Ingrid Goldmann

Yrkesfaglærerutdanning - bachelorstudium

Arve Leraand

Læringsutbyttebeskrivelsene gir emner innhold og grunnlag for planlegging og gjennomføring av emner. Beskrivelsene har gjennomgått en revisjon som nå fases inn i studieprogrammet. Utfordringene ligger i få gitt undervisning som er i samsvar med emnebeskrivelsene for alle studieretningene, dette er i første en rekke en utfordring i yrkesfaglige fellesemner innenfor studieretningene bygg ag anleggsteknikk, elektro- og datateknologi og teknologi- og industrifag. Her er faglærer sin kompetanse, innafor de ulike studieretningene, en begrensning for å oppnå relevans for alle studieretninger. Dette kommer tydelig frem i evalueringer av spesifikke emner, samtaler med faglærer/studenter og faglærer sin evaluering av emne. De integrerte emner har medført en større relevans og helhet mellom yrkes- og profesjosfag for alle studieretninger og videre tvunger frem et tettere samarbeid mellom de ulike institutt som er involvert. Noen studenter klarerikke å følge opp arbeidskravene i profesjonsfaget. I enkelte tilfeller er detvanskelig å få slike studenter i tale, og de kan da forsvinne fra studiet utenå ha gitt noen begrunnelse. Lærerne ønsker å følge opp studentene tett, men deter til syvende og sist opp til studenten om han/hun ønsker å motta hjelp.Tidligere var det et relativt stort frafall blant dem som alt er tilsatt ivideregående skole. Her er det satt inn flere tiltak. Når vi får inn et nyttkull, har vi et eget møte med denne gruppen, og i forbindelse med praksisbesøkførste semester har vi et såkalt trekantmøte med rektor/avdelingsleder ogstudenten. Dette for at partene i fellesskap kan legge forholdene til rette forat studenten kan kombinere jobb og studier. Frafallet blant dem som jobber iskolen, er nå lavt. Vi har grunn til å tro at de nevnte tiltakene har bidratttil det. Utdanningsstipendet, som gir rom for økt frikjøp, har trolig ogsåbidratt til den positive utviklingen. Det videre arbeidet med å få nedfrafallet må kombineres med arbeidet med å utvikle studiekvaliteten videre. Detgrunn til å håle at digitalisering, blant annet gjennom omvendt undervisning,kan gi rom for en enda tettere oppfølging av studentene på samling. Dette kanbidra til å få ned frafallet&nbsp; Det er forsøkt å legge opp til studentaktivitet i deprofesjonsfaglige emnene med variasjoner for å oppnå størst muliglæringsutbytte. Det er gjennomført en gradvis opptrapping av nivå, ikke bare ide ulike emner men fra år&nbsp;til år. Studentene inviteres til å delta i mangeulike undervisningsaktiviteter som forelesning, gruppearbeid, individueltarbeid og forberedelse.. De dynamiske undervisningsformene gjør at studentenekan få et godt læringsutbytte uavhengig av deres bakgrunn og ulike interesser.Studentenes egeninnsats varierer stort, og en utfordring er at mange møter påsamling uten å være forberedt. Dette har gjort det krevende for faglærer å lageopplegg som treffer alle studentene godt, og formidlingen av betydningen av åvære forberedt er dermed svært viktig for å sikre kvalitet og relevans istudiet. Studentenes egeninnsats og motivasjon har økt når studentene harfunnet relevans og mestring i emner. Dette er også påvirket avKorona-situasjonen hvor mange av studentene har opplevd større arbeidspress påjobb, mens andre har fått økonomiske bekymringer på grunn av permittering. Læringsmiljøet i studentgruppene har vært variabelt, det ergjort tiltak på samlinger for å styrke læringsmiljøet, noe som hadde positiveffekt. Noen studenter ble ensomme grunnet koronasituasjonen, noe vi erfartenår vi ringte rundt i tilknytning til de digitale samlingene. Som tiltak bledet gjennomført ekstra digitale treff med studentene, noe studentene haropplevd som positivt.

I rekrutteringsarbeidet for 2023 er det planlagt følgende aktiviteter&#58;<ol><li>Utgivelse av en ny rekrutteringsfilm om høsten 2023.</li><li>Deltakelse på ulike arrangementer og stands, inkludert LO-konferanse for topptillitsvalgte i Trøndelag, NELFO opplæringskonferanse, Fagforbundets konferanse for medlemmer i Trøndelag, Karriereveiledningskonferansen i regi av Trøndelag fylkeskommune, Trøndelagskonferansen, Industridagene i Verdal (for elever på 10. trinn og i videregående skole i Nord-Trøndelag), og LO konferanse for topptillitsvalgte i Ålesund.</li><li>Annonsering i sosiale medier ved bruk av rekrutteringsfilmen.</li><li>Nettverksbygging med Karrieresenteret for å rekruttere flere studenter, med regelmessige møter og gjennomgang av nettsiden.</li></ol>Planene for rekrutteringsarbeidet i 2024 inkluderer&#58;<ol><li>Fortsette å bygge nettverk som kan bistå med rekrutteringen.</li><li>Videreføre stands og utnytte nettverket etablert i 2023.</li><li>Målrettet arbeid mot ulike studieretninger, inkludert deltakelse på relevante konferanser som Landskonferansen for restaurant- og matfag (for RM-studenter) og NELFO opplæringskonferanse (for EL-studenter).</li><li>Fortsette annonsering i sosiale medier med den nye rekrutteringsfilmen.</li><li>Oppdatere nettsiden for å holde informasjonen aktuell.</li><li>Aktivt involvere nåværende og tidligere studenter i rekrutteringsprosessen, da de kan være en viktig ressurs for å spre informasjon om studiene til potensielle nye studenter. Studentenes tilfredshet er avgjørende for suksess i rekrutteringen.</li></ol>

Tiltak

Rekrutteringsarbeid

Se på muligheter for samkjøring av samlinger på BYRK, flere kull inne på samling til samme tid studieåret 34-25

Koordinering av samlinger for BYRK

Utvikle samarbeidet med skioler i Trondheimsområdet hvor deler av praksisoppflging gjennomføres under samling. Videre utvikle gode rutiner omkring digital oppfølging på hjemsted.

Praksisoppfølging

Organisere seminar for planlegging og gjennomføring av nye emner for kull 22.

Utrulling av ny studieplan kull 22

Evaluere og justere aktivitet etter gjennomføring av emner i ny studieplan. Se også på bemanning for gjennomføring av emner.

Evaluering av ny studieplan

NTNU:TIA:REST

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Faculty of Social and Educational Sciences

Charlotte Gaertner

I det videre arbeidet vektlegges det i tråd med delrapport 2:• Utvikle et innhold i studieplanen med utgangspunkt i valgt modell som ivaretar prosesjonsfaget, yrkesfagene og praksis i integrerte emner med mål om helhet og sammenheng• Organisere innholdet med mulighet for et tettere samarbeid mellom YFL og PPU-Y• Emnenes størrelse og organisering bør åpne for muligheter som omfatter et tettere samarbeid med OsloMet og Nord universitet• Diskutere jevnlig behov og dimensjonering av tilbud med tilbyderne lokalt og nasjonalt, slik at det samsvarer med etterspørsel og behov i fylkene• Se til tilbudsstrukturen i videregående opplæring i Trøndelag fylke, som vil være en god retningsgiver i utvalget av de tilbudene NTNU gir• Undersøke hvordan digitale muligheter kan utnyttes i planleggingen av innhold og organisering• Legge den nye overordnede læreplanen og fagfornyelsen til grunn i utviklingen av innhold i de nye emne Arbeidet med studieplan er iverksatt, og skal fullføres og behandles innen 1. desember 2021. Dette innebærer oppstart av yrkesfaglærerutdanningen etter ny studieplan høst 2022.Prosessen som gjelder faglig kompetanse og behovet for en eventuell utvidelse av stillingsressurser må drøftes parallelt med studieplanarbeidet. Det må legges til rette for gode overganger og langsiktige avtaler.

Bachelor - yrkesfaglærerutdanningNTNU tilbyr treårig yrkesfaglærerutdanning (180 studiepoeng – heltid over tre år) Den treårige yrkesfaglærerutdanningen har følgende studieretninger:• Elektrofag (EL)• Bygg og anleggsteknikk (BA)• Teknikk og industriell produksjon (TIP)• Restaurant- og matfag (RM)• Helse- og oppvekstfag (HO

Utvalgets medlemmerUtvalget er satt sammen av representanter fra de samarbeidende fakultetene, en studentrepresentant og et eksternt medlem. Disse personene deltar i utredningen: Fremtidens yrkesfaglærerutdanning ved NTNU – delrapport 1 og 2- Klara Rokkones, fagseksjonsleder, Institutt for lærerutdanning (utvalgets leder)- Jorunn Dahlback, dosent, OsloMet – storbyuniversitetet- Ingrid Goldmann, seniorkonsulent, Institutt for lærerutdanning- Britt Karin Utvær, førsteamanuensis, Institutt for lærerutdanning- Audun Grøm, prodekan, Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (frem til mai 2020)- Arne Midjo, universitetslektor, Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (fra mai 2020)- Karl Henning Halse, prodekan, Fakultet for ingeniørvitenskap- Magnus Strøm Kahrs, prodekan, Fakultet for naturvitenskap- Ingeborg Olaug Kamsvåg, nestleder, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie- Elin Bø Morud, leder for KOMPiS, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap- Sonia Tangen, leder av Fagforbundet Trondheim og student ved masterutdanningen i yrkesdidaktikk Arne Midjo gikk inn i gruppa som erstatning for Audun Grøm i mai 2020. Utvalgets sekretær har vært Charlotte Gaertner, Institutt for lærerutdanning. Sigmund Grimstad kom inn som sekretær underveis i arbeidet med delrapport 2.

Arbeidet i utvalget var i utgangspunktet hovedsakelig basert på fysiske møter, lokalt ved NTNU og ved yrkesfaglærerutdanningene ved Nord universitet og OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet). Utvalget gjennomførte et arbeidsmøte ved NTNU 4. februar 2020. Neste møte i utvalget var planlagt 13. mars ved OsloMet, men som resultat av smitteverntiltakene i forbindelse med utbruddet av covid-19, ble dette møtet avlyst og erstattet av et digitalt møte 20. mai 2020. Covid-19-utbruddet førte dermed til at arbeidet i utvalget ble forsinket, og ferdigstillingen av delrapport 1 ble utsatt til 1. juni 2020. Som del av analysearbeidet var det planlagt besøk ved Nord universitet og OsloMet i løpet av mars 2020. Formålet med besøkene var å få godt innsyn i organiseringen og oppbygningen av yrkesfaglærerutdanningene ved disse institusjonene. Besøket ved Nord universitet ble gjennomført 5. mars 2020, mens besøket ved OsloMet ble avlyst. Utvalgets arbeid med studiemodellene fra OsloMet er av den grunn basert på tekstlige beskrivelser og innspill fra utvalgsmedlemmet Jorunn Dahlback, så vel som informasjon på universitetets nettsider. Beskrivelsene av studiet ved Nord universitet er basert på samtaler under besøket 5. mars og informasjon på universitetets nettsider. Data om søknad, opptak, fullføring og frafall i studietilbudene er hentet fra Felles studentsystem (FS) gjennom portalen STAR Tableau og fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). I tillegg har vi benyttet data generert gjennom den årlige studieprogramevalueringen ved NTNU og Studiebarometeret. Omtalen av kompetansebehovet i skolen er basert på nasjonale kartlegginger fra 2013 og 2017 om dette temaet. Utvalget vurderte tidlig at det ikke var nødvendig å gjennomføre egne undersøkelser av kompetansebehovet i skolen, ettersom rapporten fra 2017 er relativt ny og funnene i de to rapportene er konsistente. Det er derfor liten grunn til å forvente at en ny omfattende kartlegging vil føre til et annet bilde av kompetansebehovet i skolen enn det som disse to rapporten tegner. Vi har også benyttet eksisterende forsking i undersøkelsene av yrkesrelevansen i utdanningene. Fremtidens yrkesfaglærerutdanning ved NTNU – delrapport 1I tillegg til datakildene som er nevnt her, er rapporten bygget på utvalgets samlede kunnskap om utdanningen og innspill fra studieprogramleder. Studieprogramrådet har fungert som referansegruppe for arbeidet med rapporten, og vi har mottatt innspill til fremstillingene fra studieprogramrådet og faglederforum før den ble ferdigstilt.&nbsp;

I delrapport 1 beskrives styringsdokumenter og relevante føringer for utredningsarbeidet, nasjonale strategier og aktuelle utredninger, samt styringsdokumenter ved NTNU. Samfunnsoppdraget og fremtidens behov for yrkesfaglærere har vært sentralt i arbeidet med delrapport 1. Utredningsutvalget har sett på elevtallet i videregående skole, behovet for yrkesfaglærere i videregående skole og vurdert fagskolen som aktuell arbeidsplass for yrkesfaglærere. Studietilbudet for yrkesfag ved NTNU og nasjonalt er presentert – både grunnutdanning (YFL og PPU-Y), mastertilbud og etter- og videreutdanning. Videre beskriver rapporten innhold og organisering av yrkesfaglærerutdanningen ved NTNU, OsloMet - storbyuniversitetet og Nord universitet. Utredningsutvalget fant at det er et klart behov for flere kvalifiserte yrkesfaglærere i skolen. Dette behovet ser ut til å øke i årene som kommer på grunn av høy gjennomsnittsalder blant lærerne, økende elevtall og en stor andel lærere med lite formell kompetanse. Behovet er størst i de teknologiske utdanningsprogrammene, men det er også et vedvarende behov for å utdanne lærere til helse- og oppvekstfag. Dagens utdanningstilbud ved NTNU ser ut til å samsvare godt med behovet i skolen, men vi rekrutterer ikke nok studenter. NTNU bør derfor sette i verk tiltak for å tiltrekke oss flere studenter med riktig kompetanse og motivasjon for studiet. Vi bør også gjøre strukturelle og organisatoriske endringer som kan bidra til å gjøre programmet mindre sårbart for variasjoner i studenttallet, styrke studiekvaliteten og studieprogrammets bærekraft og legge til rette for nasjonal samordning av utdanningene.&nbsp; I delrapport 2 gir utvalget følgende anbefalingerVårt mandat etterspør modeller som kan bidra til å styrke yrkesfaglærerutdanningen ved NTNU i henhold til de prioriterte kvalitetsområdene i NTNUs politikk for studieprogramportefølje. Delrapport 2 presenterer ulike modeller som svarer på disse utfordringene. I tillegg har utvalget utredet hvordan de to yrkesfaglærerutdanningene (YFL og PPU-Y) kan organiseres og samarbeide med mål om å styrke yrkesfaglærerutdanningene ved NTNU. De to første kapitlene i delrapport 2 er en utdyping av forhold som påvirker våre valg av modell, samt relevant forskning som bekrefter at vi har etablert et godt faglig tilbud. Dette vil være et godt utgangspunkt for en ny organisering med mål om et mer bærekraftig studieprogram for fremtiden. Vi har også beskrevet erfaringer med integrerte emner, digitale erfaringer og muligheter vi ser på som viktig i den videre utviklingen av yrkesfaglærerutdanningen.I studieplanprosessen må det ses på muligheter for en fordeling mellom fysiske og digitale samlinger. Arbeidsutvalget mener at det bør åpnes for mer digital undervisning og kortere samlinger for å nå målgrupper som har jobb ved siden av studiet. Lang reisevei til campus kan også være et argument for mer digital undervisning. I kapittel 3 har vi presentert, kommentert og argumentert for styrker og svakheter ved hver av modellene i utredningen. Arbeidsutvalget anbefaler modell 1A med utgangspunkt i kravene mandatet stilte. Anbefalingen er i samsvar med studieprogramrådet for den treårige yrkesfaglærerutdanningen. Modellen har mange fellestrekk med modell 2, som viser hvordan YFL og PPU-Y kan knyttes tettere sammen. En slik samordning er også mulig med modell 1A. Modell 1B og modell 3 vil ikke kunne ivareta de kravene som mandatet beskriver. En slik organisering bygger ikke opp om større faglig samordning av studieprogrammene. Modellenes organisering med flere emner legger ikke til rette for større og integrerte emner som kan bidra til større helhet og sammenheng i studiet. Samarbeidene institutt som leverer yrkesfag innenfor de teknologiske fagene ønsker ikke eierskap til emnene, de ønsker at ILU skal eie alle emner. Noen faglærere ønsker et fortsatt samarbeid innenfor yrkesfaget i samarbeid med fagmiljøet på ILU. En løsning kan være overflytting, alternativt samarbeidsavtaler med en hvis langsiktighet for faglærere som ønsker en slik ordning. Modell 3 legger ikke som føring at alle studieretninger som søker YFL ved NTNU skal være samlet og jobbe på tvers i utdanningen. Mangelen på kommunikasjon og samarbeid på tvers av de involverte fakultetene og instituttene er beskrevet i studieprogramrapportene. Den foreslåtte modell 3 vil ikke løse dette. Det er iverksatt tiltak for å legge til rette for tettere samarbeid. Det omfatter blant annet å etablere flere samarbeidsarenaer og skape større gjennomsiktighet på tvers av fagretninger. Møte med andre lærerstudenter, samarbeid om forskning og utvikling av et helhetlig studietilbud for yrkesfaglærerstudenter vil ivaretas bedre med eierskap lagt til et institutt. Et større samlet fagmiljø vil også kunne tilby EVU, mastertilbud samt gi rom for stipendiater. Oppsummert konkluderer utvalget med at et samlet sterkt fagmiljø for yrkesfag best ivaretas ved at ILU tar ansvar for og eierskap til alle emner, praksisorganisering og opptak.

Prorektor har endelig vedtatt at programmet skal revideres og flyttes til ILU i sin helhet, i tråd med anbefaling i delrapport 2 .Arbeidet med studieplan er iverksatt, og skal fullføres og behandles innen 1. desember 2021. Dette innebærer oppstart av yrkesfaglærerutdanningen etter ny studieplan høst 2022.

Sigrid S. Haugen

Læringsutbyttebeskrivelsene gir emner innhold og grunnlag for planlegging, organisering og gjennomføring av emner. Utfordringene ligger i få gitt undervisning som er i samsvar med emnebeskrivelsene for alle studieretningene. Dette er i første en rekke en utfordring i yrkesfaglige emner innenfor studieretningene bygg ag anleggsteknikk, elektro- og datateknologi og teknologi- og industrifag. Her er underviser sin kompetanse, innafor de ulike studieretningene, en begrensning for å oppnå relevans for alle studieretninger. &nbsp;Integrerte emner har medført større/bedre relevans mellom yrkes- og profesjosfag for alle studieretninger. Dette skyldes et tettere samarbeid mellom de ulike institutt som er involvert. ILU har ressurs inn på disse emnene (didaktikere), didaktiker bidrar sterkt til «relevanstekning» inn mot organisering og gjennomføring av integrerte emner.&nbsp;Noen studenter makter ikkeå følge opp arbeidskravene i profesjonsfaget. I enkelte tilfeller er detvanskelig å få slike studenter i tale, og de avslutter studietuten å ha gitt noen begrunnelse. Underviser og administrativt ansatte ønsker åfølge opp studentene tett, men deter til syvende og sist opp til studenten om hen ønsker å mottahjelp. Dette har vi sett over år og har derfor sørget for å etableresamarbeidsgrupper som sikrer inkludering av alle studenter i etarbeidsfellesskap. &nbsp;Det er lagt opp til høy grad av studentaktive læringsformer i de profesjonsfaglige emnene, dette for å oppnå størst mulig læringsutbytte. Underviser benytter ulike undervisningsmetoder som forelesning, gruppearbeid, individuelt arbeid og mikroundervisning mm. Digitale verktøy inngår som en naturlig del av dette arbeidet, slik som produksjon av digitale fortellinger, podcast og posterproduksjon. De dynamiske undervisningsformene gjør at studentene kan få et godt læringsutbytte uavhengig av deres bakgrunn og ulike interesser. Studentenes egeninnsats (selvregulert læring) varierer, det er en utfordring at noen møter på samling uten å være forberedt. Det blir derfor krevende for underviser/emneansvarlig å lage opplegg som treffer alle studentene godt, og formidlingen av betydningen av å være forberedt er dermed svært viktig for å sikre kvalitet og relevans i studiet.&nbsp;&nbsp;Studentenes egeninnsats og motivasjon har økt når studentene harfunnet relevans og mestring i emner. Dette er også påvirket av corona-situasjonen,hvor mange av studentene har opplevd større arbeidspress på jobb, mens andrehar fått økonomiske bekymringer på grunn av permittering. Vi ser at nedstigningenhar hatt betydning for studentenes læringsutbytte, spesielt i sammenheng medkommende oppgaveskriving knyttet til bacheloroppgave. Underviser sitt handlingsrepertoarvar begrenset tidlig i pandemien (digitale forelesninger). Studentenes evne tilsamarbeid over nett har derimot økt.&nbsp;Det er utfordrende å få nok tid til gode refleksjoner omkring læringsutbytte innenfor de ulike emner. Kollegiet sine rammebetingelser, for denne type refleksjon, er en hindring. Med en noe knapp bemanning er det de primære oppgavene fra uke til uke som prioriteres. Være seg praksisoppfølging, planlegging og veiledning eller FoU-arbeid. De ulike emnerapporter kan være et hjelpemiddel for studieprogramleder til å initiere en bedre oppfølging av dette. Videre vil ansattes FoU-tid, med fokus på studentens læringsutbytte, kunne være et middel for å sette temaet på dagsorden. Videre er samarbeid med andre fakultet og institutt en utfordring. &nbsp;Rapportering fra utvalgte emner (emner hvor emnerapport er levertYFLT2002&nbsp;/&nbsp;2021&nbsp;Høst<a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/YFLT2002/2021" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="color: blue;">El-lære&nbsp;- ntnu.no</a>Opplegget fungerer godt: Forelesning med eksempler og regneøvinger engasjerer studentene godt samtidig som det gir mestring.Stort sett gode tilbakemeldinger. Et oversiktlig oppsett påBlackboard er ønskelig fra studentenes samt emneansvarligs side.&nbsp;Prosjektoppgave fungerer godt som vurderingsform og gir relativtlik karakterfordeling som ved muntlig eksamen.Det får testet hele pensumet på en grundig og god måte.&nbsp;Kvaliteten på pensumet er god og relevant.&nbsp;YFLT2001&nbsp;/&nbsp;2021&nbsp;Høst<a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/YFLT2001/2021" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="color: blue;">Fluidteknikk&nbsp;- ntnu.no</a>Pensumet er oppdatert og relevant.&nbsp;Kvaliteten i emnet er i høy og god.&nbsp;Prosjekt har forbedret læringsutbyttet mot tidligereeksamensevaluering, ønsker derfor å videreføre denne vurderingsformen.&nbsp;Kommentarene gitt til YFLT2002 EL lære kan også ansees somrelevant her. At organiseringen av Blackboard kunne vært forbedret.Strukturen i faget kunne også vært forbedret noe.&nbsp;YFLH2002&nbsp;/&nbsp;2021&nbsp;Høst<a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/YFLH2002/2021" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="color: blue;">Kultur og mangfold&nbsp;- ntnu.no</a>Studentene ga uttrykk for tilfredshet med variert undervisning, spesielt arbeid i grupper ble vurdert som nyttig. Det er i stor grad et emne som krever refleksjon og ytterligere refleksjon og analyse av innhold i møte med ungdommer med ulik kulturell bakgrunn. Det at det var fysisk oppmøte i semesteret ga også større læringsutbytte.Målene for emnet er i stor grad nådd.&nbsp;YFLH2001&nbsp;/&nbsp;2021&nbsp;Høst<a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/YFLH2001/2021" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="color: blue;">Kommunikasjon og samhandling 2&nbsp;- ntnu.no</a>Studentene hadde et større gruppearbeid som handlet om kommunikasjon med barn, unge og eldre og dette ble knyttet opp til yrkesdidaktikken. De hadde gode framlegg som ble kommentert av medstudenter og faglærere som var tilstede. Det er ellers ingen arbeidskrav knyttet opp til dette emnet, men studentene oppfordres til å bruke kunnskaper i praksis.&nbsp;YFLH1004&nbsp;/&nbsp;2021&nbsp;Høst<a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/YFLH1004/2021" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="color: blue;">Ernæringslære&nbsp;- ntnu.no</a>Gjennomføringen av emnet gikk problemfritt og studentene har gitt uttrykk for et positivt læringsutbytte, uten noen andre tilbakemeldinger. Innleid foreleser har gitt uttrykk for det samme.&nbsp;YFLH1002&nbsp;/&nbsp;2021&nbsp;Høst<a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/YFLH1002/2021" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="color: blue;">Kommunikasjon og samhandling 1&nbsp;- ntnu.no</a>Studenten har vært aktive og engasjerte og flinke til å knytte tema til egen praksis. Koronaregler har gjort at undervisningsformene blir noe begrenset pga avstand, praktiske øvelser ble det derfor mindre av og gruppearbeider blir noe nedskalert. Studentene bor også spredt i landet og har derfor digital kontakt mellom samlingene.To mappekrav er individuelle, og ett er en gruppeoppgave. Det ertydelig å se framgang i fht akademisk skriving, bruk av læringsstige og kildebrukjo lenger ut i semesteret en kommer.Studenten ble også mer aktive når de ble bedre kjent, og det eret godt læringsmiljø i klassen.&nbsp;YFLH1001&nbsp;/&nbsp;2021&nbsp;Høst<a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/YFLH1001/2021" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="color: blue;">Anatomi og fysiologi&nbsp;- ntnu.no</a>Studentene ga tilbakemeldinger på at emnet anatomi/fysiologi lar seg dårlig gjennomføre ved hjelp av undervisning/forelesninger og bruk av Powerpoint. Til tross for endel aktivitet i klasserommet med oppgaver fra arbeidsbok knyttet til emnet, var det ønskelig fra studentenes side med mer studentaktiv læring. AV-rom på Øya helsehus var stengt, og pga corona var det liten mulighet til å oppsøke eksterne tilbud, eks anatomisk museum ved St.Olav. Eksamen ble gjennomført med bra resultat så læringsutbytte har nok vært bra.&nbsp;YFLF2003&nbsp;/&nbsp;2021&nbsp;Høst<a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/YFLF2003/2021" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="color: blue;">Innovasjon og entreprenørskap&nbsp;- ntnu.no</a>Nyttig emne som hjelper studentene til å initiere innovasjon i videregående skole. Samlingsbasert opplegg fører til veldig mange timer på rad under samling som i sin helhet burde gå med til forelesninger. Det sier seg selv at dette ikke vil fungere. Dermed lider den teoretiske delen noe til fordel for praktisk arbeid. Dessverre så dabber innsatsen mellom samlingene noe av.&nbsp;YFLF2001&nbsp;/&nbsp;2021&nbsp;Høst<a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/YFLF2001/2021" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="color: blue;">Materiallære og HMS&nbsp;- ntnu.no</a>Dette er et krevende emne å gjennomføre siden det er sammensatt av 3 deler med ca 2,5 STP hver. Studentene kommer med svært ulike forventninger og faglige bakgrunner.. Denne emnerapporten vil dreie seg om Materiallære og HMS, didaktikk-delen er ikke behandlet her. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse med høy svarprosent i emnet. Tilbakemeldingene er noe blandet, men med en overvekt på den positive siden. I kommentarfeltet kommer det frem at noen mener at det faglige nivået er for høyt og noe savner en mer spesifikk materiallære rettet mot byggfaget. Det at materialet er lagt ut på BB og at det er lagt ut videoer på forhånd får god tilbakemelding. Forelesningene får også gode tilbakemeldinger. Å få tilpasset materiallære og HMS til å passe alle studentenes bakgrunn og forventninger tror jeg ikke er mulig i dette emnet. Samarbeidet med de som var ansvarlige for didaktikk var vanskelig og burde vært forbedret.&nbsp;YFLF1002&nbsp;/&nbsp;2021&nbsp;Høst<a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/YFLF1002/2021" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="color: blue;">Innføring i studie- og arbeidsmetoder&nbsp;- ntnu.no</a> <ul><li>Dette er et sammensatt emne som inneholder ulike temaer. Det kan være en utfordring at det er flere undervisere i emnet. Det kreves ulik fagkompetanse i undervisningen. I tillegg er emnet samlingsbasert. Dette er også utfordrende med tanke på å følge opp studentenes faglige progresjon. I så måte er øvingsopplegget sentralt.</li><li>Det har vært et utfordrende studieår med tanke på pandemien. Det resulterte i noe digital undervisning. I tillegg ble det mye egenarbeid den siste samlingen på grunn av sykdom blant faglærerne. Dette var uheldig, og har medført noen utfordringer med tanke på læringsutbytte,</li><li>Emnet er gjennomført uten referansegruppe. Det er derfor utfordrende å svare inngående på dette punktet.</li><li>Læringsmålene er kommunisert, vist frem og eksemplifisert til studentene ved oppstart.</li><li>Det virker som om læringsutbyttet er høyt.</li><li>Studentene har gjennomført tre arbeidskrav underveis i emnet. Dette har vært øvinger som har testet forståelse for de gjennomgåtte temaene.</li></ul>YFLF1001&nbsp;/&nbsp;2021&nbsp;Høst<a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/YFLF1001/2021" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="color: blue;">Matematikk&nbsp;- ntnu.no</a><h3>Vurdering av emneinnhold og læringsutbytte (underviser)</h3>Emnebeskrivelsen stemmer godt overens med det fagstoffet som blepresentert i forelesningene og i studentenes eget arbeid mellom samlingene.&nbsp;YFL2003&nbsp;/&nbsp;2021&nbsp;Høst<a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/YFL2003/2021" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="color: blue;">Skolen i samfunnet&nbsp;- ntnu.no</a>Undervisnings- og læringsaktiviteter var individuelle og gruppebaserte. Det ble vektlagt studentaktive læringsformer som innebar samarbeid i kollokviegrupper og prosjektarbeid, diskusjon, medvirkning, presentasjoner, dialog på campus og mellom studiesamlingene. Den skriftlige eksamensoppgaven ble orientert mot selvvalgte og avgrensede tema innen demokrati og medborgerskap. Studentene lagde lokale digitale fortellinger om utfordringer og styrker med demokrati og medborgerskap i fag- og yrkesopplæring. På siste studiesamling deltok studentene i et internasjonalt Webinar om samme tema der formålet var å dele fortellingene til lærerstudenter i Erasmus+ prosjektet DIVE (Digital Internationalisation in Vocational Education) og andre interesserte aktører som jobber med og for yrkesutdanning. Studentene var fornøyde med eksamensform og veiledningsform. Læringsutbyttebeskrivelse om konflikter og konflikthåndtering har ikke blitt vektlagt som et avgrenset tema, men har inngått som tema i et helhetlig perspektiv. LUB-en skulle etter planen og tidligere år ha vært fjernet, men er nå tatt bort som selvstendig LUB.&nbsp;YFL2002&nbsp;/&nbsp;2021&nbsp;Høst<a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/YFL2002/2021" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="color: blue;">Tilpasset opplæring og vurdering&nbsp;- ntnu.no</a>Det er et godt læringsmiljø og dialogen mellom studentene og emneansvarlig har vært god og som studentene skriver «Det er god takhøyde for å reflektere åpent i klassen og stille spørsmål». Undervisningen og arbeidet med annotert bibliografi, arbeidskrav 1 og 2 er relevant ut fra eksamensoppgave i emnet som ble gjennomført som hjemmeeksamen i uke 2, 2022. Studentene har arbeidet med arbeidskravene kontinuerlig gjennom semesteret og det er gitt respons fra faglærere og medstudent både skriftlig og muntlig. Det bekreftes av studentene at prosessen hvor eksamensoppgaven har vært gjenstand for flere vurderinger har vært god læring. Det ble gitt en ukes utsettelse på innlevering av arbeidskrav 2 og her kunne fristen blitt ytterligere forlenget. Måten arbeidskravene har blitt relatert til eksamen trekkes frem som positivt, og studentene har fått fordype seg i eget undervisningstema som kunne knyttes til skolepraksis og emnet 4307 - Pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring. Studentene synes det ble gitt gode responser på arbeidskrav 1, men delte meninger om hvorvidt faglærer ga respons på arbeidskrav 1 versus arbeidskrav 2. Våren 21 ble det gjort motsatt og dette ble da endret etter forslag fra studentene. Rekkefølge på respons fra faglærer og medstudent må vurderes til neste gjennomføring. På siste samling ble det satt av tid til muntlig tilbakemelding fra faglærere i tillegg.&nbsp;&nbsp;YFL1001&nbsp;/&nbsp;2021&nbsp;Høst<a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/YFL1001/2021" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="color: blue;">Ledelse av læringsprosesser&nbsp;- ntnu.no</a>Læringsutbyttet er relevant og kommuniseres med studentene skriftlig og muntlig.Det er et godt læringsmiljø og studentene sier det er «goddialog med emneansvarlig, lyttende og forklarende». Undervisningen og arbeidetmed annotert bibliografi, arbeidskrav 1 og 2 er relevant ut fra eksamensoppgavei emnet som ble gjennomført som hjemmeeksamen i uke 49. Studentene har arbeidetmed arbeidskravene kontinuerlig gjennom semesteret og det er gitt to skriftligetilbakemeldinger fra faglærere. Studentene refererer til at det er et godt oglærerikt emne, med bra og riktig pensum/faglitteratur som har gitt dem godforståelse og læringsutbytte. Studentene har fått skriftlige tilbakemeldingerpå to arbeidskrav, muntlige tilbakemeldinger på individuell presentasjon av veiledningsdokumentog studentøvinger med annotert bibliografi.&nbsp;LÆR1000&nbsp;/&nbsp;2022&nbsp;Vår<a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/L%C3%86R1000/2021" rel="noopener noreferrer" target="_blank" style="color: blue;">Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen&nbsp;- ntnu.no</a>Studentene er jevnt over fornøyd med læremålene i emnebeskrivelsen. De opplever læringsmålene som oppdaterte og relevante. Det er noe forbedringspotensial når det kommer til kommunikasjon på hvilket læringsutbytte studentene kommer til å oppnå. Det kommenteres f.eks. at studentene savner mer forberedelse til praksis og caser tilknyttet sitasjoner man kan komme opp i. Studentene er litt delt i mening om pensum. Noen syns pensum blir for «høytsvevende og abstrakt».&nbsp;&nbsp;&nbsp;

Samarbeidende fakultet: Fakultet for naturvitenskapFakultet for informasjonsteknologi ogelektroteknikkFakultet for ingeniørvitenskapFakultet for medisin og helsevitenskap&nbsp;Med bakgrunn i referansegrupperapporter (studentene), emneevaluering (undervisere) og årlige studentevaluering, som inkluderer alle de tre studieårene, vurderer vi studiekvaliteten i den treårigebachelorutdanningen for yrkesfaglærere ved NTNU som tilfredsstillende. Den største trusselen mht. til kvalitet på studieprogrammet, på sikt, er hvordan faggruppa blir dimensjonert (bemanning) og hvilken kompetanse som knyttes til studieprogrammet.&nbsp;Vi har fokus på arbeidet med helhet og sammenheng mellom de ulike emnene i profesjonsfaget og yrkesfaget. De integrerte emnnene og fellesemner for studieretningene: bygg ag anleggsteknikk, elektro- og datateknologi og teknologi- og industrifag er en arena for nettopp å skape helhet og sammenheng mellom yrkesfagene og profesjonsfagene. Det har vært en fortløpende prosess i vurdering av relevansen av disse emnene for studieretningene bygg ag anleggsteknikk, elektro- og datateknologi og teknologi- og industrifag.&nbsp; Som et ledd i kvalitetsarbeidet har faggruppa fått etablert nye funksjoner. Fra og med høsten 2022 (kull 22) vil yrkesfaglærerutdanningen bestå av store felles emner hvert semester, heller enn av flere små emner som ved tidligere kull. Vi har etablert fem faglige ledere (en leder for hver studieretning). Faglig leder har et overordnet ansvar for den spesifikke yrkesretningen på studiet, og for å sikre yrkesfaglig dybde og bredde i studiet.&nbsp;Faglig leder har ansvar for:&nbsp; <ul><li>At yrkesfaget slik det undervises til studentene i høyere utdanning holder riktig faglig nivå.&nbsp;</li><li>Å jobbe for et faglig kompetent og inkluderende arbeidsmiljø.&nbsp;</li><li>Å ha et overblikk over kompetansebehov i fagretningens bransje/marked/virksomheter.&nbsp;&nbsp;</li><li>Å bidra til en integrert utdanning hvor det profesjonsfaglige, yrkesfaglige og praksis er knyttet sammen.&nbsp;</li><li>Å være en aktiv pådriver for lokal faglig aktivitet og bidra til forskningsbasert lærerutdanning innenfor den yrkesfaglige studieretningen.&nbsp;</li><li>Å jobbe for kontinuerlig kompetanseutvikling i lærerteamet gjennom å arrangere fagdager og oppfordre til deltagelse på relevante kurs og seminarer- med interne ressurspersoner og eksterne aktører fra bransjene.&nbsp;</li><li>Oppfølging og koordinering av nettverk med faste halvårige møter.&nbsp;&nbsp;</li><li>Sørge for god informasjonsflyt og korrespondanse med bransje/virksomheter.&nbsp;&nbsp;</li><li>Aktiv deltakelse i faglederforum.*&nbsp;&nbsp;</li><li>Å bidra aktivt til dialog om kvalitet, behov, fokus og organisering av utdanningen.&nbsp;</li><li>Å utvikle en strategisk personalplan og bidra til at teamet for sitt fagområde er sammensatt av riktig kompetanse.&nbsp;</li><li>Å bidra ved rekruttering og utlysning for konkretisering av riktig kompetanse sammen med studieprogramleder og fagseksjonsleder.&nbsp;</li><li>Å være tilgjengelig for råd og veiledning for studieprogramleder, kollegaer og studenter.&nbsp;</li><li>Å bidra til yrkesfaglig kvalitet i alle emner gjennom samarbeid med emneansvarlige.&nbsp;</li><li>Utarbeide handlingsplan for faglig utvikling og opprettholdelse av kvalitet for BYRK ettersom bransje og marked vil påvirke de ulike fagretningene ulikt. Her vil også forskningsbaserte perspektiv være viktige.&nbsp;</li><li>Deltakelse/representasjon på interne/eksterne arrangementer som yrkesfagdager og konferanser.&nbsp;&nbsp;</li><li>Å bidra til nettverksbygging og gjennom dette markedsføring av BYRK og YFL generelt.&nbsp;&nbsp;</li></ul> <h3>Praksis på studieprogrammet</h3>Praksis er en stor og viktig del av yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningspraksisen skal være veiledet, vurdert og variert gjennom hele utdanningen. Studieprogrammet har praksis i bedrift i tillegg til praksis i skole. Praksis i bedrift vil bli viktig i arbeidet med implementering av ny studieplan. Instituttet skal ivareta yrkesfagenes dybde- og breddekompetanse, som tidligere ble ivaretatt av til sammen 13 samarbeidende institutt. Studieprogrammet har derfor fått tildelt ressurs for etablering av funksjonen «faglig leder for praksis», på lik linje med andre studieprogram.

Siden forrige evaluering er nå studieprogrammet i ferd med å implementere ny studieplan. Implementeringen har medført færre og større emner. Det er de studentene som startet høsten 2022 som tar i bruk ny studieplan.&nbsp; Når man evaluerer en omlegging av et studieprogram som innebærer færre og større emner, er det viktig å vurdere både potensielle fordeler og ulemper. Det er ennå tidlig i omleggingen, kun et kull har gjennomført to semester med ny studieplan. De fordelene vi så langt ser er:Bedre fokus og sammenheng: Færre og større emner har ført til bedre sammenheng og helheti studieprogrammet. Dette hjelper studenter med å se forholdet mellom ulike emner og hvordan de bygger på hverandre, ikke minst sammenhengen mellom skolepraskis og yrkespraksis som er en vesentlig og viktig del av studiet. Videre har vi en mer effektiv bruk av tid og ressurser: Færre emner har bidratt til en mer effektiv bruk av både studenters tid og fagmiljøets ressurser. Større emner mener vi gir mer tid til dypere utforskning av fagstoff, og det vil oppmuntre til kritisk tenkning og problemløsning på en annen måte enn tidligere. Over tid håper vi å kunne få en forbedring av studenttilfredshet: Hvis omleggingen fører til en mer strukturert og sammenhengende læringserfaring. Med færre emner kan det være (vi ser konturer av det) enklere å administrere studieprogrammet, inkludert planlegging, tilrettelegging og vurdering.&nbsp;Vi ser noen overgangsutfordringer: Studenter som allerede er i programmet og har startet på en tidligere studieplan, kan og vil møte utfordringer når de ikke følger normert tid. Det skaper utfordringer ikke minst i forhold til eksamen og eventuelle innpasninger til nye emner. Innføringen av nye emner krever ekstra ressurser, inkludert kvalifiserte lærere og tilgang til nødvendig undervisningsmateriell og kompetanse. Hvis slike ressurser ikke er tilgjengelige, kan det være en utfordring å implementere de nye emnene effektivt. Det har til tider vært komplekse planleggings- og administrasjonsutfordringer knyttet til innføringen av nye emner, inkludert arbeid med EpN.&nbsp;

Studieprogrammet har i dag to ph.d.-kandidater som dykker ned i tematikker som er nært knyttet til yrkesfaglig opplæring. Deres arbeid håper vi kan tilføre betydelig styrke til vårt fagmiljø, med sin forskningskompetanse og profesjonsfaglig ekspertise. Flere av våre medarbeidere har allerede startet Uniped-programmet, mens andre har fullført det. Dette gir mulighet for egne FoU-prosjekter som potensielt kan bidra til utviklingen av våre emner. Det er en spennende mulighet for å engasjere seg i forskning og utvikling som direkte gagner vårt fagområde.Fagmiljøet har en forskningsgruppe (STYRK), som i dag ikke har en høy grad av organisert aktivitet. Det er nå på tide å vekke denne gruppen til live igjen. Forskergruppen vil spille en vesentlig rolle i arbeide med søknader knyttet til opprykks-søknader og har tidligere vist seg som en verdifull ressurs. Gjennom revitaliseringen av denne gruppen kan vi ytterligere styrke vårt fagmiljø og støtte forskningsinnsatsen blant våre medarbeidere. Dette vil være en viktig investering av tid og penger. Med utrullingen av ny studieplan står vi overfor betydelige utfordringer knyttet til bemanning. Denne omleggingen innebærer en betydelig økning i vårt ansvar, da vi nå skal administrere og gjennomføre totalt 180 studiepoeng hvert studieår, sammenlignet med de tidligere 60 studiepoengene (gammel studieplan).Spesielt innenfor studieretningene bygg- og anleggsteknikk samt restaurant- og matfag, er vi sårbare når det kommer til bemanning. Dette er fagområder som krever spesifikk kompetanse og erfaring, og det er avgjørende for kvaliteten på utdanningen at vi har de rette menneskene på plass. I fremtidig rekruttering vil vi måtte vurdere om spesifikk yrkeskompetanse skal veie tyngst. Å tiltrekke nye medarbeidere med erfaring fra yrkesfaglige utdanningsprogram vil være av stor betydning, i tillegg til å oppfylle masterkravene. En positiv utvikling har vi lyktes med å ansette to nye medarbeidere som svarer til våre forventninger (innenfor Helse- og Oppvekstfag (HO) og Elektro (EL)). For å styrke og skape et mer robust fagmiljø kan det være hensiktsmessig å overføre eierskapet til PPU-y til vårt fagmiljø. Dette kan involvere og flytte pedagoger som allerede er ansatt ved ILU til vårt fagmiljø, spesielt med tanke på å håndtere bemanningsproblematikk på en mer effektiv måte. Dette vil være en viktig strategisk tilnærming for å sikre at vi har de ressursene og kompetansen som trengs for å møte utfordringene som følger med vår nye studieplan.

Utforsking av nye undervisnings- og vurderingsformer:Vi mener å være åpne for innovasjon i undervisnings- og vurderingsmetoder. Dette kommer til uttrykk gjennom vektleggingen av tverrfaglig samarbeid, gruppearbeid, studieteknikk og koblingen mellom profesjonsfag og praksis. Videre ivaretar ny studieplan varierte eksamensformer. Dette indikerer en bevissthet om viktigheten av å tilpasse undervisningen for å oppnå de ønskede læringsmålene. Vil spesielt trekke frem et område hvor yrkesfag har ligget i front, da tenker jeg på utvikling av digital oppfølging av studenter i praksis. Dette er et pågående arbeid vi bruker mye tid og ressurs på. Tilbakemelding til studentene:Etter hver evaluering vi har med våre studenter forsøker vi i størst mulig grad å gå gjennom evalueringene, i ettertid, sammen med studentene. Vi har til enhver tid en tett dialog, både formelt og uformelt. Vi ønsker å vise at studentstemmen er viktig og at vi tar deres perspektiv på alvor. Balansering av program- og emneperspektiv:Dette reflekteres i arbeidet med å integrere praksisfeltet tett med campusaktiviteter og sikre sammenheng mellom ulike emner og aktiviteter. Data- og kunnskapsgrunnlag:Evalueringen er gjort med grunnlag i studentevalueringer, resultatdata, FoU-prosjekter og evalueringer i lærerteamet. Forskriftskrav og utfordringer:Ingen kommentarer.

Yrkesfaglærerutdanning - bachelorstudium - BYRK