Gjertrud Røe Hammeren

Arkitektur - masterstudium (2-årig)

Olav Fløttum Kristoffersen

Læringsutbyttebeskrivelsen for studieprogrammetGjeldende læringsutbyttebeskrivelse ble utviklet fra grunnen av for studieåret 2018/19 etter en omfattende arbeidsprosess som involverte store deler av fagmiljøet. For 2019/20 og 2020/21 ble det gjort noen mindre justeringer for økt presisjon.&nbsp;Læringsutbyttebeskrivelsen dekker godt den kompetansen som forventes av en nyutdannet arkitekt i Norge og Vest-Europa. Den er samtidig tilstrekkelig romslig formulert til at studentene kan tilbys et spekter av valgmuligheter mht. valg av emner og fordypning samt utveksling til gode læresteder.&nbsp;&nbsp;Sammenheng mellom programmets emner og programmets læringsutbytteSamtlige emner som inngår i studieplanen bidrar til at studentene oppnår studieprogrammets læringsutbytte.&nbsp;I 1.-3. semester er utvalget av prosjektemner og prosjektkunnskapsemner godt tilpasset antallet studenter i henholdsvis høst- og vårsemester. Samtidig er fagfelt og -perspektiver representert i et balansert utvalg av emner der urbanisme og arkitektur i større skala har fått en sterkere tilstedeværelse enn tidligere. Selvprogrammering der studentene kan formulere egne oppgaver og fokusområder i samarbeid med en veileder, bidrar til fordypning utenfor temaene til de ordinære prosjektemnene.&nbsp;Frittstående emner som kan velges fra andre studieprogram i 1. og 3. semester velges fra en meny som revideres årlig av studieprogramleder for å sikre relevans og sammenheng med programmets LUB. Menyen er blitt utvidet og har nå emner fra arkitekturprogrammet, Fysisk planlegging, Eiendomsutvikling- og forvaltning, Sustainable Architecture, Urban Ecological planning, Industriell design og utdanningene i billedkunst ved Kunstakademiet.&nbsp;Utveksling tilbys i 2. Semester. Ettersom utveksling kan utgjøre inntil 25% av studieløpet, er utvekslingsoppholdets faglige kvalitet avgjørende. Studieprogrammet har gjennom systematisk arbeid fått stadig bedre og mer detaljert kunnskap om utenlandske læresteder. Det er inngått flere nye utvekslingsavtaler og det gis generelle anbefalinger til studentene om utvekslingsmål slik at de skal få best mulig faglig utbytte av utvekslingen.&nbsp;Studentene skal skaffe seg minimum 6 uker arbeidslivserfaring på byggeplass eller arkitektkontor innen de begynner på masteroppgaven. Dette gir verdifull praktisk erfaring som dessuten øker læringsutbyttet i emnene. LæringsmiljøStudentene har faste arbeidsplasser på tegnesaler og tett oppfølging av undervisere. Studieprogrammet er såpass lite at studentene får et godt og oversiktlig sosialt miljø. Kapasitet på arbeidsplasser har vært under press forrige studieår på grunn av smittevernregler og dermed større plassbehov per student. Dette vil forhåpentligvis normaliseres. Verksted, bibliotek, auditorier, nettverk, digitale læringsplattformer og annen infrastruktur holder bra kvalitet. Det er tilgang på relevant utstyr og gratis programvare. Bør studieprogrammet gjennomgå en periodisk evaluering tidligere enn planlagt?Den iverksatte porteføljerevisjon ikke konkludert ennå. Først når denne bredt anlagte og viktige prosessen er kommet i mål og implementert, vil det være hensiktsmessig å gjennomføre en periodisk evaluering.

Studieprogrammet holder generelt god kvalitet sammneliknet med tilsvarende utdanninger i Norden og Vest-Europa. I det følgende tas opp noen punkter som vil få oppmerksomhet i året som kommer.&nbsp;EkskursjonerDekanvedtak 2021-03 omhandler egenbetaling for ekskursjoner. Ekskursjoner er av stor faglig betydning for utdannelsen. Det er viktig at ekskursjoner videreføres som en sentral del av utdannelsen. Institutter og fakultet må samarbeide for å finne praktiske løsninger som er faglig og økonomisk forsvarlige.&nbsp;Deling mellom to institutterStudieprogrammet er delt mellom IAP og IAT. Dette kan medføre en risiko for «silodannelse», interessemotsetninger og tungrodd administrasjon. Helheten i studieprogrammet ivaretas særlig ved at det er et tett samarbeid mellom de to instituttlederne, studieadministrasjon og studieprogramleder i jevnlige koordineringmøter. Dette samarbeidet fungerer meget godt.&nbsp;Psykososialt læringsmiljøPsykososialt læringsmiljø har vært særlig viktig under pandemien. Digital undervisning, svekket kontakt mellom studenter, undervisere og studieadministrasjon, samt innbyrdes mellom studentene, har vært en belastning for den enkelte. Det er truffet en rekke tiltak for å motvirke dette, og studieprogrammet må følge med på situasjonen i tiden framover.&nbsp;Konsekvenser av økt opptak ved MAARMAAR har fått økt opptaket med 20 studenter per år. I 2020/2021 var det dermed 20 flere arkitektstudenter ved MAAR enn tidligere. Dette vil øke gradvis til programmet i 2024/2025 vl utdanne totalt 100 studenter flere enn i 2019/2020. Undervisningskapasiteten må derfor skaleres opp år om annet ved å sikre tilstrekkelig bemanning innen undervisning og administrasjon samt tilstrekkelig med tegnesaler. Denne oppskaleringen må planlegges slik at den kan tas gradvis.&nbsp;KaraktererKaraktersetting krever store ressurser, og den pedagogiske verdien av karakterer er oppe til diskusjon. Det bør vurderes om flere emner kan ha bestått/ikke-bestått i stedet for bokstavkarakterer. Konsekvenser av en slik endring bør belyses godt før den eventuelt gjennomføres. OpptakOpptakskravet til MAAR2 er en bachelor i arkitektur. Studieprogrammet har arbeidet systematisk med å vurdere om det faglige nivået på søkernes ulike bachelorutdannelser er på tilsvarende nivå som NTNUs grunnutdannelse innen arkitektur. Dette arbeidet er svært viktig for å sikre at studentene som blir tatt opp til MAAR2 har det faglige grunnlaget som behøves for å kunne fullføre studiet. Opptak til masteremnerOpptak til adgangsbegrensede emner er en komplisert og ressurskrevende prosess. Porteføljerevisjonen bør føre fram til en emnestruktur som forenkler opptaksordningen samtidig som den faglige kvaliteten og studentenes valgmuligheter ivaretas godt.&nbsp;ArbeidslivserfaringPandemisituasjonen har gjort det krevende for mange studenter å skaffe seg arbeidslivserfaring. Det er derfor gjort lettelser i kravet for studenter som har vært påvirket av dette.&nbsp;Vi har for øvrig sett at det er gradvis mer krevende å få arbeidslivserfaring ved byggeplass enn tidligere på grunn av strukturelle endringer i byggebransjen (HMS-krav, billig utenlandsk arbeidskraft o.l.). Her bør det vurderes å justere kravet til arbeidslivserfaring slik at læringsutbyttet sikres.&nbsp;UtvekslingStudieprogrammet arbeider systematisk med godkjenning av utvekslingsopphold for å sikre at læringsutbyttet tilsvarer kravene i studieplanen. Dette gjøres gjennom opprettelse og vedlikehold av utvekslingsavtaler, generelle anbefalinger til studentene rundt valg av utvekslingsmål og en ressurskrevende forhåndsgodkjenning av studieplaner ved utenlandsk lærested.

NTNU:TIA:REST

Fakultet for arkitektur og design

Faculty of Architecture and Design

Gro Rødne

Opptak og studiestart: &nbsp;Opptakskravet til MAAR2 er en bachelor i arkitektur. Studieprogrammet har arbeidet systematisk med å vurdere om det faglige nivået på søkernes ulike bachelorutdannelser er på tilsvarende nivå som NTNUs grunnutdannelse innen arkitektur. Dette arbeidet er svært viktig for å sikre at studentene som blir tatt opp til MAAR2 har det faglige grunnlaget som behøves for å kunne fullføre studiet.&nbsp; Oppfølging:&nbsp;&nbsp;Opptakskrav MAAR2: Teksten på nett og i studieplanbeskrivelsen er endret slik at det er presisert at «Man må ha en bachelor i arkitektur for å søke opptak til dette programmet» og at «bachelorgraden skal om lag halvparten av studiepoengene utgjøres av prosjektemner – det vil si emner der studenten har utført arkitektonisk og/eller urbanistisk prosjektarbeid under veiledning. Minimumskravet er 10 studiepoeng med prosjektemner per semester. Øvrige emner i bachelorgraden skal i all hovedsak være innenfor arkitekturfagets kunnskaps- eller ferdighetsfelt.» Dette vil muligens også lette arbeidet med vurdering av kandidater da søkere uten prosjekteringsbakgrunn sannsynligvis ikke vil søke. Opptaket blir dermed mer treffsikkert med tanke på å rekruttere studenter med nødvendig og riktig forhåndskunnskap&nbsp;Programmet legger vekt på å ta imot de nye studentene på en god måte og samarbeider blant annet med linjeforeningen om å arrangere fadderuke (arrangert av Broderskapet) og introduksjonsuke (arrangert av programmet), samt presentasjon av studieadministrasjon som kontaktpunkt for studierelaterte henvendelser.&nbsp;&nbsp;Læringsmiljø (fysisk, psykososialt, organisatorisk, digitalt, pedagogisk):&nbsp;Studentene ved MAAR ser ut til å være fornøyde med studieprogrammet sitt i all hovedsak og scorer høyere enn snittet for NTNU og snittet for institusjonene samlet nasjonalt. (Gjelder hele MAAR. På MAAR2 er det ikke nok svarende til å hente ut noen tall)&nbsp;Av mindre positive ting som utmerker seg her, er opplevelse av for lite tydelige kriterier for vurdering, organisering av programmet, mulighet til å gi innspill, opplæring i bruk av digitale verktøy og tilknytning til arbeidslivet (mulighet til å jobbe med prosjekter i samarbeid med arbeidslivet og innføring i hvordan formidle egen kompetanse).&nbsp;Det kan også tyde på at det sosiale miljøet på programmet har gått ned sammenlignet med 2020. Dette kan være en mulig «covid-effekt.»&nbsp;Dette løftes fram som utfordringer knyttet til læringsmiljøet i flere evalueringsrapporter, i utdannerforum og Forum for arkitektutdannelsen hvor det meldes om lav oppmøtegrad: Om studenter som dropper forelesninger, kommer veldig for sent eller bidrar utilstrekkelig i fellesarbeider. Det meldes også om, muligens som følge av dette, frustrasjon blant studenter og ansatte.&nbsp;&nbsp; Følgende tiltak knyttet til læringsmiljø har vi jobbet særlig med det siste studieåret: &nbsp;Aktiviteter: &nbsp;· Videreføring av Åpent forum - informasjonsmøter som arrangeres hvert semester om studierelaterte temaer for studenter ved IAP/IAT. &nbsp;· Lunsjvenn – Studenter ved IAT/IAP inviteres til å melde seg på en ordning der instituttene sponser gavekort som dekker lunsj for studenter parvis. &nbsp;Læringsassistenter &nbsp; &nbsp;Forslag til tiltak: &nbsp;Innføre en mentorordning på alle tre nivåer i grunnutdanningen. 3.årskurs har allerede en mentor/coachingordning på plass. Vi bør vurdere om det behøves dedikerte roller innenfor dette, eller tillegge ekstra oppgaver til de eksisterende student- og læringsassistentene (utvidet timeramme og antall personer). &nbsp;Vi ønsker å legge vekt på  &nbsp; <ol><li>	Egen kjennskap og nærhet til studenthverdagen som viktig utgangspunkt og kunnskapsgrunnlag for arbeidet med psykososialt læringsmiljø &nbsp;</li><li>	Ønske om overlappende rullering av læringsassistenter for kontinuitet, rekruttering og opplæring &nbsp;</li><li>	Bistand fra studieadministrasjonen ved behov og oppfølging i faste møtepunkter &nbsp;</li></ol> Se ellers punkt 1 om Læringsmiljø under «Oppfølging av forrige evaluering av studieprogrammet» &nbsp; &nbsp;&nbsp;Sammenheng og progresjon: &nbsp; &nbsp;Av stud.evalueringer og stud.barometeretet for 2021 går det fram at våre studenter bruker mer tid enn gjennomsnittet for studenter på andre program.  &nbsp;I en oppsummering av hoved-tendenser i studiebarometeret fra 2014-2021 for MAAR kan vi se at tidsbruken har økt fra 46,0- 51,9 timer i uka &nbsp;Det er også en tydelig tendens at studentene ikke er veldig fornøyd med organiseringen (2017-2019 utmerker seg i negativ forstand) &nbsp;Et eksempel på det siste er at studenter og fag lærere melder om uheldige timeplankollisjoner mellom frittstående kunnskapsemner og prosjekteringsemner. &nbsp;&nbsp;Tiltak: &nbsp;Som avbøtende strakstiltak er det sendt ut informasjon og lagt til i Teams-gruppen «Emneansvarlige ved Arkitekturprogrammet» følgende presisering: &nbsp;«Hovedregel Frittstående kunnskapsemner på masternivå har undervisning mandager og fredager. Prosjektemner har undervisning tirs-, ons-, torsdager. &nbsp;Dette er slik det opprinnelig var, men alle er nok ikke klar over dette. Dette bør gjeninnføres fra vårsemesteret. Noen emner må av gode grunner ha unntak for denne hovedregelen. For eksempel at de har undervisning i konsentrerte uker.» &nbsp;For øvrig arbeides det kontinuerlig med å forbedre rutiner og effektivisere saksbehandling i studieadministrasjonen. Her er det mye å hente på lettere tilgjengelig informasjon på ressurssidene på nettsider slik at antallet henvendelser på e-post går ned. Mer tydelig informasjon om kontaktpunkt og ansvarsområder vil også være nyttig slik at studentene enkelt kan finne nødvendig studierelatert informasjon.  &nbsp;&nbsp;Årshjulet&nbsp;Vi har sett på alle oppgavene gjennom året og mener at det er rom for å øke forutsigbarhet, effektivisering og ikke minst kvalitetssikringen i arbeidet. Ett eksempel er: Muligheten for å flytte revisjon av emner tettere mot emneevalueringsprosessen. Dette vil gjøre at emneansvarlige vil foreta revideringer når de har emneevalueringen rykende ferskt i minnet og ikke minst: Sørge for at administrasjonen får bedre tid på seg i sitt arbeid. &nbsp;Vi bør sørge for at alle som underviser har klart for seg følgende punkter (listen er ikke uttømmende), og at disse følges opp av instituttadministrasjon: &nbsp; <ol><li>	Januar-mars: Bemanningsplan og avklaring på hvem som skal undervise i hvilke emne, samt når dette skal meldes inn, diskuteres og fordeles &nbsp;</li></ol> <ol><li>	Ved oppstart av emne velges referansegruppe og etter gjennomført emne legges evaluering i KASPER i henhold til krav i kvalitetssystemet. &nbsp;</li><li>	Oktober: Årlig emnerevisjon i Emner på nett (EpN) av alle emner. Denne ønsker vi å flytte slik at den kobles opp tidsmessig til arbeidet med emneevaluering. Se punktet «Årshjul». &nbsp;</li><li>	Innmelding av eksamensdatoer fra emneansvarlig til studieadministrasjon hvert semester &nbsp;</li><li>	Månedlige fredagssamlinger kalt Forsker- og underviserforum &nbsp;</li><li>	Diplomuka skal prioriteres. At det, så langt det er mulig, ikke legges opp til konkurrerende undervisning i denne uka og at alle veiledere skal delta.  &nbsp;</li><li>	Semesterutstilling for alle emner koblet til Forum for arkitektutdanningen, jf emneevaluering og -revisjon. &nbsp;</li></ol> &nbsp;Relevans: &nbsp;I studiebarometeret (Gjelder hele MAAR. På&nbsp;MAAR2 er det ikke&nbsp;nok svarende til å hente ut noen tall) meldes det om at studentene i liten grad (37%) mener de har muligheter til å jobbe med prosjekter /oppgaver i samarbeid med næringslivet noe som er et overraskende resultat med tanke på masterkurene som befatter seg med reelle situasjoner og virkelige oppdragsgivere, men det ikke alle studentene som har mulighet eller ønsker å delta på disse. Kan det være at dette spørsmålet blandes sammen med krav om arbeidslivserfaring? Her har studentene også uttalt seg kritisk. Se punkt 10. Om arbeidslivserfaring. &nbsp; NTNU Wood stiller denne høsten 10 masteroppgaver tilgjengelig for programmet hvor muligheten til samarbeid mellom studenter, forskere og næringslivet om forskningsprosjekter er til stede. Men samarbeid med bransjen gjennom prosjekter kan og bør utvikles. Utdyper under» Vurdering av studieprogrammets fagmiljø og forskning:&nbsp;&nbsp;Ellers er det andre muligheter for kontakt og samarbeid gjennom praksis, gjesteforelesere, studentprosjekter også utenfor studieplanen som Live studio og Trestykker mm.&nbsp;samarbeid med arbeidsliv osv.)&nbsp;Se mer om praksis under punkt 10. om Arbeidslivserfaring&nbsp;&nbsp;Internasjonal orientering &nbsp; &nbsp;Studentene ved studieprogrammet har mulighet til å søke studieopphold i utlandet i 7. og/eller 8. semester og få dette godkjent som en del av mastergraden i arkitektur. Det blir informert om dette allerede i introduksjonen til studiet, på nett og infomøter. Studentene er godt informert om denne muligheten noe som gjenspeiles av hvor mange som reiser på utveksling. For studieåret 2021/2022 var det totalt 45 utreisende og 43 innreisende studenter, på tross av at dette året var berørt av korona. Og tendensen er stigende. &nbsp;For innreisende studenter vil det være en fordel om prosessen rundt opptak på masteremner utvikles. (Se punkt 9 Opptak til masteremner). &nbsp;I tillegg inviteres det til workshops og eksterne foredragsholdere blir invitert fra inn- og utland. Denne ordningen har ligget nede gjennom korona-perioden men er i ferd med å ta seg opp igjen nå. Samarbeidet med TAF, Trondheim arkitektforening, er sentralt i denne sammenheng hvor TAF og AD spleiser på foredragsholdere. &nbsp;For supplerende informasjon se «Oppfølging av forrige evaluering av studieprogrammet» &nbsp;&nbsp;

Vurdering av studieprogrammets fagmiljø og forskning &nbsp;&nbsp;I dette studieprogrammet preges kulturen av at flere faglærere har en fot i faglig praksis. Det kan være egen arkitektpraksis eller kunstnerisk produksjon. Faglærere kobler sin forskningstid til konsulentbidrag i konkurranser, parallelle oppdrag eller i faglige rapporter eller publiserer i tidskifter, bøker eller lager utstillinger, workshops, konferanser og andre arrangementer. &nbsp;Det er vesentlig at vi har fulltidsstillinger for kontinuitet og fagdidaktiske ferdigheter. (Dual Professionals), men koblingen mot praksis er vesentlig, og toerstillinger er viktige i den sammenhengen. Ellers brukes fagpersoner fra bransjen både som forelesere og sensorer i tillegg til å bidra i seminarer, workshops og i konferanser. &nbsp; Som eksempel på fagpersoner som driver praksis ved siden kan nevnes at vinneren av Trondheim kommunes byggeskikkpris 2021 som er tegnet av Brendeland &amp; Kristoffersen Arkitekter. Begge arkitektene er professorer ved IAP og selve trekonstruksjonen ble laget av NTNU-studenter på studiet “Tradisjonelt bygghåndverk” ved IAT. De er også innstilt som en av fem Finalist for the Europeian Prize of Urban Public Space. Et annet godt eksempel er Professor 2 Edith Lundebrekke som drar veksler på egen kunstnerisk praksis og samarbeid i en årrekke med arkitekter på bygg, offentlige rom, inn i undervisningen i Form og farge 2 gjennom øvelser med relieff, farger og mønsterdannelser. &nbsp; Vi har en rekke eksempler på forskning og praksis som gjensidig styrker undervisningen og to eksempel på det er prosjektene finansiert at DIKU-UTFORSK: Threads of Innovation som er et forsknings- og undervisningssamarbeid mellom CEPT-universitetet i India og kunsthåndverkere både i India og Trøndelag. Og NISA ‐ Norway‐ India‐South Africa transnational partnership for localising SDGs in urban development, education and practice. &nbsp; «I dagens NTNU er forskning, undervisning og innovasjon i stor grad integrerte aktiviteter. Studenter deltar i forskning og innovasjon som en del av studiene, samtidig som de jobber fram resultater til forskning gjennom f.eks. masteroppgaver. Dette gir studentene muligheten til å delta i fagmiljøene og være sikker på at de har den nyeste kunnskapen på vei ut i arbeidslivet eller ta valget videre til doktorgrad.» (Hentet fra NTNU Wood). NTNU Wood stiller denne høsten 10 masteroppgaver tilgjengelig for programmet og denne muligheten til gjensidig samarbeid mellom studenter og forskningsprosjekter kan utnyttes bedre. &nbsp; Dette behøver ikke gå ut over studentenes egne initiativ til å sette i gang prosjekter på egen hånd. &nbsp; For å sikre studieprogrammets størrelse, egenart, kompetansemessig stabilitet over tid og en sammensetning som dekker emnenes innhold, er det viktigst med forutsigbarhet. Som et eksempel på en spesifikk utfordring har vi i dag færre faglærere med kunstfaglig bakgrunn og praksis på IAT/faggruppe form. Dette på tross av at slik fagbakgrunn er ekstra viktig i dag siden vi ikke setter noen formelle krav til praktisk-estetisk fagbakgrunn ved opptak. Til sammenlikning kan det nevnes at det på slutten av 2000-tallet var seks fulltidsstillinger (hvorav alle kunstnere og professorer/førsteamanuenser) ved Institutt for prosjektering, form og farge (tilsvarende IAT/faggruppe form). Dagens bemanning på IAT/faggruppe form med kunstfaglig bakgrunn og praksis er en professor og en førsteamanuensis i fulle stillinger, samt en professor 2 i 20% stilling og en universitetslektor i 50% stilling. &nbsp;Som et eksempel på om vi har en sammensetning som dekker emnenes innhold hentes sitat fra emnerapporten til AAR4300 Arkitektur 1: &nbsp;«Opptak: Første semester består i stor grad av å være i prosess gjennom ulike uttrykk og visualiseringsverktøy. Vi bør stille krav til større bredde i kompetanse enn kun karakterer ved opptak til studiet.» &nbsp;Det er viktig å begynne prosessene med tilsettinger i god tid og etter en strategisk bemanningsplan utarbeidet i samråd med fagmiljøene. &nbsp; Samarbeid på tvers: &nbsp;Det er mye spennende samarbeid på emnenivå allerede fra 1.årskurs, eksempelvis samarbeid med musikkteknologi og Kunstakademiet, begge ved NTNU. Flere eksempler kunne vært nevnt i denne sammenhengen. Vi bør videreføre og utvikle samarbeid både utenfor og innenfor NTNU, på tvers av institutter og fakulteter og ikke minst utnytte den kompetansen vi har på huset. Det gjelder i særdeleshet studieprogrammet Sustainable Architecture. &nbsp;For supplerende informasjon se «Oppfølging av forrige evaluering av studieprogrammet» &nbsp;

<h2>Oppsummering og anbefalinger for programmet</h2> Det er mye å glede seg over og studieprogrammet er i god utvikling. Dekanen skriver i sin velkomsthilsen til nytt semester på Innsida at «NTNU skal utdanne kandidater som både bidrar til- og som kan være pådrivere for samfunnsutvikling i tråd med bærekraftsmålene til FN. I perioden 2023-2026 skal relevante bærekraftperspektiv tydeliggjøres i utdanningene. Her har fagmiljøene ved AD mye å fare med. Med det for øye kan glimtene av fremtid være ganske ålreite.” &nbsp;Vi skal fortsette å utvikle programmet slik at det i stadig større grad svarer ut de store utfordringene vi står overfor i dag. Skal vi nå FNs bærekraftsmål er det en overordnet anbefaling at bærekraft og sirkularitet må inn i høyere grad: &nbsp;Emnet Arkitektur 1 slår an tonen i oppstarten av studieprogrammet med klare målsettinger. Ellers ser det ut som om vi vi trenger mer forpliktende målsettinger selv om det er mange bra komponenter som pr. i dag ikke er godt nok koblet sammen. I den sammenheng kan imidlertid Arkitektur 5 og Arkitektur 6, og sammenhengen mellom disse, trekkes fram som gode eksempler. &nbsp;Klimautvalget som skal utrede hvilke veivalg Norge står overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050 skriver: «Et vanlig utgangspunkt for klimapolitikken så langt har vært å vurdere utslippsreduksjoner sektor for sektor. Å bli et lavutslippssamfunn krever en helhetlig omstilling, hvor de ulike tiltakene virker sammen, og hvor omstillingen innenfor hver sektor ses i sammenheng med omstillingen ellers i samfunnet.»  &nbsp; Her har vi mye å gå på i vårt studieprogram. Vi bør dra veksler på de fagmiljøene vi har rundt oss. En styrking av internt samarbeid på fakultetet og på tvers av faggrupper bør prioriteres: Vi bør koble bedre sammen og dra nytte av at vi har et nasjonalt ledende miljø på økologisk bærekraft (ZEB /ZEN) og sosial bærekraft (Urban Ecological Planning, NEB/Craft cities og ved Institutt for design). Økonomisk bærekraft gjennom Eiendomsutvikling og -forvalting (Urban triggers). Og sist, men ikke minst studieprogrammet Sustainable Architecture som vi bør utvikle samarbeidet med i mye større grad.  &nbsp; Bærekraft og sirkularitet bør være kunnskapsbasert og gjennomsyre alt vi gjør. Det bør være det mest vesentlige punket i emnebeskrivelser og følgelig hva studentene må svare ut i sine besvarelser. &nbsp; &nbsp;<h2>&nbsp;</h2><h2>Følgende tema anbefales det å legge trykk på i prioritert rekkefølge: &nbsp;</h2> &nbsp; <ul><li>	Porteføljerevisjon med særlig vekt på 4.-5. årskurs/MAAR2 &nbsp;</li></ul> Se punkt 2 i «Vurdering av studieprogrammet siden siste evaluering» &nbsp; <ul><li>	Periodisk evaluering av studieprogrammet gjennomføres som planlagt i 2023  &nbsp;</li></ul> Se punkt 2 i «Vurdering av studieprogrammet siden siste evaluering» &nbsp;&nbsp;Øvrige viktige punkter til oppfølging &nbsp; &nbsp;<ul><li>	Fra MAAR/MAAR2s perspektiv hadde det vært en fordel dersom disse studieprogrammene tilhørte ett institutt. Avbøtende tiltak kan være de igangsatte aktivitetene på tvers. &nbsp;</li><li>	Tråkke opp et mer tydelig grensesnitt på ansvarsområder og sørge for at denne informasjonen når alle. &nbsp;</li><li>	Årshjulet kommuniseres til ansatte. Vi har sett på alle oppgavene gjennom året og mener at det er rom for å øke forutsigbarhet, effektivisering og kvalitetssikringen i arbeidet. Ett eksempel er: Muligheten for å flytte revisjon av emner tettere mot evalueringsprosessen. Dette vil gjøre at emneansvarlige vil foreta revideringer når de har evalueringen rykende ferskt i minnet og ikke minst: Sørge for at administrasjonen får bedre tid på seg i sitt arbeid. &nbsp;</li><li>	Ekskursjoner. Retningslinjene må utvikles og besluttes for neste studieår. &nbsp;</li><li>	Synlighet og identitet. Større korrelasjon mellom det som formidles f.eks. på nettsidene våre og det mangfoldet som faktisk foregår. Vi bør arbeide mer strategisk med formidling, slik at vår identitet i større grad gjenspeiles.  &nbsp;</li><li>	Kommunikasjon: Det bør utarbeides en strategisk kommunikasjonsplan. Formidling av informasjon til emneansvarlige: Styrke kulturen for å bruke TEAMS &nbsp;</li><li>	Nasjonalt og internasjonalt tverrfaglig samarbeid, både innenfor og utenfor fakultetet /NTNU, bør styrkes &nbsp;</li></ul>

<h2>Opptak og studiestart:</h2> Rekruttering til MAAR2. Her har vi over tid akkurat fylt opptaksrammen, dvs. ingen kvalifiserte søkere på venteliste noe som ikke tyder på et godt rekrutteringsgrunnlag. Vi har sett at noen av de som ikke klarer seg så godt i MAAR2 har ingeniørbakgrunn og behersker ikke arkitekturfagets metoder og verktøy. Av den grunn har vi endret teksten på nett og i studieplanbeskrivelsen er slik at det er presisert at «Man må ha en bachelor i arkitektur for å søke opptak til dette programmet» og at «bachelorgraden skal om lag halvparten av studiepoengene utgjøres av prosjektemner. (se punkt 10 i forrige avsnitt og Gjennomføring, strykprosent og frafall) StudiestartProgrammet legger vekt på å ta imot de nye studentene på en god måte og samarbeider blant annet med linjeforeningen om å arrangere fadderuke (arrangert av Broderskapet) og introduksjonsuke (arrangert av programmet), samt presentasjon av studieadministrasjon som kontaktpunkt for studierelaterte henvendelser. <h3>Læringsmiljø&nbsp;</h3> Hanglet etter pandemien. Tar tid å gjenoppbygge det gode læringsmiljøet. Mangler erfaringsoverføring fra eldre studenter som ikke læringskulturen inne. Vi ser det blant annet på den lave deltakelsen på fellesarrangementer og liten prioritering av utstillinger mm.I Studiebarometeret 2022 er det trukket fram de de fem enkeltspørsmålene som blir vurdert høyest og lavest av studentene.Studentene vurderer spørsmål omkring læring, forståelse, resonnement, faglig utvikling, egen innsats og det sosiale miljøet høyest mens studentenes spørsmål om muligheten for å gi innspill på innhold og opplegg i studieprogrammet og administrative tilretteleggingen av studieprogrammet (timeplan, studieplan, etc.) ble vurdert lavestHer har vi sett det samme som studentene og det er oppsatt møter hver 14.dag (i K2 faglig) med alle studenttillitsvalgte på instituttene for en kontinuerlig dialog om utviklingen av programmet.). Det siste poenget har vår høyeste prioritet og vi jobber sammen med studentene og instituttene for å bedre flyt i dette arbeidet for bedre forutsigbarhet og kommunikasjon (se punkt 4. i første avsnitt) Dimensjonene knyttet til læringsmiljø som vi har jobbet særlig med det siste studieåret, og hvor bør innsatsen eventuelt økes det kommende studieåret: <ul><li>Masterutsutillingene: Vi har sett en tendens til at studenter ikke deltar i fellesarbeider i samme grad som før pandemien (dette rapporteres i flere emnerapporter) Og at vektleggingen på eksempelvis modellbygging og utstillinger har vært lav. Dette var synlig i høstsemestrets masterutstilling hvor nivået på utstillingen var på et for lavt nivå. Få modeller, Skrot i hjørnene. Samtaler med studenter avdekket at de mente at den fysiske utstillingen ikke var tellende. Uten driftsansvarlig på salene framstår lokalene som skitne, dårlig vedlikeholdt og dette preget også utstillingen. For å bøte på dette arrangerte vi våren 2023 masterutstillingen i byen, i kjøpmannsgaten 27. Dette ble en flott utstilling hvor det var tydelig at utstilling og fysiske modeller var vektlagt i veiledningen av studentene. Dette er en viktig utstilling pedagogisk da alle studentene ved programmet ser den og har det som mal for hvordan en masterutstilling skal se ut.</li><li>Trivsel på tegnesalene. HMS-kurs- og Opprettelse av «ordensmenneske» og regler for tegnesal. Det bør i tillegg være en stilling dedikert til drift og vedlikehold av rom, møbler og utstyr. En plan for nyinvesteringer, reparasjoner bør inngå som en del av denne stillingen</li><li>&nbsp;Oppstartsseminar for undervisere: Vi har innført oppstartsseminar for undervisere og emneansvarlige som skal skje ved semesteroppstart for å sikre at alle er oppdatert og kan bistå studentene på en god måte.</li></ul> Forslag til tiltak: <ul><li>Bedre kommunikasjon / informasjon. Vi har diskutert både i K2faglig og i møte med studenter som skal i gang med masteroppgaven til våren å bruke Teams eller Black Board som en felles plattform for kommunikasjon etter samme modell som for Arkitekturprogrammet (ansatte). I K2 ga studentrepresentantene utrykk for at de ønsket Blackboardgruppe hvor alle studentene hadde tilgang. Der kan all felles-kommunikasjon i programmet foregå og viktige ressursen som f.eks. diplomhåndboken kan legges her.</li><li>De ønsker seg også en form for «Blåtavle» (felleskalender) hvor man kan se hva som foregår</li><li>Oppstartsmøte/spørretime i semesteret før de begynner på forarbeidet til masteroppgaven hvor tidsfrister og annen informasjon blir tydelig kommunisert. Diplomcafe med mer tid.</li><li>Få i gang fellesforelesningene igjen</li><li>Uformelle treffpunkter. Gjeninnføre cafe-Skiboli etter fellesforelesningene for studenter og ansatte. Broderskapet arrangerer? Velferdspenger?</li><li>Blåse liv i «Orakeltimen» som vi hadde tidligere? En slags «Klassens time» der man kan ta opp smått og stort underveis» etter innspill fra studentene i ARK1s forslag om «et forum der det er greit der man sier ifra.»&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;</li><li>Alle tegnesaler bør ha en gjenbruksstasjon med materialer som kan bli til nye modeller</li><li> </li></ul>&nbsp;For undervisere på programmet har vi videreutviklet fellesarenaer som:&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; <ul><li>Forum for arkitektutdanningen forumet for deling av erfaringer i emner i hele MAAR/MAAR2 programmet. Det er utviklet til i større grad å være en faglig arena for deling og utviklingsarbeid med påfølgende årsutstilling etter vårsemesteret.</li><li>Det er etablert en mal for layout og opphenging i utstillings-korridoren slik at arbeidsbyrden ikke blir for stor for faglærer-gruppene. Det er etablert en studass-stilling for FORM-lab som vil ha dette som en av sine oppgaver. Målet er at dette også skal bli en årbok. Digital og analog</li><li>Forskerforum og underviserforum på tvers av instituttene. Hyppighet: En gang i måneden for begge fora</li></ul> Gjennomføring, strykprosent og frafall Ifølge Star Tableaus oversikt over karakterer og stryk på emnenivå kan vi se at strykprosenten er høyere hos MAAR2 studentene (4,4%) enn hos dem som har gått det femårige masterprogrammet (1,7) i emnet AAR4990 Masteroppgaven i tidsrommet 2018-2022. Det er i MAAR2-programmet heller ingen som har fått karakteren A. Ellers fordeler resultatene seg nokså likt. I 2021 var strykprosenten 20% på våren og 50% på høsten for MAAR2 (Øvrige år ingen stryk) mot 2,1% og 6,7% på MAAR i 2021. Det kan se ut som 2021 var et utfordrende år og dette kan ha en sammenheng med pandemien. Ellers er antallet som kommer inn på MAAR2 med bachelor fra et annet studiested ikke nok til noe statistisk grunnlag. For øvrig er gjennomføring, strykprosent og frafall ganske stabilt. <h3>Sammenheng og progresjon:</h3>Vi har igangsatt et arbeid med å kartlegge gjennom en matrise vektingen av de ulike fagaspektene i emnene. Denne kartleggingen vil gjøre det enklere å kartlegge overlappinger og identifisere hull. I noen av emnerapportene er det en tendens til at man påpeker hva de mener studentene burde lært i de foregående emnene eller parallelle emner. Det etterlyses kunnskaper og ferdigheter man anser at studentene allerede burde ha tilegnet seg. Det dras slutninger om at det ikke undervises i de aktuelle temaene. Om dette er korrekt finner vi bare ut gjennom å se helt konkret på vektingen i de enkelte emnene i forhold til helheten. Vi må også ta høyde for at repetisjon må til. Vi håper at denne oversikten vil gjøre oss bedre i stand til å vurdere hva som bør inn hvor i studieløpet.I den sammenheng er det det verdt å nevne et viktig tiltak som gjennomføres i ark 6 hvor studentene jobber med et dokument (Learning journal) hvor de ser tilbake på det de har gjort de siste tre årene. Der får studentene ofte noen «åpenbaringer». Det trigger refleksjon på det man har lært tidligere og er kanskje særlig viktig i arkitektfaget som er et modningsfag. Av emnerapportene går det videre frem det at det er særlig tegneundervisning analogt og digitalt samt skriveferdigheter generelt og akademisk skriving spesielt som bekymrer de emneansvarlige.Dette var også ett av temaene som ble drøftet i Forum for arkitektutdanningen 10.1.2023:Det ble i diskusjonen trukket fram at – nivået er for lavt med tanke på skriveferdighetene til studentene. Lesing (selvsagt) også er viktig. Mange studenter sliter med en vitenskapelig tekst. Studentene er ikke vant med å ekstrahere informasjon systematisk. Her har det også skjedd en endring ellers i samfunnet hvor mye tyder på at evnen til langlesing har blitt dårligere.Diskusjonen og tilbakemeldingene i emnerapportene tyder på at mer lesing og skriving må inn som en naturlig del i alle emner. Det ble videre trukket fram at Emne “arkitekturforståelse” kommer litt sent i studieløpet. En mulig løsning er at aspekter ved dette faget implementeres i grunnutdanningen mens emnet på masternivå beholdes og utvides til å ta for seg programmering til Masteroppgaven. (Se oppsummering til slutt i rapporten)&nbsp;På masternivå har vi startet en steg-for-steg-endringsprosess for å adressere de utfordringene i de to siste årene av master-programmet (beskrevet i forrige evalueringsrapport og under punkt2 i første avsnitt) Disse kursene adresserer i høy grad bærekraft og sirkularitet.Vi har igangsatt arbeidet med to store emner (studioer)1:&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;(«Superstudio» IAP) AAR4711 Arkitektur og by - Prosjektemne Høst og AAR4721 Arkitektur og by - Prosjektemne Vår som ble meldt inn ved forrige programrevisjon2:&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;SIRKULÆRSTUDIO høst og vår ved IAT som vil bli meldt inn denne høsten.Vi har utviklet og jobbet med disse stor-studioene både på programnivå og på begge instituttene og prosessen har så langt vært forankret både i Forum for arkitektutdanning, K2 og i Programrådet (Sikrulærstudio vi bli behandlet i programrådet 18.oktober mens «Superstudio» ble behandlet i 2022)Videre vil vi·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Innhente erfaringer fra studieprogram vi ønsker å sammenlikne oss med·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Alle stor-emnene vil bli nøye evaluert og nødvendige justeringer vil bli tatt underveis.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;I det videre arbeidet med stor- studioene er det viktig å påse at ikke viktige fagaspekter forsvinner.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ITV`enes innspill vil være av stor betydning i det videre arbeidet med å utvikle dette videre. Det anbefales som nevnt at vi blåser liv i emnet «metodekurs» evt. innlemmer programmering av masteroppgaven /forarbeidet inn i det eksisterende kurset «Arkitekturforståelse», slik at studentene får tilstrekkelig tid til å utarbeide et godt grunnlag for masteroppgaven. I dag er det ikke satt av tid hverken for studenter eller veiledere til dette viktige arbeidet. Det er viktig at oppgavestillingen blir forsvarlig kvalitet sikret gjennom veiledning underveis i semesteret før masteroppgaven.Det er gjennomgående at det med få unntak snakkes lite om bærekraft og sirkularitet på tross av at det burde herske enighet om at dette bør være vår fremste prioriteringEllers er det noen emnerapporter som mangler. Det er bekymringsfullt særlig når det er et gjentagende problem i de samme emnene. Følgende sammenhenger mellom emner bør videreutvikles og her må alle emner bidra: <ul><li>&nbsp;Anvendelse av bygningsfysikk og konstruksjonslære i arkitekturprosjekteringsfagene</li><li>Sammenheng mellom urbanisme/planlegging og arkitektur/bygninger</li><li>Anvendelse av sentral arkitekturteori i prosjektering</li><li>Utvikling av ferdigheter innen håndtegning, produksjonstegning og digital tegning bør få en tydeligere og jevnere progresjon fra 1. til 6. semester.</li><li>Bærekraft og sirkularitet må mer tydelig inn.&nbsp;</li></ul><h3> </h3><h3>Relevans:</h3>&nbsp;Vi kunne ha vært mer tydeligere på og kommunisert mer om hvilke andre arenaer arkitekter bør inneha i tillegg til ordinær arkitektpraksis på kontor. For å kunne bidra til å løsede store utfordringene vi står ovenfor i dag, er det spesielt viktig å signalisere at vi, i tillegg til tradisjonell arkitekt praksis, bør inneha roller innenfor offentlig forvaltning, i politikken og i akademia. At vi som profesjon bidrar til å løse disse utfordringene gjennom å være i posisjoner hvor vi faktisk har muligheten til å gjøre noe med dem.Hvilke arenaer for kontakt og samarbeid har dere i studieprogrammet? (stikkord: praksis, gjesteforelesere, studentprosjekter i samarbeid med arbeidsliv osv.)&nbsp;Arbeidslivsaerfaring:Vi har informasjonsmøter en gang i semesteret hvor vi informerer om ordningen med arbeidslivserfaring i tillegg til at det blir opplyst om dette ved presentasjon av masteremner. I studieplanen beskrivelsen går det også klart fram. Se ellers neste punkt. I prosjektetemnene er det vanlig å innhente fagpersoner fra praksis som foredragsholdere, som sensorer, workshop ledere og som samarbeidspartnere for eksempel i design-built prosjekter. Eksempler her er Design in Context og Experimental practice og mange workshopemner.&nbsp;Internasjonal orientering&nbsp;Syvende og åttende semester er satt av til utveksling. Vi har informasjonsmøter en gang i semesteret hvor vi informerer om ordningen i tillegg til at det blir opplyst om denne muligheten ved presentasjon av masteremner. I studieplanen beskrivelsen går det også klart fram at dette er en mulighet. Studentene får innpasset godkjente emner i læringsplanene sine.&nbsp;Vi har i dag utveksling med et betydelig antall Arkitektstudier i Europa og verden. Det er omtrent like mange utreisende utvekslingsstudenter som det er innreisende utvekslingsstudenter til AD. Det er imidlertid en utfordring at noen studenter ønsker å dra på utveksling i niende semester da det kommer i konflikt med forberedelsene til masteroppgaven. De fleste utvekslingsstedet her har også et høstsemester som avsluttes etter at diplom semesteret på våren er i igangsatt. Det er dermed ikke mulig å vite om disse studentene har bestått niende semester på utvekslingsstedet. Vi krever at studentene skal maksimum ha syv og et halvt studiepoeng før de setter i gang med diploma arbeidet masteroppgaven. Anbefalingen til programmet er at studentene skal har bestått alle fag før de setter i gang med masteroppgaven.

Eksempler forskning samarbeid med industri /næring og undervisning:AD har eksempelvis flere forskningsprosjekter som ønsker samarbeid med masterstudenter som skal ta sin diplom våren 2024. Eksempler på tema. <ul><li>&nbsp;Dokumentasjon av eksisterende bygninger i Circular City:</li><li>Ombygging av barnehager og skoler til eldresenter i Trøndelag</li><li>Arkitekturkartlegging i Trondheim</li><li>Påbygg i høyden</li><li>Fremtidens Hyttebygging</li><li>Fullskalabygging og testing av akustisk himling for NTNU Experimentbox</li></ul>Det følger stipend fra NTNU Wood til studenter som aktivt undersøker bruken av trematerialer i sin masteroppgave&nbsp;Eksempler forskning med andre universitet med fokus på læring er «Threads of inovation». Samarbeid med Cept-univestiy og kunsthåndverkere i India og Midt-Norge.&nbsp;Bemanning av emner og forhåndskunnskaper:﻿Mange av emnene trekker fram i sine evalueringer at bemanningen er for lav samtidig som de etterlyser forhåndskunnskaper hos studenteneFra emne-evalueringen til AAR4620 Arkitekturprosjektering med lys og farger: «Det blir mer og mer tydelig hvor lite studenter fra andre utdanningsinstitusjoner lærer om farger, og tidligere har det fungert greit i og med at studenter for har tatt grunnkurs ved NTNU har dratt opp de som kommer på utveksling eller som har søkt å ta Master (MAAR2) ved NTNU.I år var forskjellen såpass merkbar at det bør vurderes tiltak slik at andre studenter i større grad kan ha muligheten til å "lese seg opp" før kursoppstart.»Eller alternativt se på opptakskravene våre.Videre står det at «Siden emnet sort sett har blitt drevet av én person, samt det kreves noe spesiell kompetanse, var kurset lite robust ved sykdom.»Dette er en utfordring i de fleste masteremnene (MAAR2) og noe vi ønsker vi å adressere i de nye stor-kursene. At disse drives av et større team. Slik at vi ikke blir så sårbare.&nbsp;&nbsp;Fagmiljøet tilknyttet studieprogrammets størrelse i forhold til antall studenter og studiets egenart, kompetansemessig stabilitet over tid, en sammensetning som dekker emnenes innhold. Det er en utfordring med å ha nok folk med rett kompetanse til de ulike fag perspektiveneDet er viktig at vi har stabile stillinger slik at vi kan planlegge over tid, men det er noen fagfelt som ikke er godt nok dekket. Som pekt på i flere av emneevalueringene er det utfordrende å bemanne med rett kompetanse og kursene er sårbare med tanke på sykdom, forskningstermin mm. I emner hvor det ikke er krav om forhåndskunnskaper blir dette problemet ekstra utfordrende.I og med at vi ikke setter noen krav til praktisk estetiske fag ved opptak til arkitektstudiet ved NTNU er det svært viktig at vi har undervisere med kompetanse innenfor formgiving generelt og tegning/praktiske statisk kompetanse spesielt. Vi starter undervisningen uten å kunne forutsette at studentene kan noen ting innenfor dette feltet. For å bøte på denne problemstillingen kan vi:·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Sørge for å bemanne slik at vi har denne kompetansen på huset. Det betyr at vi bør erstatte folk som går av med pensjon med nye stillinger innenfor dette feltet·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;endre opptakskravene slik at vi forutsetter at studentene kan det basale innenfor dette feltetDet er bekymringsfullt at det på grunn av den økonomiske situasjonen ikke blir erstattet kompetanse når undervisere går av med pensjon.&nbsp;Emnet Visuell kommunikasjon er et av flere eksempel.Det er et tankekors at vi på 90-tallet hadde flere fulltidsansatte kunstnere på et opptak på 60 studenter som kunne få ekstra-poeng av opptaksprøver som forutsatte ferdigheter innenfor tegning form og farge. Mens vi i dag ikke setter noen krav til forhåndskunnskaper og disse til nå 100 studentene skal følges opp av en full stilling, en 50% og en 20% stilling.Det er bekymringsfullt når emneansvarlig i ark 6 er redd for at det høye ambisjonsnivået for læringsutbytte og kursopplegg må nedjusteres til neste vår som følge av nedskjæringer

<h2>Oppsummering:</h2>Studieprogramleders anbefalinger med mål om økt utdanningskvalitet i programmet.&nbsp;Programnivå<ul><li>&nbsp;Anbefaler at den kommende periodiske evalueringen skal ta for seg både implementerte og planlagte endringer for programmet i 4. og 5. årstrinn. (Se punkt 2 under «Oppfølging av forrige evaluering av studieprogrammet»)</li><li>Ekskursjon. Egenbetaling. Må oppjusteres (indeksreguleres slik det står i Dekanvedtak 2021-03: Nivået på maksbeløpet er oppgitt i 2020-kr og vil kunne bli revidert for nye studentkull fom. studieåret 2022/2023.</li><li>Masterutstilling må prioriteres både i byen og digitalt. Bør også inkludere Sustainale Architecture. Alle masteroppgavene må sikres tilgjengelighet gjennom NTNU-open</li><li>Igangsette prosessen med endring av opptakskrav så snart vi har gjennomført prosessen med revisjon av MAAR2/ 7.-10. semester av MAAR. Forslag til prosess kan imidlertid bli en del av Periodisk evaluering</li></ul> Emne nivå<ul><li>Forberedelse til Masteroppgaven: Forslag til nytt fag /gjeninnføring av emnet «Metodekurs» evt. innlemmer programmering /forarbeid til masteroppgaven inn i et eksisterende emne. Emnet «Arkitekturforståelse» ville tematisk og i forhold til plasseringen i studieløpet være egnet. Metodekurset vil sikre at studentene får «skrevet» seg inn i oppgaven og tematikken får tilstrekkelig tid til å utarbeide et godt grunnlag for masteroppgaven.. Emnet bør også inneholde metodelære særlig med tanke på programmeringsfasen. I dag er det ikke satt av tid hverken for studenter eller veiledere til dette viktige arbeidet. Det er viktig at oppgavestillingen blir forsvarlig kvalitet sikret gjennom veiledning underveis i semesteret før masteroppgaven. Dette vil utvilsomt føre til en kvalitetssikring av masteroppgavene. Dette vil være et av temaene for programrådsmøtet 18. oktober 2023</li><li>Emne “arkitekturforståelse” kommer litt sent i studieløpet ifølge emneansvarlig. En mulig løsning er at aspekter ved dette faget implementeres i grunnutdanningen mens emnet på masternivå beholdes og utvides til å ta for seg programmering til Masteroppgaven</li><li>Storstudioer innføres som&nbsp;en steg-for-steg-endringsprosess for å adressere de utfordringene i de to siste årene av master-programmet. Neste steg:&nbsp;Innføre Sirkulærstudio ved IAT.</li><li>Emne for innreisende utvekslingsstudenter i vårsemesteret som tar for seg nordisk /skandinavisk arkitektur. Dette emnet kan f.eks være et åpent kunnskapsemne tilgjengelig for andre studenter ved NTNU som et intensivkurs i januar.</li><li>Visuell kommunikasjon eller tilsvarende emne må følges opp.</li></ul> &nbsp;Faglige innspill<ul><li>Øke nivået på (akademisk) skriving. I flere av emnerapporene etterlyses ferdigheter innenfor skriving. Dette framgår også av referatene fra Forum for arkitektutdanningen H22 og V23. (se vedlegg)</li></ul>. Psykososiale tiltak<ul><li>Faglige og sosiale aktiviteter for å styrke fellesskap og sikre et godt læringsmiljø: (Psykososialt): Etter pandemien ser vi at arenaene for å møtes har forvitret. Vi har gode tradisjoner for å treffes på tvers av årskurs og god kontakt mellom undervisere og studenter. Foreslår å blåse liv i Fellesforelesninger på fredag kl. 14 med påfølgende cafe Skiboli. Dette kan med fordel kobles på Fredagsforum (for undervisere) og TAF Trondheims arkitektforening som har faglige og sosiale samlinger på torsdagskvelder.</li></ul>&nbsp; Støttefunksjoner<ul><li>Kommunikasjonsavdelingen må fungere.&nbsp;Vi må ha en offensiv kommunikasjonsavdeling. Det foregår mye spennende på utdanningsfeltet, men dette er i liten grad gjenspeilet på våre nettsider</li><li>Driftsansvarlig: Ansette egen driftsansvarlig som foreslått ved forrige evaluering. Det bør være en stilling dedikert til drift og vedlikehold av rom, møbler og utstyr (eks. bare få spoter virker i utstillingskorridoren). En plan for nyinvesteringer, reparasjoner bør inngå som en del av denne stillingen</li><li>Emneansvarlig for masteroppgaven må får en mer stabil administrativ støtte. Dette er en krevende oppgave og vil bli det de neste fire årene pga. ekstra store kull og det faktum at de fleste gjennomfører masteroppgavens i vårsemesteret</li><li>IAT bør være vertsinstitutt med IATs kontorsjef som felles for arkitektprogrammet.</li><li>Årshjulet, Blåtavla og Teamggruppen «Arkitekturprogrammet» er primære kommunikasjonskanaler for alle som underviser i programmet</li><li>&nbsp;Tilvarende kanaler må opprettes for studentene</li></ul>&nbsp;&nbsp; Læringsarealer<ul><li>Generelt vil det være av stor betydning for studieprogrammet dersom vi hadde hatt en samlet lokalisering på Gløshaugen. I dag preges arealene av de er gjennomhullet av andre funksjoner slik som for eksempel Akademika, i arealer som tidligere ble benyttet som tegnesaler</li><li>Slik arealene er utnyttet i dag mangler vi fellesarealer hvor de tidligere omtalte uformelle møter kan skje og hvor vi kan samle større deler av hele programmet. Kort sagt: Slik at det blir lettere å treffes studenter og kolleger imellom.</li><li>Var pedagogiske profil preges av fullskala bygg og andre hands-on-læringsmetoder. Dette er plasskrevende, selv om vi i stor grad benytter arealer utenfor campus også. Det hadde vært av stor betydning for programmet dersom vi hadde hatt arealer hvor slik virksomhet kunne hatt sin base som for eksempel i tilknytning til verkstedlokalene for Tradisjonelt Bygghåndverk på Kalvskinnet, i en oppgradert halvdel av Lavetthuset. Dette kunne også fungert som utstillingslokaler og arena for andre faglige arrangement. Det kunne også legges til tette for material-lager (også gjenbruk) og materialbibliotek.</li><li>Utvidelse av verkstedet Lukas ville også vært en fordel med tanke på studiekvaliteten og samarbeid mellom Design og Arkitektur.</li></ul> Andre forutsetninger for økt utdanningskvalitet i programmet<ul><li>Vi må være obs på konsekvenser av mulige nye finansieringskategorier for studieplasser, fra seks til tre kategorier. Forslaget gjør at programmet står i fare for å motta langt mindre i støtte til å opprette nye studieplasser enn det vi får i dag. For å opprettholde studiekvaliteten og det høye pedagogiske nivået er det er det vesentlig med kontakttiden med studentene og studioer med plass nok til å utøve en undervisning hvor praktisering er den største kilden til kunnskap og ferdigheter. «Med økt fokus på klimaendringer og energieffektivisering, og de store påfølgendemomstillingene i byggenæringen, vil vårt fagområde være meget viktig for å oppnå de nasjonale og internasjonale forpliktelsene Norge er en del av.» Notat, Utsynsmeldingen - høringen i Stortingets Utdanningskomite den 24. April, 2023</li></ul>

Arkitektur - masterstudium (2-årig) - MAAR2