial i det å samarbeide mer om masterprosjekt som går på tvers av for eksempel fag og pedagogikk slik at man kan benytte veiledning- og undervisningsressurser fra flere seksjoner i samme masterprosjekt. Dette kan gjøre det mulig å opprettholde bredden i fagtilbudet gjennom perioder med svakere eller skjev studentrekruttering.&nbsp; I den periodiske evaluering høsten 2022 ble det også påpekt mangel på integrasjon mellom fag og praksis, delvis på grunn av at studentene ikke alltid får tildelt en praksislærer som underviser i studentenes undervisningsfag. I evalueringen oppfordres derfor NTNU til å ha praksisavtaler med skoler heller enn med enkeltlærere. For å svare på utfordringer knyttet til praksis har det i løpet av studieåret 22/23 blitt arbeidet mye med å utvikle en ny praksismodell og nye emneplaner for praksis, slik at det skal være større samsvar mellom det studentene lærer på campus og det de gjennomfører og blir evaluert på i praksis. Det legges blant annet opp til at studentene skal være på samme skole de to første år, med oppfølging av faglærere i PEL, matte eller norsk, mens studentene skal organiseres i faggrupper og ha oppfølging fra faglærer i tredje studieår. Profesjonstrappa er også ment å bidra til å tydeliggjøre bestemte undervisningstematikker i bestemte år og dermed gjøre det lettere å samordne emneplaner på campus med emneplaner i praksis. For studieåret 23/24 gjennomføres ny praksismodell i første studieår.&nbsp;

Finansiering og framtidsutsikter&nbsp;Som studieprogramledere arbeider vi for å utvikle kvaliteten på studieprogrammet i sin helhet. Dette kan være krevende på et institutt der ansvaret for undervisningen er lagt til mange fagseksjoner som først og fremst er opptatt av helhet og sammenheng på sine egne fagområder, som en del av utdanningen. Samtidig er ILU i en krevende økonomisk situasjon som gjør at ledelsen ønsker å se på studieporteføljen i studieprogrammene. ILU er pålagt å undervise en fem-årig master, og har ansatt mange nye vitenskapelige medarbeidere for å være rigget til denne oppgaven, samtidig som finansieringen er skrudd kraftig ned.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Våre forsøk på å oppnå mer tverrfaglig samarbeid og transparens er motivert av ønsket om å oppnå bedre studiekvalitet. Vi opplever imidlertid at faglig ansatte kan oppfatte arbeidet vårt som et påskudd for innsparing, heller en kvalitetsutvikling. Dette mener vi er uheldig når vi skal få fagseksjonene med oss i kvalitetsarbeidet. Dette kan bremse prosessen med å oppnå en mer helhetlig, integrert og profesjonsrettet utdanning av høy kvalitet. Kvalitetsutvikling krever ressurser og insentiver for tverrfaglig samarbeid.&nbsp;&nbsp;&nbsp; <h4>Opptak og studiestart</h4>I 2023 var det på nasjonalt nivå en dramatisk nedgang i antall søkere til grunnskolelærerutdanningene. NTNU har tidligere hatt god søkning og anledning til å fylle samtlige studieplasser, men i 2023 var det for første gang ikke tilstrekkelig med søkere til GLU5-10. Plassene ble imidlertid fylt med ekstra opptak gjennom restetorg. Det betyr at vi opprettholder antall studenter på begge utdanningsprogram. <a href="https://khrono.no/1275-ledige-studieplasser-for-grunnskolelaerere-1/807426" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://khrono.no/1275-ledige-studieplasser-for-grunnskolelaerere-1/807426</a> I og med at nedgangen i antall søkere er en nasjonal trend arbeides det også mye på nasjonalt nivå for å øke rekrutteringen til lærerutdanning. Som studieprogramledere arbeider vi kontinuerlig med kvaliteten på programmet, slik at det fortsetter å være attraktivt i nasjonal sammenheng. For å ivareta studentene ved oppstart gjennomføres det en oppstartsuke for førsteårsstudenter, før ordinær undervisning tar til. I denne uka blir nye studenter ivaretatt av mer erfarne studenter gjennom en fadderordning. De introduseres for innholdet i studieprogrammet, mottar informasjon om læringsplattformer, og får omvisning på bibliotek og studentareal. De får også en klassevis faglig introduksjon.&nbsp;Evalueringer av oppstartsuka viser stor deltakelse på alle aktiviteter. Studentene er også godt fornøyd med informasjonen i forkant og særlig godt fornøyd med oppfølging fra fadderne.&nbsp; <h4>Læringsmiljø</h4>En nasjonal rapport fra studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 22/ 23 viser at det på er en generell nedgang i norske studenters livskvalitet over tid og at det er en økning særlig i psykososiale plager blant studenter. Nesten en tredjedel av studentene oppgir også å føle seg ensom og isolert. SHoT-undersøkelsen er ikke institusjons- eller programspesifikk, og vi kan derfor ikke vite om dette er situasjonen på våre studieprogram. I NOKUTs survey av studenter på våre GLU-utdanninger våren 2023 (N=395) oppgir for eksempel bare 4% av studentene at de i liten grad trives på studiet, mens hele 77% oppgir at de trives i stor eller svært stor grad. Tall fra studiebarometeret viser imidlertid en svak men ikke dramatisk nedgang over tid i studentenes vurdering av det faglige og sosiale læringsmiljøet, også ved våre studieprogram. Det er derfor viktig å ta læringsmiljøet på alvor. En styrke med GLU-utdanningene er at mye av undervisningen på syklus 1 er klassevis eller foregår i faggrupper av begrenset størrelse, med forholdsvis tett kontakt mellom studenter og underviser. Et blikk på emnevalueringene i begge studieprogram indikerer også at studentene er godt fornøyde med undervisningen i de enkelte fagemnene og at de setter særlig pris på studentaktive undervisningsformer. Vi tenker derfor det er viktig for GLU-utdanningene at vi får beholde og videreutvikle en struktur som muliggjør relasjonsbygging og faglig sosialisering gjennom tett kontakt mellom studenter og undervisere også i en tid med økonomiske innstramminger.&nbsp; <h4>Sammenheng og progresjon</h4>Sammenheng og progresjon, samt tiltak for å forbedre denne, har allerede blitt tematisert som ledd i oppfølgingen av periodisk evaluering. Det kan imidlertid være interessant å ta med noen betraktninger fra NOKUTs survey av våre studenter i forbindelse med årets evaluering. Resultatene fra NOKUT understøtter i stor grad funnene i den periodiske evalueringen. Sammenlignet med andre grunnskolelærerutdanningen gir våre studenter en noe lavere vurdering av hvorvidt de tverrfaglige temaene er integrert i store deler av utdanningen, og hvorvidt det legges vekt på kompetanse til å arbeide tverrfaglig i skolen. Våre studenter oppgir også en litt lavere grad av sammenheng mellom PEL og studiefag enn studenter på andre utdanninger. De oppgir også i større grad at fordypninger går på bekostning av bredden, men er samtidig mer fornøyd enn landsgjennomsnittet når det gjelder muligheten for valgfag. Selv om det er forholdsvis små forskjeller fra landsgjennomsnittet tenker jeg dette sier noe om det som kjennetegner GLU-programmene våre. Mange fag å velge i, men vi kan jobbe mer med samarbeid på tvers av fag for å skape en mer helhetlig og integrert utdanning. Når det gjelder studentenes arbeidsbelastning rapporterer periodisk evaluering om at noen studenter opplever studiet som «komfortabelt». Tall fra studiebarometeret indikerer også at studentene på GLU arbeider forholdsvis lite med studiene sammenlignet med andre studenter på NTNU. Som studieprogramledere ser vi det lite hensiktsmessig å innføre tiltak for å øke arbeidsbelastningen i seg selv. Men det kan være et mål å utvikle utdanningen slik at den oppleves som mer relevant og motiverende for studentene, med det formål at de skal legge ned en større innsats i studiet. Vi hører også om en del situasjoner der representanter fra skolesektoren «snakker ned» den opplæringen som skjer på campus som lite relevant for yrkeslivet og gir uttrykk for at karakterer teller lite i ansettelsesprosesser. Dette mener vi er uheldig og demotiverende for studentenes arbeidsinnsats i studiet.&nbsp;Det indikerer at vi bør ha bedre dialog med aktører i skolene om relevansen av studieprogrammene våre. <h4>Relevans</h4>Grunnskolelærerutdanningen er en profesjonsutdanning, og legger dermed stor vekt på arbeidslivsrelevans i all sin undervisning og praksis. Undervisningen i pedagogikk gir innsikt teorier, forståelser og relasjoner som er vesentlige i profesjonsutøvelsen, mens skolefagene i tillegg til det faglige innholdet tematiserer didaktikk, altså hvordan det faglige best kan formidles og bli levendegjort som undervisning. I praksis (totalt 115 dager gjennom løpet) får studentene mulighet til å utforske og anvende sin teoretiske og faglige kunnskap i klasserom- og læringssituasjoner. Dette tette samspillet gjør at studentene forstår og opplever arbeidslivsrelevans gjennom hele løpet, men den bidrar ikke nødvendigvis til at studentene kan uttrykke arbeidslivsrelevans når de blir bedt om å rangere sin opplevelse av arbeidslivsrelevans i en spørreundersøkelse. Som studieprogramledere erkjenner vi at GLU kan kommunisere bedre at det vi gjør er arbeidslivsrelevant. Det arbeidet som foregår for å videreutvikle og forbedre praksis, som det vises til under spørsmål 1, kan gjøre det lettere for studentene å se arbeidslivsrelevansen av det de lærer i utdanningsløpet.&nbsp; <h4>Internasjonal orientering</h4>I den periodiske evalueringen H22 foreslås det at utdanningen i større grad løfter fram temaet internasjonalisering i studieplanene. Det framkommer i studieplanen at det er mulighet for internasjonal studentutveksling i 3. og i 8. semester, samt mulighet for utveksling i praksis i 3. studieår. Men det er lite fokus på hvordan undervisningen legger til rette for internasjonale og flerkulturelle dimensjoner i studiet, samt kjennskap til internasjonal utdanningspolitikk, engelskspråklig pensum og forskningsartikler, og faglig og digital diskurs på internasjonale arenaer (slik påpekt i nasjonale retningslinjer). I årsplan 2023 står det at ILU skal etablere flere utvekslingsmuligheter for studenter og utforme emnepakker for ulike fagretninger. Det står også at ILU skal styrke porteføljen av emner tilgjengelig for innreisende lærerstudenter og utvikle støttende strukturer for tilreisende studenter.&nbsp;&nbsp;Å gjennomføre praksisopphold i utlandet er forholdsvis populært og det er lett å fylle tilgjengelige plasser. I studieåret 22/23 var det i tillegg 22 studenter på utveksling 5. semester, men bare 2 studenter på utveksling i 8. semester. Vi mottar også en håndfull innreisende studenter. Disse tilbys gjerne plass på kroppsøving eller kunst- og håndverk da det på disse fagene er mye praktisk undervisning. Fagseksjonene har blitt oppfordret til å utvikle kurstilbud på engelsk for å gi innpass for utvekslingsstudenter, men det er ulike oppfatninger på seksjonene om hvorvidt dette er en riktig og viktig. I samtale med fagseksjonsledere i forbindelse med selvevalueringen vår 2023 ble seksjonslederne bedt om å dele sitt syn på internasjonalisering. De fleste har et positivt forhold til internasjonalisering, særlig på forskningsnivå. Det var forholdvis bred enighet om at forskningen på ILU må forholde til den internasjonale forskningen. Det var litt mer blandende holdninger angående tilrettelegging for utveksling, både utadgående og innadgående. Flere uttrykte tvil om riktigheten av å tilpasse studieprogrammet til en forholdvis liten gruppe utvekslingsstudenter.&nbsp;En liberalisering av lærerutdanningens forskrift fra og med studieoppstart 2023 har også medført en ny diskusjon om innpass av annen utdanning fra både norske og internasjonale institusjoner. I samtale med studieveiledere ble det gitt uttrykk for at det var svært ulik seksjonsvis praksis for innpass av utdanning fra utlandet, og vi ser et behov for å løfte fram og diskutere felles retningslinjer for dette på programnivå. Når det gjelder kjennskap til hvordan undervisningen legger til rette for internasjonale og flerkulturelle dimensjoner i studiet, samt kjennskap til internasjonal utdanningspolitikk, engelskspråklig pensum og forskningsartikler, og faglig og digital diskurs på internasjonale arenaer, er det vanskelig for oss studieprogramledere å ha en oversikt over dette gitt studieprogrammets størrelse. Det vil i så fall kreve at det gjennomføres et mer grunnleggende evalueringsarbeid der fagseksjonene rapporterer hvordan dette kommer til uttrykk i deres emneportofølje.&nbsp;

Vår profesjonsrettede tilnærming er designet for å kvalifisere og subjektivere studentene for yrkesutøvelse. Det betyr å gi studentene den faglige og den fagdidaktiske kunnskapen de trenger, men også å utvikle deres selvstendige handlingskompetanse, etiske skjønn og evnen til å samarbeide med andre profesjonsgrupper.&nbsp; Våre fagseksjoner er del av forskningsaktive miljøer, og vi legger stor vekt på at kunnskapstilfanget i utdanningen vår skal være forskningsbasert (se 3.2). Samtidig underviser vi innenfor tradisjoner som ikke gjør et skarpt skille mellom vitenskapelig kunnskap og erfaringskunnskap. Gjennom dialog og undervisning vil studentene både bygge på og reflektere rundt den kunnskapen som er oppnådd gjennom praktisk erfaring. Dette kan være erfaringer fra klasserommet, personlige erfaringer, eller andre former for 'ikke-vitenskapelig' kunnskap. Selv om denne type kunnskap kan være mer subjektiv, blir er den anerkjent som en viktig del av læringsprosessen.&nbsp;en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart? &nbsp;&nbsp;&nbsp;Ja, fagmiljøets størrelse står i forhold til antall studenter og studiets egenart, spesielt gitt den betydelige rekrutteringen av nytilsatte mot GLU og andre studieprogrammer i de siste 5 årene. Dette er ytterligere forsterket av vektleggingen på førstekompetanse og den interne kvalifiseringsprosessen. kompetansemessig stabilitet over tid?&nbsp;&nbsp;&nbsp;Ja, kompetansemessig stabilitet er oppnådd over tid, delvis på grunn av ansettelser med fokus på førstekompetanse og en ren disiplinfaglig bakgrunn. Den interne kvalifiseringsprosessen, inkludert eget PhD-program og andre kvalifiseringsstipend, har også bidratt til å bygge og opprettholde denne stabiliteten. Likevel er det bekymringer blant noen seksjonsledere om potensielle økonomiske innstramminger som kan påvirke ansettelser etter kvalifisering. Det er stort problem at masteren enda ikke har mottatt full finansiering av UD, når dette er en rammeplanstyrt master. en sammensetning som dekker emnenes innhold?&nbsp;&nbsp;&nbsp;Ja, sammensetningen av fagmiljøet dekker emnenes innhold, og vi har ikke fått noen tilbakemeldinger om noe annet fra fagseksjonslederne. Hvilke mangler er evt. identifisert og hvilke tiltak anbefales?Mens det er mange styrker i fagmiljøet, er det noen bekymringer omkring økonomiske innstramminger som kan påvirke (fast) ansettelse etter kvalifisering. Et foreslått tiltak ville være å sikre at interne kvalifiseringsstipend, spesielt de 10 nevnte i strategisk personalplan, blir prioritert selv i økonomisk utfordrende tider. En annen løsning som kunne bidratt til høyere kvalitet på masteren er å øremerke noen midler fra undervisning, til forskergruppene som inkluderer og produserer masterkandidater. De forskergruppene som har prøvd noe tilsvarende (f.eks. PRANO) har uteksaminert mange gode kandidater. For å øke veilederkompetanse og sette fokus på det vi har til felles på tvers av fag, kunne man ha etablert et årlig seminar for (nye) veiledere. Målet med seminaret ville vært å samle veiledere fra forskjellige skolefag, inkludert pedagogikk, for en kollektiv evaluering og sammenligning av noen utvalgte masteroppgaver fra fagene. Den primære hensikten med denne gjennomgangen vil ikke være å rette kritikk, men heller å identifisere og anerkjenne hverandres styrker, å bli kjent. En annen tilnærming kunne vært å samle og evaluere alle master-oppgaver som fikk en E, og studere disse på tvers av fag. Kvalitet handler ikke bare om å fremheve og kopiere suksess; det handler også om å forstå og lære av de områdene der vi ikke lykkes. Målet med dette ville vært å identifisere gjennomgående trekk, se etter likheter og forskjeller, og prøve å forstå bakgrunnen for karakteren. Er det studentmotivasjon som mangler, eller finnes det strukturelle mangler i hvordan vi tilnærmer oss disse studentene?

Før sommeren fikk vi videreformidlet en bestilling fra fakultetet der vi i kvalitetsmeldinger og studieplanrevisjon ble bedt om å svare spesifikt på følgende spørsmål: ·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hvordan arbeider instituttet med utforsking av nye og/eller varierte undervisnings- og vurderingsformer?·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hvilke(t) system(er) har instituttet for tilbakemelding til studentene etter emne- og programevalueringer?·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hvordan balanseres program- og emneperspektivet i utviklingsarbeidet?·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hvilket data- og annet kunnskapsgrunnlag brukes, og på hvilken måte?·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Har noen av instituttets programmer utfordringer knyttet til forskriftskrav? Disse skal i så fall beskrives. Vi vil kun svare kort på noen av disse. <h4>Hvordan arbeider vi med utforskning av nye og varierte undervisningsformer? </h4> Emnerapportene indikerer at det foregår mye godt arbeid på fagseksjonene og studentene gir forholdsvis gode tilbakemeldinger på undervisningen. Antakelig er ILU blant de mer innovative når det gjelder undervisning, med alt fra uteundervisning, laboratorium, mye undervisning i mindre grupper, ekskursjoner utendørs og praksis. Studentene setter særlig pris på innovative og studentaktive læringsformer. Det ble også våren 2023 utlyst prosjektmidler med det formål å styrke utdanningskvaliteten, blant annet gjennom å utvikle varierte undervisnings- og vurderingsformer. Søknader skulle forankres i ILUs årsplan, og tildelingsrammen var begrenset til 100&nbsp;000 for hvert prosjekt. Det var flere gode søknader som fikk tilskudd, knyttet til undervisningsopplegg ved en eller noen fagseksjoner.&nbsp;Men vi skulle gjerne ønsket flere insentiver og mer midler til å samarbeide om studiekvalitet på programnivå, på tvers av fag. For eksempel til å utvikle god undervisning om tverrfaglige tema med utgangspunkt i faglig mangfold (som vi foreslår i profesjonstrappa). <h4>Hvordan balanseres program- og emneperspektivet i utviklingsarbeidet?</h4>Som tidligere påpekt arbeider vi studieprogramledere med utvikling av kvalitet i studieprogrammet i sin helhet. Dette kan være krevende i en organisasjonsstruktur der undervisnings- og utviklingsarbeidet skjer ved hver enkelt fagseksjon. Evalueringer har også påpekt at mangel på samarbeid og kommunikasjon på tvers av fag går på bekostning av helhet og integrasjon i studieløpet. &nbsp;En hovedoppgave for studieprogramlederne har derfor vært å skape dialog og forståelse på tvers av fagseksjoner, og på tvers av utdanningens ulike deler (fag, praksis, pedagogikk). Vi vil fortsette dette arbeidet i tiden framover. <h4>Har noen av instituttets programmer utfordringer knyttet til forskriftskrav? Disse skal i så fall beskrives.</h4>På både GLU1-7 og 5-10 har vi fram t.o.m. studieåret 23/24 hatt utfordringer knyttet til forskriftens krav om at FoU-oppgaven skal skrives i kombinasjon mellom fag og pedagogikk og elevkunnskap. Ingen studenter har fått skrevet FoU i pedagogikk, selv om sosialpedagogikk og spesialpedagogikk er masterfag med mange kandidater. FoU-oppgaven har vært skrevet i det tredje studieåret. Gitt studiemodellen har det heller ikke vært mulig for studentene å skrive FoU-oppgave i norsk/matematikk ved 5-10. Det har ikke vært tilstrekkelig vilje til å endre dette, selv om det flere ganger har vært opp til diskusjon. Fra og med inneværende studieår har det blitt foretatt en forskriftsendring, der det blant annet formuleringen om FoU i kombinasjon av PEL og undervisningsfag, og at den skal skrives i tredje studieår, nå er erstattet med en formulering som lyder: (6) I løpet av de første tre studieårene skal studentene gjennomføre en profesjonsrettet FoU-oppgave knyttet til studentens fag. Oppgaven må være bestått før studentene kan begynne på masteroppgaven. Forskriften er dermed endret på en måte som gjør at studieprogrammene er mer i samsvar med forskriften. Det betyr ikke at vi må slå oss til ro med at FoU skal ligge kun hos de fagene som undervises i tredje studieår. Vi må kunne legge til rette for at FoU må kunne skrives i flere fag (også PEL-faget), og kanskje også i kombinasjon mellom flere fag. At FoU nå ikke må skrives i tredje studieår gir oss rom til å tenke litt på nytt om hvordan studentene kan arbeide med FoU gjennom hele syklus 1, og kanskje tettere koblet på flere elementer i utdanningen. På GLU5-10 har vi også fått påpekt utfordringer knyttet til forskriftens krav om at våre kandidater skal behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng. Fram til nå har ikke studenter på GLU5-10 studieretning matematikk hatt sidemål som en del av opplæringen. I studieplanrevisjonen 2022 fikk vi skrevet inn at studenter som ikke velger norsk som et av sine studiefag kan pålegges å gjennomføre opplæring i norsk sidemål tilsvarende inntil 12 undervisningstimer med tilhørende arbeidskrav. Ved fagseksjon for norsk har de utviklet et opplegg som denne studentgruppen vil gjennomføre i 2.studieår fra og med vår 2024.&nbsp;

Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn- masterstudium (5-årig) - MGLU5-10