Unni Christin Skrede Koen

Psykologutdanning, 6-årig løp

Stian Solem

Høsten 2019 ble den store periodiske evalueringen av profesjonsstudiet i psykologi gjennomført. Siden evalueringen har ingen større endringer i studiet skjedd (sett bort fra opplagte konsekvenser av koronasituasjonen slik som mer bruk av digital undervisning og digital/hjemmeeksamen). Et nytt element inn i studieplanen er imidlertid at Tverrpraks har blitt lagt inn som obligatorisk aktivitet for hovedoppgaveemnet. Konklusjonene og vurderingene fra den evalueringen står derfor i dag og det jobbes med en større revisjonsprosess basert på denne samt de nye føringene gitt av RETHOS.&nbsp; Nye emnerapporter og referansegrupperapporter har kommet inn siden den gang. Sammenlignet med tidligere er det en tydelig økning i emnerapporter, men det er få referansegrupperapporter tilgjengelig. Dette kan skyldes økt fokus på innlevering blant de ansatte samtidig som at det har vært overgang til et nytt system for innlevering av referansegrupperapporter. Det er begrenset med overordnet informasjon fra emnerapportene. Sammen med referansegrupperapportene gir de indikasjoner på at emnene fungerer stort sett bra samtidig som de påpeker elementer som kan videreutvikles på enkeltemnenivå.&nbsp; Hovedkonklusjonen fra den periodiske evalueringen var at panelet anbefalte å videreføre studieprogrammet. Det er meget positivt at eksterne veiledere i hovedpraksis vurderer kvaliteten på studentene som svært god (70%) eller god (30%). Dette tyder på at det samlede læringsutbyttet er bra.

I likhet med tidligere rapporter vurderes kvaliteten i studieprogrammet som å være god, men at det finnes rom for forbedringer.&nbsp; Profesjonsstudiet i psykologi er blant de mest attraktive programmene i landet, med en inntakskvalitet som er svært høy. I tillegg er programmet, tross en betydelig mengde emner, bygget opp som et integrert og helhetlig løp, med en klar og gjennomarbeidet struktur og progresjon. En annen vesentlig styrke ved studiet er den sterke vektleggingen på forholdet mellom den vitenskapelige basis for faget og den praktiske og kliniske yrkesutøvelsen.&nbsp; Den periodiske evalueringen identifiserte noen utfordringer i studieprogrammene:&nbsp;* Manglende bruk av kvalitetsstøttesystemet (KVASS).* Mange småemner som medfører et stort antall emnekoordinatorer samt enkelte emner som er helt avhengig av en enkelt fagperson. ? Innføring av Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) vil medføre endringer i studieprogramdesignet. Det vil kreve blant annet et større fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid.* Ex.phil. er plassert for sent i studieforløpet.* Metodeundervisning må trolig dekkes bedre, men dette er ikke et tydelig ønske fra studentenes side. Samtidig bør det legges tettere opp mot hovedoppgaven* Mangfold i rekrutering (spesielt kjønnsbalanse).* Opptak av et stort antall studenter som medfører utfordringer med tanke på oppfølging av den enkelte student (inkludert praksisplasser og plass til alle studentene på Campus). Spesielt er ukespraksis (pga. mange studenter) og hovedpraksis (fordi den er begrenset til ett enkelt semester) utfordrende.* For mye bruk av obligatorisk undervisning og at undervisning er i høy grad forelesningsbasert.* Relativt lav grad av utveksling, men også økonomiske utfordringer med ordningen. Ingen av utfordringene framstår som alvorlige trusler mot studiekvaliteten, men evalueringspanelet foreslo et sett med tiltak som kan bidra til å styrke kvaliteten i studieprogrammene. Denne revisjonsprosessen pågår for fullt i skrivende stund ved instituttet.&nbsp;

NTNU:TIA:REST

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Faculty of Social and Educational Sciences

CPSY6-utdanningen har nå blitt erstattet av CPSYR. CPSYR vil være tilpasset RETHOS. Studentene som er tatt opp på CPSY6 vil imidlertid fullføre utdanningen sin basert på det opprinnelige studieprogrammet. Siste opptak til denne studieplanen var høsten 2020 (ferdig våren 2026). CPSY6 gjennomgikk en større periodisk evaluering som ble dokumentert i en omfattende rapport høsten 2019. Hovedkonklusjonen var at panelet anbefalte å videreføre studieprogrammet. Det ble beskrevet som meget positivt at eksterne veiledere i hovedpraksis vurderer kvaliteten på studentene som svært god (70%) eller god (30%). Dette tyder på at det samlede læringsutbyttet er bra. Studieprogrammets profil er relativt lik liknende studieprogram ved andre institusjoner i Norge med mindre lokale forskjeller. Profesjonsstudiet gir kandidatene evidensbasert kompetanse om psykologi som forskningsfelt og som et anvendt og klinisk fag. Gjennom kontinuerlig integrasjon av teori, empiri, ferdighetstrening og praksis fører utdanningen fram til graden cand.psychol. Utdanningen gir grunnlag for å søke om autorisasjon som psykolog i Norge og for å kunne praktisere som psykolog i Norge etter gjeldende lovverk. Med graden cand.psychol. kan du også søke deg videre til doktorgradsstudier, eller du kan ta en spesialistutdanning. Utdanningsavdelingen i Norsk Psykologforening er ansvarlig for organiseringen av spesialistutdanningen for psykologer i Norge. Profesjonsstudiet ved IPS integrerer teori og praksis gjennom hele studiet. Basalområdene i psykologi, nemlig biologisk-, kognitiv-, sosial-, utviklings- og personlighetspsykologi og de anvendte aspektene av disse behandles i de første semestrene i kombinasjon med utvikling av mer grunnleggende praktiske ferdigheter. Det er også metodeopplæring som kulminerer i produksjon av hovedoppgave mot slutten av studiet. Det er også mer anvendte emner som samfunnspsykologi og arbeids- og organisasjonspsykologi i samme periode. I siste del av studiet intensiveres den kliniske opplæringen og praksisen (utredning, diagnostisering og behandling av psykiske lidelser). Psykologisk institutt har tre egne universitetsklinikker hvor studentene får praktisk trening i arbeid med egne pasienter under tett veiledning. Studiet avsluttes med en praksisperiode på 24 uker som tas ved et arbeidssted for psykologer som er godkjent av instituttet. Praksisen skjer under veiledning av en godkjent psykolog Profesjonsstudiet var bygd på retningslinjene som bskrevet i Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi. Denne erstattes av RETHOS fra 2021. I likhet med alle profesjonsutdanningene i Norge er styrken nettopp ved det at det er et profesjonsstudium som leder frem mot en definert yrkesutøvelse og en funksjon som er kjent og etterspurt i det norske samfunnet. Studiet får gjennom dette en tydelig og eksplisitt målsetting. Profesjonsstudiet i psykologi er blant de mest attraktive programmene i landet, med en inntakskvalitet som er svært høy. I tillegg er programmet, tross en betydelig mengde emner, bygget opp som et integrert og helhetlig løp, med en klar og gjennomarbeidet struktur og progresjon. En annen vesentlig styrke ved studiet er den sterke vektleggingen på forholdet mellom den vitenskapelige basis for faget og den praktiske og kliniske yrkesutøvelsen. Et underliggende prinsipp for denne strukturen er den såkalte scientist-practitioner-modellen, der ferdighetsfag og forberedelse til praktisk yrkesutøvelse baserer seg på og knyttes til vitenskapelig skolering og til det kontinuerlige behovet for videre forskning på feltet. Profesjonsutdanningen baserer seg på en generalistmodell i den forstand at målet for utdanningen er at den teoretiske og metodiske forståelsen og kunnskapen skal gjøre det mulig å tilegne seg og forholde seg kritisk, etisk og profesjonelt til de mange ulike problemområder og temaer som en møter i arbeid som psykolog. Det betyr samtidig at valgmuligheter og fordypning på flere områder er nedtonet, og at en del spesialisering vil måtte henvises til etter endt basisutdanning. Det ligger en klar styrke i generalistmodellen med hensyn til fleksibilitet og bredde i hvilke oppgaver en ferdig utdannet psykolog kan gå inn i. Samtidig er balansegangen mellom tematisk fordypning og generell metode og kunnskap en stadig utfordring i studieplanleggingen.

Studiebarometeret (2020) gjør at vi kan sammenligne studentenes tilfredshet med studenter ved profesjonsstudiet i Oslo og Bergen. Vår responsrate var betraktelig høyere enn de andre (83% vs. 46% og 35%).&nbsp;Vi skårer litt lavere på undervisning (3,5 vs. 3,6 og 3,7), men litt bedre på tilbakemeldinger fra faglig ansatte (3,1 vs. 2,7 og 2,9). Vi har like skårer på læringsmiljø (3,7 vs. 3,5 og 3,7). Våre studenter har høyest skåre på medvirkning (3,4 vs. 2,7 og 3,1) og digitale verktøy.&nbsp;Vi er litt bedre på organisering (3,4 vs. 3,1 og 3,3), mens helhetsvurderingen er lik de andre (4,1 vs. 4,0 og 4,2).&nbsp;Oppsummert virker det som at studentene er omtrent like tilfreds ved disse tre profesjonsutdanningene. Tall fra DBH viser at gjennomføringsprosent for studiepoeng var på 95,41 i 2019 og 98,48 for 2020.&nbsp; Vurderinger fra studieprogramledere tilbake fra og med 2014 tyder på at studieprogrammet vurderes å ha god kvalitet. Det har vært utfordringer med bruk av KVASS-systemet. Vi har innført ekstra tiltak for å bedre dette, men får fortsatt ikke inn rapporter fra alle emnekoordinatorer. I hele perioden har studiet hatt høy status og vært i toppen av listen med tanke på hvilke studier som er vanskeligst å komme inn på.

Torun Grøtte

CPSY6-utdanningen har nå blitt erstattet av CPSYR, som vil være tilpasset RETHOS. Studentene som er tatt opp på CPSY6 vil imidlertid fullføre utdanningen sin basert på det opprinnelige studieprogrammet. Siste opptak til CPSY6 var høsten 2020 (fullfører våren 2026).&nbsp;Siden forrige evaluering har hovedfokuset i utvikling av studieprogram vært på innfasing av CPSYR. Strukturen er klar, men det jobbes med å utarbeide nye emnebeskrivelser til alle emner (tilpasset RETHOS), innhold og undervisningsformer. Høsten 2021 ble det opprettet arbeidsgrupper ved IPS som jobber med dette, hvor emner som har tematisk tilhørighet til hverandre behandles innenfor en og samme gruppe (f.eks. en gruppe for metodeemner, en gruppe for kliniske emner). Frem til nå har arbeidsgruppene kun bestått av ansatte ved IPS, mens studentene har gitt sine innspill gjennom kvalitetssystemet (f.eks. dialog med emnekoordinatorer, referansegrupper, periodisk evaluering) og ITV/PTV. F.o.m. høsten 2022 vil imidlertid studenter fra bachelor og profesjonsstudiet inkluderes i arbeidsgruppene, med en studenttillitsvalgt per gruppe. Dette studieplanarbeidet er først og fremst rettet mot emner i ny studieplan (CPSYR), men vil også kunne føre til mindre endringer i eksisterende emner i CPSY6 (særlig emner som ligger i slutten av studieforløpet i CPSY6).

Opptak og studiestart:Profesjonsstudiet i psykologi ved Institutt for psykologi (IPS) er blant landets mest populære studier. Søkertallene har holdt seg på et stabilt høyt nivå de siste årene. I likhet med andre studier var det en økning i antall søkere fra 2019 (2847 stk) til 2020 (3239 stk) og 2021 (3245 stk), sannsynligvis relatert til COVID-19. H-2022 gikk søkertallene tilbake til nivå sammenlignbart med før pandemien (2806 stk). Karakterkravene har også vært stabilt høye, og har de siste årene (2012-2021) ligget mellom 55.7 - 57.5 for førstegangsvitnemål og 62.8-64.5 for ordinær kvote. Det er med andre ord god rekruttering og meget godt kvalifiserte søkere til profesjonsstudiet i psykologi ved IPS. Kjønnsfordelingen på studiet har vært skjev i favør av kvinnelige kandidater i mange år, både ved opptak og i frafall. For siste opptak på CPSY6 (H-2020) tok IPS opp 22% menn, mens snittet for opptaksperioden 2011-2020 er på 22.4%. Ved opptak til CPSYR H-2021 (ny studieplan) ble det gitt 1 ekstra tilleggspoeng til mannlige studenter, uten at det hadde noen stor innvirkning på kjønnsfordelingen (20% menn). IPS mener at kjønnsbalansen blant nyutdannede psykologer er urovekkende skjev, og meldte derfor inn behov for sterkere strukturelle tiltak (f.eks. 30 % kvote for menn eller økning til 2 ekstrapoeng) til KD i 2021. Læringsmiljø:Studiebarometeret (2022) gjør at vi kan sammenligne studentenes tilfredshet med studenter ved andre profesjonsstudier i Norge, f.eks. Oslo og Bergen. Vi skårer høyere enn de andre universitetene på både sosialt (4.3 vs 3.4 og 3.8) og faglig læringsmiljø (4.1 vs 3.6 og 3.8) blant studentene, samt miljøet mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet (3.2 vs 2.7 og 2.8). Høsten 2021 var fortsatt preget av COVID-19 tiltak med hyppig bruk av digitale og hybride undervisningsformer. Jfr. tilbakemeldingene på Studiebarometeret har læringsmiljøet blitt opplevd som godt til tross for endrede undervisningsformer, men studentenes tilbakemeldinger i referansegrupperapporter har likevel vært preget av ønsket om å gå tilbake til mest mulig fysisk undervisning. Våren 2022 ble fri for pandemirelaterte restriksjoner, så fokus har derfor vært på å få studentene tilbake til campus og gjøre undervisningen mest mulig fysisk. Som et bidrag til å forsterke det psykososiale læringsmiljøet blant profesjonsstudentene vedtok Arbeidsgruppen for profesjonsstudiet at tildelte midler fra Kunnskapsdepartementet (ca. 100.000 kr) skulle gis til linjeforeningen Psykolosjen. Midlene skal brukes til psykososiale tiltak blant studentene, og må benyttes innen utgangen av 2022. Sammenheng og progresjon:Andel frafall på studiet har vært synkende de siste årene, med 23.7% frafall i 2018, 19.1% i 2019, 18.6% i 2020 og 11.5% i 2021. De fleste slutter i løpet av det første året på studiet. Hos det siste kullet som startet på CPSY6 H-2020 er 90.8% aktive studenter per i dag, 8.2% har droppet ut, mens en student har gått over til et annet studieprogram. Ved forrige periodiske evaluering (2019) ble CPSY6 vurdert til å ha en klar og gjennomarbeidet struktur og progresjon. Basert på det siste årets emnerapporter og tilbakemeldinger fra studenter er det imidlertid utfordringer med progresjon (f.eks. for stor overlapp) i enkelte emner, f.eks. mellom basalemner i biologi og klinisk nevropsykologi. Dette vil det jobbes videre med ifm overgangen til ny studieplan (CPSYR). Det pågående arbeidet med å utarbeide nye emnebeskrivelser og innhold til emner i CPSYR vil forhåpentligvis kunne bidra til at innhold og progresjon i emnene bedre tilpasses hverandre. I tillegg planlegges det å gjennomføre fagdager for ansatte på barne-, voksen-, og nevroklinikk den 5. og 6. januar 2023, hvor noe av fokuset vil være på bedre samkjøring av deres teoretiske og praktiske emner. &nbsp;Relevans:I den periodiske evalueringen (2019) ble profesjonsstudiet i psykologi vurdert som svært samfunns- og arbeidslivsrelevant. Undervisningen knyttes i stor grad mot relevante problemstillinger i arbeidslivet, via bruk av gjesteforelesere, praksisemner, klinisk anvendt-emner og støtteemner. Vedrørende praksis har studentene observasjonspraksis i første (1 dag), tredje (3 dager) og fjerde semester (5 dager), hvor de følger en psykolog gjennom hans/hennes arbeidshverdag. I 8.-10. semester har studentene internklinisk praksis på barne-, voksen- og nevroklinikk, før de avslutter studiet med et halvt års ekstern hovedpraksis. Tilbakemeldinger fra studentene viser at de i stor grad er fornøyd med praksis, men at de gjerne ønsker større mengder praksis og mer praksis tidligere i studieløpet. Økning i antall studenter per kull (H-21: 97 stk tatt inn) har imidlertid gitt utfordringer i kapasitet på eksterne praksisplasser. Dette gjelder særlig observasjonspraksis i tredje semester (observasjonspraksis i førstelinjetjenesten – færre psykologer jobber der vs spesialisthelsetjenesten) og hovedpraksis. Per i dag løses det ved at en betydelig andel av studentene finner praksis selv på hjemstedene sine. Dette er imidlertid noe uforutsigbart, da andelen som finner praksis selv varierer mye fra år til år.IPS har et praksissamarbeid med St.Olavs hospital og Trondheim kommune, og har bl.a. ansatt tre praksiskoordinatorer i St.Olavs hospital. I løpet av 2022 vil det også bli opprettet en tilsvarende koordinatorstilling for undervisnings- og praksissamarbeid mellom IPS og Trondheim kommune. Det vil bli viktig å ha en tett dialog med alle praksiskoordinatorene vedr. tiltak mot kapasitetsutfordringene. Alternativt kan det bli aktuelt å søke økonomisk bistand fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), slik at de som finner praksis selv kan få dekket utgiftene sine ifm praksis. Dette kan muligens øke andelen som finner praksis selv og avlaste «praksistrykket» på våre nærmeste samarbeidspartnere Trondheim kommune og St.Olavs hospital.&nbsp; Jfr. Studiebarometeret (2022) skårer profesjonsstudiet i psykologi ved IPS høyt på faktoren «tilknytning til arbeidslivet». Studentene er bl.a. godt fornøyd med den informasjonen de får om hvordan sin kompetanse kan brukes i arbeidslivet (4.2) og informasjon om hvilke yrker/bransjer som er relevante for seg (4.3). IPS skårer imidlertid lavere på muligheter for å jobbe med prosjekter/oppgaver i samarbeid med arbeidslivet (2.9). Studentene får trening i dette i emnet PSYPRO4506 Ekstern samfunnspsykologisk praksis, men et forslag til forbedringspunkt kan være å få til økt samarbeid med eksterne aktører ifm hovedoppgaven og andre prosjektoppgaver underveis på studiet. &nbsp;Internasjonal orientering:I CPSY6 er utvekslingsopphold mest vanlig i 4. – 6. semester av studiet. Andelen som reiser på utvekslingsopphold pleier vanligvis å ligge på 10-15%, men andelen var betydelig lavere i studieåret 2021/2022 pga COVID-19-restriksjoner. Informasjonsprosessen vedr. utvekslingsopphold i utlandet er todelt. Internasjonal seksjon holder hvert semester et informasjonsmøte om utveksling og hjelper studentene med praktiske spørsmål som hvordan søke studielån, hvordan ta kontakt med universiteter o.l. Studieveiledere ved IPS hjelper studentene med faglige spørsmål, inkl. forhåndsgodkjenning av emner. Studentene veiledes da individuelt, ettersom rådene må tilpasses både den enkeltes studieprogresjon og ønske om utvekslingssted. For studentene oppleves det nok som enklere å reise til universiteter hvor IPS-studenter har vært tidligere, da studieveilederne kan gi råd ut fra hvilke emner som er godkjent tidligere. Om de derimot ønsker å reise til et universitet hvor ingen IPS-studenter har vært tidligere, vil søknadsprosessen kunne ta lengre tid pga man må foreta grundigere faglige vurderinger rundt hvilke emner som kan godkjennes som ekvivalenter til emner på CPSY6. For studieåret 2021/2022 var det god kapasitet på individuell studieveiledning vedr. utvekslingsopphold i utlandet.&nbsp;

IPS oppfyller alle kvantitative krav med tanke på kompetansenivå og %-vis ansatte i hovedstillinger. De fleste emnekoordinatorer er ansatt i fast hovedstilling, noe som er fordelaktig for kompetansemessig stabilitet over tid.&nbsp;I den periodiske evalueringen fra 2019 ble det imidlertid vurdert at fagmiljøet ved IPS var «på grensen for liten», særlig når det tas høyde for undervisningstid per vitenskapelig ansatt og studiefinansieringskategorier. IPS jobber kontinuerlig med dette ut fra sin strategiske personalplan. I studieåret 2021/2022 ble det ansatt flere faste vitenskapelige ansatte, bl.a. førsteamanuensiser i metode, sosialpsykologi, samfunnspsykologi og utviklingspsykologi og universitetslektorer innen klinisk psykologi – barn og ungdom.For perioden 2023-2028 planlegger IPS å ansette 8 nye faste ansatte innenfor følgende områder: 2 administrative stillinger, 2 stillinger i helsepsykologi (fylle de nasjonale retningslinjene for helse og sosialfagutdanninger/RETHOS), 1 i kognitiv nevrovitenskap, 1 i eksperimentell psykologi, 1 i personlighetspsykologi, 1 i arbeids- og organisasjonspsykologi.IPS har p.d.d. ingen egne vitenskapelige ansatte til å dekke kompetansebehovet i PSYPRO4505 Rettspsykologi og sakkyndighet. IPS er imidlertid fornøyd med den løsningen som er nå, hvor eksterne gjesteforelesere fra Regional sikkerhetsavdeling v/St. Olavs hospital leies inn. Gjesteforeleserne har meget god kompetanse på området, og innleieløsningen har fungert godt og vært stabil over flere år.&nbsp;

Irene Buseth Raaum

CPSY6-utdanningen har nå blitt erstattet av CPSYR, som vil være tilpasset RETHOS. Studentene som er tatt opp på CPSY6 vil imidlertid fullføre utdanningen sin basert på det opprinnelige studieprogrammet. Siste opptak til CPSY6 var høsten 2020 (fullfører våren 2026).&nbsp;Siden forrige evaluering har hovedfokuset i utvikling av studieprogram fortsatt vært på innfasing av CPSYR. Som nevnt i fjorårets evaluering ble det høsten 2021 opprettet arbeidsgrupper ved Institutt for psykologi (IPS) som har jobbet med å utarbeide nye emnebeskrivelser til alle emner, innhold og undervisningsformer. Emner som har tematisk tilhørighet til hverandre har blitt behandlet innenfor en og samme gruppe (f.eks. en gruppe for metodeemner, en gruppe for kliniske emner). Arbeidsgruppene har bestått av ansatte ved IPS og en studentrepresentant (ITV eller PTV). Studentene har også gitt innspill gjennom kvalitetssystemet (f.eks. dialog med emneansvarlige, referansegrupper, periodisk evaluering). &nbsp;Arbeidsgruppene har jobbet videre med emneplanlegging gjennom studieåret 2022/2023, men ansvaret har gradvis blitt overført fra arbeidsgruppene og til den enkelte emneansvarlig. Emnebeskrivelser for første halvdel av CPSYR ble behandlet og godkjent i studieprogramråd høsten 2022. Planen er at alle emneansvarlige for emner i siste halvdel av CPSYR skal levere forslag til nye RETHOS-tilpassede emnebeskrivelser innen 27. oktober 2023, slik at de kan behandles i studieprogramrådet november 2023. Dette studieplanarbeidet er først og fremst rettet mot emner i ny studieplan (CPSYR), men vil også kunne føre til mindre endringer i eksisterende emner i CPSY6 (særlig emner som ligger i slutten av studieforløpet i CPSY6).&nbsp;Overgangen til ny studieplan har medført en del utfordringer innen logistikk og struktur (f.eks. utveksling, kullhopping, doble kull i enkelte emner) – særlig for kull 45, som var det første kullet på ny studieplan. Dette viste seg også i Studiebarometeret 2022, hvor CPSYR fikk dårligere skåre på «studiets organisering» sammenlignet med tidligere år. Som følge av tilbakemeldinger fra ansatte og studenter har IPS derfor måttet gjøre noen endringer i strukturen for CPSYR allerede. Dette gjelder bl.a. oppdeling av PSYK4120 (15 sp) til to separate emner på 7,5 sp igjen. Det planlegges også noen strukturelle endringer på semester 4 som følge av utfordringer rundt utveksling (se info under «internasjonal orientering»).&nbsp;IPS har iverksatt flere tiltak for å bedre kommunikasjonen med studentene vedrørende overgangen til ny studieplan: -&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Forbedre informasjon til studentene om CPSYR på PSYSTART-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Nestleder utdanning, studieprogramleder og studieveileder vil delta på allmøter med psykologistudentene for å kunne svare på spørsmål fra studentene. -&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Jobber med å øke kapasiteten innen studieveiledning

Opptak og studiestart:Profesjonsstudiet i psykologi ved IPS er fortsatt blant landets mest populære studier. Søkertallene har holdt seg på et stabilt høyt nivå de siste årene. I likhet med andre studier var det en økning i antall søkere fra 2019 (2847 stk) til 2020 (3239 stk) og 2021 (3245 stk), sannsynligvis relatert til COVID-19. H-2022 og H-2023 gikk søkertallene tilbake til nivå sammenlignbart med før pandemien (henholdsvis 2708 og 2904 stk). Karakterkravene har også vært stabilt høye, og har de siste årene (2012-2021) ligget mellom 55.7 - 57.5 for førstegangsvitnemål og 62.8-64.5 for ordinær kvote. Det er med andre ord god rekruttering og meget godt kvalifiserte søkere til profesjonsstudiet i psykologi ved IPS. Kjønnsfordelingen på studiet har vært skjev i favør av kvinnelige kandidater i mange år, både ved opptak og i frafall. Gjennomsnittet for opptaksperioden 2011-2020 er på 22.4% menn, men det varierer en del fra år til år. Ved opptak til CPSYR H-2021 (ny studieplan) ble det gitt 1 ekstra tilleggspoeng til mannlige studenter, uten at det hadde noen stor innvirkning på kjønnsfordelingen (20% menn). Ved opptak til CPSYR H-2022 økte det imidlertid til 35% menn. IPS mener fortsatt at kjønnsbalansen blant nyutdannede psykologer er urovekkende skjev, og er derfor positiv til «NOU 2022: 17» sitt forslag om å innføre kjønnskvote i psykologutdanningen. Læringsmiljø:Studiebarometeret (2022) gjør at vi kan sammenligne studentenes tilfredshet med studenter ved andre profesjonsstudier i Norge (f.eks. Oslo og Bergen) og IPS’ egen utvikling over tid. Studenter på CPSY6 skåret 3.8 og 3.9 på faglig og sosialt miljø på studiet, samt 3.3 på miljøet mellom studentene og faglig ansatte på studieprogrammet. Disse tallene er på samme nivå som de andre profesjonsstudiene i Norge, samt omtrent likt som IPS tidligere år. &nbsp;Studenter på CPSYR hadde imidlertid lavere skårer på læringsmiljø enn det som er normalt for IPS: 3.1 for faglig og sosialt miljø og 2.1 for miljøet mellom studenter og ansatte. Våren 2023 meldte PTV og ITV om dårligere læringsmiljø enn normalt i to kull: kull 44 og 45. Etter drøftinger med studentrepresentantene antar IPS at en mulig årsak til dårligere læringsmiljø kan være at disse to kullene startet under COVID-19 og dermed har fått færre anledninger til å møtes fysisk og bli godt kjent. Kull 45 har også møtt en god del faglige og strukturelle utfordringer som følge av å være første kull i ny studieplan. Som et ledd i å bedre læringsmiljøet i disse to kullene innvilget IPS ekstra midler til å gjennomføre et sosialt arrangement for hvert kull. Kull 45 benyttet midlene til å holde en felles semesteravslutning vår 2023, mens kull 44 vil benytte midlene til innkjøp av mat til et faglig arrangement høsten 2023. &nbsp;IPS vil fortsatt følge opp læringsmiljøet i kull 44 og 45 i studieåret 2023/2024. Det skal bl.a. holdes et eget møte med alle kulltillitsvalgte på profesjonsstudiet og ledelsen ved IPS i oktober -23 for å evaluere læringsmiljø og drøfte hva slags tiltak kullet selv og IPS kan gjøre for å hjelpe. &nbsp; Sammenheng og progresjon:Andel frafall på studiet har vært synkende de siste årene, med 23.7% frafall i 2018, 19.1% i 2019, 18.6% i 2020 og 11.5% i 2021. De fleste slutter i løpet av det første året på studiet. Som nevnt i forrige års studieplanrapport jobbes det kontinuerlig med å forbedre sammenheng og progresjon mellom emner både på samme semester og på tvers av semester. Det pågående arbeidet med å utarbeide nye emnebeskrivelser og innhold til emner i CPSYR vil forhåpentligvis kunne bidra til at innhold og progresjon i emnene bedre tilpasses hverandre.&nbsp;For å øke fokuset på sammenheng og progresjon mellom emner og semester i studieprogrammene våre, har studieprogramlederne på bachelor, master og profesjonsstudiet i psykologi også satt i gang faste møter mellom emneansvarlige ved IPS. Målsetningen er at emneansvarlige skal samles minst en gang per halvår, hvor det skal legges til rette for erfaringsutveksling og diskusjon av saker/tema som angår denne rollen. Det første møtet ble holdt 20. februar 2023, hvor temaet for møtet var «Samkjøring av emner innenfor samme semester». Emneansvarlige for vårens emner ved IPS ble plassert i smågrupper basert på hvilket semester deres emne tilhørte og fikk utdelt refleksjonsoppgaver knyttet til emnenes sammenheng (både tematisk, arbeidskrav, eksamen etc.). Det var godt oppmøte og gode tilbakemeldinger fra emneansvarlige. Det planlegges nå et nytt møte for høstens emneansvarlige 20. oktober, med samme tema: «Samkjøring av emner innenfor samme semester». Våren 2023 vil alle emneansvarlige bli kalt inn til møte (både vår og høst) for å diskutere progresjon på tvers, f.eks. samle alle emneansvarlige for metodeemner i en gruppe, alle emneansvarlige for personlighetspsykologi i en gruppe osv. &nbsp;Relevans:I den periodiske evalueringen (2019) ble profesjonsstudiet i psykologi vurdert som svært samfunns- og arbeidslivsrelevant. Undervisningen knyttes i stor grad mot relevante problemstillinger i arbeidslivet, via bruk av gjesteforelesere, praksisemner, klinisk anvendt-emner og støtteemner. Vedrørende praksis har studentene observasjonspraksis i første (1 dag), tredje (3 dager) og sjette semester (5 dager), hvor de følger en psykolog gjennom hans/hennes arbeidshverdag. I 8.-10. semester har studentene internklinisk praksis på barne-, voksen- og nevroklinikk, før de avslutter studiet med et halvt års ekstern hovedpraksis. Tilbakemeldinger fra studentene viser at de i stor grad er fornøyd med praksis, men at de gjerne ønsker større mengder praksis og mer praksis tidligere i studieløpet. &nbsp;I CPSYR vil mengden praksis øke noe som følge av innføring av nytt emne PSYK4600 Utredning og behandling 1, klinikkforberedende. Emnet vil ha oppstart høsten 2024 og er fortsatt under planlegging, men foreløpig plan er at hver student skal ha 5 dager praksis i St. Olavs hospital. Denne praksisen vil bestå av både observasjonspraksis, utførelse av enkelte selvstendige utredningsoppgaver (f.eks. skrive journal, gjennomføre deler av anamnese) og PBL-undervisning med utgangspunkt i case fra praksis. &nbsp;Økning i antall studenter per kull (H-21: 97 stk tatt inn) gir fortsatt noen utfordringer i kapasitet på eksterne praksisplasser. Dette gjelder særlig observasjonspraksis i tredje semester, hvor studentene skal ha praksis i førstelinjetjenesten. Per i dag løses det ved at en betydelig andel av studentene (20-25%) finner praksis selv på hjemstedene sine. Dette er imidlertid noe uforutsigbart, da andelen som finner praksis selv varierer fra år til år. IPS har et praksissamarbeid med St. Olavs hospital og Trondheim kommune, og har bl.a. ansatt tre praksiskoordinatorer i St. Olavs hospital. I august 2023 ble det også opprettet en tilsvarende koordinatorstilling for undervisnings- og praksissamarbeid mellom IPS og Trondheim kommune. Når vi nå har praksiskoordinatorer på plass i både St. Olavs hospital og Trondheim kommune ønsker vi å samle alle sammen til et felles møte i løpet av studieåret 2023/2024, hvor vi drøfter både kvalitet i praksis og mulige tiltak vedr. kapasitetsutfordringene. Emneansvarlige for det tidligere nevnte PSYK4600 (klinikkforberedende) har fått tildelt eksterne midler fra Samarbeidsorganet til å kunne lønne praksisveiledere i St. Olavs hospital. Dette er imidlertid et prøveprosjekt med varighet på 2 år på midlene. &nbsp;Jfr. Studiebarometeret (2022) skårer profesjonsstudiet i psykologi ved IPS fortsatt ganske høyt på faktoren «tilknytning til arbeidslivet». Studentene er bl.a. godt fornøyd med den informasjonen de får om hvordan sin kompetanse kan brukes i arbeidslivet (CPSYR: 3.5) og informasjon om hvilke yrker/bransjer som er relevante for seg (CPSYR: 3.8). Internasjonal orientering:I CPSY6 har utvekslingsopphold vært mest vanlig i 4. – 6. semester av studiet. Andelen som har reist på utvekslingsopphold har vanligvis pleid å ligge på 10-15%, men andelen var betydelig lavere i studieåret 2021/2022 pga COVID-19-restriksjoner. &nbsp;Informasjonsprosessen vedr. utvekslingsopphold i utlandet er todelt. Internasjonal seksjon holder hvert semester et informasjonsmøte om utveksling og hjelper studentene med praktiske spørsmål som hvordan søke studielån, hvordan ta kontakt med universiteter o.l. Studieveiledere ved IPS hjelper studentene med faglige spørsmål, inkl. forhåndsgodkjenning av emner. Studentene veiledes da individuelt, ettersom rådene må tilpasses både den enkeltes studieprogresjon og ønske om utvekslingssted. For studentene oppleves det nok som enklere å reise til universiteter hvor IPS-studenter har vært tidligere, da studieveilederne kan gi råd ut fra hvilke emner som er godkjent tidligere. Om de derimot ønsker å reise til et universitet hvor ingen IPS-studenter har vært tidligere, vil søknadsprosessen kunne ta lengre tid pga man må foreta grundigere faglige vurderinger rundt hvilke emner som kan godkjennes som ekvivalenter til emner på CPSY6. &nbsp;I CPSYR var tanken at det skulle legges til rette for utveksling på semester 4 og 5. I løpet av studieåret 2022/2023 ble det imidlertid tydelig at den nye studieplanen ikke var godt nok tilrettelagt for dette. Enkelte av emnene som lå på semester 4 og 5 var det utfordrende å finne godkjente erstatninger for i utlandet, og utveksling på høstsemesteret var utfordrende pga NTNU sin studiekalender ikke stemte overens med mange andre lands studiekalender.&nbsp;Det har blitt avholdt flere møter i studieåret 2022/2023 for å forsøke å finne gode måter å tilpasse strukturen i CPSYR på, slik at utveksling blir lettere for studentene. Per i dag fremstår det beste alternativet som å fokusere på å gjøre semester 4 så godt tilpasset til utveksling som mulig. Strukturen på dette semesteret vil derfor bli endret. Det er vedtatt å dele PSYK4418 Personlighetspsykologi (15 sp) opp i to emner på 7.5 sp igjen, samt foreslått å bytte plasseringen av to emner slik at «valgfritt emne» (lett å finne i utlandet) legges til 4. semester. IPS ønsker også å legge bedre til rette for utvekslingsopphold i siste semester, hvor de har PSYK4800 Hovedpraksis.&nbsp;

IPS oppfyller alle kvantitative krav med tanke på kompetansenivå og %-vis ansatte i hovedstillinger. De fleste emneansvarlige er ansatt i fast hovedstilling, noe som er fordelaktig for kompetansemessig stabilitet over tid.&nbsp;I den periodiske evalueringen fra 2019 ble det imidlertid vurdert at fagmiljøet ved IPS var «på grensen for liten», særlig når det tas høyde for undervisningstid per vitenskapelig ansatt og studiefinansieringskategorier. IPS jobber kontinuerlig med dette ut fra sin strategiske personalplan. I studieåret 2022/2023 ble det ansatt flere faste vitenskapelige ansatte, bl.a. førsteamanuensiser i eksperimentell psykologi, klinisk samfunnspsykologi, kvantitativ forskningsmetode, personlighet og psykometri, arbeids- og organisasjonspsykologi og universitetslektorer innen klinisk barne- og ungdomspsykologi og klinisk voksenpsykologi. For perioden 2023-2028 hadde IPS planlagt å ansette flere nye faste ansatte (bl.a. 2 stk innen kognitiv nevrovitenskap), men enkelte stillinger kan nå bli satt på vent pga økonomiske utfordringer. &nbsp;IPS har p.d.d. ingen egne vitenskapelige ansatte til å dekke kompetansebehovet i PSYPRO4505 Rettspsykologi og sakkyndighet. IPS er imidlertid fornøyd med den løsningen som er nå, hvor eksterne gjesteforelesere fra Regional sikkerhetsavdeling v/St. Olavs hospital leies inn. Gjesteforeleserne har meget god kompetanse på området, og innleieløsningen har vært stabil over flere år og fungert godt. PSYPRO4504 inngår imidlertid ikke i CPSY6 og emnet vil derfor gå for siste gang høsten 2025.&nbsp;

1)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Jobbing med å sikre tilbakemelding til studentene etter emne- og programevalueringer:Det er ønskelig at alle emneansvarlige benytter første del av emnerapport (under «vurdering av utvikling i emnet») til å beskrive hvilke utviklingstiltak de har gjennomført siden forrige evaluering, og hvordan disse tiltakene fungerte. Studieprogramleder vil gi en påminnelse til de emneansvarlige som glemmer dette. &nbsp;Alle emne- og referansegrupperapporter er tilgjengelig på nett, men erfaringsmessig er det får studenter som leser disse. Et mulig tiltak for å øke tilgjengeligheten og bruken av rapportene er at emneansvarlig på første møte med referansegruppen går gjennom siste referansegrupperapport. Studiekoordinator ved IPS vil også undersøke om studiegruppen kan legge inn en link til fjorårets emnerapport og referansegrupperapport på alle emner i Blackboard.&nbsp;2)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hvordan arbeidsgruppen arbeider - hvordan det jobbes med å sikre/øke kvalitet i studieprogrammet:Emne- og referansegrupperapporter er et viktig utgangspunkt for arbeidsgruppens arbeid med å sikre/øke kvalitet i studieprogrammet. Studieprogramleder utdanning og ITV leser alle rapportene, og blir i etterkant enig om hvilke emner som skal sees litt nærmere på i arbeidsgruppen. Vanligvis er det to emner per semester som diskuteres i arbeidsgruppens første møte for semesteret. Der diskuteres bl.a. styrker og utfordringer ved emnet og planer for videreutvikling av emnet. Emneansvarlige for disse emnene inviteres da til å delta i arbeidsgruppen, og om de ikke har anledning til å møte snakker studieprogramleder med dem i forkant. Studieprogramleder vil i tillegg gi alle emneansvarlig en kort muntlig eller skriftlig tilbakemelding på rapportene sine. &nbsp;Som tidligere nevnt i rapporten er det også innført faste møter med emneansvarlige en gang i semesteret for å arbeide med kvaliteten i emnene. Sammenheng og progresjon mellom emner er hovedtema nå i begynnelsen, men tema vil variere fra semester til semester. &nbsp;&nbsp;3)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Valgfrihet i studieprogrammet: RETHOS sine krav til profesjonsstudiet i psykologi gjør det utfordrende å gi studentene valgfrihet. Profesjonsstudiet i psykologi består derfor i stor grad av obligatoriske emner. Studentene har kun et valgfritt emne i løpet av de 6 årene, hvor de kan velge et perspektivemne blant alle åpne emner på NTNU. Det jobbes imidlertid med å utvikle et nytt perspektivemne ved IPS, som skal ta utgangspunkt i prinsipper fra «deliberate practice» (ferdighetstrening for psykologer). &nbsp;Studentene har noe valgfrihet innad i emner, f.eks. i form av at man kan fordype seg i ulike tema i semesteroppgaver, sette opp prioritert ønskeliste for hvor man ønsker å gjennomføre hovedpraksis. Studentene har også mulighet til å finne ekstern praksis selv om de ønsker det både i hovedpraksis og i de kortere observasjonspraksisene tidligere på studiet. &nbsp;4)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hvordan kan vi jobbe med å sikre/øke kvalitet i praksis?Alle psykologer som mottar studenter i observasjonspraksis mottar et skriv fra IPS i forkant, hvor det bl.a. informeres om formålet med observasjonspraksis, gis eksempler på hvordan praksis kan gjennomføres, samt informeres om skikkethetsvurdering av studenter. Etter hver observasjonspraksis samles studentene i smågrupper, hvor hver student skal dele sine erfaringer fra praksis med 9 medstudenter og en faglærer. Faglærer vil da ha muligheten til å fange opp eventuelle dårlige erfaringer med et praksissted og formidle dette videre til emneansvarlig. Studentene har også mulighet til å formidle eventuelle dårlige erfaringer fra praksis direkte til emneansvarlig eller gjennom referansegruppen. Dersom det kommer frem at noen har hatt dårlige erfaringer i praksis, er det emneansvarlig sitt ansvar å ta dette opp med den aktuelle praksisplassen eller praksiskoordinatorene i St. Olavs hospital eller Trondheim kommune. Emneansvarlig må da vurdere om det kan gjennomføres tiltak for å forbedre kvaliteten på praksisplass eller om praksisplassen må byttes ut. &nbsp;Som en takk for at de hjelper til med praksisavvikling, inviteres alle psykologer som har bidratt med observasjonspraksis i førstelinjetjenesten i Trøndelag til en årlig fagdag arrangert av IPS. Fagdagen er først og fremst ment som faglig påfyll til psykologene, men det er også muligheter for å sette av litt tid til evaluering av praksissamarbeidet og kvalitet i praksis. Ved forrige fagdag (3. mars 2023) ble det f.eks. avsatt tid til å diskutere skikkethetsvurderinger i praksis. Det arrangeres per i dag ikke en tilsvarende fagdag for psykologer som bidrar til observasjonspraksis i spesialisthelsetjenesten. &nbsp;Studenter i hovedpraksis får tildelt hver sin kontaktperson ved IPS. I løpet av praksisperioden er det to obligatoriske kontaktpunkter: 1) Studenten skal etter 3 uker i praksis sende en e-post til sin kontaktperson hvor de beskriver hvordan oppstarten har gått. 2) Midtveis i praksis skal kontaktperson ha en oppfølgingssamtale med student og veileder (ca. 45-60 min varighet, digital eller fysisk), hvor man skal drøfte temaer som arbeidsoppgaver, lokaliteter, studentens trivsel og personlige utvikling, samt veiledningsforholdet. Kontaktpersonen skal imidlertid være tilgjengelig for studenten gjennom hele praksisperioden og gjennomfører tettere oppfølging ved behov. &nbsp;5)&nbsp;&nbsp;&nbsp;Utprøving av nye/varierte undervisning og vurderingsformer? Samlet sett vil studentene møte mange ulike undervisningsformer i løpet av profesjonsstudiet. Som følge av samkjøring med bachelor i mange emner i første halvdel av studiet, vil imidlertid første halvdel i større grad enn andre halvdel være preget av den tradisjonelle forelesningen som undervisningsform. På første studieår har alle emner kollokvier/øvinger i tillegg. Enkelte emner tester også ut alternative undervisningsformer, f.eks. PSYK4121 som arrangerer to fagkvelder hvor emneansvarlig og studenter møtes for faglig diskusjon. Høsten 2023 vil PSYK4419 teste ut artikkelseminarer, hvor studentene får støtte til å forstå og fordype seg i noen av artiklene på pensum. I PSYK4301-4304 foregår det meste av undervisningen i grupper med 9-10 studenter i hver, hvor hver gruppe har en psykologspesialist som faglærer/gruppeveileder (+ læringsassistent på PSYK4301 og 4302). I gruppesamlingene jobber studentene med ulike typer læringsformer, f.eks. drøfting/refleksjon av tema eller caser, rollespill, observasjonspraksis (følger en psykolog i 3-5 dager for å observere arbeidet), muntlige presentasjoner.&nbsp;Andre halvdel av studiet preges av mer variasjon i undervisningsformer, mer praksisnær undervisning og undervisning i mindre grupper (se tidligere beskrivelse av praksis på studiet) I enkelte emner testes det også ut undervisningsformer som «flipped classroom» og «deliberate practice» (f.eks. PSYPRO4601 og PSYPRO4700). De vanligste evalueringsformene er hjemmeeksamen, semesteroppgave og skoleeksamen, men det er også emner med mappeevaluering, muntlige presentasjoner og posterpresentasjoner. Mange emner vurderes med bestått/ikke-bestått. IPS har arrangert seminarer og lagt planer for å sikre mest mulig pålitelig sensur.&nbsp;&nbsp;

Psykologutdanning, 6-årig løp - CPSY6