Unni Christin Skrede Koen

Psykologutdanning

Torun Grøtte

CPSYR startet høsten 2021 og erstatter den gamle CPSY6. CPSYR vil være i tråd med retningslinjene spesifisert i RETHOS. Det har derfor kun vært gjennomført ett semester av den nye studieplanen. Læringsutbyttebeskrivelsen vurderes som faglig oppdatert og relevant. Psykologutdanningen er et 6-årig profesjonsstudium, som er satt sammen av emneeksamener innenfor en ramme på tolv semester.&nbsp;Semester 1 - 6 består av&nbsp;psykologiske basaldisipliner og anvendelsen av disse, psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling og psykologforberedende emner. Semester 7 - 11 inneholder psykologisk utredning og behandling av barn, ungdom, voksne og nevropsykologi. Opplæring foregår ved instituttets egne klinikker. I tillegg er det emner innenfor helsefremming og forebygging, forskningsmetode og hovedoppgave.&nbsp;I studiets 10. og/ eller 11. semester skriver studenten - under veiledning - en hovedoppgave som er et selvstendig vitenskapelig arbeid, 30 sp, om tema relevant for studiet. Hovedoppgaven skal bidra til å integrere de ulike deler av utdanningen og forutsetter at en kan håndtere psykologiske begreper og metoder på et nivå som er vanlig i psykologisk faglitteratur.&nbsp;Semester 12 består av hovedpraksis. Det er en sammenhengende praksisperiode som varer i 26 uker. Studentene er på arbeidsplasser for psykologer og påtar seg psykologarbeid under veiledning av en erfaren psykolog.&nbsp;Studiet inneholder 2 valgfrie emner lagt til semester 3 og 7. Her er det stor valgfrihet når det gjelder emne, men det må være på bachelornivå og ikke overlappende med obligatoriske emner i graden.&nbsp;Ex.phil. og områdeemnet Tverrfaglig Samhandling er fellesemner i dette studieprogrammet. Psykologutdanningen ved NTNU er fra studieåret 2021-22 tilrettelagt for utveksling i semester 4 og 5. Dette innebærer at man kan ha inntil 1 års utenlandsopphold. Det er ikke anledning til å reise ut tidligere, eller senere i studieløpet.

Ett semester gir lite vurderingsgrunnlag, men det har vært utfordringer med overgang til nytt studieløp og utforming av nye læringsutbyttebeskrivelser. Et av tiltakene i den nye planen innebar å slå sammen flere 7,5 sp-emner til 15 sp-emner. Tilbakemeldinger fra faglærere på det første emnet som ble sammenslått var imidlertid at det var utfordringer med å få til vellykket integrasjon og at man derfor ønsket seg tilbake til tidligere løsning. Lignende utfordringer kan også oppstå senere i studieløpet, men emnene som kommer senere har imidlertid bedre tid på å planlegge sine nye emner. Studiet bygger imidlertid videre på et godt fundament, men det er viktig å sikre at RETHOS-kravene blir innfridd på en god måte. EiT har utgått fra den nye planen. Inn har vi fått et fellesemne (tverrfaglig samhandling). Ex.phil. er nå lagt til tidligere inn i studieløpet.

NTNU:TIA:REST

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Faculty of Social and Educational Sciences

Irene Buseth Raaum

CPSY6-utdanningen har nå blitt erstattet av CPSYR, som vil være tilpasset RETHOS. Studentene som er tatt opp på CPSY6 vil imidlertid fullføre utdanningen sin basert på det opprinnelige studieprogrammet. Siste opptak til CPSY6 var høsten 2020 (fullfører våren 2026).&nbsp;Siden forrige evaluering har hovedfokuset i utvikling av studieprogram fortsatt vært på innfasing av CPSYR. Som nevnt i fjorårets evaluering ble det høsten 2021 opprettet arbeidsgrupper ved Institutt for psykologi (IPS) som har jobbet med å utarbeide nye emnebeskrivelser til alle emner, innhold og undervisningsformer. Emner som har tematisk tilhørighet til hverandre har blitt behandlet innenfor en og samme gruppe (f.eks. en gruppe for metodeemner, en gruppe for kliniske emner). Arbeidsgruppene har bestått av ansatte ved IPS og en studentrepresentant (ITV eller PTV). Studentene har også gitt innspill gjennom kvalitetssystemet (f.eks. dialog med emneansvarlige, referansegrupper, periodisk evaluering). &nbsp;Arbeidsgruppene har jobbet videre med emneplanlegging gjennom studieåret 2022/2023, men ansvaret har gradvis blitt overført fra arbeidsgruppene og til den enkelte emneansvarlig. Emnebeskrivelser for første halvdel av CPSYR ble behandlet og godkjent i studieprogramråd høsten 2022. Planen er at alle emneansvarlige for emner i siste halvdel av CPSYR skal levere forslag til nye RETHOS-tilpassede emnebeskrivelser innen 27. oktober 2023, slik at de kan behandles i studieprogramrådet november 2023. Dette studieplanarbeidet er først og fremst rettet mot emner i ny studieplan (CPSYR), men vil også kunne føre til mindre endringer i eksisterende emner i CPSY6 (særlig emner som ligger i slutten av studieforløpet i CPSY6).&nbsp;Overgangen til ny studieplan har medført en del utfordringer innen logistikk og struktur (f.eks. utveksling, kullhopping, doble kull i enkelte emner) – særlig for kull 45, som var det første kullet på ny studieplan. Dette viste seg også i Studiebarometeret 2022, hvor CPSYR fikk dårligere skåre på «studiets organisering» sammenlignet med tidligere år. Som følge av tilbakemeldinger fra ansatte og studenter har IPS derfor måttet gjøre noen endringer i strukturen for CPSYR allerede. Dette gjelder bl.a. oppdeling av PSYK4120 (15 sp) til to separate emner på 7,5 sp igjen. Det planlegges også noen strukturelle endringer på semester 4 som følge av utfordringer rundt utveksling (se info under «internasjonal orientering»).&nbsp;IPS har iverksatt flere tiltak for å bedre kommunikasjonen med studentene vedrørende overgangen til ny studieplan: -&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Forbedre informasjon til studentene om CPSYR på PSYSTART-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Nestleder utdanning, studieprogramleder og studieveileder vil delta på allmøter med psykologistudentene for å kunne svare på spørsmål fra studentene. -&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Jobber med å øke kapasiteten innen studieveiledning

Opptak og studiestart:Profesjonsstudiet i psykologi ved IPS er fortsatt blant landets mest populære studier. Søkertallene har holdt seg på et stabilt høyt nivå de siste årene. I likhet med andre studier var det en økning i antall søkere fra 2019 (2847 stk) til 2020 (3239 stk) og 2021 (3245 stk), sannsynligvis relatert til COVID-19. H-2022 og H-2023 gikk søkertallene tilbake til nivå sammenlignbart med før pandemien (henholdsvis 2708 og 2904 stk). Karakterkravene har også vært stabilt høye, og har de siste årene (2012-2021) ligget mellom 55.7 - 57.5 for førstegangsvitnemål og 62.8-64.5 for ordinær kvote. Det er med andre ord god rekruttering og meget godt kvalifiserte søkere til profesjonsstudiet i psykologi ved IPS. Kjønnsfordelingen på studiet har vært skjev i favør av kvinnelige kandidater i mange år, både ved opptak og i frafall. Gjennomsnittet for opptaksperioden 2011-2020 er på 22.4% menn, men det varierer en del fra år til år. Ved opptak til CPSYR H-2021 (ny studieplan) ble det gitt 1 ekstra tilleggspoeng til mannlige studenter, uten at det hadde noen stor innvirkning på kjønnsfordelingen (20% menn). Ved opptak til CPSYR H-2022 økte det imidlertid til 35% menn. IPS mener fortsatt at kjønnsbalansen blant nyutdannede psykologer er urovekkende skjev, og er derfor positiv til «NOU 2022: 17» sitt forslag om å innføre kjønnskvote i psykologutdanningen. Læringsmiljø:Studiebarometeret (2022) gjør at vi kan sammenligne studentenes tilfredshet med studenter ved andre profesjonsstudier i Norge (f.eks. Oslo og Bergen) og IPS’ egen utvikling over tid. Studenter på CPSY6 skåret 3.8 og 3.9 på faglig og sosialt miljø på studiet, samt 3.3 på miljøet mellom studentene og faglig ansatte på studieprogrammet. Disse tallene er på samme nivå som de andre profesjonsstudiene i Norge, samt omtrent likt som IPS tidligere år. &nbsp;Studenter på CPSYR hadde imidlertid lavere skårer på læringsmiljø enn det som er normalt for IPS: 3.1 for faglig og sosialt miljø og 2.1 for miljøet mellom studenter og ansatte. Våren 2023 meldte PTV og ITV om dårligere læringsmiljø enn normalt i to kull: kull 44 og 45. Etter drøftinger med studentrepresentantene antar IPS at en mulig årsak til dårligere læringsmiljø kan være at disse to kullene startet under COVID-19 og dermed har fått færre anledninger til å møtes fysisk og bli godt kjent. Kull 45 har også møtt en god del faglige og strukturelle utfordringer som følge av å være første kull i ny studieplan. Som et ledd i å bedre læringsmiljøet i disse to kullene innvilget IPS ekstra midler til å gjennomføre et sosialt arrangement for hvert kull. Kull 45 benyttet midlene til å holde en felles semesteravslutning vår 2023, mens kull 44 vil benytte midlene til innkjøp av mat til et faglig arrangement høsten 2023. &nbsp;IPS vil fortsatt følge opp læringsmiljøet i kull 44 og 45 i studieåret 2023/2024. Det skal bl.a. holdes et eget møte med alle kulltillitsvalgte på profesjonsstudiet og ledelsen ved IPS i oktober -23 for å evaluere læringsmiljø og drøfte hva slags tiltak kullet selv og IPS kan gjøre for å hjelpe. &nbsp; Sammenheng og progresjon:Andel frafall på studiet har vært synkende de siste årene, med 23.7% frafall i 2018, 19.1% i 2019, 18.6% i 2020 og 11.5% i 2021. De fleste slutter i løpet av det første året på studiet. Som nevnt i forrige års studieplanrapport jobbes det kontinuerlig med å forbedre sammenheng og progresjon mellom emner både på samme semester og på tvers av semester. Det pågående arbeidet med å utarbeide nye emnebeskrivelser og innhold til emner i CPSYR vil forhåpentligvis kunne bidra til at innhold og progresjon i emnene bedre tilpasses hverandre.&nbsp;For å øke fokuset på sammenheng og progresjon mellom emner og semester i studieprogrammene våre, har studieprogramlederne på bachelor, master og profesjonsstudiet i psykologi også satt i gang faste møter mellom emneansvarlige ved IPS. Målsetningen er at emneansvarlige skal samles minst en gang per halvår, hvor det skal legges til rette for erfaringsutveksling og diskusjon av saker/tema som angår denne rollen. Det første møtet ble holdt 20. februar 2023, hvor temaet for møtet var «Samkjøring av emner innenfor samme semester». Emneansvarlige for vårens emner ved IPS ble plassert i smågrupper basert på hvilket semester deres emne tilhørte og fikk utdelt refleksjonsoppgaver knyttet til emnenes sammenheng (både tematisk, arbeidskrav, eksamen etc.). Det var godt oppmøte og gode tilbakemeldinger fra emneansvarlige. Det planlegges nå et nytt møte for høstens emneansvarlige 20. oktober, med samme tema: «Samkjøring av emner innenfor samme semester». Våren 2023 vil alle emneansvarlige bli kalt inn til møte (både vår og høst) for å diskutere progresjon på tvers, f.eks. samle alle emneansvarlige for metodeemner i en gruppe, alle emneansvarlige for personlighetspsykologi i en gruppe osv. &nbsp;Relevans:I den periodiske evalueringen (2019) ble profesjonsstudiet i psykologi vurdert som svært samfunns- og arbeidslivsrelevant. Undervisningen knyttes i stor grad mot relevante problemstillinger i arbeidslivet, via bruk av gjesteforelesere, praksisemner, klinisk anvendt-emner og støtteemner. Vedrørende praksis har studentene observasjonspraksis i første (1 dag), tredje (3 dager) og sjette semester (5 dager), hvor de følger en psykolog gjennom hans/hennes arbeidshverdag. I 8.-10. semester har studentene internklinisk praksis på barne-, voksen- og nevroklinikk, før de avslutter studiet med et halvt års ekstern hovedpraksis. Tilbakemeldinger fra studentene viser at de i stor grad er fornøyd med praksis, men at de gjerne ønsker større mengder praksis og mer praksis tidligere i studieløpet. &nbsp;I CPSYR vil mengden praksis øke noe som følge av innføring av nytt emne PSYK4600 Utredning og behandling 1, klinikkforberedende. Emnet vil ha oppstart høsten 2024 og er fortsatt under planlegging, men foreløpig plan er at hver student skal ha 5 dager praksis i St. Olavs hospital. Denne praksisen vil bestå av både observasjonspraksis, utførelse av enkelte selvstendige utredningsoppgaver (f.eks. skrive journal, gjennomføre deler av anamnese) og PBL-undervisning med utgangspunkt i case fra praksis. &nbsp;Økning i antall studenter per kull (H-21: 97 stk tatt inn) gir fortsatt noen utfordringer i kapasitet på eksterne praksisplasser. Dette gjelder særlig observasjonspraksis i tredje semester, hvor studentene skal ha praksis i førstelinjetjenesten. Per i dag løses det ved at en betydelig andel av studentene (20-25%) finner praksis selv på hjemstedene sine. Dette er imidlertid noe uforutsigbart, da andelen som finner praksis selv varierer fra år til år. IPS har et praksissamarbeid med St. Olavs hospital og Trondheim kommune, og har bl.a. ansatt tre praksiskoordinatorer i St. Olavs hospital. I august 2023 ble det også opprettet en tilsvarende koordinatorstilling for undervisnings- og praksissamarbeid mellom IPS og Trondheim kommune. Når vi nå har praksiskoordinatorer på plass i både St. Olavs hospital og Trondheim kommune ønsker vi å samle alle sammen til et felles møte i løpet av studieåret 2023/2024, hvor vi drøfter både kvalitet i praksis og mulige tiltak vedr. kapasitetsutfordringene. Emneansvarlige for det tidligere nevnte PSYK4600 (klinikkforberedende) har fått tildelt eksterne midler fra Samarbeidsorganet til å kunne lønne praksisveiledere i St. Olavs hospital. Dette er imidlertid et prøveprosjekt med varighet på 2 år på midlene. &nbsp;Jfr. Studiebarometeret (2022) skårer profesjonsstudiet i psykologi ved IPS fortsatt ganske høyt på faktoren «tilknytning til arbeidslivet». Studentene er bl.a. godt fornøyd med den informasjonen de får om hvordan sin kompetanse kan brukes i arbeidslivet (CPSYR: 3.5) og informasjon om hvilke yrker/bransjer som er relevante for seg (CPSYR: 3.8). Internasjonal orientering:I CPSY6 har utvekslingsopphold vært mest vanlig i 4. – 6. semester av studiet. Andelen som har reist på utvekslingsopphold har vanligvis pleid å ligge på 10-15%, men andelen var betydelig lavere i studieåret 2021/2022 pga COVID-19-restriksjoner. &nbsp;Informasjonsprosessen vedr. utvekslingsopphold i utlandet er todelt. Internasjonal seksjon holder hvert semester et informasjonsmøte om utveksling og hjelper studentene med praktiske spørsmål som hvordan søke studielån, hvordan ta kontakt med universiteter o.l. Studieveiledere ved IPS hjelper studentene med faglige spørsmål, inkl. forhåndsgodkjenning av emner. Studentene veiledes da individuelt, ettersom rådene må tilpasses både den enkeltes studieprogresjon og ønske om utvekslingssted. For studentene oppleves det nok som enklere å reise til universiteter hvor IPS-studenter har vært tidligere, da studieveilederne kan gi råd ut fra hvilke emner som er godkjent tidligere. Om de derimot ønsker å reise til et universitet hvor ingen IPS-studenter har vært tidligere, vil søknadsprosessen kunne ta lengre tid pga man må foreta grundigere faglige vurderinger rundt hvilke emner som kan godkjennes som ekvivalenter til emner på CPSY6. &nbsp;I CPSYR var tanken at det skulle legges til rette for utveksling på semester 4 og 5. I løpet av studieåret 2022/2023 ble det imidlertid tydelig at den nye studieplanen ikke var godt nok tilrettelagt for dette. Enkelte av emnene som lå på semester 4 og 5 var det utfordrende å finne godkjente erstatninger for i utlandet, og utveksling på høstsemesteret var utfordrende pga NTNU sin studiekalender ikke stemte overens med mange andre lands studiekalender.&nbsp;Det har blitt avholdt flere møter i studieåret 2022/2023 for å forsøke å finne gode måter å tilpasse strukturen i CPSYR på, slik at utveksling blir lettere for studentene. Per i dag fremstår det beste alternativet som å fokusere på å gjøre semester 4 så godt tilpasset til utveksling som mulig. Strukturen på dette semesteret vil derfor bli endret. Det er vedtatt å dele PSYK4418 Personlighetspsykologi (15 sp) opp i to emner på 7.5 sp igjen, samt foreslått å bytte plasseringen av to emner slik at «valgfritt emne» (lett å finne i utlandet) legges til 4. semester. IPS ønsker også å legge bedre til rette for utvekslingsopphold i siste semester, hvor de har PSYK4800 Hovedpraksis. &nbsp;

IPS oppfyller alle kvantitative krav med tanke på kompetansenivå og %-vis ansatte i hovedstillinger. De fleste emneansvarlige er ansatt i fast hovedstilling, noe som er fordelaktig for kompetansemessig stabilitet over tid.&nbsp;I den periodiske evalueringen fra 2019 ble det imidlertid vurdert at fagmiljøet ved IPS var «på grensen for liten», særlig når det tas høyde for undervisningstid per vitenskapelig ansatt og studiefinansieringskategorier. IPS jobber kontinuerlig med dette ut fra sin strategiske personalplan. I studieåret 2022/2023 ble det ansatt flere faste vitenskapelige ansatte, bl.a. førsteamanuensiser i eksperimentell psykologi, klinisk samfunnspsykologi, kvantitativ forskningsmetode, personlighet og psykometri, arbeids- og organisasjonspsykologi og universitetslektorer innen klinisk barne- og ungdomspsykologi og klinisk voksenpsykologi. For perioden 2023-2028 hadde IPS planlagt å ansette flere nye faste ansatte (bl.a. 2 stk innen kognitiv nevrovitenskap), men enkelte stillinger kan nå bli satt på vent pga økonomiske utfordringer. &nbsp;IPS har p.d.d. ingen egne vitenskapelige ansatte til å dekke kompetansebehovet i PSYPRO4505 Rettspsykologi og sakkyndighet. IPS er imidlertid fornøyd med den løsningen som er nå, hvor eksterne gjesteforelesere fra Regional sikkerhetsavdeling v/St. Olavs hospital leies inn. Gjesteforeleserne har meget god kompetanse på området, og innleieløsningen har vært stabil over flere år og fungert godt. PSYPRO4504 inngår imidlertid ikke i CPSY6 og emnet vil derfor gå for siste gang høsten 2025.

1)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Jobbing med å sikre tilbakemelding til studentene etter emne- og programevalueringer:Det er ønskelig at alle emneansvarlige benytter første del av emnerapport (under «vurdering av utvikling i emnet») til å beskrive hvilke utviklingstiltak de har gjennomført siden forrige evaluering, og hvordan disse tiltakene fungerte. Studieprogramleder vil gi en påminnelse til de emneansvarlige som glemmer dette. &nbsp;Alle emne- og referansegrupperapporter er tilgjengelig på nett, men erfaringsmessig er det får studenter som leser disse. Et mulig tiltak for å øke tilgjengeligheten og bruken av rapportene er at emneansvarlig på første møte med referansegruppen går gjennom siste referansegrupperapport. Studiekoordinator ved IPS vil også undersøke om studiegruppen kan legge inn en link til fjorårets emnerapport og referansegrupperapport på alle emner i Blackboard.&nbsp;2)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hvordan arbeidsgruppen arbeider - hvordan det jobbes med å sikre/øke kvalitet i studieprogrammet:Emne- og referansegrupperapporter er et viktig utgangspunkt for arbeidsgruppens arbeid med å sikre/øke kvalitet i studieprogrammet. Studieprogramleder utdanning og ITV leser alle rapportene, og blir i etterkant enig om hvilke emner som skal sees litt nærmere på i arbeidsgruppen. Vanligvis er det to emner per semester som diskuteres i arbeidsgruppens første møte for semesteret. Der diskuteres bl.a. styrker og utfordringer ved emnet og planer for videreutvikling av emnet. Emneansvarlige for disse emnene inviteres da til å delta i arbeidsgruppen, og om de ikke har anledning til å møte snakker studieprogramleder med dem i forkant. Studieprogramleder vil i tillegg gi alle emneansvarlig en kort muntlig eller skriftlig tilbakemelding på rapportene sine. &nbsp;Som tidligere nevnt i rapporten er det også innført faste møter med emneansvarlige en gang i semesteret for å arbeide med kvaliteten i emnene. Sammenheng og progresjon mellom emner er hovedtema nå i begynnelsen, men tema vil variere fra semester til semester. &nbsp;&nbsp;3)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Valgfrihet i studieprogrammet: RETHOS sine krav til profesjonsstudiet i psykologi gjør det utfordrende å gi studentene valgfrihet. Profesjonsstudiet i psykologi består derfor i stor grad av obligatoriske emner. Studentene har kun et valgfritt emne i løpet av de 6 årene, hvor de kan velge et perspektivemne blant alle åpne emner på NTNU. Det jobbes imidlertid med å utvikle et nytt perspektivemne ved IPS, som skal ta utgangspunkt i prinsipper fra «deliberate practice» (ferdighetstrening for psykologer). &nbsp;Studentene har noe valgfrihet innad i emner, f.eks. i form av at man kan fordype seg i ulike tema i semesteroppgaver, sette opp prioritert ønskeliste for hvor man ønsker å gjennomføre hovedpraksis. Studentene har også mulighet til å finne ekstern praksis selv om de ønsker det både i hovedpraksis og i de kortere observasjonspraksisene tidligere på studiet. &nbsp;4)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hvordan kan vi jobbe med å sikre/øke kvalitet i praksis?Alle psykologer som mottar studenter i observasjonspraksis mottar et skriv fra IPS i forkant, hvor det bl.a. informeres om formålet med observasjonspraksis, gis eksempler på hvordan praksis kan gjennomføres, samt informeres om skikkethetsvurdering av studenter. Etter hver observasjonspraksis samles studentene i smågrupper, hvor hver student skal dele sine erfaringer fra praksis med 9 medstudenter og en faglærer. Faglærer vil da ha muligheten til å fange opp eventuelle dårlige erfaringer med et praksissted og formidle dette videre til emneansvarlig. Studentene har også mulighet til å formidle eventuelle dårlige erfaringer fra praksis direkte til emneansvarlig eller gjennom referansegruppen. Dersom det kommer frem at noen har hatt dårlige erfaringer i praksis, er det emneansvarlig sitt ansvar å ta dette opp med den aktuelle praksisplassen eller praksiskoordinatorene i St. Olavs hospital eller Trondheim kommune. Emneansvarlig må da vurdere om det kan gjennomføres tiltak for å forbedre kvaliteten på praksisplass eller om praksisplassen må byttes ut. &nbsp;Som en takk for at de hjelper til med praksisavvikling, inviteres alle psykologer som har bidratt med observasjonspraksis i førstelinjetjenesten i Trøndelag til en årlig fagdag arrangert av IPS. Fagdagen er først og fremst ment som faglig påfyll til psykologene, men det er også muligheter for å sette av litt tid til evaluering av praksissamarbeidet og kvalitet i praksis. Ved forrige fagdag (3. mars 2023) ble det f.eks. avsatt tid til å diskutere skikkethetsvurderinger i praksis. Det arrangeres per i dag ikke en tilsvarende fagdag for psykologer som bidrar til observasjonspraksis i spesialisthelsetjenesten. &nbsp;Studenter i hovedpraksis får tildelt hver sin kontaktperson ved IPS. I løpet av praksisperioden er det to obligatoriske kontaktpunkter: 1) Studenten skal etter 3 uker i praksis sende en e-post til sin kontaktperson hvor de beskriver hvordan oppstarten har gått. 2) Midtveis i praksis skal kontaktperson ha en oppfølgingssamtale med student og veileder (ca. 45-60 min varighet, digital eller fysisk), hvor man skal drøfte temaer som arbeidsoppgaver, lokaliteter, studentens trivsel og personlige utvikling, samt veiledningsforholdet. Kontaktpersonen skal imidlertid være tilgjengelig for studenten gjennom hele praksisperioden og gjennomfører tettere oppfølging ved behov. &nbsp;5)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Utprøving av nye/varierte undervisning og vurderingsformer? Samlet sett vil studentene møte mange ulike undervisningsformer i løpet av profesjonsstudiet. Som følge av samkjøring med bachelor i mange emner i første halvdel av studiet, vil imidlertid første halvdel i større grad enn andre halvdel være preget av den tradisjonelle forelesningen som undervisningsform. På første studieår har alle emner kollokvier/øvinger i tillegg. Enkelte emner tester også ut alternative undervisningsformer, f.eks. PSYK4121 som arrangerer to fagkvelder hvor emneansvarlig og studenter møtes for faglig diskusjon. Høsten 2023 vil PSYK4419 teste ut artikkelseminarer, hvor studentene får støtte til å forstå og fordype seg i noen av artiklene på pensum. I PSYK4301-4304 foregår det meste av undervisningen i grupper med 9-10 studenter i hver, hvor hver gruppe har en psykologspesialist som faglærer/gruppeveileder (+ læringsassistent på PSYK4301 og 4302). I gruppesamlingene jobber studentene med ulike typer læringsformer, f.eks. drøfting/refleksjon av tema eller caser, rollespill, observasjonspraksis (følger en psykolog i 3-5 dager for å observere arbeidet), muntlige presentasjoner.&nbsp;Andre halvdel av studiet preges av mer variasjon i undervisningsformer, mer praksisnær undervisning og undervisning i mindre grupper (se tidligere beskrivelse av praksis på studiet) I enkelte emner testes det også ut undervisningsformer som «flipped classroom» og «deliberate practice» (f.eks. PSYPRO4601 og PSYPRO4700). De vanligste evalueringsformene er hjemmeeksamen, semesteroppgave og skoleeksamen, men det er også emner med mappeevaluering, muntlige presentasjoner og posterpresentasjoner. Mange emner vurderes med bestått/ikke-bestått. IPS har arrangert seminarer og lagt planer for å sikre mest mulig pålitelig sensur.

Psykologutdanning - CPSYR