Lill Annie Schumann

Bachelor i arkiv- og samlingsforvaltning

Ingeborg Stensrud

Læringsutbyttebeskrivelsen er relevant, etter små justeringer fra foregående studieår. Alle emner og sammenhengen mellom disse bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet for programmet. Vi opplever, og studentene rapporterer, at læringsmiljøet i studieprogrammet er godt, men som konsekvens av koronasituasjonen våren 2020 ble den sosiale delen av læringsmiljøet innskrenket i siste del av studieåret. Konsekvensene av dette kjenner vi ikke, men vi vet at noen av studentene savner de fysiske møtene, både i undervisningen og på fritiden. Følgende utdrag fra en e-post av en student som ble uteksaminert våren 2020, gir oss et innblikk i hvordan én student har opplevd innholdet i og læringsmiljøet på studiet:«Hei, jeg hadde planer om å gi dere en større takk for deres fabelaktige arbeid med forelesinger og studiet gjennom de tre årene jeg har vært student på arkiv- og samlingsforvaltning […] takk for det gode arbeidet deres på studiet og for mange flotte forelesinger. Tre år er lenge og en betydelig del av livet, trist da at årene har gått så altfor fort. Jeg har ikke erfaring fra tidligere studier så jeg kan ikke sammenligne dere med noen andre. Men i en samtale med en annen person fra et annet trinn som har fullført en bachelorgrad tidligere så fikk dere mye skryt for hvor flinke dere var i forhold til hva personen har erfart tidligere. Både med tanke på forelesinger og også at dere faktisk kommuniserte og snakket med studentene. Noe som visstnok ikke er en selvfølge på alle studieprogram.» Koronasituasjonen gjorde at undervisningen måtte finne nye, digitale former. I alle emner ble dette løst ved sanntidsforelesninger i plattformer som Zoom, Blackboard collaborate og Teams. Alle faglærere ble etter hvert vant til denne formen for undervisning, og studentene har uttrykt at de var fornøyde med den alternative undervisningen. Periodisk evaluering er planlagt og skal gjennomføres våren 2021.

Kvaliteten i studieprogrammet vurderes som god. Vi scorer over gjennomsnittet godt i studentundersøkelsen for 2019. Resultatet fins her: https://www.studiebarometeret.no/no/student/studieprogram/1150_ltarkiv/ Faglærerne har evaluert emnene og revidert emnebeskrivelsene til flere emner hvert studieår. Dette blir gjort ut i fra deres egne erfaringer med innhold, lærings- og vurderingsformer, samt etter tilbakemeldinger fra studentene. Vi har hatt ca. 25% frafall tidlig i 1. studieår, og slik har det vært siden programmet startet opp i 2016. Studenter som fullfører første semester fullfører også i stor grad studiet. Om muligheter og utfordringer knyttet til forholdet mellom studiet og praksisfeltet: I rapporten for 2018-19 står følgende:«Som en praksisnær utdanning er arkiv- og samlingsforvaltning avhengig av jevnlig kontakt med praksisfeltet, et felt som er i kontinuerlig og rask endring. Dette behovet har vi opprettholdt gjennom to obligatoriske praksisopphold for studentene, og ved å invitere gjesteforelesere og å oppsøke aktuelle institusjoner innen fagfeltet.»&nbsp; Praksisopphold, ekskursjoner og gjesteforelesere vil fortsette å være viktige for kvaliteten i studiet. Vi har imidlertid opplevd noen utfordringer knyttet til dette, og i rapporten for 2018-19 ble det lagt en handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging, som gjaldt to utfordringer: "1. Den første utfordringen ligger i&nbsp;å skaffe nok praksisplasser:Tiltak: <ul><li>Redusere praksisperioden til én praksisperiode.</li><li>Skrive flere bindende avtaler med aktuelle virksomheter</li></ul> Av de to tiltakene er det første gjennomført, mens det fortsatt jobbes med det siste.Vi har fått tilbakemeldinger fra både studentene og praksisstedene om at én ukes praksis er for lite, og at både studenter og praksisstedene kan få større faglig utbytte av en lengre periode. Vi jobber nå med å få på plass to ukers praksisopphold, og vi vurderer å innføre en enda lengre praksisperiode. Dette skal avklares i løpet av våren. "2. Den andre utfordringen er å skaffe penger til å engasjere gjesteforelesere og til å betale for omvisninger og ekskursjoner.&nbsp;Alternativt og/eller supplerende kan det også være aktuelt å skrive bindende samarbeidsavtaler med utvalgte virksomheter. Tiltak: <ul><li>Skaffe finansiering gjennom ILU i NTNU-systemet.</li><li>Eventuelt: Skrive samarbeidsavtaler med aktuelle virksomheter"</li></ul> Også her er det første tiltaket gjennomført, mens det fortsatt jobbes med det andre. Studentene gir tilbakemeldinger om at gjesteforelesernes bidrag er en viktig og motiverende del av utdanningen. I 2019-2020 var forelesningene både fysiske og digitale. Aktivitet i 2019-20:Gjesteforelesere: <ul><li>Elin E. Sotberg Harder, programleder, Digitalt førstevalg, Trondheim kommune (erfaringer fra Digitalt førstevalg)</li><li>Ellen Grav Ellingsen, senioringeniør, NTNU Vitenskapsmuseet (NTNUs Universitetshistoriske samlinger)</li><li>Morten Spjøtvold, kurator, Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, MiST (kunstindustrimuseets historie, praksis og visjoner)</li><li>Christina Undrum Andersen, avdelingsleder formidling, Trondheim kunstmuseum,&nbsp;MiST (museumsformidling og museets historie, praksis og visjoner)</li><li>Birgit Maixner, samlingsansvarlig, NTNU Vitenskapsmuseet (utfordringer ved samlings- og arkivvirksomheten ved museet.)</li><li>Turid Nilsen,&nbsp;arkivar ved MiST - Museene i Sør-Trøndelag.</li><li>Hans Nissen, Statsarkivet i Trondheim.</li><li>Gunnar Sørum, Trondheim kommune, byarkivet.</li></ul> Ekskursjoner: <ul><li>Statsarkivet i Trondheim (Arkivsenteret Dora)</li><li>Sverresborg museum</li><li>Vitenskapsmuseet</li><li>Trondheim kunstmuseum</li><li>Nordenfjeldske kunstindustrimuseum</li><li>Historisk byvandring</li><li>Justismuseet</li><li>Døvemuseet&nbsp;</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Faculty of Social and Educational Sciences

Rapporten konkluderer med/anbefaler: • Praksisrelatering er viktig• Skal studentene ha noe ut av praksisopphold må de forberedes av utdanningen til oppholdet• Større case-oppgaver kunne være en god, alternativ måte at samarbeide på, hvor studentene kan bidra til løsning av konkrete oppgaver, herunder mindre utviklingsoppgaver. Det samme gjelder bacheloroppgaver definert i samarbeid med arbeidslivet• Større organisasjoner har flest ressurser til å samarbeide og vil gjerne samarbeide (Arkivverket, direktorat). Digitale møter kan muliggjøre samarbeide på tross av geografisk avstand, og dermed gi mulighet for samarbeid med flere institusjoner enn de lokale/regionale. Vi må konkludere med at kommunikasjonen og samarbeidet mellom utdanningen og praksisfeltet ikke er fullt tilfredsstillende. Det er flere grunner til det. Den nåværende praksisordning ser ikke ut til å fungere godt nok. Perioden er sannsynligvis i alle tilfelle for kort. Studentene når knapt å bli opplært på 1 uke. Skal praksis fungere må begge parter ha gevinst. Endringene som trådte i kraft fra og med opptaket høsten 2020, gjør at studentene skal ha praksis på mulige 2 uker sammenhengende høsten 2021, men også dette kan være for knapt.Samarbeid er også et ressursspørsmål. Små og mindre institusjoner har vanskeligheter med å avse ressurser til samarbeid, og utdanningen peker selv på manglende ressurser som en barriere for økt samarbeid. Det skal i den forbindelse bemerkes at utdanningen fortsatt er relativt ny. Det krever ressurser å bygge opp en utdanning, spesielt når det samtidig, som her, er snakk om å bidra til å bygge opp et nytt tverrfaglig felt. På den andre siden ser alle potensialet i økt samarbeid mellom utdanningen og arbeidslivet. Formålet vil herved være både å styrke kommunikasjonen med praksisfeltet om hva som rører seg, og finne måter å styrke praksisdimensjonen av utdanningen på, og dermed gi studentene den viktige krysskompetansen. Endelig kan økt kommunikasjon og samarbeid være med på å gjøre utdanningen mer kjent i arbeidslivet.

Bachelorutdanningen i arkiv- og samlingsforvaltning har en tverrfaglig profil. Emner fra fagområdene arkivvitenskap, museologi, og datateknologi/informatikk (heretter benevnt som IKT) skal gi studentene aktuell og relevant kompetanse til arbeid i virksomheter som forvalter og formidler primærkilder til fortid og samtid. Studieprogrammet er plassert ved Institutt for lærerutdanning, seksjon for samfunnsfagene og samarbeider med Institutt for datateknologi og informatikk (IDI) NTNU. Antall studieplasser er 45.

Tema for den periodiske evalueringen er å undersøke programmets samfunns- og arbeidslivsrelevans, som er ett av flere foreslåtte tema i NTNU sin veileder for periodisk evaluering av studieprogram. Arbeidslivsrelevans er også et felles satsingsområde i SU-fakultetets handlingsplan for perioden 2018–20212. Målsettingen med den periodiske evalueringen var derfor å undersøke:• i hvilken grad studieprogrammet utdanner kandidater med kompetanse praksisfeltet har behov for, og• hvorvidt kommunikasjonen og samarbeidet mellom studieprogrammet og praksisfeltet er tilfredsstillende

Bachelorutdanningen i arkiv- og samlingsforvaltning har, som nevnt over, en utpreget tverrfaglig profil, og sammensetningen av evalueringspanelet skal representere den brede kompetansen som utdanningen gir. Med dette som utgangspunkt ble følgende personer utvalgt til evalueringspanelet, som inkluderte representanter fra egenutdanningsinstitusjon, ekstern utdanningsinstitusjon, og praksisfeltet:– Universitetslektor, ph.d. Marianne Rostgaard, Aalborg Universitet, leder– Universitetslektor Guro Jørgensen, NTNU – Universitetslektor Tore Mallaug, NTNU– Åse Fredrikson, samlingsforvalter ved Trondheim kunstmuseum, MiST– Elin Engen Sotberg Harder, programleder for Digitalt førstevalg, Trondheim kommune– Anders Engelstad Romøren, tillitsvalgt/studentrepresentant– Ingvild Klakken, studentrepresentant– Seniorkonsulent Lill Annie Schumann, sekretær

1. Basert seg på rapporter, stortingsmeldinger og andre offentlige dokumenter, som kan være med på å skape et bilde av utviklingen på praksisfeltet, og kompetansebehov i framtiden. (For eksempel strategier for digitalisering av offentlig sektor og forarbeid til ny arkivlov).2. Sendt ut spørreskjema til nøkkelpersoner som har innsikt i praksisfeltet. Vi fikk i alt syv svar i retur: to fra museer, to fra arkiver, og tre fra offentlig forvaltning. Det var ingen respondenter fra private virksomheter som svarte på spørreskjemaet.3. Gjennomført digitale intervju med fire undervisere og fire studenter, tilhørende studieprogrammet. Undervisere er intervjuet for å belyse utfordringen med å integrere utdanningen innenfor forskjellige fagretninger/fagenheter, opp mot behov i praksisfeltet. Studentene er intervjuet med tanke på innblikk i noen av de samme tema fra studentens ståsted.

Under følger en oversikt over evalueringspanelets forslag til tiltak som kan bidra til å styrke kvaliteten i bachelorutdanningen i arkiv- og samlingsforvaltning. Tiltak som bør gjennomføres på kort sikt (1 – 2 år) og tiltak som bør gjennomføres på noe lengre sikt (3 – 5 år). Denne inndelingen er primært basert på evalueringspanelets vurdering av hva som kan være realistisk tidsperspektiv for hvert enkelt tiltak. 7.1. Forslag til kortsiktige utviklingstiltak (1-2 år)<ul><li>Praksisopphold</li><li>Kommuniser utplasseringens formål tydeligere overfor studentene, og avklar praksisplassenes forventninger til studentenes oppgaver. Vurder samtidig utplasseringens varighet, og plassering i studieløpet.</li><li>Kommunikasjon med praksisfeltet</li><li>Opprett et årlig seminar arrangert av undervisere og studenter med deltakere fra praksisfeltet, som kan sikre større kjennskap utad om utdanningen og kontinuitet i samarbeidet med praksisfeltet.</li><li>Integrasjon av fagelementer</li><li>Bedre koordinering gjennom flere møter på tvers mellom undervisere fra utdanningens tre fagelementer for å koordinere pensum og sikre henvisning til hverandres emner. Med tiden kan fagelementer kanskje integreres i samme emne.</li><li>Mer undervisning i IKT verktøy</li></ul> Mer undervisning i IKT verktøy på bachelorutdanningen. Ferdighet i å bruke konkrete verktøy er etterspurt både av arbeidsplasser og studentene. Undervisning i verktøy kan samtidig være en god pedagogisk inngang til undervisning i funksjonaliteter, standarder og informasjonsarkitektur. Undervisning i verktøy står derfor ikke i motsetning til mere avanserte IKT-kompetanser, og kjennskap til ett verktøy kan, hvis man forstår oppbygning av dette, overføres til andre verktøyer. 7.2. Forslag til langsiktige utviklingstiltak (3 – 5 år)Økt samarbeid med praksisfeltet Økt samarbeid gjennom realisering av ett eller flere følgende forslag: • Mer case-basert undervisning, hvor en ekte case hentes fra organisasjon/institusjon.• Oppgaveløsning gitt av en organisasjon/institusjon gjennom en avtale som innebefatter at samme organisasjon/institusjon bidrar med sparring underveis. Kan knyttes til bacheloroppgaver men også mindre oppgaver.40• Forskningssamarbeid kan gi institusjonene/organisasjonene et enda større utbytte.• Digitale møter kan muliggjøre samarbeid med både nasjonale, regionale og lokale institusjoner over hele landet.• Flere gjesteforelesninger fra praksisfeltet ﻿Mer integrasjon av fagelementerMer praksisrelatering og mer undervisning i konkrete IKT-verktøy krever mer plass i studieløpet (flere studiepoeng). De 30 studiepoengene på fjerde semester (nåværende breddesemester) kan brukes til både mer undervisning i IKT verktøy, økt praksisrelatering og mer integrasjon av fagelementer. Før en eventuell endring av studieprogrammet, og dermed en mulig endret plassering eller vekting av de forskjellige elementer i studieprogrammet, bør nåværende breddesemester evalueres.

Studieprogrammet i arkiv- og samlingsforvaltning har fra starten vært unik med sin blanding av de tre fagelementene IKT, Arkiv-, og museumsfag. Der er ingen tvil om at utdanningens ambisjoner med integrasjon av de tre fagelementene er et svar på akkurat det som praksisfeltet og samfunnet etterspør: Kandidater som kan utvikle og arbeide med digitale løsninger til arkiv- og samlingsforvaltning. Svaret på om studieprogrammet utdanner kandidater med kompetanse som er relevante for praksisfeltet er derfor et stort ja. Studieprogrammet i arkiv- og samlingsforvaltning anbefales videreført.

Guro Jørgensen

I forrige studieprogramevaluering var et av forbedringspunktene knyttet til tettere samarbeid med det praksisfeltet vi utdanner studentene til (ABM-sektoren, dokumentasjonsforvaltning). Dette var også tema for den 5-åroge studieprogramevalueringen som ble ferdig H21. I arbeidet med å knytte oss enda tettere mot praksisfeltet jobber vi på flere fronter:<ul><li>Alle ansatte har arbeidserfaring fra praksisfeltet, og tre nye lærere med slik erfaring er fast ansatt f.o.m. H22</li><li>Vi fortsetter å invitere gjesteforelesere fra "praksisfeltet" i undervisningen. Det er en utfordring at dette er kostbart, og at det må søkes om midler ett semester i forveien - det gir litt lite rom for fleksibilitet. Flere gjesteforelesninger har vært digitale siste studieår.</li><li>Vi fortsetter å bruke arkiver og museer i Trondheimssområdet til ekskursjoner. Denne aktiviteten har imidlertid vært preget av koronarestriksjoner, og har sjeldende studieår vært lavere enn normalt.</li><li>Vi har gjennomført endringen fra 1 til 2-ukers praksisopphold i emnet LBAS2001;</li><li>Vi jobber med å få flere praksisbedrifter/institusjoner til å skrive under langsiktige samarbeidsavtaler med BAS, slik at arbeidet med praksisutplassering av studenter blir lettere og mer forutsigbart, og slik at vi også lettere kan samarbeide om gjensidig nyttige studentoppgaver.</li><li>Vi arbeider med planer om å opprette et helt nytt emne, et rent praksisemne, som vil bli innplasser i sjette semester når studentene skal skrive sin BA-oppgave. Dette krever imidlertid inngåelse av langsiktige avtaler med praksisinstitusjoner (jfr. punkt over).</li><li>Vi planlegger et seminar for ansatte ved de praksisbedriftene som har tatt imot våre studenter, slik at vi "gir noe tilbake" til dem, selv om vi ikke har finansiering til praksisveiledere. Dette seminaret skal arrangeres H22</li></ul>

Søkertallet siste studieår har vært høyt, de 40 studieplassene ble fylt opp. 42 studenter var for eksempel oppmeldt til eksamen i introduksjonsemnet LBAS1001 H21. At søkertallet har vært stabilt høyt betyr at studiet blir lagt merke til og at vi lykkes med å tiltrekke oss nye studenter. Rekrutteringen foregikk blant annet med en kampanje på sosiale medier, men det er (ved håndsopprekning) ikke så mange studenter som har søkt på grunn av denne kampanjen. Det virker som generelle søk i NTNUs portefølge (Studiet begynner på "A") samt at de har hørt om det fra venner og bekjente, er minst like viktig. Vi tilrettelegger for en god studiestart med å møte studentene under immatrikuleringsuka, med generell informasjon om studiet, de får møte flere av lærerne, og de får treffe studieveilederne våre. Vi har arrangert fysiske forelesninger så langt det har latt seg gjøre, og oppfordrer studentene til å ta ansvar for egen læring, gå sammen i læringsgrupper, møtes på campus og møte opp på undervisningsdager. Og vi oppfordrer studentene til å ta kontakt dersom de har behov for det. Tall fra Studiebarometeret viser at studentene er overveiende fornøyd med studieprogrammet (score 4,0-4,4). Studentene virker å være delt med hensyn til egen innsats (score 3,1-3,3) og læringsmiljøet. I alle tre kull er det en "kjerne" av studenter som møter opp til undervisning og som deltar i undervisning og som blir kjent med hverandre. Men i alle tre kull er det også minst en halvdel av studentene som i liten grad møter opp til undervisning, som har liten kontakt med lærerne, og tilsynelatende lite kontakt med medstudenter. I alle tre kull har studentene svart på spørreundersøkelse at de i liten grad er forberedt til undervisning, og at de sent kommer i gang med å lese pensum. Vi har hatt en læringsassistent ansatt som har holdt seminarer for første og andreklassen. Han har gjort en god jobb og mange studenter har benyttet seg av tilbudet, selv om oppmøtet nok kunne vært bedre totalt sett. Lærere vektlegger at det er viktig å lese fagtekster for å tilegne seg et faglig språk og oppnå faglig trygghet - og at både det å være forberedt og møte til undervisning er gode bidrag til læringsmiljøet i klassen. I noen emner gjennomfører vi studentaktiviteter i form av ekskursjoner og gruppearbeid/workshops, men dette studieåret har vi også blitt hindret pga korona. For eksempel måtte både PRIMUS-workshop og gjenstandsworkshol for førsteklassen avlyses pga sykdom. Vi bør som lærerkollegium prøve ut flere former for studentaktiv læring. Terskelen for å prøve dette ut er imidlertid høy nettopp fordi mange studenter er uforberedt, og man dermed risikerer at læringsutbyttet blir enda lavere enn en litt ordinær forelesningsøkt. Dette er en "Catch 22"-situasjon, og det handler også om timeressurser tilundervisning. Det er knapt med timer i utgangspunktet, og å lage nye undervisningsformer og fasilitere aktiviteter krever mer tid - i hvert fall ved første gangs planlegging og utprøving. Det er god gjennomstrømning i studieprogrammet og lav strykprosent. Våren 2021 ble i alt 32 studenter utexaminert med BA-oppgave, og det er ti flere enn tidligere år. I andreklassen (oppstart H20) har det vært en del frafall. Klassen er redusert med ca 10 studenter fra oppstartssemester til gjennomført andreår. Hva dette skyldes har vi ikke empiri til å besvare. Kanskje ligger noe av grunnen i at de startet som koronastudenter og kun møttes digitalt det første året, og har fortsatt med mye digital undervisning også det andre året. Studentene rapporterer i Studiebarometeret at de gjennomsnittlig bruker liten tid til studier, jevnført med normen på 40 timers studieuke som NTNUs Studieplanveileder foreskriver. 50% rapporterer at de bruker 11-20 timer i uka, bare 6% sier de bruker 20-30 timer på studiene. 79% svarte at de heller ikke har jobb ved siden av studiene, så da er det ikke det de bruker tiden på. Vi tilbyr et tverrfaglig program. Det er forventet at studentene har bedre oversikt over de ulike fagfeltene og sammenhengen i programmet på 3. studieår enn på 1. studieår. Emneevalueringen av LBAS1002 forteller at studentene på dette introduksjonskurset hadde vanskeligheter med å forholde seg til tre fagfelt. Vi forsøker å løse dette i neste emneplanlegging, der vi flytter pensum som omhandler museum og samlingsforvaltning over fra LBAS1002 til LBAS1001 og endrer innhold og tittelen på LBAS1002 til "bare" dokumentasjonsforvaltning og IKT-systemer. Lærerne tilhører ulike fagfelt, og alle er ikke deltakere i hvert emne. Det fører til at lærerne heller ikke har full oversikt over undervisningen i hvert emne. Faste lærermøter hver 3-4 uke er innført fra januar 2021, slik at vi skal få til stadig bedre kommunikasjon i lærerkollegiet og stadig bedre sammenheng mellom emnene for studentene. Vi tilbyr en praksisnær utdanning, men til et bredt yrkesfelt. Vi har erfart (også i 5-årsevalueringen) at studentene tenker smalt om praksis og yrkesretting, mens lærerne tenker bredere. Lærerkollegiet er blitt mer bevisst på å kommunisere tydeligere til studentene at praksisnærhet også finnes i pensumlitteraturen, gjennom bruk av og diskusjon av konkrete eksempler fra relevante institusjoners arbeidshverdag. Vi tilbyr bare to ukers praksisutplassering, men er praksisnære både gjennom pensum, gjennom invitasjon av gjesteforelesere og bruk av ekskursjoner til institusjoner i Trondheim. Vi ønsker å styrke vårt samarbeid med praksisfeltet ved å inngå langsiktige samarbeidsavtaler som begge parter skal få utbytte av, og som studentene forhåpentlig også kan dra nytte av i sine BA-oppgaver. Studentene har breddesemester på våren i 3. semester. Da kan de også dra utenlands. Vi opplyser om muligheten og om søknadsfrister i 2. semester, men forventer at studentene tar initieativ selv til å finne ut hvor de vil reise. Studieveileder er orientert om studieprogtam i utlandet som kan være fruktbare fir våre studenter. Det har ikke vært stor interesse foreløpig. Det er mye internasjonal faglitteratur på pensum. Men det er ikke nødvendigvis slik at eksempler fra arbeidslivet internasjonalt er overførbare på norske forhold.

Vi tilbyr et studieprogram som er faglig oppdatert. Vi bruker emneplanleggingen hver høst aktivt til å stadig tilby et bedre studietilbud og har endret pensum og emnebeskrivelser i tråd med bevegelser i våre respektive fagfelt de siste fem årene. Vi oppdaterer også LUB som del av dette arbeidet. Vi har en godt rustet fagstab bestående av ti ansatte ved ILU og 1 stabil ansatt (ca 30%) ved IDI, samt 1-2 ved IDI i mindre fast arbeidsforhold med vårt program. Fagstaben underviser både på vårt BA-program og vårt MA-program i arkiv- og dokumentasjonsforvaltning. Hvis vi ser BAS og MAD under ett, tilbyr vi 8-10 emner (120-150 stp.) for oppimot 140 studenter hvert semester. To ansatte holder på med PHD og den ene av dem har ikke pliktarbeid. Til sammen utgjør de en undervisningsressurs på ca 20% annet hvert semester - inntil de har disputert. Tre øvrige ansatte har 20% stillingsandeler, som er knyttet opp til undervisning, en er 100% ansatt i UL-stilling og har 80% undervisning, mens fire ansatte er i 100%-stilling med ca 50% undervisning. Vi er fremdeles noe knapt bemannet på undervisningssiden, noe som for enkelte fører til at det kan tas ut mindre FoU-tid enn arbeidsavtalene egentlig tilsier. Per oktober 2022 har vi følgende stillinger/kompetanse ansatt i fagstaben - samlet for BAS og MAD-programmene:<ul><li>2 stk. professorer i 100% stilling, den ene pensjonerer seg våren 2023.</li><li>2 stk. 1.amanuensiser, PHD, i 100% stilling, den ene har 15% studieprogramansvar</li><li>1 stk UL i 100% stilling med 20% FoU-tid</li><li>1 stk 1. lektor i 20% stilling uten FoU-tid</li><li>2 stk. UL i 20% stilling uten FoU-tid</li><li>2 PHD-stipendiater</li><li>Samarbeid med NTNU IDI om undervisning i IKT-emner</li></ul> Viktige tiltak for oppfølging:<ul><li>Vi har samarbeidet godt med IDI, men er svært avhengige av den ene fagpersonen der for å opprettholde tilbudet vårt i IKT-fag. Det er en risiko ved studieprogrammet, og bør følges opp med en reforhandling av gjeldende avtaler for å sikre kunnskap om at den eksisterer - og at det er gjensidig fruktbart.</li><li>Det er nødvendig å legge til rette for "fredning" av FoU-tid for flere ansatte slik at vi samlet sett sikrer økt vitenskapelig publisering og muligheter for kompetanseopprykk i nåværende stab.</li></ul>

Vi fortsetter arbeidet med å følge opp kortsiktige og langsiktige mål i programmets 5-årsevaluering fra H2021.

Marit Elin Magnarsdatter

Studentene i alle tre kull har hatt mulighet for tilbakemelding/medvirkning på program og emnenivå gjennom referansegrupper H22-V23. Lærerkolleget arbeider bevisst med program- og emneutvikling siden studiets oppstart H16-V17. Datagrunnlaget som brukes er hovedsaklig referansegruppers tilbakemelding, tallene fra Studiebarometeret og dokumentasjon i Fagpersonweb. I tillegg prøver vi å etterkomme "bestillinger" strategidokumentene ved NTNU, SU, ILU, og fra det politiske feltet som er knyttet til det arbeidslivet vi utdanner til. Og selvsagt spiller utviklingen innenfor våre vitenskapelige fagfelt inn på justeringer vi gjør av det faglige innholdet. Vi arbeider bevisst med å styrke samarbeidet med yrkeslivet. I de to siste studieprogramevalueringene våre har vi satt opp satsning på til tettere samarbeid med det praksisfeltet vi utdanner studentene til (ABM-sektoren, dokumentasjonsforvaltning). Dette var også tema for den 5-åroge studieprogramevalueringen som ble ferdig H21. I arbeidet med å knytte oss enda tettere mot praksisfeltet/arbeidslivet, har vi i studieåret 2022/23 gjennomført følgende: <ul><li>Vi gjennomførte et faglig seminar for ansatte ved de praksisbedriftene som har tatt imot våre studenter, for å "gi noe tilbake" til dem, selv om vi ikke har finansiering til praksisveiledere. Dette seminaret ble arrangert 6. desember 2022. På møtet diskuterte vi behovet vårt for langsiktige avtaler, men det førte ikke til at flere tegnet avtale. Praksisstedene tør ikke forplikte seg fram i tid fordi de ikke alltid har ressurser tilgjengelig til å ta seg av studenter. Det er enighet i "teorien" om at det hadde vært en fordel, men når det kommer til forpoliktelse handler det ofte om økonomi. Og BA-programmet har ingen midler å overføre til praksisinstirusjoner.</li><li>Vi fortsetter å invitere gjesteforelesere fra "praksisfeltet" i undervisningen. Vi har fått bevilgning etter søknad om ekstra undervisningsressurser fra ILU til dette. Det er svært viktig for oss at det fortsatt kan være en mulighet framover.</li><li>Vi fortsetter å bruke arkiver og museer i Trondheimssområdet til ekskursjoner. Her får vi snakke med ansatte og høre om daglig arbeid og ulike utfordringer. Studentene får erfaring med å knytte teori til arbeidslivet.</li><li>Studentene gjennomførte 2-ukers praksisopphold i emnet LBAS2001. I forbindelse med dette har vi også revidert listen over steder vi spør om praksisplasser hos. En utfordring er at vår henvendelse oftest går til "felles post", og det er litt uvisst for oss hvor den havner i systemet. Men alle studenter fikk praksisplass også H22.</li><li>Vi jobber med å få flere praksisbedrifter/institusjoner til å skrive under langsiktige samarbeidsavtaler med BAS, slik at arbeidet med praksisutplassering av studenter blir lettere og mer forutsigbart, og slik at vi også lettere kan samarbeide om gjensidig nyttige studentoppgaver.</li><li>Vi fortsetter arbeider med planer om å opprette et helt nytt emne, et rent praksisemne, som vil bli innplasser i sjette semester når studentene skal skrive sin BA-oppgave. Dette krever imidlertid inngåelse av langsiktige avtaler med praksisinstitusjoner (jfr. punkt over).</li><li>Vi arrangerte en fagdag for ansatte ved Bacheloren i arkiv- og samlingsforvaltning på Dora 1. juni 2023. Tema for seminaret var studieprogramutvikling og emneportefølge. Innspill fra fagdagen tas med i det videre studieprogramarbeidet ved ILU 2023-2027.</li></ul>

Opptak og studiestart:At søkertallet er stabilt høyt betyr at vi lykkes med å tiltrekke oss nye studenter. Rekrutteringen til H23 foregikk blant annet med en ny kampanje på sosiale medier, med tre korte videoer (laget i samarbeid med Berre Kommunikasjonsbyrå). BAS har søkt om å få endre navn til Bachelor i arkiv, museum og dokumentasjonsforvaltning som del av programrevisjonen H23. Med det håper vi å bli enda litt tydeligere i vår profil og mer synlig for folk som kan ha interesse av museumsarbeid og/eller dokumentasjonsforvaltning også, fordi disse fagområdene ikke er så åpenbare i dagens programnavn. Vi tilbyr et campusbasert fulltidsstudium, men ser det som positivt at vi også har studenter i ulike livsfaser i våre kull. En del av disse melder seg opp til BA-programmet i mangel av andre relevante etterutdanningstilbud, og tar studiet ved siden av full jobb og ofte med redusert studieprogresjon. Disse studentene er også en direkte kobling mellom studieprogrammet og arbeidslivet. Vi vet at vårt tverrfaglige studieprogram er ukjent for svært mange av våre nye studenter - med unntak av de som allerede har arbeidserfaring fra ABM-sektor eller dokumentasjonsforvaltning. Vi tilrettelegger for en best mulig studiestart med å møte studentene under immatrikuleringsuka, med generell informasjon om studiet, de får møte flere av lærerne, og de får treffe studieveilederne våre. Vi har arrangert fysiske forelesninger så langt det har latt seg gjøre, og oppfordrer studentene til å ta ansvar for egen læring, gå sammen i læringsgrupper, møtes på campus og møte opp på undervisningsdager. Og vi oppfordrer studentene til å ta kontakt dersom de har behov for det. I tillegg besøker vi institusjoner med nye studenter, slik at de får bedre forståelse for relevansen av utdanningen for arbeidslivet. Læringsmiljø (fysisk, psykososialt, organisatorisk, digitalt, pedagogisk):Tall fra Studiebarometeret (2021-2022 er slått sammen) viser at studentene er overveiende tilfreds med studieprogrammet, med en score på 4,3 som er høyere en landsgjennomsnittet for "kulturutdanninger" (BAS kunne vært sammenlignet med samfunnsfag eller IKT-utdanninger også). Studentene virker imidlertid å være delt med hensyn til egen studieinnsats (score 3,1-3,6) og læringsmiljøet. I alle tre kull er det en "kjerne" av studenter som møter opp til undervisning og som deltar i undervisning og som blir kjent med hverandre. Men i alle tre kull er det også ca en halvdel av studentene som i liten grad møter opp til undervisning, som har liten kontakt med lærerne, og tilsynelatende lite kontakt med medstudenter. Noen av studentene er i arbeid og bor andre steder i landet, og disse er oftere i kontakt med faglærerne enn andre studenter som ikke er så aktive i undervisningen. For førsteklassen H22 fjor dro vi på "langekskursjon" med 1 overnatting, på besøk til Helsearkivet på Tynset og Rørosmuseet. Dette var et forsøk på å spleise nye studenter bedre sammen i første semester og bidra til sosiale miljøet. Tilbakemeldingene var svært gode, og studentene ble bedre kjent, i tillegg til at de syntes møtet med arbeidslivet var interessant og relevant. Vi oppfordrer også studentene til å bruke undervisningsrommene på campus til faglig og sosialt samkvem utenom undervisningstid. Vi booker rom til hvert emne en dag i uken, mes det foregår undervisning vanligvis i 2-4 timer på en slik dag. I alle tre kull har studentene svart på spørreundersøkelse at de i liten grad er forberedt til undervisning (3,1), og at de sent kommer i gang med å lese pensum. Dette tror vi påvirker læringsmiljøet en god del. Vi har ikke hatt læringsassistent studieåret 22-23 (ingen søkte på utlysning). Tiltak: <ul><li>Lærere fortsetter å vektlegge at det er viktig å lese fagtekster for å tilegne seg et faglig språk og oppnå faglig trygghet - og at både det å være forberedt og møte til undervisning er gode bidrag til læringsmiljøet i klassen. I noen emner gjennomfører vi studentaktiviteter i form av ekskursjoner og gruppearbeid/workshops.</li></ul> Sammenheng og progresjon: Vi tilbyr et flerfaglig studieprogram der underviserne er ansatt ved to fakultet. Våre fag er ikke disiplinfag som studentene kjenner igjen fra skolen, de blir møtt med flerfaglige inngangsvinkler til dokumentasjon og møter fagområder som for mange er nye og ukjente. Det er forventet at studentene har bedre oversikt over de ulike fagfeltene og sammenhengen i programmet på 3. studieår enn på 1. studieår. Det er derfor ikke overraskende at studenter som har lav motivasjon ved studiestart og uklar tanke om hva de "vil bli", kan falle ifra i løpet av 1. studieår. <ul><li>Siden studiets oppstart har vi hatt stabile og svakt økende søkertall, og plassene er fylt ved studiestart. Vi har imidlertid også erfart et like stabilt frafall i første og andre semester (litt økning under "koronakullene").</li></ul> Tiltak for å bedre opplevelsen av sammenheng i studiet:Lærerne jobber i fellesskap med å oversette kunnskaper mellom de respektive kunnskapsfeltene i programmet og slik hjelpe studentene med å bli fleksible og selv se sammenhenger og overføringsverdi. <ul><li>En av underviserne har valgt som PED-prosjekt (200timers-kurset) å gjøre en spørreundersøkelse blant våre studentene om opplevelsen av sammenheng i programmet. Resultatene av undersøkelsen tas med videre inn i emnerevisjon H23.</li><li>Vi gjennomgikk læringsutbyttebeskrivelser i alle emner ved emnerevisjon H22 for å sikre at det er samsvar mellom emnebsskrivelser, pensum og ønsket læringsutbytte.Dette arbeidet øker stabens bevissthet om sammenheng og evt. mindre grad av sammenheng, overlapp, kontinuitet, kunnskapshull etc.mellom emnene sett under ett.</li><li>Emneevalueringen av LBAS1002 H21 fortalte at studentene på dette introduksjonskurset hadde vanskeligheter med å forholde seg til tre fagfelt. Vi har løst dette gjennom revisjon og emneplanlegging, der vi flyttet pensum som omhandler museum og samlingsforvaltning over fra LBAS1002 til LBAS1001 (fom H23) og endret innhold og tittelen på LBAS1002 til "bare" Introduksjon til dokumentasjonsforvaltning og IKT-systemer.</li><li>Emnet LBAS1004 Digital kompetanse har fått ltilbakemeldinger både V21 og V22 om at studentene opplever liten sammenheng mellom de faglige bolkene i programmet. Noe av årsaken var reduksjon i fagstaben på programmet, som påvirket undervisningstilbudet. Emnet blir revidert i EPN H23 og vil få ny emneansvarlig og flere nye lærere inn i undervisningen f.om V23. Emnebeskrivelsen gir rom for at den enkelte kan bidra med kunnskap og erfaringsdeling fra sitt spesialfelt, og dette medfører også noen justeringer i pensumlisten.</li></ul> Studieprogrammet har en del studenter som ikke gjennomfører studiet på normert tid:Vi har i samarbeid med studieveiledere tatt initiativ til å skaffe empiri over studentkullene og studenter som enten,: <ul><li>arbeider full tid i relevante institusjoner/virksomheter ved siden av og som tar BAS som etter- og videreutdanning. Disse har ikke til hensikt å fullføre på normert tid, og kanskje ønsker de heller ikke eksamen i alle emner, men i enkeltemner. Det er viktig at disse studentene ikke synes i programmets tallgrunnlag som "dårlig gjennomstrømming" eller "frafall". De bør heller synliggjores som positiv respons på programmets arbeidslivsrelevans. Alle disse</li><li>eller som av helsemessige årsaker behøver tilretttelegging. Det er viktig at disse studentene ikke synes i programmets tallgrunnlag som "dårlig gjennomstrømming" eller "frafall". Det er viktigere å finne ut hvorfor programmet ser ut til å ha økende antall studenter med tilretteleggingsbehov, og også om det er en høyere andel enn på programmer det er naturlig å sammenligne seg med.</li></ul> Tatt i betraktining at en noen studenter har avtalt redusert studieprogresjon og en annen del har behov for tilrettelegging, er det grei gjennomstrømning i studieprogrammet. Det er lav strykprosent. Gjennomsnittskarakter for programmet er C. Frafall:Vi har en del frafall, særlig i løpet av første studieår. Vi tror det skyldes at vi tilbyr et flerfaglig studieprogram og at våre fag er ikke disiplinfag som studentene kjenner igjen fra skolen, de blir møtt med flerfaglige inngangsvinkler til dokumentasjon og møter fagområder som for mange er nye og ukjente. Det er forventet at studentene har bedre oversikt over de ulike fagfeltene og sammenhengen i programmet på 3. studieår enn på 1. studieår. Det er derfor ikke overraskende at studenter som har en uklar tanke om hva de "vil bli", kan falle ifra i løpet av 1. studieår, fordi de møter utfordrende krav til både tverrfaglighet og akademia som de ikke er motivert for. <ul><li>Eksempel: Av nye studenter H22, på emnet LBAS1001, var 43 registrert i Fagpersonweb som oppmeldt i emnet. 10 av disse møtte ikke opp til eksamen i første semester.</li><li>En realistisk forventning til våre studentkull i 2. og 3. studieår bør være ca 30 studenter?</li></ul> Relevans: Vi tilbyr en praksisnær og tverrfaglig utdanning som forbereder studenteten til å utføre, planlegge og utvikle arbeid med samfunnsdokumentasjon og samfunnsminner i en digital tid. Vi utdanner til et bredt yrkesfelt/arbeidsliv som omstiller til digitalisering. Vi har erfart (også i 5-årsevalueringen 2021) at studentene tenker smalt om praksis og yrkesretting, mens lærerne tenker bredere. Lærerkollegiet fortsetter med bevisst å kommunisere tydeligere til studentene at praksisnærhet også finnes i pensumlitteraturen, gjennom bruk av og diskusjon av konkrete eksempler fra relevante institusjoners arbeidshverdag. Vi tilbyr bare to ukers praksisutplassering, men er praksisnære både gjennom pensum, gjennom invitasjon av gjesteforelesere og bruk av ekskursjoner til institusjoner i Trondheim. Vi ønsker å styrke vårt samarbeid med praksisfeltet/arbeidslivet ved å inngå langsiktige samarbeidsavtaler som begge parter skal få utbytte av, og som studentene forhåpentlig også kan dra nytte av i sine BA-oppgaver. Ansatte fra programmet er også med i ILUs nye forskningsgruppe MUSEAL - Museer som alternative læringsinstitusjoner, der også mange partnere fra museer i Trøndelag er med, noe som på litt sikt kan bidra til flere BA-oppgaver som er relevante samarbeidsrodukter mellom BAS og museer, og forhåpentlig melliom museer og lærerutdanningen. Et satsningsområde for programmet på sikt bør være å få til et like tett samarbeid mellom arkvinstitusjoner og avdelinger for dokumentasjonsforvaltning i Trøndelag, som med museumssektoren. Internasjonal orientering: Det er mye internasjonal faglitteratur på pensum, og både dokumentasjonsforvaltning, arkivfag, museumsfag og IKT er internasjonale fagfelt. Men det er ikke nødvendigvis slik at eksempler fra arbeidslivet internasjonalt er overførbare på norske forhold. Studentene får derfor innsikt i internasjonale forhold mer gjennom teori enn praksis. Studentene har breddesemester på våren i 3. semester. Da kan de også dra utenlands. Vi opplyser om muligheten og om søknadsfrister i 2. semester, men forventer at studentene tar initieativ selv til å finne ut hvor de vil reise. Studieveileder er orientert om studieprogtam i utlandet som kan være fruktbare for våre studenter. Det har ikke vært stor interesse verken V22 eller V23.

Fagmiljøet ved Bachelorprogrammet i arkiv og samlingsforvaltning og Master i arkiv og dokumentasjonsforvaltning er godt, men forholdsvis lite. Vi er til sammen:<ul><li>Fagmiljøet har jobbet effektivt med emnerevisjon og programutvikling siden studietilbudet startet opp.</li><li>7 ansatte i 100 % stillinger, samt ca en ca 115% (?) stilling fordelt på fem ansatte i mindre stillingsbrøker. Noen av de ansatte underviser både ved BA og MA, mens andre er knyttet til kun ett program. 2 av de ansatte har de siste årene hatt mye av sin arbeidstid bundet til PHD/FoU. </li><li>Uten at empirien er gått grundig gjennom kan vi si at en overordnet følelse blant de ansatte, slik situasjonen har vært de seneste år, er at vi bruker mer arbeidstid knyttet til undervisning enn til eget FoU-arbeid.</li><li>Kompetansesammensetningen er endret noe siste år, da vi fikk to nye ansatte H22, mens en ble pensjonert V23. Det har gjort at vi også endrer litt på innholdet i noen emner, og på fordeling av undervisningen mellom de ansatte. </li><li>Et satsningspunkt for emneplanleggingen de kommende året er å planlegge enda mer robuste emner, på den måten at emnene våre, både mtp organisering og undervisning, blir litt mindre personavhengige enn det de er pt., og mindre sårbare ved permisjon, sykmeldinger etc, samtidig som hver enkelt ansatt får utnyttet sin FoU-tid bedre.</li></ul> <ul><li>Vi fortsetter med faste lærermøter hver 3-4 uke, noe som ble innført fra januar 2021. Slik får vi god kommunikasjon i lærerkollegiet og stadig bedre sammenheng mellom emnene for studentene våre.</li><li>Vi arrangerte en fagdag for ansatte ved Bacheloren i arkiv- og samlingsforvaltning på Dora 1. juni 2023. Tema for seminaret var studieprogramutvikling og emneportefølge. Innspill fra fagdagen tas med i det videre studieprogramarbeidet ved ILU 2023-2027.</li></ul> Innovasjon, nytenkingSom fagmiljø driver vi kontinuerlig innovasjon knytta til utvikling av selve programmet og av undervisningen. Flere av de ansatte jobber bevisst med å prøve ut digitale verktøy i undervisnigen eller lage nye former for gruppearbeid/workshoper. Vi prøver også å tenke nytt om hvordan vi kan utdanne relevante kandidater med tilstrekkelig kompetanse for et arbeidsliv i endring. Fordi IKT utgjør ette av fagfeltene vi underviser i, får studentene kunnskap og kompetanse om hvordan de kan bidra til faglig utvikling av teknoklogiske systemer for ulike behov, noe som også en form for innovativt samfunnsbidrag.

Bachelor i arkiv- og samlingsforvaltning - LTARKIV