Birgitte Moe Rolandsen

Filosofi - masterstudium

Roe Fremstedal

Bekrivelsene av læringsutbytte (i de ulike emnene) synes å være klart oppdaterte og relevante. Læringsutbyttebeskrivelsen virker godt formulerte, gitt innholdet i studieprogrammets ulike emner. Studenter som følger undervisning synes å nå læringsmålene, bedømt ut fra eksamensstatistikk, emnerapporter og referansegrupperapporter. Tallene for oppmøte, stryk og karakterfordeling er innen normalen (litt variasjon fra år til år må ventes med små kull). Mer generelt synes undervisningsopplegget å ha fungert relativt godt tross epidemien og alle restriksjonene som har vært innført på uforutsigbart vis av stat, kommune og NTNU. Spesielt kombinasjonen av forelesninger og øvingstimer virker å fungere godt (med unntak av to emner hvor det var noen helt spesielle utfordringer). Når det gjelder læringsmiljø har vi fortsatt en betydelig fordel av lokalene på Låven, hvor fysisk undervisning stort sett avholdes og hvor både studenter og ansatte oppholder seg. Kontakten mellom ansatte og studenter er fortsatt god, selv om alle restriksjonene under pandemien påvirket studieåret 2020-21 betydelig ved å svekke fysisk kontakt og minske muntlig kommunikasjon med studenter og ansatte. Som følge av ulike restriksjoner på lokalt og nasjonalt nivå ble undervisning, arbeidskrav og eksamensformer endret i flere emner. Mer generelle tall fra Samskipnaden viser at pandemien forverret studentenes situasjon betydelig, særlig hva angår ensomhet og psykisk helse (vi har naturligvis ikke egne tall for filosofistudentene, men vi antar at de er som andre studenter her). Det som likevel er bemerkelsesverdig er at eksamensresultatene har vært relativt gode, tross epidemien. Årsaken til dette er ikke kjent, men det kunne virke som at hjemmeeksamener mer generelt drar ned strykprosenten. Uansett virker det som at læringsmiljøet relativt raskt normaliserer seg i perioder med få eller ingen restriksjoner pga. smittevern. Eksempelvis har linjeforeningen Apeiron og fadderne vært aktive, spesielt ved semesterstart. En velkjent utfordring på BA-programmet er frafall. Her er faktum at filosofi nasjonalt lenge har høyere frafall enn de fleste andre fag (skjønt det finnes fag og program med enda mer frafall enn filosofi). Frafallet i filosofi ved NTNU er imidlertid vesentlig identisk med frafallet ved UiO, UiB og UiT, og tallene virker relativt stabile over tid (problemet har vært diskutert blant annet av Nasjonalt fagråd i filosofi og idehistorie). Selv om vi ikke kjenner årsakene til frafall, virker det fortsatt som en del studenter faller ifra de to første årene, samt at rekrutteringen til master er litt lavere enn ønsket (rekrutteringen til årstudium og BA synes derimot stabil og god). Disse utfordringene vedvarer tross forsøk på å forbedre programmet og å rekruttere studenter. Vi vil uansett gjøre et større forsøk på å bedre situasjonen gjennom å utforme en ny BA med studieretninger i filosofi og etikk (fom. 2022-23). En annen utfordring som vi har arbeidet mye med er kjønnsbalansen blant ansatte, studenter og pensumsforfattere. Her har vi opprettet et Forum for feministisk filosofi (ledet av Ståle Finke) i tillegg er følgende tiltak videreført: Kvinnenettverket (ledet av Hege Johnsen og Gitte Koksvik), ProGender-prosjektet (ledet av Sophia Efstahiou), fokus på kjønnsbalansen på pensum (inklusive ex.phil.), bruk av formelle letekomiteer ved tilsetninger og mer generell rekruttering av flere kvinner til både stillinger og studieplasser. Til slutt bør det nevnes at vi har nytilsatt en halvtidsstilling med spesielt ansvar for å undervise og videreutvikle studieretningen i anvendt etikk. Begge studieretningene gjennomgår for tiden en omfattende revidering som skal iverksettes studieåret 2022-23 (en periodisk evaluering tidligere enn normalt er derfor ikke hensiktsmessig).

For livet på Campus har epidemien representert en unntakstilstand. Men tross dette synes kvaliteten i studieprogrammet å være forbausende stabil og tilfredsstillende over tid (noe som dels skyldes en imponerende innsats fra ansatte, især administrasjonen). På grunn av epidemien har imidlertid uformell, muntlig kommunikasjon blitt vesentlig svekket, noe som har begrenset informasjonsflyten betydelig (selv om antallet eposter har økt sterkt). Det kan også nevnes at både studenter og ansatte har klart delte oppfatninger av hvorvidt digital undervisning (og digitale møter) fungerer godt og hensiktsmessig, sammenlignet med fysiske undervisning og fysiske møter. Det er en del spesielle styrker og svakheter ved såkalte spesialemner eller frie kurs hvor studentene kan avlegge eksamen i flere ulike emner, alt etter ønsker og behov (dette gjelder spesielt FI2101-FI2105). Fordelen her betydelig fleksibilitet, faglig bredde, mulighet for fordypning og spesialisering som er tilpasset ulike situasjoner og behov (hos studenter og ansatte). Ulempen er et komplekst opplegg som – tross akademiske tradisjoner – ikke passer helt inn i standardiseringen av studieporteføljen i senere år. Denne kompleksiteten verdsettes ofte av viderekomne studenter og ansatte, men kan være vanskelig å forstå for nye studenter (tross orienteringsmøter som informerer om tilbudet). Disse utfordringene vil bli forsøkt håndtert og forenklet med et nytt BA-program (fom. 2022-23).

NTNU:TIA:REST

Det humanistiske fakultet

Faculty of Humanities

Vennligst se vedlagt rapport. Merk at masterprogrammet skal revideres (komite er under opprettelse).

Filosofi - masterstudium - MFI