Anne Jørgensen Bruland

Bachelor i tradisjonelt bygghandverk

Thomas Haupt

<h3>Overordnet læringsutbyttebeskrivelse:</h3><h3>Kunnskap</h3><ul><li>kandidaten har kunnskap om bygningsvern generelt, med fordypning i tradisjonshåndverk</li><li>kandidaten har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av bruk av materialer, metoder og løsninger innenfor fagfeltet</li><li>kandidaten har kunnskaper om materialer, konstruksjoner, dokumentasjon og konservering og hvordan disse anvendes i sitt håndverksfag og innenfor bygningsvernet</li><li>kandidaten har kunnskap om kulturminnefeltets og håndverkets historie, egenart og plass i samfunnet, og konsekvensene ved anvendelsen av restaureringfagets og tradisjonshåndverkets teknologi&nbsp;</li><li>kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor sitt håndverksfag, og relevante metoder og arbeidsmåter innenfor dette</li></ul><h3>Generell kompetanse</h3><ul><li>kandidaten kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer</li><li>kandidaten kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom håndverksmessig praksis</li><li>kandidaten kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor sitt eget og beslektede fagområder, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis&nbsp;</li><li>kandidaten kan reflektere over sin egen faglige utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjonen</li></ul><h3>Ferdigheter</h3><ul><li>kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor faget og begrunne sine valg</li><li>kandidaten kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling</li><li>kandidaten kan beherske relevante faglige verktøy, material, teknikker og uttrykksformer&nbsp;</li><li>kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis</li></ul> Læringsutbyttebeskrivelsene er vurdert som oppdaterte og relevante slik at det er samsvar mellom emnene som er undervist og læringsutbyttebeskrivelsene. Emnene TBBY3001 Byggeprosess og forvaltning samt TBBY3002 Vernefilosofier 1 retter seg spesielt godt inn til læringsutbyttebeskrivelsene som omhandler: <ul><li>kandidaten har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av bruk av materialer, metoder og løsninger innenfor fagfeltet</li><li>kandidaten har kunnskaper om materialer, konstruksjoner, dokumentasjon og konservering og hvordan disse anvendes i sitt håndverksfag og innenfor bygningsvernet</li><li>kandidaten har kunnskap om kulturminnefeltets og håndverkets historie, egenart og plass i samfunnet, og konsekvensene ved anvendelsen av restaureringfagets og tradisjonshåndverkets teknologi&nbsp;</li><li>kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor sitt håndverksfag, og relevante metoder og arbeidsmåter innenfor dette</li><li>kandidaten kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer</li></ul> Emnene TBBY3003 Tradisjonsfaglig utøving 3 og TBBY3101 Tradisjonsfaglig fordypning dekker punkt som: <ul><li>kandidaten har kunnskap om bygningsvern generelt, med fordypning i tradisjonshåndverk</li><li>kandidaten har kunnskaper om materialer, konstruksjoner, dokumentasjon og konservering og hvordan disse anvendes i sitt håndverksfag og innenfor bygningsvernet</li><li>kandidaten har kunnskap om kulturminnefeltets og håndverkets historie, egenart og plass i samfunnet, og konsekvensene ved anvendelsen av restaureringfagets og tradisjonshåndverkets teknologi&nbsp;</li><li>kandidaten kan reflektere over sin egen faglige utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjonen</li><li>kandidaten kan beherske relevante faglige verktøy, material, teknikker og uttrykksformer&nbsp;</li></ul>

Kvaliteten i studieprogrammet vurderes som god da innhold i emner svarer i stor grad på læringsutbyttebeskrivelsen for studiet som helhet. Emnesammensetningen bidrar også på samme gode måte til at læringsutbytte oppnås. Når det er sagt så må det også sies at studiets profil og emnesammesetning er ved et veiskille. Emnesammensetningen er relativt uendret fra tiden da studieprogrammet ble overtatt fra HiST og het Bachelor i teknisk bygningsvern og restaurering. Studiet har siden det skiftet navn til tradisjonelt bygghandverk med fokus på utøvelse av bygghandverket og som et tillegg skal det utredes muligheten for et gjennomgående studieløp. Vi er i skrivende stund i en fase hvor studieprogrammet gjennomgår en fullstendig revisjon, både med hensyn på at emnesammensetningen og studiets profil skal passe bedre sammen og med hensyn på utviklingen av en mastergradsutdanning. Vi har som målsetning at revisjonen nå kan brukes som en periodisk programevaluering når denne uansett snart skal gjøres.Læringsmiljøet i programmet er godt og dette skyldes nok mye at studentene her er personer med til dels lang yrkeserfaring som forsaker familieliv, jobb og fritid for å gjennomføre studiet. Dette skaper motivasjon for gjennomføring. Videre bidrar deres yrkeserfaring til at studentene i stor grad kan bidra inn i undervisningen slik at denne mer tar form som diskusjon hvor alle bidrar en en typisk en-veis forelesningssituasjon.

Bachelor i tradisjonelt bygghåndverk

NTNU:TIA:REST

Fakultet for arkitektur og design

Faculty of Architecture and Design

Thor-Aage Kaminka Heiberg

Har ikke tilgang på oppfølgingsplanen fra forrige evaluering. Studieåret 21/22 ble for siste gang gjennomført etter gjeldende studieplan. Gjennom året har det vært arbeidet med en ny og revidert studieplan som gjelder fra og med høst 2022. Den reviderte studieplanen tar hensyn til innspill som er kommet og emnene er både tilpasset disse innspillene og NTNUs retningslinjer for emnestørrelse (stp). Alle emner har vært gjennomført etter planen for studieåret.

Opptak og studiestart. Det har ikke vært opptak til programmet dette studieåret. LæringsmiljøStudentene melder tilbake om et godt læringsmiljø. Flere emner er undervist og avsluttet, men hovedfokuset har ligget på gjennomføringen av selve bacheloroppgaven. Det er litt forskjellig hvordan studentene har jobbet med denne, de fleste har fulgt vår anbefaling om å jobbe i små grupper, men andre har også gjennomført oppgaven alene. Vi ser at de som jobber alene ofte kan slite litt mer med gjennomføringen enn de som jobber som en gruppe. Sammenheng og progresjonVåre studenter har ofte en vanskelig kombinasjon av deltidsstudier og full jobb ved siden av. Flere driver egne firma og enkelte har også ansatte. Frafall fra studiet henger ofte sammen med at arbeidskapasiteten til den enkelte både i forhold til arbeid og studier ikke går helt sammen i perioder. Vi har hittil hatt et fungerende opplegg hvor studenter fra tidligere kull har kunnet ta opp igjen emner de ikke har klart å fullføre tidligere. Når det gjelder sammenhengen i studiets emner så er denne nå revidert og ny studieplan gjelder fra høst 2022 RelevansDe fleste studentene arbeider allerede innen fagfeltet, enten som ansatt eller som selvstendig næringsdrivende. Arbeidslivsrelevansen vurderes løpende av de til enhver tid deltakende studentene. Studentene har arbeidspraksis i læringsarenaer rundt i landet. Der får de nytte av veiledning fra spesialister i relevante fagfelt, og veilederne brukes også som gjesteforelesere i enkelte tilfeller. Internasjonal orienteringVi har pt. ikke et tydelig opplegg for utveksling til utlandet da studentene i stor grad er bundet til å bo i nærhet til ordinært arbeid og hjem/familie. Siden vi jobber med fokus på norsk bygge- og håndverkstradisjon er ikke utenlandsopphold nødvendigvis veldig viktig for utdanningen som sådan. Vi formidler kontakt der det er interesse. Vi bruker av og til internasjonale forelesere og deler av pensum representerer byggetradisjoner fra Europa/Amerika skrevet på engelsk. Vi belyser tilknytningen til håndverkstradisjoner i Europa gjennom den praktiske undervisningen.

Studieprogrammet størrelse med hensyn på studieplasser virker riktig. Studieprogrammet ønsker å iverksette opptak annet hvert år i stedet for hvert 3. eller 4. år. Dette vil ikke endre antall studieplasser, kun fordelingen og antallet studenter som tas opp i det enkelte opptak. Fagmiljøet er i dag for lite. Vi dekker ikke i tilstrekkelig grad alle emnenes innhold kompetansemessig og vi har ingen reserveløsning ved uventet sykdom eller frafall blant de ansatte. Det er ingen gjeldende systematisk plan for ansattes faglige utvikling. Fagmiljøet på landsbasis er lite og i NTNU enda mindre. Fagmiljøet er under oppbygging. Ansettelsesprosesser er i gang.

Dette er første evaluering etter innføring av ny studieplan 2022-2026. Generelt:Tilpasning av studieplan til gjeldende krav for emner og innføring av obligatoriske emner (Examen Philosophicum og Områdeemne) for bachelorprogram ved NTNU har medført at studieprogrammet tilsammen har overført 15 stp. av totalt 180 stp. til disse obligatoriske emnene. Dette er studiepoeng som tidligere var knyttet til undervisning av studieprogramspesifikke tema. I realiteten har vi nå mindre tid til å undervise innholdet vi hadde i forrige studieplan, og innholdet i undervisningen er tillempet eller avkortet tilsvarende. Beregning av antall studiesamlinger og varigheten av disse er en balanse mellom vårt ønske om å gå grundig inn i så mange relevante tema og problemstillinger som mulig og studentenes kapasitet til å møte. Vi har et deltidsstudium hvor det er et poeng at studenten er i relevant arbeid mellom studiesamlingene. En kan godt stille spørsmål ved om studieprogresjonen er riktig dimensjonert. På den ene siden er det en ulempe å trekke studieløpet for langt ut i tid. De fleste studentene lever i en konstant unntakssituasjon de fire årene slitt mellom studier, egne firma og jobb, familie mm. Økonomi er også en svært avgjørende faktor for de fleste. På den andre siden så er tiden i eget arbeid samtidig som man er i en studiesituasjon en tid for egentrening, refleksjon og modning over de tema som undervises. Dette er et viktig moment i et fagfelt hvor utøvelse er helt sentralt. Mitt inntrykk er at vi balanserer ganske godt med gjeldende studieplan, men temaet bør kanskje løftes opp og diskuteres bredere. Mulig burde spørsmålet vært stilt til studentgruppen og deres tilbakemelding bør i så fall vektlegges. TBBY 1010 Introduksjon til- og TBBY1013 Fordypning i tømringEmnene preges av stor mengde momenter som må undervises og emneansvarlig påpeker behovet for en samlingsuke mer enn det som var satt opp under denne første gjennomføringen. Videre er det kritisk for emnet med tilstrekkelig bemanning både i forberedelsen av emnet og i gjennomføringen. Tømringen skiller seg svært fra hvordan hus bygges i dag og det er ofte en mentalt smertefull prosess for studentene å forstå geometrien i å felle sammen runde stokker slik at de slutter tett til hverandre og former et stabilt bygg. Oppfølgingen av studentene må i stor grad skje som mesterlære 1:1 hvilket stiller krav til antall undervisere som jobber sammen samtidig. Det er også et omfattende tema med skog og materialtilvirkning som i tillegg krever mye i forberedelsen av emnet. Se forøvrig emnerapport for detaljer. Særlig for tømringsemnene burde det vært åpning for en annen bedre tilpasset beregningsmodell av undervisningstid enn den modellen som instituttet bruker som felles modell. Modellen er åpenbart ikke designet for vår type undervisningsaktivitet. TBBY1011 Historie og dokumentasjonEmnet skal favne tema fra flere tidligere emner og er på sitt vis redusert i forhold til tidligere studiepoengstørrelse. Innholdet i emnet må sees i sammenheng med TBBY2010 Tilstandsvurdering og byggeledelse av restaureringsprosjekt. Innholdet i begge må samkjøres. Det er antakelig ikke rom for flere samlingsuker, men egenstudier i form av selvstendige hjemmeoppgaver eller gruppeoppgaver bør vurderes. Det bør også vurderes om noe av undervisningen kan kjøres som nettforelesninger i tillegg til samlingsukene. Kort oppsummert ble emnet noe faglig grunt slik det ble gjennomført. Større fokus på systematisk gjennomgang av relevant bygningshistorie og dokumentasjon og oppmåling bør inn. Dokumentasjon og oppmåling er et tema det er viktig å se i sammenheng med emnet TBBY2010. Samarbeidet om handverksdokumentasjon ved Norsk senter for folkemusikk og folkedans fungerer svært bra og bør kunne utvikles videre. Tilbakemeldingen fra studentene er også god på sistnevnte.

Fokuset på utøvelse og fordypning i byggeskikk og handverksteknikk med omfattende praktisk trening er studieprogrammets store styrke og er unikt i sammenlikning med mange andre liknende utdanninger. Studiet må etter min mening inngå som en del av de studieprogram hvor både ansatte og studenter måles etter kunstneriske kvalifikasjoner. Dette er et helt avgjørende punkt for studiets videre utvikling - særlig også om man tenker mot et gjennomgående studieløp. Opptak og studiestart:Opptaket er et viktig tema som må være sentralt i den pågående periodiske programevalueringen. Dette er et relativt stort tema og jeg overlater til den periodiske evalueringen å kjøre hele diskusjonen, men her er noen innspill:Min mening er at vi treffer ikke godt nok gruppen vi kan rekruttere studenter fra. Opptakskravene for gjeldende studentkull er generell studiekompetanse og relevant svennebrev. Dette er grunnleggende gode kriterier, men med for liten fleksibilitet. Det utelukker personer med generell studiekompetanse men uten svennebrev. Det burde være mulig å kvalifisere seg til opptak med en realkompetansevurdering også som erstatning for svennebrevet. Et svennebrev i dag betyr heller ikke at søkeren er tilstrekkelig kvalifisert for innholdet i utdanningen. Det undervises ikke tradisjonelle handverks- og byggeteknikker i gjeldende studieplaner for vgs. Ergo burde man til et utøvende studium som dette kunne vurdere opptaksprøve som en måte å kvalifisere seg på. Sammenlikn med musikk for eksempel. Man kan ikke bli tatt opp til musikkstudier uten å demonstrere at man faktisk behersker et instrument til en viss grad. Videre kan man ikke kvalifisere seg uten å ha generell studiekompetanse. For de med yrkesfaglig utdanning i videregående skole uten studieforberedende fag er det ikke mulig å kvalifisere seg for opptak før fylte 25 år. Det burde være interessant å se på om det finnes andre veier til generell studiekompetanse tilpasset studieprofilen og studentgruppen vi naturlig rekrutterer fra.Vi har p.t. inne en søknad om en korrigering av opptakskriteriene som kanskje kan løse noe av problematikken rundt manglende svennebrev men svaret på søknaden foreligger ikke i skrivende stund. Studiestarten med presentasjoner og generell informasjon ble gjennomført som en del av innholdet i den første studiesamlingen som ble gjennomført på Røros. Dette stjeler av tiden til undervisningen av emnet, her TBBY1011 Historie og dokumentasjon. I tillegg måtte vi gjennomføre en ny runde med informasjon på den påfølgende studiesamlingen i Trondheim med omvisninger, henting av adgangskort mm. Dette er lite rasjonelt og bruker for mye tid som egentlig burde vært brukt på undervisning. Jeg vil anbefale at vi ved neste opptak og studiestart gjennomfører en egen studiesamling - oppstartssamling - i Trondheim med varighet minst 2 dager. Her bør studieprogrammet, ansatte, studenter presentere seg og en bør gjøre unna de fleste formelle ting som henting av adgangskort, HMS kurs mm. Siden våre studenter nesten uten unntak er tilreisende fra andre kanter av landet enn Trondheim bør denne samlingen komprimeres tidsmessig så mye som det lar seg gjøre.

Fagmiljøet skal vurderes som del av den periodiske evalueringen. Min skjønnsmessige vurdering som studieprogramleder er:Vi har så langt ikke hatt en tilstrekkelig og stabil arbeidssituasjon. Vi har kun hatt 1,6 årsverk tilgjengelig og det har vært for lite for å dekke opp kjernefagene i studieprogrammet. Vi har utnyttet for dårlig kapasiteten på noen temaer som kunne vært undervist av andre ved instituttet enn vi som er direkte tilsatt i studieprogrammet. Men, det endrer likevel ikke at vi har manglet arbeidstimer og kompetanse innen for kjernefagene. Når jeg skriver dette har vi fått inn en midlertidig stilling på 50% for å avhjelpe undervisningen på temaet for 2. studieår; Stavkonstruksjoner. Dette har startet med å fungere svært godt og er et kjærkomment tilskudd til fagstaben. Vi trenger en ansvarlig for hvert årlige tema, Tømring-stavkonstruksjoner og snekring. I øyeblikket har vi dekket dette. Vi som for tiden er ansatt i programmet overlapper hverandre rimelig godt kompetansemessig og vi kan støtte hverandre i gjennomføringen av hver våre hovedtema. Ved å få tilsatt noen fast i stillingen som fremdeles er vakant men nå midlertidig besatt i 50% har vi et godt fundament å bygge programmet videre på. Da vil det også i større grad bli anledning for studieprogramleder å tenke strategisk og jobbe sammen med de øvrige emneansvarlige for god innholdsutvikling av studieprogrammet. Studieprogrammet jobber kontinuerlig med å tilpasse seg NTNUs krav og rutiner for studiekvalitet mm.

Bachelor i tradisjonelt bygghandverk - FTTRADBYGG