Bente Storrø

Bachelor i audiologi (audiograf)

Lars Gunnar Rosvoldaunet

Studieprogrammet har nå implementert RETHOS, og den nye forskriften for audiografutdanning, noe som har medført en betydelig økning i læringsutbyttebeskrivelser på programnivå. Dette har også medført store endringer på emnenivå, både ift. ny oppbygging, nye emner, nye læringsutbyttebeskrivelser og mengde obliger. Resultatet av denne prosessen har munnet ut i en ny studieplan gjeldende for nye studenter fra studieåret 2021-2022. Vi vil derfor i de neste årene måtte forholde oss til to ulike studieplaner. Studieprogramrapporten vil av praktiske årsaker baseres på den studieplanen som følges av flest kull. Læringsutbyttebeskrivelsene oppfattes som oppdaterte og relevante for audiologi-faget på generelt grunnlag, da de i stor grad samsvarer med sammenlignbare utdanninger i andre land, men de er ikke oppdaterte iht. tidligere nevnte RETHOS-prosess og forskrift. Det er godt samsvar mellom læringsutbytte på emnenivå og programnivå, men antall læringsutbytter på programnivå i studieplanen som var gjeldende for studieåret 20-21 er få og alt for generelle.Studieprogrammet har vurdert dagens obliger til å være godt egnet for å oppnå det læringsutbyttebeskrivelsene studieplanen beskriver. Læringsmiljøet i studieprogrammet har vært litt preget av de siste års utfordringer med Korona, men studentene fikk i stor grad muligheten til å møte fysisk på campus i store deler av studieåret, med unntak av perioden like før praksis, da vi for å sikre at det ikke oppstod smitte valgte å kun gjennomføre digital undervisning. Så en kan si at det faglige læringsmiljøet har vært ivaretatt tilfredstillende. På studiebarometeret for siste år gir likevel studentene uttrykk for at læringsmiljøet ikke er optimalt, ved at skåren er dårligere enn de 2 forgående år. En kan spekulere i at dette dels skyldes at de som svarte på denne var de som ble hardest rammet av Korona når den kom ved at de mistet en hel praksisperiode, måtte starte 2-året uten dette grunnlaget og måtte ha en kombinertpraksis ved neste ordinære praksisperiode. Det kan også skyldes at studentene har mistet sosial kontakt seg imellom, og at det psykososale læringsmiljøet ble rammet. Når det gjelder utstyr og fasiliteter så er dette godt ivaretatt. Vi har en meget godt utstyrt lab.fasilitet, med relativt moderne utstyr. Studieprogrammet har for de to siste årene opplevd et større frafall enn vanlig, og vil ikke klare å levere iht. måltall for disse kullene. Vi tror at dette i all hovedsak skyldes de siste års utfordringer rundt Korona, og er avventende positive til at en normalisering i samfunnet og mindre grad av digital undervisning, samt overgang til ny studieplan vil medføre mindre frafall. Vi ser det derfor ikke som hensiktsmessig å gjennomgå en periodisk evaluering tidligere enn planlagt, da det kun er tre år siden sist..

Ift. fjorårets kvalitetsmelding og de skisserte utviklingstiltakene har det på studieprogrammet det siste året vært følgende utvikling:1) Økt kompetanse innen kommunehelsetjenesten, etablere samarbeidsstillinger med Trondheim kommune:Dette er pr. nå ikke relevant for studieprogrammet, da det pr. dags dato ikke eksisterer kommunale stillinger for audiografer, eller stillinger med audiologisk kompetanse annet enn kommunale hørselskontakter, som for øvrig oftest dekkes opp av kommunale ergoterapeuter.2) Bedring av rutiner i tilknytning til tilrettelagt studieløp, praksis, og samhandling med praksisfeltet:Studieprogrammet har gjennomført en prosess opp mot praksis, i samhandling med eksterne aktører og adm. ved INB. Dette på bakgrunn av avviksmelding våren 2021. Prosessen viste behov for bedring av interne rutiner, bedre kommunikasjonskanaler opp mot praksisfeltet, men også at den største utfordringen fremdeles er et begrenset antall praksisplasser. Denne prosessen er nå videreført i en egen praksisprosess for FE for profesjonsutdanning. På samme tid er adm. opp mot praksis omorganisert, slik at det nå er et felles Team som står for adm. rutiner opp mot de ulike praksisarenaene. Studieprogrammet har tro på at denne prosessen, samt omorganiseringen vil medføre bedring av rutiner og samhandling framover.3) I større grad initiere forskningssøknader og involvere alle ansatte i forsknings- eller utviklingsarbeid. Kompetanseheving blant ansatte, øke andel med førstekompetanse.Studieprogrammet har fått ansatt en førsteamanuensis, slik at førstekompetanseandel nå er 20%. Det er igangsatt en ansettelsesprosess opp mot en Post Doc. Det er 3 ansatte som er i PhD-løp. Det oppfordres i medarbeidersamtaler og på felles møteplattform til å søke (strategiske) midler for utviklingsarbeid, og en ansatt er for tiden frikjøpt 30% for nettverksbygging og søknadsskriving opp mot utvikling av en simulator for hørselsutredning. Ved siden av dette har flere ansatte nylig fullført utdanningsfaglig basiskompetanse, slik at de fleste på studieprogrammet nå har pedagogisk kompetanse. Planen er at de som ennå ikke har det skal få mulighet til å fullføre dette framover, men dette forsøkes tilpasses normal drift.4) Internasjonalisering (forskningssamarbeid, lærer og studentutveksling), utvikle en helhetlig plan:Studieprogrammet har en avtale med Flinders i Australia om utveksling. 6-9 studenter kan reise hvert år. Dette har i de siste årene vist seg vanskelig å gjennomføre, dels fordi vi har små klasser, dels fordi det er vanskelig å få over 6 som vil reise, samt de siste år pga. Korona. Implementering av RETHOS og ny studieplan gjør det også utfordrende, da det er utfordrende ift. at studentene skal oppnå samme læringsutbytte etter 3 år. For å oppnå dette bør en finne audiologiprogrammer med omtrent samme organisering som oss, som vekter praksis i like stor grad. Studieprogrammet har et nasjonalt ansvar da vi er landets eneste studieprogram i audiologi. Dette er noe som (også nevnt i tidligere rapporter) kan være både en styrke og en svakhet. Vi har god og jevnlig kontakt med tilsvarende utdanninger innen Skandinavia for å få inspirasjon og utveksle erfaringer. Vi er et lite studieprogram med et godt arbeidsmiljø, hvor vi er opptatt av samarbeid for å drive utdanningen. Vi har i løpet av 2020 ansatt en førsteamanuensis, har lyst ut (men pr. nå ikke ansatt) en Post Doc., og har flere personer i eller på slutten av sin PhD. Det er altså pr. nå 20% førstekompetanse i staben, men dette vil øke. Dette vil på sikt sette oss i en situasjon hvor omtrent halve staben har førstekompetanse, noe som vil generere ny aktivitet på forsknings- og utdanningssiden. Ønsket om, og mulighetene for at de som ikke har førstekompetanse kan bedrive utviklingsarbeid vektlegges i årlige medarbeidersamtaler, samt at vi har månedlige FoU-møter, hvor vi diskuterer muligheter og holder hverandre oppdaterte på det som skjer på FoU-siden i studieprogrammet. Vi er et lite studieprogram, med&nbsp;relativt få faste ansatte, noe som er ekstremt sårbart ved sykefravær. Det har vært et strevsomt år, med en universitetslektor permanent sykemeldt gjennom helle studieåret, noe som ble forsøkt kompensert ved midl. ansettelse i 100%. Samtidig har vi implementert RETHOS i en ny studieplan, endret studieplanorganiseringen, samt laget flere emnebeskrivelser for en forhåpentlig kommende studieretning i audiologi i Master i klinisk helsevitenskap. Den type arbeid, som krever gruppeprosesser er tøft når grunnbemanningen er så lav. Det blir mye arbeid på få. En grunnbemanning på 10 stillinger for drift av en bachelorutdanning i audiologi, samt en studieretning innen klinisk helsevitenskap er lav, og burde vært økt. Audiologi er et lite fagfelt, og vi sliter med å få tilstrekkelig antall kvalifiserte praksisplasser, noe som til en viss grad styrer rammetallet. I siste studieår fikk vi også en avviksmelding på dette, spesielt rettet mot at vi ikke klarte å få nok praksisplasser før inntil 3 uker før praksisstart, noe som medførte en praksisprosess med interne og eksterne representanter for å se på rutiner og gjennomføring av dette. Dette videreføres nå i en felles praksisprosess for FE for profesjonsutdanning. Oppsummert har vi noen utfordringer, men våre studenter går ut av studieprogrammet med en kompetanse som er god, og som svarer på samfunnsoppdraget. Studieprogrammet har referansegruppeevaluering i de fleste emner, med unntak av emner hvor studentene er spredt rundt i Norge eller arbeider kun selvstendig. I disse emnene har vi andre former for evaluering. Alle evalueringer og tilbakemeldinger blir diskutert, enten med referansegruppen eller med kollegiet, og blir hensynstatt i den grad det er gjennomførbart og fornuftig. Studieprogrammet har også valgt å ha en ekstra kanal for medvirkning, ved å beholde jevnlige møter mellom kulltillitsvalgte og studieprogramleder, selv om disse har egne kanaler via TV-ordningen. Kvaliteten i studieprogrammet vurderes som god, men vi har tro på at den omleggingen som er gjort av studieplanen ved implementeringen av RETHOS vil medføre at kvaliteten blir enda bedre i årene framover. Psykososialt læringsmiljø virker i det store og hele å være bra, med et stort unntak for årets andre klasse. Her har oppmøte på klasseromsundervisning etter Korona-stenging vært dårlig, og etter forespørsel fra SPL til TV i klassen kommer det ikke noen entydige svar på hva som er årsak til dette. Studentene møter i alle obligatoriske timer, men det er dårlig oppmøte til klasseromsundervisning. Det er også tilbakemeldinger på at de sliter med å jobbe i grupper, når de blir satt i andre grupper enn de kohort-gruppene de hadde i den periodene dette var nødvendig. psykososialt miljø i klassen i sin helhet virker å være Koronapreget. Det vil bli gjennomført et allmøte med årets 2-klasse for å se på denne problematikken. Vi har stort sett vendt tilbake til fysisk undervisning, og gjennomfører kun digitalt hvis det er snakk om faglærere fra andre deler av landet som ønsker dette eller ved mangel på klasserom eller ved sykdom hos faglærer. Det pedagogiske læringsmiljøet er en variasjon av ulike former for formidling, slik som tradisjonelle forelesninger, omvendt undervisning, seminarer, lab.arbeid, ferdighetstrening, oblig'er osv., og virker å være hensiktsmessig ift. å oppfylle LUB'er i de enkelte emnene. Ny studieplan fra 2021 bruker større grad av seminarer og lab.øvelser enn vi har brukt tidligere. Det er ikke planlagt andre endringer ved studieprogrammet enn de som er en naturlig konsekvens av overgang til ny studieplan, at vi i en periode må kjøre to løp samtidig, samt at de som i år startet på studiet starter i 2-klasse, noe som medfører nye emner og gjennomføring iht. ny studieplan.&nbsp;I tillegg vil det etter all sannsynlighet startes opp studieretningsemner i audiologi i master i helsevitenskap. Hvilke tiltak bør instituttet/fakultetet/rektor prioritere for å utvikle utdanningskvaliteten ved NTNU? Kommunikasjonslinjene fra NTNU sentralt ut til studenter og ansatte styrkes. Det er konsekvent veldig korte frister på obl. arb. oppgaver/rapporter/høringer som institutt/fakultet ønsker/krever.

NTNU:TIA:REST

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Faculty of Medicine and Health Sciences

Nora Ford

Prioriterte tiltak i studieåret 21-22 har i all hovedsak vært basert på studiebarometeret 2021. Studieprogrammet har i de siste studiebarometerene skåret relativt lavt på en del områder som ble dekket i studiebarometeret. Ved siste gjennomføring ble det i ettertid laget en oppfølging-rapport som prøvde å sette noen bevarings- og forbedringstiltak. De prioriterte tiltakene på bevaring var:&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;<ul><li>Forventninger om at studentene stiller forberedt til organiserte læringsaktiviteter</li><li>Krav om forståelse og resonnement i eksamener, innleveringer og annen vurdering</li><li>At studieprogrammet er faglig utfordrende</li><li>Forventninger fra faglig ansatte om aktiv deltakelse i organiserte læringsaktiviteter</li></ul>&nbsp;Dette er punkter som har fokus i vår nye studieplan, og som er formidlet til studentene gjennom hele studieløpet. De som jobber på studieprogrammet har hatt fokus på disse områdene i denne perioden. De prioriterte tiltake på forbedring var: <ul><li>Bruk av digitale verktøy slik at studentene blir aktivt involvert</li><li class="ql-indent-1">Dette er diskutert i faggruppen, og det er forsøkt vektlagt i perioden</li></ul>&nbsp;<ul><li>Studentenes mulighet til å gi innspill på innhold og opplegg i studieprogrammet</li><li class="ql-indent-1">Vanskelig å forbedre, da dagens ordning med referansegrupper eller annen evaluering er til stede i alle emner. I tillegg videreføres ordning med TV-møter på studieprogrammet. Et tiltak her kan være å vektlegge disse ordningene overfor studentene, og oftere snakke om viktigheten av å bruke referansegruppen og TV for å gi innspill. Også snakke med studentene om forskjell på medvirkning og medbestemmelse, det er ikke alltid en kan få det slik en vil.</li></ul>&nbsp;<ul><li>Formidling av lærestoff på en forståelig måte</li><li class="ql-indent-1">Vanskelig tema, da det ikke er lett å vite hva forståelig betyr, da en kan ha ulikt utgangspunkt. Men vår nye studieplan er lagt opp til en mer «ringer i vann»-tanke, hvor vi har større grad av fokus på å bygge opp forståelse gjennom studieforløpet.</li></ul>&nbsp;<ul><li>Engasjerende undervisning</li><li class="ql-indent-1">Dette er diskutert i faggruppen, så det ligger lengre fram i vår egen bevissthet, samt at den nye studieplanen legger opp til mer bruk av seminarer og lab.øvelser. MEN… i hvilken grad ulike studenter føler at den enkelte underviser er engasjerende er en blanding av den enkelte undervisers evne til å engasjere, samt studentenes egen evne til å delta for å skape engasjement.</li></ul>

Opptak og studiestart:Søkertall ved utdanningen har de siste årene ligget rundt 600 søkere i gjennomsnitt og antall møtt har ligget på i overkant av 40. Det virker som om vi har et relativt lavt antall førstesøkere (70 i snitt), noe som til en viss grad medfører at karaktersnittet ikke er så høyt, noe som igjen påvirker studentmassen. rekruttering foregår i all hovedsak gjennom NTNUs nettsider, samt til en viss grad gjennom Facebook-kampanjer de siste ukene før søknadsfrist. Sistnevnte har vi ikke hatt noe budsjett på, og må søkes om hvert år, noe som medfører ustabilitet og usikkerhet rundt dette fra år til år. Utdanningen har gjennom flere år etterspurt profesjonell hjelp i rekrutteringsprosessen, både gjennom utforming av nettsider og ift. kampanjer, uten stor respons. Tilrettelegging for en god skolestart er i fokus den første tiden, med fokus på at studentene skal bli kjent med faget og utdanningen den første tiden. Læringsmiljø:Basert på studiebarometeret så er studentene på studieprogrammet sånn halvfornøyd med læringsmiljøet, men tallene viser at det er mye rom for forbedring. Det er ikke jobbet spesifikt opp mot læringsmiljøet det siste året, noe som til dels skyldes stort sykefravær på studieprogrammet og mangel på tid til å prioritere dette. Sammenheng og progresjonStudieprogrammet har gjennom mange år slitt med frafall av studenter, og derav hatt lav gjennomføringsgrad. Vi er et lite studieprogram, lite kjent fag og yrke, og vi får derfor ikke noe «gratis» ift. hvilke studenter vi får på opptaket. Det kreves et relativt lavt poengsnitt for å komme inn Studentene oppgir i referansegruppemøter og TV-møte at de tror at årsak til stort frafall blant annet ligger i:–	at nye studenter på generell basis ikke er godt nok forberedt på hva faget/studiet er (og derav vil de som ikke hadde godt nok kunnskapsgrunnlag rimelig kjapt konkluderer med at de ikke ønsker å fortsette)–	at studiet inneholder større grad av realfag enn de trodde, og at de som ikke har godt nok grunnlag for dette ikke «henger med» i studiet–	at lokale studenter (fra Trondheim) har lettere for å slutte, både fordi det ikke har like store praktiske konsekvenser, samt at noen først når de har startet forstår at det er vanskelig å få jobb i hjembyen som nyutdannet.Studieprogrammet trenger hjelp til markedsføring opp mot hjemmesiden, både tekstuelt og visuelt (bilder, videoer, yrkesintervjuer o.l).&nbsp;Vi må sikre at vi finner de «rette» studentene, da vi mener at disse vil ha større sannsynlighet for å bli værende i studieløpet.Tilbakemelding fra referansegrupper og tilltsvalgte tyder på at studentene ser en sammenheng mellom emner, en tydelig progresjon og en grei arbeidsbelastning. Studieprogrammet er derimot midt i implementering av RETHOS, og ny studieplan, og det er for tidlig å konkludere på hvordan dette slår ut. Relevans:Studentene har egne dager, hvor de møter representanter fra arbeidslivet, ila. den første måneden i studiet. Studenten har ellers flere praksisperioder, hvor de møter arbeidshverdagen, samt en oppsummerende runde hvor de forteller hverandre om sine opplevelser i praksis. Vi har 16+ uker praksis, samt bruk av gjesteforelesere der hvor disse kan bidra med et læringsutbytte vi ikke kan gi internt. Studentprosjekter er lite relevant, foruten noen bacheloroppgaver som gjennomføres i samarbeid med praksisfeltet. Internasjonal orientering:Vi har inntil nylig hatt et tilbud om et emne i barneaudiologi som ble gjennomført i Australia. Dette har vist seg vanskelig å gjennomføre de siste årene, pga. pandemi, samt at denne utdanningsinstitusjonen krevde et antall studenter mellom 6 og 9, noe som ble utfordrende når en har små klasser og de må betale deler av oppholdet selv. Audiologi er et internasjonalt fag og fagfelt, noe som studentene blir gjort klar over, både i forelesninger, men også i form av at det meste al litteratur er engelskspråklig.

Studieprogramleder vurderer at studieprogrammet har utilstrekkelig antall lærerressurser for antall studenter og studiets egenart. Vi er et lite studieprogram, som gjennom årene har blitt bedt om i stadig større grad å dekke undervisning med egne ressurser. Det er ekstremt sårbart med så få personer tilsatt som vi har, spesielt når vi gjennom flere år har hatt mange perioder med permisjoner og sykdom. I tillegg så er flere i gang med PhD, og vil hvis de får mulighet til dette, gå over i stillinger med forskningstid. Dette er pr. tiden en kompetanse vi ikke har tilstrekkelig av, men som om noen år forhåpentlig er til stede i større grad. Sammensetningen dekker emnenes innhold, med tilførsel av ekstern kompetanse der det trengs. Etter min mening er manglende klinisk erfaring en utfordring, som igjen vil øke over tid, spes. relatert til at det vil bli lengre og lengre tid siden de av oss som har klinisk erfaring hadde dette. Kombinerte stillinger i samarbeid med Høresentralen, St. Olavs burde vært et fokusområde framover.

Hans Olav Damstuen

Læringsmiljø:Det er variasjon i undervisningen i form av tradisjonell undervisning, praktiske lab-øvelser og omvendt undervisning/ seminarer.Undervisningsformer og vurderingsformer henger godt sammen, og det er en variasjon i vurderingsformer som til en viss grad tar hensyn til at alle mennesker har styrker og svakheter. Noen er best på det skriftlige, andre er best på det praktisk-muntlige.Det er flere ulike arenaer for medvirkning, selv om det må gjøres en jobb for å øke studentenes bevissthet på dette. Studentene bør informeres i større grad om hvilke arenaer de har for å gi tilbakemeldinger.Det har på studentenes initiativ blitt opprettet en linjeforening for å styrke det sosiale tilbudet til studentene, som også har som mål å øke trivsel innad i kull, men også på tvers av kull. Styrket sosialt miljø vil også styrke læringsmiljøet. Det så vi tendenser av under pandemien, hvor sosial isolasjon førte til svakere læringsmiljø, også etter at studentene kom tilbake til campus. Faktisk bemanning (permisjoner og sykemeldinger) fører til mindre tid å bruke på å forbedre/fornye undervisningsopplegg, gi utfyllende tilbakemeldinger på innleveringer/lab-rapporter etc. En annen utfordring er at studieprogrammet er i sluttfasen på innføring av ny studieplan, noe som gjør at en ikke har full oversikt over ressursfordelingen i alle emner for å oppnå læringsutbytte, noe som gjør at det til en viss grad har vært nødvendig å justere antall undervisningstimer underveis. Dette vil bedre seg etter at studieplanen har hatt en full gjennomføring. Faglig bærekraft:Studieprogrammet har et godt utvalg av ekspertiser samlet i staben, noe som gjør det mulig å undervise i et bredt spekter av fag på et svært avansert nivå. Alle bidrar med sin spesialitet til studieprogrammet, slik at det brede spekteret av emner vi trenger å undervise i, kan dekkes av de som jobber på studieprogrammet, med et minimalt behov for eksterne ressurser. At dette er et lite studieprogram gjør det også lettere å reagere på uforutsette omstendigheter, og de ansatte kan steppe inn for kolleger som blir syke på svært kort varsel.Studieprogrammet er lite med få studenter, potensielt 120 fordelt på 3 klasser, noe som gjør at terskelen for kontakt mellom faglærer og student er lav. Studentene oppfordres til å ta kontakt enten skriftlig, eller å komme innom kontoret til faglærer ved faglige spørsmål. De fleste emne-ansvarlige har dyrket bruken av referansegrupper, noe som gir en intens og hyppig utveksling av tilbakemeldinger i begge retninger. Vår lange erfaring med dette viser at studentene setter pris på følelsen av å kunne delta i gjennomføringen av emnet. Ofte fører tilbakemeldingene til justeringer av det aktuelle emnet. Studieprogrammets forskningskompetanse er for tiden lav, og på grensen til de 20% som kreves for en bachelorutdanning. Dette er sårbart, da det kun er to som har denne kompetansen for tiden. Ved evt. sykdom eller andre årsaker til fravær, så vil andelen med forskningskompetanse raskt falle under grensen.Studieprogrammet gjennomfører i år for første gang intern klinisk praksis i samarbeid med Høresentralen på St. Olavs som et ledd i ny studieplan.Vi ser allerede etter kort tid at det er utfordringer knyttet til at lærere og studenter ved studieprogrammet ikke er kjent med rutiner på Høresentraler, og ikke minst kjenner til bruk av Helseplattformen, som krever mye trening. Dette krever mye ressurser fra studieprogrammet, samt mye ressurser fra St. Olavs for å drifte. Det er ingen tvil om at en kombinert stilling (NTNU/St.Olavs) ville gjort denne situasjonen, samt en framtidig økt drift i en studentdrevet klinikk, mye lettere. I tillegg til økt læring, både for personell på St. Olavs og personell ved studieprogrammet.Frafallsproblematikken har ført til et relativt lavt antall studenter i ett kull, noe som kan ha en viss innvirkning på forskningsaktivitetene. Generelt er bare en mindre andel av studentene interessert i å delta i forskningsprosjekter, og dermed synker det absolutte antallet interesserte studenter. Men det er også en sjanse her, for et lite kull betyr også at det er mulig å jobbe mer intensivt sammen med studentene. Økonomisk bærekraft:Lite behov for eksterne undervisere, da de fagansvarlige stort sett har generell kompetanse i det som blir undervist, med unntak av områder hvor det er behov for klinisk erfaring. Dette dekker de fleste faglige behov. God tilgang til relevant utstyr og testerom. Det er få spesialister/eksperter med erfaring fra klinisk hverdag, hvor eksterne ofte har større kunnskap/kompetanse.Studieprogram for audiologi har relativt kostbare praksisperioder, og en av årsakene er at hele landet må brukes for å få nok praksisplasser til alle studentene. Det er relativt få studenter i praksis sammenlignet med andre studieprogram på samme fagenhet, men kostnadene per student er høyere da de aller fleste studentene må reise ut av Trondheim i de to praksisperiodene. Dette medfører kostnader i form av økonomisk støtte til reise til og fra praksissted, samt støtte til leie av bosted på praksissted Rekruttering:Audiografutdanningen er en høyspesialisert utdanning med stor bredde. En utdanning som fører til autorisasjon som audiograf, som er en yrkesgruppe det vil bli mer etterspørsel etter i framtiden. Det handler om å finne de “rette” studentene, så hvis en finner riktige tiltak på rekrutteringssiden bør det være stort potensiale.Som nevnt tidligere, så har det blitt opprettet en linjeforening på studentenes initiativ. En linjeforening vil ikke nødvendigvis føre til at vi rekrutterer flere studenter, med mindre den brukes aktivt som et rekrutteringsvirkemiddel i f.eks. sosiale media eller via NTNUs sider. Det det vil gjøre er å styrke det sosiale samholdet i klassene og mellom kullene, som igjen fører til at færre studenter faller fra. Det er i utgangspunktet få primærsøkere, og hovedutfordringen er ressurser til rekrutteringsarbeid og markedsføring. Audiologi er erfaringsvis en ukjent fag- og yrkesgruppe, og utfordringen er å formidle godt nok hva dette faget og yrkesgruppen er. I tillegg så kan det hevdes at det er ganske stor usikkerhet rundt hva som finnes av fagspesifikke mastertilbud. Gjennomføring og frafall:Det har vært en relativt jevn nedgang på antall søknader og førstesøkere. Supplering gjennomføres med studenter som hovedsakelig har andre prioriteringerØkende antall som får tilbudet, og økende antall som møter. Høyest gjennomføringsgrad de årene med flest førstesøkere, noe som underbygger behovet for å rekrutteremotiverte og bevisste studenter som ønsker seg til studiet. Det er størst frafall første år. Relativt få studenter som flyttes ned i kullHøyt tall på frafall, kombinert med lave tall på nedflytting i kull, kan tyde på at vi ikke makter å holde på studenter som møter utfordringer med progresjonskravDet er strenge krav til IP – deltid:Jevnt over lave tall på permisjoner og deltid, og det kan være en mulighet for at studenter går for frafall enn for andre løsninger, noe som krever bedre rutiner ift. veiledning og tilrettelegging Oppsummert kan det sies at utdanningen viser høy kvalitet både når det gjelder innhold, elevinnflytelse, læringsmiljø og faglig bredde og kompetanse hos lærerne. I nær fremtid vil ytterligere 20 % av lærerstaben være kvalifisert for førstestillinger. Det er behov for en kombinert stilling for å ivareta det kliniske aspektet bedre, både ift. undervisning og praksis.Utfordringene som finnes for audiografutdanningen, er knyttet til ressurser og rekruttering av studenter. Den relativt lille størrelsen på lærerstaben kan være en utfordring når lærere blir mer opptatt med andre oppgaver eller ved langvarig sykdom. Dette kan være et problem for forskningen da undervisning ofte må prioriteres først. Studiet deler de samme utfordringene som andre små helsefaglige utdanninger med å rekruttere studenter. Det er vanskelig å synliggjøre et lite fagområde for kommende studenter.

Bachelor i audiologi (audiograf) - HSGAUB