Anne Berit Brovold

Bachelor i vernepleie

Jørn Østvik

<h2>Generelt</h2>Studieprogrammet er i en fase der gammel studieplan i en periode på tre år avløses av ny studieplan. I 2020-2021 ble ny studieplan benyttet i første studieår (fem studieprogramspesifikke emner + ex.phil), mens gammel studieplan ble benyttet i andre og tredje studieår (hhv seks og fem emner). Læringsutbyttet ved studieprogrammet vurderes som tilfredsstillende for alle tre studieårene. Emnerapporteringen fra ex.phil.emnet EXPH0400, som gjennomføres av Institutt for filosofi og religionsvitenskap er ikke tilgjengelig for studieprogramleder. Det er derfor ikke grunnlag for å gjøre en kvalifisert vurdering av læringsutbyttet fra eller gjennomføringen av dette emnet. Men, det bør kommenteres at studieprogrammet ikke har blitt involvert i planleggingen og gjennomføringen av EXPH0400. Studieprogrammet har derfor liten kjennskap til emnet utover informasjon som studieprogramleder på forespørsel har fått fra de ansvarlig for emnet. <h2>Er læringsutbyttebeskrivelsen faglig oppdatert og relevant?</h2>Læringsutbyttebeskrivelsene i ny studieplan er iht forskriften om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning. Emnene som inngår i både gammel og ny studieplan har oppdaterte læringsutbyttebeskrivelser, og de vurderes som relevante for studieprogrammet. <h2>Bidrar alle emner og sammenhengen mellom disse til at studentene oppnår læringsutbyttet for programmet?</h2>Sammenhengen mellom emnene i gammel studieplan vurderes som god. Fordi emner i den nye studieplanen så langt bare er gjennomført for første studieår, mangler studieprogrammet et konkret grunnlag for erfarte sammenhenger mellom alle emnene i denne studieplanen. Det må samtidig bemerkes at det i utarbeidelsen av ny studieplan ble lagt ned betydelige ressurser i studieplanutviklingen ved studieprogrammet. Dette gir i utgangspunktet grunn til å forvente god sammenheng mellom emnene. Et viktig moment her er at hver av de fire praksisemnene i ny studieplanen gjennomføres samtidig med et teoriemne. Denne organiseringen er valgt for å styrke studentenes grunnlag for å utvikle forståelse for sammenhengen mellom teoretiske perspektiver i teoriemner og praktiske ferdigheter og erfaringer i praksisemner. Evalueringen av seminardager i første studieår – gjennom emneevalueringen og fokusgruppeintervju med studenter og praksisveiledere – støtter så langt denne måten å organisere undervisningen på. Først etter emneevalueringen fra studieåret 2022-2023, når alle emnene i ny studieplan er gjennomført minst èn gang, foreligger det grunnlag for en helhetlig vurdering av studentenes oppnåelse av læringsutbyttet for studieprogrammet. <h2>Er læringsmiljøet i studieprogrammet godt?</h2>Ifølge evalueringen av de respektive emnene er læringsmiljøet i studieprogrammet i all hovedsak godt. I to emner på andre studieår rapporterer imidlertid emneansvarlige at læringsmiljøet har vært noe svekket på grunn av digital undervisning som en direkte følge av koronapandemien. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra faglærere og studenter i disse emnene påpekes det likevel at læringsmiljøet har vært tilstrekkelig godt. <h2>Er det utfordringer som tilsier at studieprogrammet bør gjennomgå en periodisk evaluering tidligere enn planlagt?</h2>På bakgrunn av evalueringen av de respektive emnene er det ikke avdekket forhold som er av en slik karakter at dette tilsier at studieprogrammet bør gjennomgå en periodisk evaluering tidligere enn planlagt. I emneevalueringen ble det rapportert utfordringer knyttet til: <ol><li>læringsmål (behov for å justere læringsmål i praksisemne for å styrke mulighetene for bedre måloppnåelse, samt konkretisere læringsutbyttebeskrivelser),</li><li>konsekvenser av pandemien (fysisk fremfor digital gjennomføring av eksamen, redusert opplevelse av tilhørighet til campus, redusert samhandling med medstudenter, redusert innsikt i studentenes arbeid og motivasjon som følge av digital undervisning),</li><li>undervisningsdesign (savn av gruppeveiledning),</li><li>studieinformasjon (tydeligere informasjon om eksamen, forenklet informasjon i læreplanen i praksisemne)</li><li>pensum (ønske om redusert omfang, mer strukturert leseveiledning til undervisningen).</li></ol> Mht utfordringene knyttet til konsekvenser av pandemien må disse ikke undervurderes. Men, fordi dette er utfordringer som er knyttet til konsekvensene av smittesituasjonen slik den var tilbake i tid, vurderes det ikke nødvendig å følge dette opp med en fremskyndet evaluering mtp den fremtidige undervisningen.

Studieprogrammet fremstår med god kvalitet, på tvers av emner, studieår og studieplaner (gammel og ny). Gjennom referansegrupperapporter gir studentene generelt gode vurderinger av undervisningskvaliteten, herunder undervisningsformer, informasjon om emner, oppnåelse av læringsmål, vurderingsformer, sammenheng mellom emner og veiledning fra faglærere. Dette inntrykket understøttes i emnerapportene. Studentene påpeker samtidig noen områder som kan være gjenstand for vurdering og evt justering av undervisningsdesignet og gjennomføringen i noen emner. Eksempler på slike områder er omfattende pensum som gir stor arbeidsmengde, plassering av undervisningsdager midt i uken når teori- og praksisemner gjennomføres samtidig, for kort tidsrom mellom siste undervisningsdag og eksamen, og ønske om mer faglig påfyll på seminardager i praksisperioder. Studentene er imidlertid noe delt i synspunktene på flere av disse områdene, og det vil være mest riktig at emnegruppen i det enkelte emnet foretar en skjønnsmessig og helhetlig vurdering av behovet for evt endringer. Et innspill som tas til følge fra førsteårsstudentene i studieåret 2021-2022 er å tilby kurs i skriving av faglige tekster fra høsten 2021. Kurset skal gi studentene bedre forutsetninger for å forstå betydningen av å skrive faglige tekster i utdanningen, og hvilken rolle slike tekster har for profesjonsutøvelsen som vernepleier. Kurset vil også gi studentene grunnleggende innføring i hvordan faglige tekster konkret skrives, med utgangspunkt i kravene som stilles til eksamensbesvarelser i første studieår. Med overgangen til ny studieplan har studieplanarbeidet i de nye emnene gitt mulighet for nytenkning og videre utvikling av undervisningsdesignet. Ikke minst vektlegger teoriemnene i første studieår i ny studieplan studentaktive læringsformer i større grad enn tidligere. Eksempler på studentaktive læringsformer er flipped classroom med leselister der pensumlitteratur/videoforelesninger/andre læringsressurser inngår, organisering av studentene gjennom faste grupper på seks-sju studenter, diskusjon av problemstillinger i grupper og plenum der studentene anvender pensumlitteratur for å løse faglige utfordringer, og bruk av digitale verktøy som Mentimeter og Padlet. Studentenes tilbakemelding om dette er svært positiv, og det vil være viktig at de gode erfaringene fra disse emnene formidles til og tas som utgangspunkt i utviklingen av emner i andre og tredje studieår i den nye studieplanen. Studieprogrammet er ikke fornøyd med resultatene fra Studiebarometeret 2020. I undersøkelsen skåret vernepleierstudenter ved NTNU lavere enn det nasjonale gjennomsnittet for vernepleierutdanningene. Undersøkelsen ble besvart av studenter i andre studieår, og det er verdt å merke seg at andelen studenter som deltok var kun 34 % av kullet. To av områdene som studieprogrammet fikk lavest skåre på var Tilbakemelding og Veiledning. Studieprogrammet har redusert andelen av obligatoriske aktiviteter gjennom årene, hvilket betyr at omfanget av tilbakemelding gjennom formativ vurdering av skriftlige arbeider er betydelig redusert. Det er også viktig å kommentere at dette kullet fikk tilbud om skrivekurs med tilbakemelding på egne tekster. Kun 3 av 96 studenter benyttet seg av tilbudet, som ga deltakerne en type tilbakemelding som var etterspurt av mange studenter. Studentkullet fikk også tilbud om å delta i et større evalueringsprosjekt i regi av studieprogrammet, men kun 5 av 96 meldte interesse for dette. Resultatene fra Studiebarometeret 2020 ble diskutert internt ved instituttet og studieprogrammet, og med kulltillitsvalgte. Det vurderes som viktig å fremme grunnlaget for bedre samsvar mellom studentenes forventninger og studieprogrammets rammer for og tilbud i undervisningen. Resultater fra Studiebarometeret 2020 bør derfor leses også med dette som utgangspunkt – studenter har selv ansvar for å benytte muligheter som kan bidra til å styrke læringsutbyttet. Studieprogrammet på sin side diskuterer sentrale forhold som undersøkelsen avdekker, fortløpende. Behovet som studenter kan ha for tilbakemelding forventes å kunne dels bli imøtekommet gjennom undervisningsdesignet for emner i ny studieplan. I flere emner i ny studieplan får studentene problemstillinger å jobbe med i løpet av undervisningsperioden, der eksamensoppgaven består av et mindre utvalg av de samme problemstillingene. Med dette undervisningsdesignet får studentene likevel muligheten til å få tilbakemelding på sin forståelse av både faglige spørsmål og hvordan pensumlitteratur kan anvendes for å besvare slike. I første studieår i ny studieplan vil medstudentvurdering på gruppenivå prøves ut fra høsten 2021. Her gis grupper av studenter tilbud om å skrive besvarelse på en valgt problemstilling, og få vurdering på besvarelsen fra en annen gruppe. Dette er andre former for tilbakemelding, men som kan være verdifulle i studentenes læring og som det er verdt å gjøre erfaringer med.

NTNU:TIA:REST

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Faculty of Medicine and Health Sciences

Studieprogrammet fremstår med god kvalitet, på tvers av emner, studieår og studieplaner (gammel og ny). Gjeldende studieår er det siste med undervisning i emner fra både gammel og ny studieplan. Fra høsten 2022 undervises kun emner i ny studieplan, etter Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning (basert på Rethos). Gjennom referansegrupperapporter gir studentene generelt gode vurderinger av undervisningskvaliteten, herunder undervisningsformer, informasjon om emner, oppnåelse av læringsmål, vurderingsformer, sammenheng mellom emner og veiledning fra faglærere. Dette inntrykket understøttes i emnerapportene. Studentene påpeker samtidig noen områder som kan være gjenstand for vurdering og evt justering av undervisningsdesignet og gjennomføringen i noen emner. Eksempler på slike områder er redusere antallet problemstillinger som studentene jobber med i undervisningsperioden, mer tilbakemelding fra faglærere på skriftlige innleveringer, og organisert gruppearbeid etter undervisning. Nedenfor trekkes frem områder med betydning av studiekvaliteten som studieprogrammet har eller bør ha særlig oppmerksomhet på. <h3>Praksisemner</h3><ul><li>Tilsetting av universitetslektor med særlig ansvar for praksisemner. Dette er en nyopprettet stilling der medarbeider tiltrådte stillingen i februar 2022. Funksjonen til denne stillingen vurderes som svært viktig for å videreutvikle kvaliteten i og koordinere praksisemnene, styrke samarbeidet med praksiskommunene, og initiere utviklingsarbeid i praksisemnene.</li><li>Forbedring av rutiner og dokumentasjon i praksisemner. Arbeidet ble igangsatt høsten 2021 og varte frem til sommeren 2022, og har involvert emneansvarlige for praksisemnene, universitetslektor med særlig ansvar for praksisstudier, studiekonsulenter og studieprogramleder. Dette har resultert i nye rollebeskrivelser for hhv emneansvarlige, faglærere og studiekonsulenter, nye skjema til bruk ved oppstart av praksis og nye vurderingsskjema for vurdering av studentenes praksis. Arbeidet forventes å ha stor betydning for kvaliteten i studieprogrammets oppfølging av studenter i praksis.</li><li>Samtidig gjennomføring av teori- og praksisemner i første studieår ble videreført i 2021-2022. Siden innføringen av ny studieplan i 2020 har studentene hovedsakelig gitt positive tilbakemeldinger på denne organiseringen av emnene, selv om synspunktene har vært noe delt i studentgruppen. Denne organiseringen har gitt gode synergier i studentenes læring. I studieåret 2021-2022 ble samtidig gjennomføring av slike emner også gjennomført i andre studieår (helsefaglige emner). Her ble denne måten å gjennomføre emnene på imidlertid vurdert som lite hensiktsmessig, fordi studentene manglet nødvendig teoretisk kunnskap for å gjennomføre prosedyrer i praksis. Dette vil bli hensyntatt i studieåret 2022-2023, der en går tilbake til sekvensiell gjennomføring ved at teoriemnet gjennomføres før praksisemnet.</li></ul><h3>Studentaktive læringsformer</h3><ul><li>Studieprogrammet har over flere år, også før koronapandemien, hatt stor oppmerksomhet på studentaktive læringsformer. Delingskulturen om slike læringsformer vurderes som god ved studieprogrammet.</li><li>I mange av teoriemnene ved studieprogrammet benyttes gruppearbeid. I flere av emnene benyttes en case som knyttes opp til problemstillinger som studentene diskuterer i grupper. Studentene har gitt gode tilbakemeldinger på denne læringsformen. Dette gir grunnlag for å opprettholde og videreutvikle bruken av case i undervisningen.</li></ul><h3>Skrivekurs</h3><ul><li>Etter innspill fra førsteårsstudentene i studieåret 2020-2021 ble det høsten 2021 tilbudt skrivekurs til førsteårsstudentene i skriving av faglige tekster. Målsettingen med kurset var å gi studentene bedre forutsetninger for å forstå betydningen av å skrive faglige tekster i utdanningen, hvilken rolle slike tekster har for profesjonsutøvelsen som vernepleier, og gi studentene erfaring med medstudentvurdering. Kurset ga også gi studentene grunnleggende innføring i hvordan faglige tekster konkret skrives, med utgangspunkt i kravene som stilles til eksamensbesvarelser i første studieår. Erfaringer fra gjennomføringen av kurset viser at et slikt kurs er berettiget i første studieår, og at det kan videreutvikles. Et tilsvarende kurs planlegges for førsteårsstudentene høsten 2022, der kursinnholdet videreutvikles fra gjennomføringen i 2021. Dette kurstilbudet møter også behovet for skrivekurs som tredjeårsstudenter i dette studieåret har etterlyst. Hvorvidt det bør tilbys skrivekurs også i andre studieår bør vurderes, likeså om skrivekursene bør være obligatorisk i aktuelle emner. Skrivekurs kan gi styrke studentenes muligheter til skriftlig, faglig formidling i ulike emner, og nytteverdien kulminerer i skriving av bacheloroppgaven i sjette semester.&nbsp;</li></ul><h3>Tilbakemelding og veiledning</h3><ul><li>I flere emner ytrer studentene ønsker om å få tilbakemelding fra faglærere på skriftlige arbeider. Dette kommer også til uttrykk i studiebarometeret. I oppfølgingen av Studiebarometeret, der studieprogrammet skåret lavt særlig på områdene Tilbakemelding og Veiledning, har ansatte ved studieprogrammet ved flere anledninger diskutert hvordan tilbakemelding og veiledning kan styrkes for å møte studentenes behov og forventninger i studiet.</li><li>Tilbakemelding og veiledning er områder for fortløpende utvikling. Studieprogrammet bør derfor fortsette arbeidet med hvordan studentene skal gis relevant tilbakemelding og veiledning. Samtidig må dette også løses gjennom vurderinger i det enkelte emnet ut fra emnets egenart.</li></ul><h3>Annet</h3><ul><li>Tilbakemeldingen fra studenter om at plassering av undervisningsdager midt i uken er lite ønskelig når teori- og praksisemner gjennomføres samtidig, er hensyntatt. Ved samtidig gjennomføring av slike emner er undervisningsdagene lagt til den enden av perioden, hovedsakelig i slutten uken. Tilbakemeldinger fra studenter tyder på at dette er godt mottatt.</li></ul>

<h3>Opptak og studiestart</h3>Det ble tatt opp 105 studenter høsten 2021. Studieprogrammets måltall er 100 studenter pr år. Dette vurderes som riktig med utgangspunkt i studieprogrammets nåværende ressurser. I likhet med forrige studieår bestod første undervisningsuke av en «introduksjonsuke» der tema som undervisningsformer, grunnleggende informasjon om vernepleieryrket og utdanningen, og forventninger til studenter og faglærere ble gjennomgått. I løpet av introduksjonsuken fikk studentene også den første faglige undervisningen. Introduksjonsuken vurderes som en hensiktsmessig start på profesjonsutdanningen.<h3>Læringsmiljø (fysisk, psykososialt, organisatorisk, digitalt, pedagogisk)</h3>På bakgrunn av emnerapporter og referansegrupperapporter vurderes læringsmiljøet å være hovedsakelig godt. Faglærere trekker eksempelvis frem gode undervisningslokaler, god tilgang til ferdighetsavdelinger og disseksjonssal, god kontakt mellom faglærere og studenter, godt og selvstendighet arbeid blant studenter i grupper. Studentene på sin side trekker blant annet frem betydningen av god organisering av undervisningen, gode og innholdsrike forelesninger med variasjon i forelesere og bruk av gjesteforelesere, bruk av seminardager i praksisperioder som fremmer mulighetene til å møte medstudenter og reflektere sammen, innlevering av læringsplan og egenevaluering i praksisemner gir godt grunnlag for refleksjon over egen læring, bruk av padlet til å reflektere over problemstillinger eller få svar på spørsmål, og være del av obligatorisk gruppearbeid. Studentene trekker imidlertid frem at koronapandemien har redusert læringsmiljøet noe, gjennom eksempelvis redusert samhandling som følge av digital undervisning, grupperinger av studenter, studenter som sitter alene i undervisningsrom.<h3>Sammenheng og progresjon</h3>På bakgrunn av tilbakemeldinger fra emneansvarlige og studenter vurderes emnene og sammenhengen mellom disse til å bidra til at læringsutbyttet for studieprogrammet oppnås.Studieprogrammet er i en fase der gammel studieplan i en periode på tre år avløses av ny studieplan. I studieåret 2021-2022 ble gammel studieplan benyttet i tredje studieår (fem emner). Den gamle studieplanen er gjennomført siden 2017, og den er godt gjennomarbeidet.&nbsp;Sammenhengen mellom emnene vurderes som god, og denne planen vurderes å bidra til at studentene oppnår læringsutbyttet for studieprogrammet. Den nye studieplanen ble første gang tatt i bruk høsten 2020. I studieåret 2021-2022 ble emner fra denne planen benyttet i første og andre studieår (10 studieprogramspesifikke emner + ex.phil). Så langt vurderes sammenhengen mellom emnene i ny studieplan som god, og emnene i planen vurderes å bidra til at studentene oppnår læringsutbyttet for studieprogrammet.<h3>Relevans</h3>Læringsutbyttebeskrivelsene i ny studieplan er iht Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning. Emnene som inngår i både gammel og ny studieplan har oppdaterte læringsutbyttebeskrivelser, og de vurderes som relevante for studieprogrammet.<h3>Internasjonal orientering:</h3>Grunnet restriksjoner pga koronapandemien ble utenlandspraksis ikke gjennomført i studieåret. I løpet av studieåret er det etablert praksissamarbeid med profesjonshøyskolen Absalon i Danmark. Gjennom samarbeidet kan studieprogrammet tilby studentene praksisplasser i Danmark. Det er også opprettet tett kontakt med Malmø universitet gjennom inngåelse av Erasmus+-avtale sommeren 2022. Dette samarbeidet skal i første omgang støtte ansattemobilitet mellom institusjonene, med blant annet gjesteforelesninger ved de respektive utdanningene. Det er en intensjon om på sikt avklare om samarbeidet kan utvides til også å omfatte praksisplasser for våre vernepleierstudenter i Malmø.

Studieprogrammets fagmiljø kjennetegnes med relevant kompetanse. Gjennom de siste årene har det vært flere nytilsettinger, der andelen med ansatte med vernepleierutdanning har økt. Dette har vært viktig for å styrke legitimiteten i undervisningsressursene ved studieprogrammet. Samtidig er studieprogrammet representert med relevant og høy kompetanse fra andre profesjoner/fagdisipliner, som eksempelvis sykepleie, psykologi, juss og filosofi. Studieprogrammet har en bemanning som vurderes som stabil, men der det p.t. pågår en prosess med tilsetting av nye medarbeidere. Samlet gir dette grunnlag for å forvente en bemanning kjennetegnet med stabilitet og høy relevant kompetanse i årene fremover, og som fyller kompetansebehovene for å dekke mangfoldet i emnenes innhold. Andelen av ansatte med førstekompetanse tilknyttet studieprogrammet har økt jevnt de siste årene. Dette har styrket muligheten til å bringe inn oppdatert og relevante vitenskapelig basert kunnskap inn i undervisningen. Den betydelige andelen med førstekompetente har også styrket muligheten for å gjennomføre forskning på undervisningsdesign ved studieprogrammet. Her nevnes eksempelvis prosjekter om hhv synergier ved samtidig gjennomføring av teori- og praksisemner samt bruk av Fuelbox (metode for samtalestøtte) i praksisemner ved utdanningen. P.t. har også de aller fleste gjennomført, eller gjennomfører utdanningsfaglig basiskompetanse (Uniped). Dette bidrar til å styrke refleksjoner og praksis om undervisning og vurdering ved studieprogrammet.

På bakgrunn av evalueringen av de respektive emnene er det ikke avdekket forhold som er av en slik karakter at dette tilsier at studieprogrammet bør gjennomgå en periodisk evaluering tidligere enn planlagt. Nedenfor gjengis utfordringer i undervisning som er beskrevet i emnerapporter og referansegrupperapporter. Men, det vurderes som forsvarlig og hensiktsmessig å håndtere disse gjennom fortløpende evalueringer i de aktuelle emnene:<ul><li>Samtidig gjennomføring av teoriemne og praksisemne i tredje semester. Gjennomføringen av den nye studieplanens fire praksisperioder har vært basert på samtidig gjennomføring av et teoriemne og et praksisemne. Dette for å styrke koblingen mellom teoretisk kunnskap og erfaringer og læringsutbytte i praksis. Erfaringer fra første gjennomføring av praksisemnet VET2002 har vist at studentene mangler nødvendig gjennomgang av helsefaglige prosedyrer i teoriemnet, før de starter praksis i tredje semester. Hvorvidt samtidig gjennomføring av de respektive teori- og praksisemnene er hensiktsmessig, bør derfor vurderes på bakgrunn av emnenes egenart. I studieåret 2022-2023 endres dette ved at teoriemnet gjennomføres først, før praksisperioden starter.</li><li>Utilfredsstillende kjennskap til viktig informasjon om praksisemne blant praksisveiledere. I emnet HVER301P (tredje og siste praksisperiode i gammel studieplan) rapporteres at enkelte veiledere har utilfredsstillende kjennskap til læringsmål, vurderingsformer, fraværsregler o.a. Dette må ses i sammenheng med lav oppslutning på veilederseminar som arrangeres før praksis starter. Studieprogrammet har høsten 2021 og våren 2022 forbedret rutiner og dokumentasjon i praksisemner. Dette arbeidet har resultert i betydelige presiseringer av læringsutbyttene og de faglige kriteriene for vurdering av måloppnåelse i de respektive emnene. Den planlagte etableringen av samarbeidsutvalg med representasjon fra alle praksiskommunene og studieprogrammet forventes å være viktig for å styrke informasjonsflyten til praksisveiledere om deres rolle og innholdet i praksisemnene.</li><li>Studentgrupper i undervisningen fungerer ulikt. I ulike emner organiseres studenter i ulike grupper i undervisningen. Studenter rapporterer at noen grupper fungerer bra gjennom godt samarbeid. Andre grupper fungerer mindre bra, og bidrar i mindre grad til læring. Dette er en stående utfordring på tvers av emner og kull. Studieprogrammet har stor oppmerksomhet på dette. I første studieår er det prøvd ut en ordning der studenter som rapporterer likt ambisjonsnivå og arbeidsinnsats, organiseres i samme grupper. Det er behov for ytterligere erfaringer før denne organiseringsformen kan evalueres endelig.</li><li>Faglig tilbakemelding. Studenten rapporterer at de savner faglig tilbakemelding, og ønsker muligheten til å levere inn oppgaver de får tilbakemelding på fra faglærere. Dette bør ses i sammenheng med skårene studentene har gitt på tilbakemelding og veiledning i Studiebarometeret de siste årene. Tilbakemelding og veiledning til studentene diskuteres jevnlig på studieprogrammet, og det prøves ut ulike løsninger for å styrke dette overfor studentene. Høsten 2021 ble det tilbudt skrivekurs til førsteårsstudentene, der ca halvparten av kullet deltok. Skrivekurset omfattet medstudentvurdering på gruppenivå. Skrivekurset ble i all hovedsak vurdert positivt, men studentene ønsker likevel tilbakemelding fra faglærere. Studieprogrammet bør jobbe videre med hvordan tilbakemelding og veiledning til studentene skal styrkes. Studenter har selv foreslått innføring av arbeidskrav (innlevering av skriftlige arbeider), og dette kan vurderes nærmere.</li><li>Høyt antall problemstillinger og omvendt undervisning. Studenter har rapportert at det i enkelte emner er et for høyt antall problemstillinger. På bakgrunn av studentenes tilbakemelding er det igangsatt et arbeid med å redusere antallet problemstillinger i emner der dette er aktuelt. Studentene har også rapportert variabelt utbytte av omvendt undervisning (flipped classroom). I de fleste emner som bruker omvendt undervisning er det det likevel variasjon mellom denne og mer tradisjonelle undervisningsformer. Det vurderes som riktig å la den enkelte emnegruppen vurdere hva som er mest hensiktsmessig ut fra emnets egenart. Samtidig diskuteres bruke av omvendt undervisning fortløpende på studieprogrammet.</li><li>Engelskspråklig litteratur. I ett av tredjeårsemnene (HVER3006) rapporterer studentene utfordringer med det de oppfatter som et for stort omfang av engelskspråklig litteratur. Den rapporterte utfordringen bør ses opp imot kravet til at utdanningen skal være kunnskapsbasert og behovet for å tilegne seg relevant kunnskap der engelskspråklig litteratur er det beste og tidvis det eneste alternativet. Studieprogramleders vurdering er imidlertid at fremfor å redusere omfanget av engelskspråklig litteratur, bør studentene fra første semester bli introdusert for relevant engelskspråklig litteratur i ulike emner. Undervisningen bør imidlertid legge til rette for at studentene kan få oppklarende svar på spørsmål til måtte ha til slik litteratur, og på ulike andre måter støtte forståelsen av innholdet i denne litteraturen.</li><li>Rekruttering av egnede praksisplasser. I flere av praksisemnene har det vært utfordringer med at enkelte av læringsutbyttene har vært vanskelige å oppfylle på bakgrunn av praksisstedets art. Dette er en viktig påminnelse om betydningen av å rekruttere egnede praksisplasser slik at studentene har reelle muligheter til å nå alle læringsutbyttene i praksisemnene.</li></ul>

Ilaria Tedeschi

Kristin Espeland

I periodisk evaluering har bachelor i vernepleie sett på praksisstudiene ved studieprogrammet. Evalueringen konkluderer med at antall uker brukerrettet praksis i reelle yrkessituasjoner bør reduseres fra 35 til 30 uker, og at antall praksisperioder bør reduseres fra fire til tre. Studieprogrammet skal framover arbeide videre med forslagene som ble lagt fram gjennom periodisk evalueirng for å se nærmere på hvilke konsekvenser en slik endring kan medføre.

Bachelor i vernepleie - HSGVEB