Torun Hegre

Geografi - masterstudium

Haakon Lein

Det foreligger ikke en fullstendig oversikt over referansegruppe rapporter og emnerapporter for studieåret. Der det foreligger rapporter gir studentene jevnt over gode/ svært gode tilbakemeldinger på enkeltemner.&nbsp;Når det gjelder emner gitt i vårsemestret 2020 ble disse naturlig nok preget av Kovid 19 sitasjonen som medførte omlegging av undervisningen mot nettbasert undervisning. Dette ble løst ulikt på de enkelt emne men tilbakemeldinger tyder på at dette var utfordrende både for faglærere og studenter men at det alt ble gitt et forsvarlig undervisningstilbud. Kvaliteten på programmet er etter programleders oppfatning god. Instituttet fikk sommeren 2020 skriftlig tilbakemelding fra studenter som avsluttet sitt mastergradstudium våren 2020. Der ble pekt på at omfanget av veiledning som ble gitt varierer mye fra veileder til veileder.&nbsp;Videre at det var problematisk at det ble satt i gang mastergradsprosjektet som manglet finansiering til nødvendig utsyr og analyser på lab. Det ble også pekt på mangler i informasjonsflyt og oppfølging fra instituttets side ikke minst da universitet ble stengt. Instituttet har tatt grep for å bedre informasjonsflyten og vil følge opp andre enkeltpunkter i egne fora. En evaluering av programmet ble påbegynt høsten 2019 og en workshop, med et panel sammensatt i hovedsak av eksterne arbeidslivsrepresentanter, &nbsp;ble avviklet senhøstes 2019.&nbsp;Her kom det mange nyttige i spill og læringsutbyttemålene ble forandre fra studieåret 2010-21 som en direkte følge workshopen. Arbeidet med evalueringen ble dessverre ikke avsluttet før Koronasituasjonen oppsto i mars 2020.&nbsp;

NTNU:TIA:REST

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Faculty of Social and Educational Sciences

Per Ivar Chutko

Læringsutbyttebeskrivelsene ble endret noe forrige studieår. En større revisjon av læringsutbyttebeskrivelsene bør skje i sammenheng med en revisjon av studieprogrammet.

Studieprogrammet har høsten 2021 hatt vikar for studieprogramleder som har vært ute i forskningstermin. Det foreligger dessverre ikke referansegrupperapporter og emnerapporter for alle emner som inngår i studieprogrammet. Der det foreligger rapporter gir studentene jevnt over gode tilbakemeldinger på emnene.&nbsp;Pga. Covid-19 har studentene hatt en blanding av fysisk og digital undervisning hele studieåret. Eksamen har stort sett vært gjennomført med en overvekt av hjemmeeksamener, og ingen skriftlige eksamener. Dessverre har studieåret fortsatt vært preget av variabel uforutsigbarhet, men de emneansvarlige har forsøkt å løse dette så godt som mulig innenfor rammene man har. Dette betyr at utfordringer knyttet til undervisning og fysisk/digital undervisning har blitt løst ulikt på de enkelte emnene. Tilbakemeldinger tyder på at dette var utfordrende både for faglærere og studenter, men at det alt i alt har blitt gitt et forsvarlig undervisningstilbud. Våren 2020 ga studentene som gikk ut fra programmet en skriftlig tilbakemelding på forhold de ønsket at instituttet skulle jobbe med videre, både med bakgrunn i Covid 19, men også mer generelt. Flere av disse tiltakene har blitt fulgt opp gjennom året, med f.eks. flere møteplasser for studentene som er i siste studieår, gjennomføring av karriereseminar for å synliggjøre arbeidslivsrelevans etc. Karriereseminaret fikk god tilbakemelding, og vil gjentas igjen neste studieår. Punkter vi må jobbe videre med for å bedre kvaliteten i programmet ytterligere er: <ul><li>Følge opp rapporten for periodisk evaluering som ble ferdigstilt høsten 2019.</li><li>Se på metodeemnene og studentenes metodekompetanse etter endt mastergrad.</li><li>Fokusere på rekruttering av studenter til studieprogrammet, både fra eget bachelorprogram, men også fra andre læresteder.</li></ul>

Hilde Nymoen Rørtveit

Programmet har hatt flere vikarer inne i programlederrollen, blant annet grunnet forskningstermin. Ny programleder på plass våren 2022. Programmet ble evaluert i 2021, og få endringer er gjennomført i påvente av oppfølging av denne. Disiplinstudiene i geografi (bachelor og master) utgjør kjernen i utdanningstilbudet ved instituttet. Sterke disiplinfag er et premiss for utvikling av tematiske og tverrfaglige utdanningstilbud. Muligheten for å tilby spesialiserte tematiske utdanninger som master i innovasjon, entreprenørskap og samfunn, MSc in Globalisation and Sustainable Development og geografispesialiseringen i MSc in Natural Resourses Management bidrar også til å øke den faglige bredden i mastergraden i geografi. Disiplinfaget i geografi realiserer også muligheten for profesjonsutdanninger innen lærerutdanning og lektorutdanningen i geografi for trinn 8-13. På grunn av gjenbruk av emner i flere grader er det komplisert å gjøre endringer i porteføljen siden eventuelle endringer påvirker flere utdanningsløp. Anbefalingene fra den periodiske evalueringen av master i geografi som ble ferdigstilt våren 2021, er et viktig grunnlag for den videre utviklingen av disiplinstudiet. I arbeidet med periodisk evaluering 2020/2021, ble programdesign og arbeidslivsrelevans valgt som kvalitetsområder. Programdesign omfatter program- og læringsutbyttebeskrivelser, faglig sammensetning og helhet, og oppbygging av studiets emneportofølge. I forbindelse med evalueringsarbeidet, ble studieprogrambeskrivelsen og læringsutbyttebeskrivelsen revidert og gjort gjeldende for studieåret 2020/2021. Evalueringspanelet pekte på at stor valgfrihet i graden kan gå på bekostning av faglig helhet og identitet. Det er også en utfordring at de fleste valgemnene er utviklet for de andre masterprogrammene ved instituttet, og at programdesignet gir størst valgmulighet i vårsemesteret når det er færrest emner å velge mellom. En utvikling av ulike spesialiserte løp ble trukket frem som et godt grep for å tydeliggjøre både for studentene og potensielle arbeidsgivere hvilken tematisk og metodisk kompetanse masterprogrammet gir.Innholdsmessig stilte evalueringspanelet spørsmål ved om instituttet gir studentene relevant planleggingskompetanse. Svært mange geografer endre opp i jobber knyttet til ulike former for samfunnsplanlegging. Panelet påpekte at kunnskap om offentlig forvaltning og samfunnsplanlegging henger tett sammen, og det er viktig å ha en bevissthet om hvor godt studentene forberedes på hvordan offentlig forvaltning er organisert og arbeider. Forholdet mellom obligatoriske fellesemner og valgemner var også et sentralt tema, i tillegg til omfang av metodeundervisning. Evalueringspanelet trakk spesielt frem forventingen om at kandidater med mastergrad i geografi har kompetanse i kvantitative metoder, og at det fremsto som litt merkelig at studentene kan velge bare ett av metodeemnene. Et forslag for å styrke metodekompetansen var å la studentene velge mellom to av tre metodeemner, fremfor ett av tre slik som i dag. Arbeidslivsrelevans henger tett sammen med kvalitetsområdet programdesign. Evalueringspanelet trakk fram fagets ‘jordnære’ og samfunnsrelevante innretning som en styrke, sammen med tradisjoner for felt- og problembasert læring. At GIS-emner inngår i studieprogrammet ble også trukket frem som et fortrinn i forhold til konkurrerende fag. Imidlertid peker panelet på at det i arbeidsmarkedet har vært en utvikling mot stadig mer spesialisering med bruk av mer avanserte funksjonaliteter, og tendensen til at søkere med mer spesialisert IT-bakgrunn blir foretrukket. Panelet peker på at veien videre for geografi trolig ikke er å konkurrere med disse utdanningene, men sørge for at kandidatene innehar bruker- og bestillerkompetanse. Panelet trekker også frem at utviklingen av GIS som verktøy stiller stadig større krav til god kunnskap i kvantitative metoder, og at våre studenter ikke alltid når opp pga. for svake metodekunnskaper.&nbsp;En styrket kobling mot arbeidslivet kan oppnås både gjennom forelesninger, feltkurs og samarbeid om oppgaver.Oppsummert kommer evalueringspanelet med følgende anbefalinger til videre oppfølging:Programdesign·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Sikre oppdaterte studieplantekster og læringsutbyttebeskrivelser som ledd i det kontinuerlige kvalitetssikringsarbeidet·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Identifisere ‘studieløp’ innenfor mastergradsprogrammet. For eksempel å skissere gode emnekombinasjoner i forhold til det fagområdet studenten ønsker å fordype seg innenfor . Slike ledede løp vil kunne gjøre studentene mer bevisst på egen kompetanse, samtidig som det signaliserer kompetanse overfor både mulige arbeidsgivere og studenter som vurderer å begynne på masterstudiet.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Kritisk vurdere om alle valgbare kurs skal fortsette å være det i fremtiden·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Vurdere å gjøre to av tre metodekurs obligatoriske, fremfor ett av tre slik som i dag. Dette vil sikre bredere metodekompetanse, men samtidig begrense muligheten til faglig spesialiseringArbeidslivsrelevans·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Styrke koblingen til arbeidslivet gjennom for eksempel undervisningsaktiviteter og samarbeid om oppgaveskriving·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Vurdere praksis som del av masterstudiet. Dette vi trolig føre til et behov for å redusere omfanget av masteroppgaven.&nbsp;Utover periodisk evaluering av masterprogrammet 2021, avdekker også det kontinuerlige arbeidet med studiekvalitet på program- og emnenivå behov for revidering av masterprogrammet. Kvalitetssikringsarbeidet på bachelorprogrammet i geografi har i flere år pekt på manglende samsvar mellom fordypningsmuligheter på bachelor og kurstilbudet på master, og/eller at dette ikke kommer tydelig frem slik masterprogrammet i dag er satt sammen. Vi har over flere år mistet en stor andel søkere til andre samfunnsvitenskapelig studieprogram. Diskusjoner med studentene i forbindelse med emneevalueringer viser at flere av studentene ikke ser en tydelig nok kontinuitet fra de samfunnsgeografiske fordypningene på bachelor og fordypningsmulighetene på masterprogrammet i geografi. Det ser ut til at vi i større grad klarer å holde på studenter som har startet på en fordypning i naturgeografi og/ eller GIS, mens studenter som ønsker å fordype seg innen samfunnsplanlegging, naturforvaltning eller globalisering i større grad søker seg bort. De tematiske masterprogrammene rekrutterer i bare mindre grad fra bachelorprogrammet i geografi.

Den periodiske evalueringen er oppsummert over. En sentral utfordring er å bedre søknaden fra bachelor i geografi og opp til master. Årsaken ligger ikke så mye i kvaliteten på undervisningen og den kompetansen som studentene tilegner seg gjennom studiet, som i manglende kommunisering av denne. Det ser ut til at vi i større grad klarer å holde på studenter som har startet på en fordypning i naturgeografi og/ eller GIS. En årsak til dette kan være at disse studentene i mindre grad har andre muligheter grunnet krav til realfagskompetanse og en bachelorgrad innen ingeniør- og naturvitenskapelige fag. I revideringen av masterprogrammet bør vi sørge for at fordypningen på bachelorprogrammet videreføres med ytterligere fordypning på masternivå, for å i større grad beholde studenter som ønsker å fordype seg innen samfunnsplanlegging, naturforvaltning eller globalisering. tilbakemeldingene fra studentene som nå går på masterprogrammet er at de har et svært godt faglig-sosialt læringsmiljø. Feltkurset i førstesemester trekkes frem som sentralt for å gi en god start i forhold til dette, i tillegg til å bygge en fagidentitet.

Se programrapporten for bachelor-programmet. Tilsvarende bekymringer angående risiko for en for bred naturgeografisk profil gjelder også for masterprogrammet.

Stine Fuglaas Bonsaksen

Karoline Daugstad

Programmet har hatt flere vikarer inne i programlederrollen, blant annet grunnet forskningstermin. Ny programleder på plass høsten 2023. Programmet ble evaluert i 2021, og utskiftinger i programlederrollen har ført til at oppfølgingen av evalueringen har blitt forsinket. I mai 2023 ble det imidlertid opprettet en arbeidsgruppe som fram til mai 2024 skal utarbeide forslag til endringer i studieprogrammet, basert på evalueringen. Oppfølgingstiltakene fra forrige studieprogramevaluering, som i all hovedsak var knyttet til tilrådinger i evalueringsrapporten, er av denne grunn i hovedsak lik studieprogramrapporten fra studieåret 2022/2023. Programdesign og arbeidslivsrelevans ble valgt som kvalitetsområder i evalueringen fra 2021. Oppsummert kommer evalueringspanelet med følgende anbefalinger til videre oppfølging: Programdesign<ul><li>Sikre oppdaterte studieplantekster og læringsutbyttebeskrivelser som ledd i det kontinuerlige kvalitetssikringsarbeidet</li><li>Identifisere ‘studieløp’ innenfor mastergradsprogrammet. For eksempel å skissere gode emnekombinasjoner i forhold til det fagområdet studenten ønsker å fordype seg innenfor . Slike ledede løp vil kunne gjøre studentene mer bevisst på egen kompetanse, samtidig som det signaliserer kompetanse overfor både mulige arbeidsgivere og studenter som vurderer å begynne på masterstudiet.</li><li>Kritisk vurdere om alle valgbare kurs skal fortsette å være det i fremtiden</li><li>Vurdere å gjøre to av tre metodekurs obligatoriske, fremfor ett av tre slik som i dag. Dette vil sikre bredere metodekompetanse, men samtidig begrense muligheten til faglig spesialisering</li></ul> Arbeidslivsrelevans<ul><li>Styrke koblingen til arbeidslivet gjennom for eksempel undervisningsaktiviteter og samarbeid om oppgaveskriving</li><li>Vurdere praksis som del av masterstudiet. Dette vi trolig føre til et behov for å redusere omfanget av masteroppgaven.</li></ul>&nbsp;Utover periodisk evaluering av masterprogrammet 2021, avdekker også det kontinuerlige arbeidet med studiekvalitet på program- og emnenivå behov for revidering av masterprogrammet. Kvalitetssikringsarbeidet på bachelorprogrammet i geografi har i flere år pekt på manglende samsvar mellom fordypningsmuligheter på bachelor og kurstilbudet på master, og/eller at dette ikke kommer tydelig frem slik masterprogrammet i dag er satt sammen. Diskusjoner med studentene i forbindelse med emneevalueringer viser at flere av studentene ikke ser en tydelig nok kontinuitet fra de samfunnsgeografiske fordypningene på bachelor og fordypningsmulighetene på masterprogrammet i geografi. Det ser ut til at vi i større grad klarer å holde på studenter som har startet på en fordypning i naturgeografi og/ eller GIS, mens studenter som ønsker å fordype seg innen samfunnsplanlegging, naturforvaltning eller globalisering i større grad søker seg bort. De tematiske masterprogrammene rekrutterer i bare mindre grad fra bachelorprogrammet i geografi. Arbeidsgruppa som startet sitt arbeid i mai 2023, har et mandat hvor hovedpunktene som det tas tak i er:<ul><li>Forslag om profiler/fordypninger på masterprogrammet</li><li>Vudering av emneportefølje, herunder spesifikt metodeemner og metodetilbud på masterprogrammet</li><li>Økt arbeidslivsrelevans og arbeidslivskontakt i masterprogrammet, dette har også sammenheng med punktene over (profiler/fordypning og emneportefølje)</li></ul> Arbeidsgruppa skal ferdigstille sin rapport i mai 2024. Det er lagt opp en prosess hvor endringsforslagene fra arbeidsgruppa legges fram og diskuteres i ulike fora på instituttet og i personalmøter, dette for å sikre viktige innspill og tilbakemeldinger. Instituttets Undervisningsutvalg er referansegruppe for arbeidet.

Opptak og studiestart Søkertallene til masterprammet varierer litt fra år til år, og det er ingen alarmenerende utvikling for studieåret 2022/2023. Instituttet har imidlertid høy oppmerksomhet rettet mot rekruttering. Tilrettelegging for god studiestart: Instituttet arrangerer en 'Kick-off' som er felles for alle masterprogram i august i studentenes første semester på mastergrad. I tillegg arrangeres egne oppstartsmøter for MGEOG. Læringsmiljø Tilbakemeldinger fra studentene tyder på et godt læringsmiljø. Første semester på masterprogrammet tar alle studentene kurset 'Felt og forskningsdesign' som blant annet inkluderer en ukes feltkurs. I tilegg til å tydeliggjøre feltkurstilnærmingen, som er svært viktig i faget, og gi innsikt i forskningsprosess og forskningsdesign, så fungerer kurset også for å bygge felleskap blant studentene. Sammenheng og progresjon Tydeliggjøring av sammenheng mellom emner tas tak i gjennom arbeidet med å foreslå profiler/fordypninger og hvilke emnekombinasjoner som kan tas. Dette er emner både innenfor og utenfor instituttet. Det arrangeres jevnlige kull-vise progresjonsmøter mellom studentene, studieprogramleder og administrasjonen. Arbeidslivsrelevans/areaner for kontakt Kurset GEOG3008 'Felt og forskningsdesign' innbefatter feltkurs til en kommune et sted i Norge. En viktig del av feltkurset er kontakt med aktører på feltstedet, dvs ulike offentlige etatater, næringsliv, frivillige organisasjoner osv. Dette gir et innblikk i arbeidslivsmuligheter og også spesifikke samfunnsutfordringer som geografifaget adresserer. Hvis praktisk mulig inviteres også alumner til et møte med studene i løpet av feltkurset. Internasjonal dimensjon Kursene som inngår i studieprogrammet har en internasonal dimensjon i form av de tematikker som tas opp, pensumlitteratur, og ikke minst faglæreres egen forskningserfaring. Instituttet har lagt til rette for utenlandsopphold, i all hovedsak i andre semester. I studieåret 2022/2023 har svært få studenter valgt å dra på utveksling. Dette kan være en tilfeldig svingning, men hvis det er en vedvarende trend vil vi se på hva som evt kan gjøres for å øke utreise.

Masterprogrammet i geografi involverer et bredt fagmiljø som reflekterer hele den faglige bredden på instituttet. Kompetansen er stabil over tid, selv om det naturlig nok skjer utskiftinger i staben i hovedsak når ansatte går av med pensjon. Emnene som inngår i programmet , i tillegg til emner som tilbys på andre masterprogram ved instituttet, gir gode muligheter for at studentene kan 'spisse' seg inn mot egne interesseområder, jfr det som er sagt over om arbeidet med å foreslå profiler/fordypninger. Viser til tiltak nevnt over knyttet til arbeidsgruppa som skal foreslå revisjon av programmet ut fra evalueringsrapporten.

Geografi - masterstudium - MGEOG