Mari Linna Mosebekk Aglen

Master i fagdidaktikk

Siri-Malen Høynes

Studieprogrammet ble opprettet i 2020, og læringsutbyttebeskrivelsene for studieprogrammet er dermed fortsatt relevante og faglig oppdaterte. Det samme gjelder læringsutbyttebeskrivelsene i de emnene som inngår i studieprogrammet. Denne programrapporten skrives på bakgrunn av det første av de to årene i programmet. Emnene i andre studieår gjennomføres første gang i studieåret 2021/2022. Tilbakemeldinger fra studentene på studieprogrammet tyder stort sett på at innholdet i emnene oppleves relevant. Det er imidlertid noen tilbakemeldinger om at man gjerne skulle hatt enda med tid til fagspesifikke emner. I først studieår er det to fellesemner, Eksperter i Team (EiT) og Vitenskapsteori og metode. Mange av studentene på programmet har rett til fritak fra EiT, men må erstatte emnet med et annet emne dersom de velger å benytte seg av fritaket. Faglig sett skulle vi ønske at de studentene som får fritak fra EiT kunne erstattet dette emnet med et fagspesifikt emne, men dette vil være veldig ressurskrevende. Siden dette studiet er samlingsbasert vurderer vi at det vil være vanskelig å erstatte EiT med noen av de åpne emnene som tilbys ved NTNU. Vår anbefaling er derfor at alle studenter på studieprogrammet tar EiT ved de landsbyene som vi tilbyr, som har et spesielt fokus på arbeid i skolen. Kvaliteten og det faglige innholdet i det andre fellesemnet i første studieår, Vitenskapsteori og metode, er godt. Det har vært noen problemer med at de ulike fagspesifikke emnene som ligger i samme studieår har hatt varierende fokus på det masterprosjektet som studentene skal jobbe med i andre studieår. Dette har vi tatt tak i i studieprogrammet. I første omgang ved å ha et seminar for alle masterveiledere på studieprogrammet hvor innholdet i Vitenskapsteori og metode ble diskutert. I tillegg vil vi senere i høst ha et møte mellom emneansvarlig for dette emnet til våren og koordinatorene på de ulike fagretningene i forkant av at undervisningen i vår-emnene planlegges for å sikre en bedre samkjøring. I fellesemnene er det flere fagseksjoner som er involvert i undervisning i større eller mindre grad. Faglærere med hovedansvar for emnet hentes inn fra ulike seksjoner, og i tillegg er det i noen økter hentet inn faglærere fra alle seksjoner for å ha undervisning med studentene fra sin fagretning. Her er det et sterkt ønske fra studieprogrammet at fagseksjonsleder og koordinator for fagretningen sammen diskuterer hvem som skal bidra fra de ulike fagseksjonene for å sikre en helhetstenking i programmet. Det er ikke behov for å fremskynde gjennomføring av periodisk evaluering av studieprogrammet.

Læringsmiljøet i studieprogrammet er godt, dette blir rapportert av både koordinatorer for de ulike fagretningene, faglærere i emnerapportene og studentene i referansegrupperapportene. Det virker å være en generell oppfatning, både hos faglærere og studenter, at fysisk oppmøte i fjor høst var å foretrekke fremfor de digitale samlingene som studiet etterhvert måtte gå over på. Inntrykket fra referansegrupperapportene er allikevel at studentene synes faglærerne ved studieprogrammet har håndtert overgangen til digital undervisning på en god måte. Noen studenter var glade for at vi tilbydde digitale samlinger. Ikke bare på grunn av smittesituasjonen, men også fordi det førte til mindre reisetid og reiseutgifter. Det er ikke behov for omfattende revisjoner av studieprogrammet eller emnene som inngår i studieprogrammet. Studieprogrammet har dessverre ikke rekruttert like godt som vi skulle ønske, mye av denne rapporten vil derfor fokusere på søkertall, hvor vi har rekruttert fra og noen tanker om rekruttering i fremtiden. Siden programrapporten skrives etter studiestart høsten 2021 tar vi med informasjon om studenttall også fra dette opptaket, selv om resten av programrapporten omhandler studieåret 20/21. Studiet har en del søkere, men det er ikke alle som er kvalifiserte. Det er heller ikke alle som får tilbud som takker ja, og det er i tillegg noen av de som takker ja som ikke møter opp. I 2020 var det 202 førsteprioritetssøkere, det ble sendt ut 186 tilbud og det var 98 som takket ja til plass ved studieprogrammet. Av de 98 var det 85 som møtte opp. I 2021 var det 144 førsteprioritetssøkere, det ble sendt ut 136 tilbud og 69 takket ja til plass ved studieprogrammet. Av disse 69 var det 55 som møtte opp. Det er i tillegg en del frafall fra første til andre studieår, av de 85 studentene som startet høsten 2020 er det 71 aktive studenter på andre studieår. Vi har hatt en nedgang i søkertallene totalt, og en nedgang for de fleste av studieretningene. Unntaket er yrkesdidaktikk, som i år hadde en oppgang i antall førsteprioritetssøkere. Dessverre var det mange ved sistnevnte studieretning som ikke møtte ved studiestart. I forkant av suppleringsopptak på denne studieretningen har disse studentene blitt kontaktet av studieadministrasjonen. De aller fleste oppgir at grunnen til at de allikevel ikke starter opp på studiet er at de ikke har fått permisjon med lønn fra arbeidsgiver til å delta på undervisning i studiet. Det blir da for krevende å starte på et fulltidsstudium. Den store interessen viser at det er interesse for – og behov for – dette &nbsp;studietilbudet, og at studenttallet kunne vært høyere dersom vi og arbeidsgiver la bedre til rette for deltidsstudier ved siden av jobb. Det var også 4 stykker som takket ja til plass ved samfunnsfagdidaktikk som ikke møtte, i tillegg til enkeltstudenter ved noen av de andre studieretningene, her har det ikke blitt gjort noen undersøkelse av hvorfor de ikke møtte opp. Offisielle møtt-tall for de ulike studieretningene høsten 2020, i parentes er det antallet studenter som fortsatt er aktive høsten 2021:·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Engelsk- og fremmedspråkdidaktikk: 12 (8)·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Kunstfagdidaktikk: 7 (6)·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Matematikkdidaktikk: 12 (9)·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Naturfagdidaktikk: 15 (13)·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Norskdidaktikk: 13 (11)·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Samfunnsfagdidaktikk: 13 (11)·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Yrkesfagdidaktikk: 13 (13) Offisielle møtt-tall høsten 2021. Her er det to studieretninger der antallet møtt ikke stemmer overens med antallet som er semesterregistrert innen fristen. Der det ikke er samsvar er antall semesterregistreringer oppgitt i parentes:·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Engelsk- og fremmedspråkdidaktikk: 7·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Kunstfagdidaktikk: 4·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Matematikkdidaktikk: 9·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Naturfagdidaktikk: 6·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Norskdidaktikk: 9 (8)·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Samfunnsfagdidaktikk: 8·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Yrkesfagdidaktikk: 12 (11) Studiet rekrutterer fra begge kjønn, men med en overvekt av kvinnelige søkere. Begge årene var kvinneandelen på rundt 70%. Geografisk er Trøndelag det viktigste rekrutteringsområdet til programmet. I 2020 var 65% av de som møtte fra Trøndelag, i 2021 var 49% av de møtte fra Trøndelag. Bakgrunnen til studentene på studieprogrammet er veldig variert. Det var ventet at en del studenter ville komme fra fireårig grunnskolelærerutdanning (4GLU). Ved opptaket i 2020 var det en del studenter med denne bakgrunnen, særlig på studieretningene engelsk- og fremmedspråkdidaktikk, matematikkdidaktikk, naturfagdidaktikk, norskdidaktikk og samfunnsfagdidaktikk. I 2021 er det fortsatt noen studenter som kommer fra 4GLU, men antallet er betraktelig redusert. Nedgangen i søkere fra denne søkergruppa kan forklare noe av den totale nedgangen i søkertall. Blant de resterende studentene er flertallet lærere som jobber ved siden av studiet. Her er det stor variasjon i hva slags skoleslag studentene jobber i. Vi har studenter fra barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole. I tillegg er det noen som er lærer i voksenopplæring.Noen studieretninger har også studenter med bakgrunn fra en disiplinfaglig eller kunstfaglig bachelorgrad. På studieretningen yrkesdidaktikk jobber de fleste studentene i videregående skole, og har bakgrunn fra den treårige yrkesfaglærerutdanninga. Vi har også studenter med en bachelorgrad etterfulgt av PPU-Y og en student med trafikklærerskoleutdanning. På studieretningen kunstfagdidaktikk er de fleste studentene lærere. I tillegg til lærere i grunnskole og videregående skole rekrutterer vi her også fra kulturskolen og andre private musikk- eller dansestudioer. Noen studenter er freelance-utøvere. På studieretningen samfunnsfagdidaktikk er det i tillegg til lærere i ulike skoleslag noen studenter som jobber som formidlere ved museer. Dette er en studentgruppe som vi ikke har hatt aktivt fokus på når vi har drevet rekruttering. Et forsterket rekrutteringsarbeid rettet mot museumsformidlere kan gi økt studenttall på denne studieretningen. Også andre studieretninger som naturfagdidaktikk, kunstfagdidaktikk og norskdidaktikk vil kunne være aktuelle for formidlere ved museer, vitensenter og kunstgalleri. Emnene på studiet har lav strykprosent. Bare 0,9% av avlagte eksamener endte i stryk. Det er også generelt veldig gode resultater på studieprogrammet, med 92% som får karakteren C eller høyere. Det høye frafallet på studiet (rundt 20% fra 1. til 2. studieår) kan virke rart med så gode resultater, men det skyldes at størsteparten av frafallet skjer allerede før studentene avlegger eksamen. Den største grunnen til at studenter slutter på studiet er at det blir for tidkrevende å kombinere med jobb. Særlig gjelder dette studenter som ikke har fått noen tilrettelegging hos arbeidsgiver. Det har blitt diskutert ulike tiltak for å gjøre studiet mer attraktivt for søkerne, for eksempel å tilby studiet som et deltidsstudium, tilby studiet som et heldigitalt studium, tilby hele/deler av studiet på engelsk eller gjøre studiet om til en erfaringsbasert master. Å tilby studiet på deltid vil gjøre det mer fleksibelt for studentene som tar studiet ved siden av jobb, og mange av de som slutter underveis eller velger å ikke starte på studiet har signalisert at de ville ha fortsatt/startet dersom studiet kunne tilbys på deltid. Det er mulig å søke om en individuelt tilpasset utdanningsplan, men mange potensielle søkere lukes nok ut allerede før de søker fordi studiet ikke står oppført som et deltidsstudium. Vi har i tillegg vært ganske restriktive med å innvilge søknader om å ta studiet på deltid siden programmet kun var vedtatt å starte opp med to årskull. Denne korte tidshorisonten kan nok også ha påvirket søkertallene, siden man opplever det som litt utrygt å starte på et studium som man kanskje ikke får fullføre dersom man må ha permisjoner underveis. Dersom det blir for ressurskrevende å tilby studiet både på heltid og deltid, kan et alternativ være å gå over til å tilby studiet bare på deltid. Det vil nok gjøre studiet mer attraktivt for de studentene som tar dette som en videreutdanning ved siden av jobb. Det vil derimot gjøre det mindre attraktivt for fulltidsstudenter som ønsker å ta dette studiet like etter en fullført bachelorgrad for eksempel. Dette er en søkergruppe som ikke er veldig stor på programmet i dag, men hvor det er et stort potensial dersom vi jobber mer målrettet med rekruttering mot studenter som holder på å fullføre en bachelorgrad. Studentrepresentanter ved fakultetet sier at det er populært å ta en mastergrad og deretter PPU etter endt bachelorgrad. Master i fagdidaktikk burde være veldig attraktivt for studenter som planlegger det utdanningsløpet. Det er også en rekke studenter fra 5LU, trinn 8-13 og Erasmus-studenter som tar enkeltemner fra MDID. Ved å gjøre programmet om til et deltidsstudium gir man denne studentgruppa mindre valgfrihet i sitt emnevalg. Erfaringene fra det siste studieåret viser at gjennomføring av undervisningen digitalt er mulig, men at det ikke er ideelt slik studiet er utformet nå. Dersom studiet skal gjøres om til et heldigitalt tilbud vil det kreve en omlegging av emnene i studieprogrammet. Å tilby flere emner på engelsk vil gjøre emnene tilgjengelige for utvekslingsstudenter. Det vil derimot ikke være aktuelt på alle studieretninger, for norskdidaktikk er det viktig at undervisningen foregår på norsk. Det kan også være potensielle studenter som velger bort masterprogrammet fordi de ønsker seg undervisning på norsk. En omlegging til erfaringsbasert master vil ha mange av de samme konsekvensene som en omlegging til deltidsstudium vil ha. Det vil gjøre studiet uaktuelt for studenter som kommer rett fra en bachelorgrad. I tillegg vil dette ha uheldige konsekvenser for søkere med en treårig lærerutdanning, som ikke vil bli kvalifisert som lektor med en erfaringsbasert mastergrad på 90 studiepoeng. Særlig vil dette være en problemstilling yrkesfagdidaktikk som rekrutterer fra en treårig yrkesfaglærerutdanning. Men også på kunstfagdidaktikk rekrutterer man i større grad fra treårige lærerutdanninger enn ved de andre studieretningene. På grunn av covid-19-pandemien har rekrutteringsarbeidet ikke vært gjennomført slik skulle ønske. Det kan også hende at potensielle søkere har vært tvilende til å starte på et nytt (fulltids)studium mens man er i en pågående pandemi-situasjon. Vi håper derfor at søkertallene for neste år blir bedre.

NTNU:TIA:REST

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Faculty of Social and Educational Sciences

Tone Pernille Østern

Vurdering av utviklingen i studieprogrammet siden sist evaluering&nbsp;Denne rapporten baserer seg i stort på rapporten «Rapport om&nbsp;Master i fagdidaktikk (MDID)&nbsp;- Tre år etter opprettelsen og vurderinger for veien videre» skrevet av Mari Aglen Linna Mosebekk Aglen (administrativt ansvarlig for MDID) InnledningFor ILU er det et viktig strategisk mål og sentralt for samfunnsoppdraget å tilby studier som dekker skolenes behov, inkludert kulturskolen og det frivillige og profesjonelle kunst og kulturlivet. I tråd med ILUs strategi skal tilbudene ved ILU «bidra til økt kompetanse i skolen både gjennom grunn-, etter- og videreutdanning». I tillegg er strategien opptatt av at kvaliteten på tilbudene.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Ifølge tall fra SSB var det i 2021 ansatt 105 908 lærere i grunn- og videregående skole med pedagogisk utdanning fra universitets- eller høgskolenivå i Norge. Av disse har 19 137 utdanning på høyere nivå (master), mens de resterende 86 771 har utdanning på lavere nivå (bachelor eller tilsvarende). Basert på dette er det all grunn til å tro at det fortsatt vil være et marked for rekruttering fremover. Når det fra våren 2022 årlig kun uteksamineres lærere med mastergrad, kan det være et tidsspørsmål før dette også vil ha en effekt for lærere i skolen uten mastergrad.&nbsp;&nbsp;Vi ser altså at det fortsatt er et marked for den 2-årige masteren i fagdidaktikk. Revitalisering av studieprogrammetSiden sist evaluering har studieprogramleder på MDID satt igang et revitaliseringsprosjekt for å se hvor utfordringer ligger i programmet, hvilke styrker det har, og hvilke grep som kan tas innenfor eksisterende studieprogramrammer for å forløse programmets fulle potensial. Dette har skjedd, i samarbeid mellom studieprogramleder, administrativ leder og de sju koordinatorene:•&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjennomlesing av emnebeskrivelsene m. analyse av alle fagspesifikke fag på alle retninger (82,5 stp på hver retning) (studieprogramleder)•&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Framtidsdrømmeworkshops m. utgangspunkt i analysen av emnebeskrivelsene (koordinator, studieprogramleder, administrasjonen x 7 retninger) og med studentrepresentant•&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjennomlesing av evalueringer•&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Felles workshop 5. april (alle koordinatorer, studieprogramleder, administrasjonen)•&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Videre arbeid med fem ulike temaer i ulike grupper•&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Fra mai/juni: forsøk på å treffe emneansvarige for fellesfagene, invitert meg til ledermøtet/seksjonslederne.•&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Mye møtevirksomhet i juni, som resulterte i et mandat 30.06.22 fra nestleder for utdanning om å fortsette revitaliseringsprosessen av masterprogrammet som et selvstendig masterprogram. •&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Felles workshop 16. august (alle koordinatorer, studieprogramleder, administrasjonen)•&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Møte emneansvarige for fellesemnene 19. august (studieprogramleder, administrasjonen)•&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Møte koordinatorer og fellesemneansvarige 2. sept (studieprogramleder, administrasjonen)•&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Workshop koordinatorer og fellesemneansvarige 7. okt (Tone og Mari) Et resultat av revitaliseringsarbeidet som har pågått vår og høst 2022 er en noe endret struktur på studieprogrammodellen, for å gi bedre utnyttelse av fellesfagene, som har vist seg være en utfordring. Dette fordi arbeidet med prosjektbeskrivelsen til masteroppgaven er uklar plassert, og fordi studentene er på ulike sted i prosessen når de kommer fra de fagspesifikke fagene til fellesfagene. En god flyt fra fellesfag til fellesfag, men tydelig plassering av arbeidet med prosjektbeskrivelsen i det ene emnet, jobbes nå fram i samarbeid mellom koordinatorgruppa og studieprogramleder, med sikte på å levere reviderte emnebeskrivelsen h. 2023. <img src="//:0" width="451" height="218">&nbsp;Opptak og rekruttering&nbsp;Som diagrammet under viser har det vært en nedgang i opptakstallene til studieprogrammet, sammenliknet med tall fra de samme studieretningene før omleggingen i perioden 2017-2019. Selv om dette var tendensen for de fleste studieretningene også tidligere, (se tabell 1 i vedtaket fra 4.4. 2019) har rekrutteringen til de fleste studieretningene etter omleggingen gått betydelig ned.&nbsp;<img src="//:0" width="240" height="144">&nbsp;Spesielt dramatisk har det vært det for matematikkdidaktikk som jevnt over har hatt relativt gode søkertall tidligere, og som i løpet opptakene i 2021 og 2020 har opplevd en nedgang på ca. 70 % mot opptakene i 2018 og 2019. I 2018 og 2019 opplevde flere av studieretningene en økning, noe som sannsynligvis skyldtes utfasing av fireårig GLU, til fordel for den femårige med integrert master. Nedgangen har også vært betydelig for naturfagdidaktikk, samfunnsfagdidaktikk og norskdidaktikk, men her spriker tallene mer også for tidligere år. Norskdidaktikk slet med å fylle opp studieplassene også før omleggingen, selv om det også her var en økning i 2018 og 2019. Årsaken til nedgangen er nok sammensatt, men et fellestrekk for disse studieretningene er at de er undervisningsfag i skolen, og har tidligere rekruttert mange studenter direkte fra fireårig GLU. Som det ble pekt på innledningsvis har programmet mistet mye av sitt rekrutteringsgrunnlag med innføringen av femårig GLU, og sånn sett kan man si at nedgangen har vært som forventet. Det første kullet med lærere med femårig utdanning ble uteksaminert våren 2022, og det gjenstår å se hvilken effekt den nye normen med mastergrad for lærere vil ha for søkertallene fremover. Det antas at dette kommer til å påvirke flere lærer uten mastergrad til å ta en mastergrad, men dette vil antakeligvis ta noe tid.&nbsp;&nbsp;Yrkesdidaktikk er den eneste studieretningen som har styrket seg de siste årene, med rekordmange søkere både i 2021 og 2022. Både kunstfagdidaktikk og yrkesdidaktikk ble i vedtaket fra 2019 løftet frem som to masterretninger ILU bør satse på videre. Det finnes få eller ingen tilsvarende tilbud ellers i regionen, og derfor er det viktig å bevare disse tilbudene. På kunstfagdidaktikk spriker tallene mer fra år til år, med fire studenter møtt til studiestart høsten 2021 og ni studenter høsten 2022.&nbsp; Gjennomstrømning og frafall&nbsp;Når det kommer til frafall kan vi skille mellom de som får studieplass, men trekker seg før studiestart, og de som slutter underveis i studiet. Av de som slutter underveis i studiet kan vi skille mellom de som slutter før og etter produserte studiepoeng&nbsp;<img src="//:0" width="240" height="144">&nbsp;&nbsp;På MDID er det relativt få av de som slutter som har produsert studiepoeng, noe som kan tyde på at det er andre årsaker enn kvaliteten på studiet som gjør at studentene faller fra. Gjennomstrømning og fullføringsgrad er indikatorer som kan si noe om hvordan studieprogrammet gjør det. Dette kan blant annet måles i antall produserte masteroppgaver, som er det siste arbeidet studenten gjør før de får vitnemål.&nbsp;&nbsp;Selv om tallene kan være noe misledende i det at studenter blir forsinket og leverer masteroppgaven senere enn normert tid, og at det dermed ikke er helt samsvar mellom studentene som tas opp og de som uteksamineres, gir det en viss indikasjon på kvaliteten på programmet, motivasjonen til studentene som tas opp og hvor fornøyde studentene er.&nbsp;For MDID og de toårige masterprogrammene MDID bygger på, er tendensen en relativt høy gjennomføringsgrad for alle studieretningene.&nbsp;Dette kan indikere fornøyde og motiverte studenter, noe resultatene fra studiebarometeret også bekrefter.&nbsp;&nbsp;&nbsp;<img src="//:0" width="241" height="145">&nbsp;Diagrammet over viser hvor mange masteroppgaver som er produsert hvert år fra 2018-2022.&nbsp;Diagrammene under viser forholdet mellom opptatte studenter og gjennomførte masteroppgaver etter 2 år, normert tid. &nbsp;

Vurdering av studieprogrammets helhetlige kvalitet (styrker og svakheter)&nbsp;Programmets utfordringer og styrker&nbsp;Endret rekrutteringsgrunnlag som følge av innføring av femårig GLU er en utfordring for programmet som helhet, men det er også andre faktorer som har påvirket eller påvirker rekrutteringen. Hva er eller har vært til hinder for rekrutteringen, og hvilket potensial kan vi si MDID har for bedre rekruttering?&nbsp; Styrker-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Profesjonsrelevant og enestående tilbud på NTNU, med fagdidaktikk som spesialfelt&nbsp;Studiet retter seg mot hele det trettenårige skoleløpet, og er et viktig supplement til rene disiplinfaglige masterprogram ved NTNU, både for lærere i skolen og for studenter som vil ta en mastergrad for å bli kvalifisert til lærerutdanning gjennom PPU.&nbsp;&nbsp;Fagfeltet fagdidaktikk kan, til forskjell fra pedagogikk, sies å være ILUs spesialfelt eller ekspertområde, og kjernen av det som skiller ILU fra resten av NTNUs fagportefølje. Det er ingen andre toårige masterstudier ved NTNU ellers som har den samme faglige profilen, og programmet kan sies å ha en relevans også utover det å være en videreutdanning for lærere. Opptakskravene åpner for at studenter fra ulike disiplinfaglige bachelorprogram kan ta masteren, og er slik sett også med på å binde NTNU tettere sammen. Her kan det være et uutnyttet potensial for mer tverrfaglig samarbeid med andre institutt og fakultet, slik det er uttrykt ønske om i NTNUs strategi og som er førende i NTNUs Politikk for kvalitet og utvikling av studieporteføljen.&nbsp;&nbsp;Det kan tenkes at flere lærer kan komme til å ville ta en mastergrad som videreutdanning når flere kull fra MGLU begynner å jobbe i skolen. Utover det har studiet også potensiale for å nå bredt ut, og til mange ulike målgrupper.&nbsp;Felles for alle fagretningene er at de er rettet mot skole og/eller andre undervisningsarenaer og tar for seg undervisning og læring i de ulike fagene, både i et teoretisk og i et praktisk profesjonsperspektiv. Med sitt faglige fokus på både fag- og fagdidaktikk er master i fagdidaktikk relevant både som videreutdanning for lærere, som en inngang til læreryrket i kombinasjon med PPU, samt for andre grupper med interesse for undervisnings- og formidlingsarbeid, og som det muligens ikke finnes så mange relevante studietilbud på masternivå for. Med innføring av masterkrav for opptak til de fleste studieretningene på PPU, sliter også dette studiet med lave søkertall, så her burde det være et potensiale for at begge studieprogrammene kan spille mer på lag med hverandre i rekrutteringsarbeidet. Per i dag finnes ingen andre tilsvarende masterstudier ved NTNU eller ILU.&nbsp;Det har tidligere blitt påpekt at det er viktig med et slikt alternativ til NTNUs disiplinfaglige mastertilbud, og at det kan tenkes at andre miljø ved NTNU kan tilby dette om ikke ILU gjør det.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Faglig robust og sterkt fagmiljø&nbsp;Masterprogrammene MDID bygger på går helt tilbake til 2005-2006, og har en lang historie bak seg. Det har tidligere blitt argumentert med at en videreføring av tilbudet er viktig for å utvikle fagmiljøene på ILU. All veiledning og undervisning på alle fagområdene i studieprogrammet, ivaretas også av fagmiljøet selv på instituttet. Dette gjelder både de fagspesifikke emnene, fellesemnene og Eksperter i Team.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Utdanninger på masternivå har krevd kompetanseheving av vitenskapelige ansatte, noe dette masterprogrammet historisk har bidratt til. Innføringen av femårig GLU vil imidlertid ivareta dette i stort monn fremover, men mulighetene er store for gode synergier mellom disse programmene.&nbsp;&nbsp; Svakheter og utfordringer-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Master som videreutdanning = overskuddsfenomen&nbsp;De to første opptakene til master i fagdidaktikk har for eksempel vært i år med pandemi og strenge restriksjoner i samfunnet. Vi har ingen sikker kunnskap om hvordan det har påvirket opptaket, men det er sannsynlig at noe av nedgangen og frafallet er direkte/indirekte følger av det. I møtereferatet fra SUs rekrutterings- og webforum (9.11.2021) ble det for første gang meldt om en nedgang i antall møtt til studiestart, fra 44,6% til 39,5%. Nedgangen forklares som en koronaeffekt, og at den usikre situasjonen har gjort at mange har prioritert andre ting foran studier i denne perioden, til tross for at de har søkt studieplass.&nbsp;&nbsp;&nbsp;For lærere spesielt har nok pandemien vært belastende. Kategorisert av staten under yrker med svært viktig samfunnsfunksjon, har lærerne under pandemien vært under stort arbeidspress. Denne logikken gjelder sannsynligvis også i tider uten pandemi. En mastergrad er både krevende å gjennomføre, og forutsetter både tid og høy arbeidsinnsats, og har man ikke dette overskuddet i livet sitt, eller får nødvendig tilrettelegging, så blir det heller ikke prioritert.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Ingen mulighet for deltid&nbsp;En faktor vi vet har hatt negativ innvirkning på både søkertall og frafall, er at det ikke har vært mulig å ta studiet på deltid. Selv om det i henhold til forskriften skal være mulig å få individuelt tilpasset studieløp, har det vært nødvendig å være restriktiv med å innvilge dette som følge av studiets korte tidshorisont (i første omgang kun planlagt for to opptak).&nbsp;Den korte tidshorisonten kan nok også ha påvirket søkertallene noe. Mulige søkere kan ha blitt luket ut da studiet ikke har vært oppført som et deltidsstudium, og enkelte kan ha vurdert det som litt utrygt å begynne på et studium som en kanskje ikke får fullføre dersom man må ha permisjoner underveis.&nbsp;&nbsp;-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Manglende tilrettelegging&nbsp;Også manglende vilje eller mulighet for tilrettelegging fra arbeidsgiver eller at man ikke får støtte gjennom UDIRs stipend/vikarordning kan forklare noe av den svake rekrutteringen og frafallet. Dette er en antagelse basert på tilbakemeldinger fra studenter som slutter og potensielle søkere som tar kontakt og som viser interesse for studiet, men som gjerne av slike grunner likevel ikke søker opptak. Mange i målgruppen til programmet er gjerne allerede godt etablert i både arbeids- og familieliv, og videreutdanning blir muligens ikke så høyt prioritert dersom det ikke stilles krav om det fra arbeidsgivers side, og dersom det i en periode innebærer merarbeid og/eller redusert lønn. Det er grunn til å tro at bedre og mer tilrettelegging fra både arbeidsgiver og/eller studiestedet kan øke både øke rekrutteringen, og minske frafallet.&nbsp;&nbsp;-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Manglende markedsføring&nbsp;I ILU 2/19 ble det påpekt at mastertilbudet er lite markedsført i skolen, og i vedtaket om opprettelse fra april 2019, ble det bestemt at rekrutteringsarbeidet til studieprogrammet skulle styrkes.&nbsp;&nbsp;Når studenttilfanget direkte fra fireårig grunnskolelærerutdanning avtar fra 2021, vil det være nødvendig å jobbe aktivt for å øke rekrutteringen fra de andre målgruppene til programmet. Instituttet har omfattende landsdekkende praksisoppfølging knyttet til mange av våre studieprogrammer, vi vil fremover bruke dette samarbeidet til å informere rektorer og lærere ved de aktuelle skolene om studietilbudet. Det vil også jobbes med økt annonsering i sosiale medier. I tillegg vil vi utbedre studieprogrammenes hjemmesider, særlig med videointervju av nåværende og tidligere studenter, slik at interesserte søkere får den informasjonen de ønsker når de oppsøker våre hjemmesider (Fra Redegjørelse for plan om å opprette masterstudium i fagdidaktikk, 2018:21).&nbsp;Av flere grunner, deriblant koronapandemien, har dette ikke blitt fulgt godt nok opp. I anledning oppstarten for studentene på kull 2022 gjennomførte vi en uformell spørreundersøkelse på papir, der vi blant annet ville vite hvilke kanaler studentene som har møtt til studiestart har fått kjentskap til studiet gjennom- se diagrammet under. Det var mulig å krysse av for flere svar. Det som utmerket seg i de 36 svarene vil fikk, var at ingen krysset av for at de har fått kjennskap til studiet gjennom SoMe-sosiale medier (facebook/instagram), som er de kanalene vi anbefales å bruke av NTNUs rekrutteringsforum sentralt, og som vi bruker mest ressurser på. De aller fleste fant frem til informasjon om studiet selv via våre nettsider, eller fikk kjennskap til studiet gjennom kollegaer som selv har tatt studiet eller gjennom andre studier ved ILU. Sistnevnte gjaldt spesielt studentene som tidligere har gått bachelor i yrkesfaglærerutdanningen, som er nært knyttet til studieretningen yrkesdidaktikk, som det rekrutteres mange studenter til studieretningen fra.&nbsp;-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Fellesfag som ikke får utløst sitt fulle potensialeUnder revitaliseringsarbeidet som har foregått under 2022 har det vist seg flere systemiske utfordringer knyttet til fellesfagene, som utgjør en stor del av studiepoengene på MDID-løpet. Særlige utfordringer er:-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Studentene er i utakt med hverandre når de kommer fra de fagspesifikke fagene, og det blir derfor krevende å designe fellesfag som treffer alle. -&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Arbeidet med prosjektbeskrivelsen er uklart plassert, og skjer ofte på seminarer uten studiepoengproduserende tid. -&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;For lite kontakt mellom koordinatorene og emneansvarige i fellesfagene.-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;For mye repetisjoner, og for mange små arbeidskrav der mange studener allerede har gjort tilsvarende i andre fag. -&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Emneansvarige for fellesemnene blir tildelt ressurs på emnet uten innflytelse på hvem de får. Dette kompliserer undervisningen på emnet.-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Fragmentert undervisning med mange faglærere inne på korte økter, uten at de har helhet og sammenheng i emnet. For å få bukt med dette, har vi skapt en ny struktur med ny plassering av fellesfagene, samt jobber h. 2022 og v. 2023 med emnerevisjon for en god flyt gjennom alle fellesemnene, der koordinatorene er klare over hva som skjer i hvilket emnet.

Vurdering av fagmiljøets fagmiljø og forskning&nbsp;Studieprogrammet ledes av en studieprogramleder som samarbeider tett med sju koordinatorer for de fagspesifikke retningene, samt administrativt ansvarlig. Av de åtte vitenskapelig ansatte i «ledergruppa» for masterprogrammet er 3 professorer, 3 førsteamanuenser, 1 førstelektor og 1 universitetslektor. Koordinatorene og studieprogramleder publiserer aktivt, og fag- eller yrkesdidaktisk forskning er framtredende i deres forskning. Eksempler på siste registrerte publikasjoner blant koordinatorerer og studieprogramleder er:&nbsp;Normann, Anita. Multimodal Text-Making Through Digital Storytelling: EAL Student Teachers' Reflections. I: Multimodality in English Language Learning. Routledge 2022 ISBN 9781003155300. s. 190-203. NTNU&nbsp;Nilssen, Trond Risto. Samisk medborgerskap i samfunn og skole. I: Skolen i demokratiet. Demokratiet i skolen.. Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04742-3. s. 222-239. NTNU&nbsp;Golovátina-Mora, Polina. Reading the Paintings—Watching the Poems: Toward the Post-Media Inquiry With Networked City Textualities. Cultural Studies - Critical Methodologies 2022 ;Volum 22.(4) s. 420-431. NTNU&nbsp;Matre, Synnøve; Solheim, Randi. Forskningsbaserad skrivdidaktik ‒ perspektiv och reflektioner. I: Skrivdidaktik i grundskolan. Studentlitteratur AB 2022 ISBN 9789144144931. s. 327-348. NTNU&nbsp;Ervik, Hilde; Østern, Tone Pernille; Strømme, Alex. A narrative inquiry into fishermen’s experience-based knowledge. Journal for Research in Arts and Sports Education 2022 ;Volum 6.(4) s. 43-58. NTNU&nbsp;&nbsp;

Andre vurderinger knyttet til studieprogrammet&nbsp;Samfunns- og arbeidslivsrelevans &nbsp;Det er liten tvil om at det er behov for lærere i fremtidens arbeidsliv. Både som en inngang til læreryrket og som en mulig videreutdanning for lærere, i kombinasjon med innføring av mastergrad for nyutdannede lærere, har vi hatt en tro på at master i fagdidaktikk også vil være relevant for fremtidens arbeidsliv. Ulike muligheter for videreføring &nbsp;Ved en eventuell videreføring av masterprogrammet, kan det være aktuelt og muligens hensiktsmessig å foreta noen endringer for å møte utfordringene studieprogrammet har i dag, og da spesielt med tanke på lav/dårlig rekruttering og at studieprogrammet ikke er økonomisk bærekraftig.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Heltid versus deltid&nbsp;Et av tiltakene som flere har pekt på kan øke rekrutteringen er å tilby studiet på deltid. Ved å gjøre det mer fleksibelt for studentene som tar studiet ved siden av jobb, kan det bli mer attraktivt for de studentene som tar dette som en videreutdanning, og må sjonglere familieliv og full jobb med studier.&nbsp;&nbsp;På den andre siden, dersom vi kun tilbyr studiet på deltid risikerer vi å gjøre studiet mindre attraktivt for de studentene som ønsker å ta studiet på heltid etter fullført bachelorgrad, og som ønsker å søke seg inn på en praktisk- pedagogisk utdanning (PPU) etter endt masterstudie. For denne gruppen vil en mastergrad over fire år nok ikke være så aktuelt.&nbsp;Selv om dette ikke er en veldig stor søkergruppe på programmet i dag, kan det være et stort potensial i denne gruppen. Dette vil imidlertid kreve en mer målrettet rekruttering mot akkurat denne gruppen.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Det beste alternativet vil være å tilrettelegge for begge deler, og at det lages og kommuniseres ut et eget løp tilrettelagt for de som ønsker å ta studiet på deltid. Dette vil gjøre det både mer forutsigbart for studentene, faglærerne og administrasjonen. På den måten kan man tilby studentene et helhetlig deltidsløp allerede før de søker opptak, og gjøre studiet mer attraktivt for de som må sjonglere jobb og studier. Dette fordrer imidlertid at studiet videreføres med en langsiktig varighet, for at studenter på deltidsvarianten ikke risikerer å ikke få gjennomført utdanningen.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Erfaringsbasert- egenfinansiert &nbsp;Med en erfaringsbasert master må søker vise til relevant arbeidserfaring, gjerne over flere år, for å kvalifisere til opptak.&nbsp;Dette vil være fordelaktig for lærere som har jobbet flere år i skolen og som har mange års erfaring å vise til, men det vil utelukke nyutdannede lærere uten arbeidslivserfaring.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;En omlegging til erfaringsbasert master vil ha mange av de samme konsekvensene som en omlegging til deltidsstudium vil ha. Det vil gjøre studiet uaktuelt for studenter som kommer rett fra en bachelorgrad, som både mangler lærerutdanning og erfaring fra arbeidslivet. I tillegg vil dette ha uheldige konsekvenser for søkere med treårig lærerutdanning, som ikke vil bli kvalifisert som lektor med en erfaringsbasert mastergrad på 90 studiepoeng. Dette er en problemstilling som først og fremst er aktuelt for yrkesfagdidaktikk, som rekrutterer fra en treårig yrkesfaglærerutdanning, men også på kunstfagdidaktikk rekrutteres det i større grad fra treårige lærerutdanninger enn ved de andre studieretningene.&nbsp;Tilby studiet annen hvert år&nbsp;Tilbud om opptak annethvert år kan øke opptaksgrunnlaget ved å samles flere søkere, og gjøre det litt mer “eksklusivt”. Dette man eventuelt kun vurdert å innføre for studieretninger som sliter med rekrutteringen, men der en ønsker å opprettholde et tilbud. Her må en forutsette at motivasjonen til å søke og gjennomføre studiet økes ved å innskrenke tilbudet, men det er det selvsagt en risiko at det ikke gjør.&nbsp;Mer nettbasert undervisning&nbsp;Fordelen med å tilby større deler av studiet på nett/digitalt er at det kan være lettere for studentene som bor langt unna å kombinere jobb og studier. Dette erfarte vi under pandemien, da all undervisning foregikk digitalt, at mange studenter satte stor pris på, og gjorde det lettere og billigere å delta. Flere har etterspurt muligheten for mer hybrid undervisning i etterkant. Dette har vi ikke hatt mulighet til å tilby, da vi ser det er store utfordringer ved hybrid undervisning og at studentene som deltar digitalt gjerne blir forfordelt i undervisningen. Ulempene ved mer nettbasert undervisning er knyttet til tap av læringsmiljø og troen på at det er bedre for både læring og undervisning med fysisk tilstedeværelse.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Ny organisering og struktur&nbsp;&nbsp;Omleggingen til master i fagdidaktikk samlet de tidligere masterprogrammene fra PLU og HiST, men utover oppretting av fellesemner og innføring av EiT har ikke strukturen og organiseringen av masterprogrammet blitt endret.&nbsp;Studieretningene ble videreført som rene fagretninger, og det ble ikke foreslått noen alternativer til en fagspesifikk organisering. Med en halvering av rekrutteringsgrunnlaget som følge av femårig GLU, kan det være behov for å se på om masterprogrammet bør organiseres på en annen måte for å både tiltrekke seg nye søkergrupper og flere søkere, men også gjøre programmet mer fremtidsrettet med tanke på hva behovet i skolene vil være. Tverrfaglighet og samarbeid på tvers av faglige skillelinjer er viktigere enn noen gang i skole og arbeidsliv, og kan gi gode faglige synergier.&nbsp;Et mulig scenario kan være en tematisk organisering av masterprogrammet, der en istedenfor å følge de gamle skillelinjene i skolefagene finner felles tematiske møtepunkter mellom fagene, som også er fremtidsrettede og relevante både for skoleverk og samfunnet ellers. Da trenger det ikke å bli så sårbart i opptaksgrunnlaget, og fagseksjonene kan spille mer på lag med hverandre.&nbsp;Her kan en eventuelt også vurdere å kutte ned på antall studieretninger.&nbsp;Når denne studieprogramrapporten skrives i oktober 2022, pågår revitaliseringsarbeidet for fullt med optimisme innfor et en 2-årig master i fagdidaktikk som det fortsatt er et marked for, men der programmet trenger revisjon og tilpasning til travle læreres yrkeshverdag, sånn at studiet kan tas mens de fortsatt er i jobb, hel- eller deltid. Eksisterende lærere uten master, samt studenter med 3-årig utdanningsbakgrunn på særlig yrkesdidaktikk og kunstfagdidaktikk, utpeker seg som den viktigste målgruppen studenter for den 2-årige masteren i fagdidaktikk.

MDID 2-årig master i fagdidaktikk har i årene 2022-23 gått gjennom en intens revisjonsprosess med utganspunkt i at programmet ikke rekrutterer godt nok eller treffer målgruppen på best mulig måte. En arbeidsgruppe har innhentet et omfattende kunnskapsgrunnlag for å se på ulike muligheter for videreføring av masterprogrammet. Arbeidsgruppen leverte sin rapport med fire ulike modeller for videreføring 31.03.2023. Instituttleder besluttet i mai 2023 å videreføre 2-årig master i fagdidaktikk med retningene kunstfag og yrkesfag. Øvrige retninger avvikles fra høst 2024. Siste kull på det eksisterende masterprogrammet er dermed tatt opp høsten 2023. Her er fra Instituttleders notat 16.05.23 (notatet er lagt ved i sin helhet): Videreføring av Master i fagdidaktikk etter utvalgsarbeid om studieprogramrevisjon&nbsp;Gjennom studieåret 2022-2023 har et utvalg ledet av studieprogramleder Tone Pernille Østern arbeidet med alternative modeller for videreføring av master i fagdidaktikk (MDID). Arbeidet ble først satt i gang for å følge opp vedtaket i instituttstyret fra 4. april 2019 om opprettelse og mulig videreføring av MDID. Etter nytt instituttstyrevedtak 15. desember 2022 om videreføring av MDID fra 2024 fortsatte utvalget sitt arbeid med revidert mandat. Utvalget leverte sin rapport til instituttledelsen 31. mars i år.&nbsp; Utvalget har lagt ned et omfattende arbeid og levert en grundig rapport med tydelige og velbegrunnede forslag til ulike innretninger for en videreføring av MDID fra 2024. Utvalget har lagt godt til rette for medvirkning fra fagmiljøene i utformingen av de ulike modellene, og arbeidet har engasjert alle de involverte fagmiljøene. Instituttledelsen takker både utvalget og andre som har bidratt for godt arbeid og en utmerket rapport.&nbsp; Rapportens forslag til alternative modeller for videreføring av MDID ble drøftet i instituttets ledermøte 17. april, og innspillene herfra er tatt med i instituttleders vurderinger. Videre er det lagt vekt på instituttets samfunnsoppdrag, vår posisjon som en av de ledende aktørene for lærerutdanning nasjonalt og økonomisk bærekraft i studieprogramporteføljen. Instituttleders konklusjon er å videreføre MDID med studieretningene yrkesdidaktikk og kunstfagdidaktikk fra opptaket i 2024. De øvrige fem studieretningene avvikles samtidig og har dermed siste opptak i 2023.&nbsp;

(Teksten her er i all hovedsak hentet fra rapporten som arbeidsgruppen leverete til instituttleder 31.03.23, med en utredning om mulige modeller for videreføring av masterprogrammet) Master i fagdidaktikk (MDID) er et toårig masterprogram, med fag- og yrkesdidaktikk som hovedprofil. Studieprogrammet består av sju ulike studieretninger, hvorav fem er innen skolefagene norsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og engelsk og fremmedspråk, og to innen yrkesdidaktikk og kunstfagdidaktikk. Studieprogrammet ble vedtatt opprettet av ILU-styret våren 2019, med oppstart for første studiekull høsten 2020. Studieprogrammet er en videreføring av fem toårige masterprogram fra tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag og Program for lærerutdanning, med opprinnelse tilbake til 2005 og 2006.&nbsp; I styresak 2/2019 (7. feb. 2019) innstilte Instituttstyret ved ILU på at mastertilbudene skulle opprettholdes som en ordinær masterutdanning, men i en mer samordnet og kostnadseffektiv form og med en midlertidig varighet. Opprettelsen av det nye programmet ble strategisk begrunnet med intensjoner i fusjonsplattformen. Det ble lagt vekt på faglig integrasjon mellom lærerutdanningsmiljøene og. Det ble også fremhevet at NTNU har et særlig ansvar for å videreføre tilbudene i kunstfagdidaktikk og yrkesdidaktikk, som er fagområder NTNU har særlig ansvar for på grunn av våre fagmiljøer og fordi det er få tilsvarende tilbud nasjonalt. (Sakspapirer ILUs instituttstyremøte 15.12.2022)&nbsp; Det har til nå blitt gjennomført tre opptak til programmet. Av ulike grunner har rekrutteringen til MDID, for de aller fleste studieretningene, gått ned. Unntaket her er yrkesdidaktikk, som jevnt over har styrket seg. Nedgangen skyldes i all hovedsak omleggingen til femårig grunnskolelærerutdanning, og har sånn sett vært som forventet. Men også oppstart i pandemi-år, lite satsing på rekruttering og manglende tilrettelegging for studentene, antar vi kan forklare noe av nedgangen. MDID ble opprinnelig planlagt for kun to opptak, og derfor ble det heller ikke åpnet for å ta studiet på deltid. Dette vet vi har hatt en negativ effekt på både søkertall og frafall. I tillegg har nok også manglende tilrettelegging fra arbeidsgiver påvirket rekrutteringen negativt. Til tross for at det er mulig å få støtte til studiet gjennom UDIRs stipend-/vikarordning, er det ikke alle som søker som får dette innvilget eller blir prioritert, selv med støtte fra arbeidsgiver.&nbsp; Likevel, med en økonomisk finansieringsmodell basert på kun studiepoengs- og resultatproduksjon, er det en realitet at det økonomiske underskuddet for å drive MDID er for stort, og med en nedgang i antall studenter øker også underskuddet. I en UH-sektor preget av økonomiske innstramninger, kombinert med krav om innovasjon i design og organisering av utdanningsprogram, utdanninger som møter framtidens komplekse utfordringer og har tydelig arbeidslivsrelevans, er ledelsens beslutning at det ikke er økonomisk bærekraftig for ILU å videreføre MDID i sin nåværende form.&nbsp;

Studieprogrammet ledes av en studieprogramleder som samarbeider tett med sju koordinatorer for de fagspesifikke retningene, samt administrativt ansvarlig. Av de åtte vitenskapelig ansatte i «ledergruppa» for masterprogrammet er 3 professorer, 3 førsteamanuenser, 1 førstelektor og 1 universitetslektor. Koordinatorene og studieprogramleder publiserer aktivt, og fag- eller yrkesdidaktisk forskning er framtredende i deres forskning. Studieprogramleder ønsker å poengtere, at når fem retninger nå avvikles på studieprogrammet, er det viktig at instituttet ivaretar og gir kvalifiserte nye arbeidsoppgaver for de høyt kvalifiserte ansatte som nå står uten undervisningsoppgaver på MDID.

Med mandat fra ledelsen om å restrukturere og foreslå ny studieplan for videreføring av MDID, har arbeidsgruppa for revisjon av MDID 2024, gjennom en intens utredningsprosess kommet fram til forslag om fire alternative modeller, som ble presentert i rapporten levert til instituttleder 31.03.23:• Tematisk modell&nbsp;• Rullerende modell&nbsp;• MDID med kunstfagdidaktikk og yrkesfagdidaktikk&nbsp;• MDID med yrkesfagdidaktikk&nbsp; I mandatet fra ledelsen ble det lagt vekt på tiltak som skulle bidra til å styrke studieprogrammets arbeidslivsrelevans og økonomiske bærekraft. Målet med de forslag vi presenterte i rapporten var å gjøre studiet mer attraktivt som videreutdanning for lærere, samtidig som vi ivaretok et tilbud innen yrkesdidaktikk og kunstfagdidaktikk, som ILU har et særlig ansvar for.&nbsp; Prosessen med å framskaffe et kunnskapsgrunnlag, og forestille oss nye mulige alternative modeller for videreføring av MDID har vært både lærerik og preget av motstand mot endring både innad i arbeidsgruppen og blant andre ansatte på MDID. Det har vært krevende å gi slipp på det eksisterende og forestille seg nye måter å organisere både studieprogrammet som sådan, og undervisningen på emnenivå. Prosessen har sånn sett også gitt læring om hvordan det er å jobbe med endringsprosesser i høyere utdanning. En ny arbeidsgruppe ble opprettet i juni 2023 for å revidere studieprogrammet til MDID kunstfag og yrkesfag. Denne arbeidsgruppen er godt igang, og melder inn reviderte emner i EpN per 1. november 2023, en revidert studieplan i Kasper, samt et overordnet forslag og beskrivelse av det reviderte studieprogrammet til Nestleder for utdanning. Et møtereferat og en powerpoint fra arbeidsmøtet 12.09.23 som viser det foreløpige revisjonsarbeidet for MDID kunstfag og yrkesfag legges ved her.

Master i fagdidaktikk - MDID