Kirsti Haave Singsaas

Farmasi - masterstudium

Siver Andreas Moestue

Master i farmasi innførte ny studieplan fra H2020. Denne studieplanen er resultatet av en lengre prosess som startet med Stortingsmelding 13 - 2011/2012 («Utdanning for velferd – samspill i praksis»), der man fant et eget kapittel om farmasiutdanning. Behovet for en 3+2-modell med spesialisering på masternivå ble fremhevet. Hva en master i farmasi skal kunne, er regulert av EU-direktiv 2013/55/EU. Studieprogrammet ved NTNU er tilpasset kravene i EU-direktivet, og utformet med tanke på samfunnets behov for farmasøytisk kompetanse i overskuelig fremtid.&nbsp;Profesjonsrådet for farmasiutdanningene (nå Nasjonalt Fagorgan) utarbeidet en rapport som anbefalte hvordan ulike undervisningsaktiviteter skulle fordeles mellom bachelor- og masterstudier, for å oppnå relevante læringsutbytter i de ulike emner. Denne nasjonale 3+2 modellen er implementert ved UiT, Nord Universitet, OsloMet og NTNU.&nbsp;Dette arbeidet har senere blitt formalisert gjennom RETHOS-arbeidet og Forskrift for Farmasøytutdanningene.&nbsp;Den nye studieplanen er derfor å anse som fullt og helt tilpasset nasjonale og europeiske krav. Revisjon av emner og etablering av nye emner har gjort at programmet er tidsriktig og avstemt mot arbeidslivets behov. Særlig er innføring av 2 måneders praksis med på å øke kvaliteten innen klinisk farmasi, persontilpasset legemiddelproduksjon og tverrfaglig samhandling mellom helsepersonell.&nbsp;&nbsp;De fleste miljøer som er kontaktet i forbindelse med å tilby masteroppgaver har vært positive, og har tilbudt oppgaver.&nbsp;Studentene har blitt tilbudt et bredt faglig utvalg av oppgaver. Siden oppstarten av studiet i 2014 har ca 30% av studentene valgt oppgaver innen basal farmakologi. Ca 25% har valgt oppgave innen samfunnsfarmasi og omtrent like mange innen klinisk farmasi. De øvrige 20% har valgt oppgaver innen legemiddeltilvirkning, nanomedisin, legemiddelkjemi, epidemiologi og veterinærmedisin. Gjennomsnittskarakteren på oppgaver innen basal farmakologi er betydelig bedre enn innen samfunnsfarmasi, noe som kan tenkes å gjenspeile at de ulike fagmiljøene har varierende grad av veiledningserfaring og fokus på forskningskvalitet. Det er liten forskjell på karakternivået på oppgaver utført på ulike institutt/forskningsinstitusjoner.&nbsp;På sikt ville det være ønskelig få utnyttet potensialet som ligger i avdeling for klinisk farmakologi ved St.Olavs hospital på en bedre måte, både med tanke på masteroppgaver og etablering av større forskningsprosjekt.&nbsp;Programmet har vært involvert i etablering av felles kurs i vitenskapsteori og-metodikk for masterstudenter på tvers av studieretninger ved fakultetet, og har to slike fellesemner (MH3000 og MH3001) i den nye studieplanen. Personell fra farmasi bidrar aktivt inn i gruppearbeider for å sikre faglig relevans.&nbsp;Studieåret 20/21 var preget av tilpasninger til COVID19-pandemien, med varierende grad av undervisningsrestriksjoner. Farmasistudiet opplevde først og fremst utfordringer knyttet til delvis stengt campus, redusert tilgang på laboratorieinfrastruktur, mulighet for å avvikle praksis i klinisk farmasi, digital undervisning og endrede vurderingsformer i flere emner.&nbsp;Vår erfaring med overgangen til digital undervisning og hjemmeeksamen er negativ. Vi merker oss særlig følgende:-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Det er relativt enkelt (teknisk sett) å gå over til digital undervisning. Vi opplever derimot at studentene blir meget passive, at forelesere blir usikre, og at det er krevende å få til både planlagte og improviserte faglige diskusjoner. Vi forventet at det kunne være oppstarts-vanskeligheter knyttet til digital undervisning, men dette har ikke vist seg å bli bedre over tid.&nbsp;-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Manglende daglig kontakt med studenter demotiverer både studenter og ansatte, og gir et dårlig studiemiljø. Den daglige, personlige kontakten mellom studenter og ansatte har vært en styrke for studiet både faglig og sosialt, og man bør raskest mulig re-etablere og styrke kontakten når smittevernshensyn tillater det.&nbsp;-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hjemmeeksamen åpner for hjelpemiddelbruk og samarbeid mellom studenter. Vi vet at dette skjer. Vurderingsordningene vi bruker i dag er et resultat av flere tiår med evolusjon, og vi har utviklet ordningen med skriftlig og muntlig skoleeksamen til et nivå der vi kan gjøre kalibrerte, erfaringsbaserte vurderinger av studentenes kunnskaper og ferdigheter.&nbsp;-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Det er svært utfordrende å bytte til hjemmeeksamen i mange emner, og vi har ikke klart å teste studentenes praktiske ferdigheter innen for eksempel muntlig kommunikasjon med pasienter.&nbsp;Vi er redde for at denne situasjonen, dersom den vedvarer, vil få store negative konsekvenser for masterprogrammet. Vi er først og fremst redd for at nødordninger ved eksamen gjør at studenter som normalt sett ville falt gjennom likevel kommer seg gjennom studiet og får autorisasjon som helsepersonell. Vi har i år hatt ett slikt tilfelle, og vi er redde for at dette vil skade NTNUs rennomme (i tillegg til risiko for uønskede hendelser i helsetjenesten).&nbsp;Vi ønsker å fortsette å benytte dagens digitale verktøy. I tillegg ønsker vi å benytte oss av digital skoleeksamen i alle emner der de tekniske løsningene tillater det. Generelt er erfaringen med digital eksamen god. Likevel opplever vi at NTNU legger press på de faglige ansatte for å opprettholde normal studieprogresjon, og ønsker at masterprogrammet kan stå fritt til å bestemme hvilke eksamener som evt. må utsettes til det er smittevernsfaglig forsvarlig. Dette gjelder eksempelvis vurderinger knyttet til ferdigheter opparbeidet i praksis. Ferdighetene er forskriftsfestet, men vi har ingen mulighet til å vurdere hvorvidt læringsmålene i praksis er nådd gjennom hjemmeeksamen. Dette er en ubehagelig situasjon for de vitenskapelig ansatte, som ofte må gå på akkord med de faglige hensynene for å tilfredsstille sentrale krav til undervisningsavvikling.&nbsp;&nbsp;

Programmet er fremtidsrettet – se 2d/e – og dekker klare samfunnsmessige behov. Vi har meget godt kvalifiserte og motiverte søkere til Master i Farmasi. Læringsmålene er godt forankret i EUs rammeverk for helseprofesjonsutdanningene. Undervisningen er til dels tett knyttet opp mot forskningsfronten og undervisningsformen er godt tilpasset læringsmålene. &nbsp;Programmets svakhet er det lave antallet vitenskapelig ansatte direkte knyttet til farmasistudiet. Dette medfører at vi kun besitter kompetanse innenfor en relativt smal del av farmasifeltet, samt at det gjør undervisningen sårbar med tanke på oppsigelser/sykemeldinger. Programmet er i dag avhengig av undervisningsbidrag fra Nord Universitet-ansatte i noen emner, men dette har vært akseptert som en av forutsetningene for etablering av programmet. På grunn av stor entusiasme blant kjernepersonell i oppstartsfasen har ressurssituasjonen ikke vært til hinder for god undervisning. Fakultet/institutt har nå over tid bidraget over rammefinansieringen slik at vi har nådd det kortsiktige målet om 3 hele stillinger knyttet til farmasistudiet, samt utvist fleksibilitet med tanke på bruk av IIer-stillinger. Dersom disse stillingene besettes på en klok måte, vil masterprogrammet bli styrket med tanke på både faglig bredde og dybde sammenlignet med tidligere år. &nbsp;Det er inngått en samarbeidsavtale med Sykehusapoteket i Trondheim om veiledning av praksisstudenter. Fra H2020 er praksisundervisningen økt til 8 uker, og god kvalitet på praksisundervisningen vil da forutsette et enda tettere samarbeid mellom institusjonene. Formalisering av læringsutbytter og øvingsoppgaver i praksis forventes å heve kvaliteten på denne delen av undervisningen. Det vil trolig være behov for å tilsette en praksiskoordinator med ansvar for tilrettelegging og koordinering av denne aktiviteten.

Det skal innføres et valgfritt emne på 2. studieår, der masteroppgave og emne bør være tilpasset hverandre. Forskningsetikk (1.5 sp) skal gå inn som obligatorisk arbeidskrav i masteroppgaven.

Tiltak

Innføring av valgemne

NTNU:TIA:REST

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Faculty of Medicine and Health Sciences

Studieåret 2022/23 ble første studieår med ny studieplan: Emnene FARM3006 (Avansert farmakoterapi) og FARM3007 (Farmasøytisk praksis og klinisk farmasi), begge på 15 studiepoeng, har blitt erstattet av FARM3008 (Farmasøytisk praksis og klinisk farmasi) og FARM3009 (Medikamentell behandling av kreft). på henholdsvis 22.5 og 7.5 studiepoeng. Omleggingen har gitt en bedre integrering mellom undervisningen i farmakologi/farmakoterapi, undervisningen i klinisk farmasi (systematikk) og praksisperiodene i sykehusapotek. I tillegg har det blitt enklere å bruke relevante vurderingsmetoder i de ulike emnene. Omleggingen vurderes å være vellykket. For studieåret 2024/2025 vil det igjen måtte gjøres en omlegging av studieplanen i henhold til endringene som gjøres i MHs fellesemneportefølje.

I 2023 ble 19 studenter tatt opp etter suppleringsopptak. Poenggrensen var 3.4. Av de som ble tatt opp var 5 fra OsloMet, 7 fra Nord Universitet, 5 fra UiT og 1 søker hadde utenlandsk utdanning. Det var 126 søkere, hvorav 71 kvalifiserte. Søkertallene har ligget mellom 120 og 150 de siste årene, og etableringen av en 2-årig master ved OsloMet har ikke påvirket søkertallet nevneverdig. Et stort antall studenter fra utlandet, som ikke er faglig kvalifisert, er medregnet i søkertallet. Det er derfor usikkert hvorvidt man bør bruke rene søkertall som indikator for rekruttering. Antall kvalifiserte søkere er en riktigere indikator. Bachelorutdanningene rapporterer om at studenene er svært klar over muligheten for å ta en mastergrad, og NTNU markedsfører seg også på karrieredager etc. Dette bidrar til at studentene forholder seg konstruktivt til karakterkravet for opptak på master. Utdanningen arbeider aktivt for å etablere flere muligheter for utveksling på 2. studieår. Barcelona, Colombus (Ohio) og Singapore er blant steder der det foreligger avtaler om gjensidig utveksling. Fra oppstarten i 2014 til opptaket i 2021 har det blitt tatt opp 155 studenter (studentmåltall: 160). Av disse har 124 blitt uteksaminert på normert tid, 20 har blitt uteksaminert på mer enn normert tid, mens 6 fortsatt er aktive (permisjoner har medført utvidet studieløp). Det er 6 studenter som har falt fra. Årsakene er sammensatte, men sykdom, arbeids/studie/hjemmebalanse og manglende faglige kvalifikasjoner er kjente problemstillinger. Studiebarometeret indikerer at studentene er fornøyd med tilbudet både faglig og sosialt, med vurdering på linje med det man ser ved andre farmasiutdanninger (og andre masterprogram ved MH). Studieplanen har de siste årene gjennomgått flere endringer, først og fremst knyttet til en nasjonal omlegging til 3+2-struktur, deretter for å få bedre faglig sammenheng mellom emnene og muliggjøre relevante vurderingsformer i ulike tema. Det har vært utfordrende at man på den ene siden stimuleres til å ta i bruk innovative undervisnings- og vurderingsformer, mens det på den andre siden finnes en studieforskrift som regulerer hvilke vurderingsformer som er tillatt og hvilke som ikke er tillatt. Det er derfor i noen tilfeller krevende å få matchet faglig tilfredsstillende vurderingsformer med de tillatte undervisningsformene. Det er håp om at dette vil gå seg til over tid. Studieprogrammet kvalifiserer for autorisasjon som provisorfarmasøyt, noe studentene er svært klar over. Det kommuniseres aktivt at farmasøyter også kan velge andre yrkesveier og det har vært avholdt karrieredager for masterstudenter ved MH for å vise fram utradisjonelle yrkesvalg. Det brukes i noen grad gjesteforelesere fra relevante arbeidslivsarenaer, men dårlig økonomi begrenser muligheten for dette. Mange masterstudenter (rundt 30-40% tar masteroppgaver ved eksterne institusjoner, noe som er med på å utvide studentenes yrkesvalgshorisont). Studieprogram og studieprogramleder støtter linjeforeningen Antidot økonomisk, slik at disse kan gjennomføre et stort antall arrangement ved studiestart. Dette oppleves som positivt fra alle parter.

Programmets svakhet er det lave antallet vitenskapelig ansatte direkte knyttet til farmasistudiet. Dette medfører at vi kun besitter kompetanse innenfor en relativt smal del av farmasifeltet, samt at det gjør undervisningen sårbar med tanke på oppsigelser/sykemeldinger. Programmet er i dag avhengig av undervisningsbidrag fra Nord Universitet-ansatte i noen emner, men dette har vært akseptert som en av forutsetningene for etablering av programmet. På grunn av stor entusiasme blant kjernepersonell i oppstartsfasen har ressurssituasjonen ikke vært til hinder for god undervisning. Fakultet/institutt har nå over tid bidratt over rammefinansieringen slik at vi har nådd det kortsiktige målet om 3 hele stillinger knyttet til farmasistudiet, samt utvist fleksibilitet med tanke på bruk av IIer-stillinger. Likevel er det slik at II'er-stillingene ikke bidrar til å etablere stabile og robuste interne forskningsmiljøer. Det er derfor nødvendig å arbeide for en ytterligere oppskalering av staben, slik at man a) har en viss faglig redundans og dermed sikrer stabilitet og forutsigbar undervisningskapasitet og 2) kan bygge opp et større farmasøytisk miljø som kan løfte profesjonen internt ved NTNU og ha større mulighet til å etablere eksternfinansiert forskningsaktivitet. Løsningen med II'er-stillingene sikrer imidlertid at undervisning foregår i samsvar relevante nasjonale forskrifter og EU-direktiv. I det videre skal det, på tross av begredelig økonomi ved MH, arbeides for ytterligere tilførsel av stillingsressurser tilknyttet master i farmasi for å etablere forskningsaktivitet og sikre ekstra undervisningskapasitet innen alle farmasifaglige emner

Det var en god studiepoengproduksjon i studieåret 2022/23: MH3000 høst 2022:A: 12B: 4C: 1 FARM3004 høst 2022:A: 7B: 8C: 3D: 2 FARM3005 høst 2022:A: 3B: 9C: 5D: 1 FARM3008 vår 2023:A: 4B: 7C: 4D: 2 FARM3003 H2022: A: 4B: 8C: 7D: 1E: 1 FARM3009 V2023: A: 5B: 9C: 3D: 1

Farmasi - masterstudium - MFARMASI