https://www.ntnu.no/studier/studieplan#programmeCode=BTEKD

Ruth Morch

Bachelor i produktdesign og teknologi

Kari Oline Øverseth

Læringsutbyttebeskrivelsen er ikke i relevant siden studieprogrammet har skiftet navn til Produktdesign og teknologi. Nytt navn ble godkjent av ledelsen ved NTNU i oktober -21. Alle formuleringer der det gamle navnet på studieprogrammet inngår må skrives om. Siden ledelse er tatt ut av navnet må de fleste formuleringer om ledelseskompetanse tas ut av beskrivelsen.Noen nye emner er opprettet det siste året. Disse dreier det totale læringsutbyttet mer mot teknologi, men også mer mot design. Forsterkningen av disse retningene må komme klart fram i beskrivelsen av læringsutbyttet.Studieprogrammet er sammensatt av emner fra 3 fakulteter, med hovedvekt på emner fra IV; IVB. Dette kan være en utfordring. Studentene har fra tid til annen gitt uttrykk for at "de er på besøk" hos et annet fakultet, og at instituttet som eier emnet legger opp en undervisning som er bedre tilrettelagt for instituttets egne studenter.Læringsmiljøet er i sum godt ved TDL. Det finnes avvik fra denne beskrivelsen. Studieprogramleder er klar over hvilke emner det knytter seg utfordringer til, og har også noe innsyn i hva som er årsakene. Årsakene er sammensatte; dårlig struktur på emnet, språkvansker, kommunikasjonsproblemer og emner som er lagt opp for studenter med ingeniør-faglig tilknytning og ikke blir lagt til rette for studenter uten realfaglig bakgrunn.Studieprogrammet gikk gjennom periodisk evaluering høsten 2020, våren 2021. Denne evalueringen avdekket svakheter og styrker ved programmet. Det arbeides med å utbedre de svake punktene, og forsterke det som går i riktig retning.

Studieprogrammet har gjennomgått store endringer siden fusjonen med NTNU. Fusjonen innebar at alle emner måtte bli 7,5 stp. Dette medførte en stor omlegging av emneveggen og en påplussing av 5 nye emner.Den største utfordringen for studieprogrammet er, og har alltid vært, å finne emneansvarlige til emner som er relevante for helheten i programmet. Opptakskravet gjør at studentene ikke kan få samme undervisning som ingeniørstudentene i teknologiemner; emnene må tilrettelegges for studenter med generell studiekompetanse. Dette går i mange tilfeller helt greit, men i noen tilfeller er det kilde til mye frustrasjon; både for studenter og fagansvarlige.Den periodiske evalueringen som fant sted våren 2021 konkluderte med en del forbedringspunkter, nedfelt i en liste over oppgaver. Se vedlegg.Det ble besluttet å endre navnet på studieprogrammet til Produktdesign og teknologi. Dette navnet er mer i samsvar med læringsutbytte-beskrivelsen og de overordnede målene med studiet. Den delen som omhandler ledelse er i stor grad faset ut etter at fagmiljøet for Økonomi og ledelse ble flyttet ut av IVB.Den periodiske evalueringen konkluderte med at dette studieprogrammet fyller en kompetanse som samfunnet har behov for. Designkompetanse med sterk forankring i et fagmiljø for teknologi gjør at studieprogrammet differensierer seg mot designmiljøene ved OsloMet og AHO.Liste over sentrale forbedringspunkter med framdriftsplan for ansvar og løsning: Se vedlegg Action Tracker.Datagrunnlag for studiekvalitet fra FS:Data fra studiebarometeret viser at studentene ved studieprogrammet i store trekk ligger på samme nivå i evaluering av studiet som gjennomsnittet av alle mekaniske fag. De svakeste tilbakemeldingene gjelder organisering som får 2,8 poeng (3,6 på gjennomsnittet). Dette kan til dels forklares med den store omveltningen som har foregått i kjølvannet av fusjonen. Andre forhold som påvirker organiseringen er studieprogrammets egenart; det faller ikke inn under rammeverket for ingeniørutdanningen, og har ingen parallelle tilbud i fakultetet. Studieprogrammet har et lite fagmiljø, og er derfor sårbart i tilfelle fagpersoner er forhindret i å undervise/administrere. Det andre punktet som også fikk lavt poeng er sammenfallende med gjennomsnittet med alle mekaniske fag. Det gjelder tilknytning til yrkeslivet. Dette var et punkt som ble mye diskutert i den periodiske evalueringen. Her kan noe av løsningen være bedre markedsføring av studieprogrammet, slik at næringslivet i større grad blir klar over hvilken kompetanse studentene får. Navneendringen kan bidra til at det blir lettere å kommunisere om kompetansen og studieprogrammets innhold. Søkertallene til studieprogrammet er økende, og karakterpoengene stigende de siste 4 årene; 41.6 i 2020.Strykprosenten er noe varierende; fra 1,5 - 8,8%, 3,9% i 2020.Antall ferdige kandidater er stigende: 24 kandidater i 2020. Det er ventet at dette tallet vil stige ytterligere da antall studenter som tas opp på studiet er økt betraktelig de siste 2 årene. Resultatet av dette vil bli synlig i 2023/24.

Bachelor i teknologidesign og ledelse

NTNU:TIA:REST

Fakultet for ingeniørvitenskap

Faculty of Engineering

De fleste tiltak fra forrige evaluering er gjennomført. De viktigste som kan nevnes er navneendring, ansettelse av ny programleder med forhåpentligvis riktig kompetanseprofil, innføring av flere digitale tegneverktøy. Samarbeid med IDG instituttet vurderer vi som godt og vil med ny emnevegg styrkes ytterligere. Styrket og formalisert kontakt med næringslivet er igangsatt på flere plattformer og arenaer. Dette samkjøres med andre studieprogram som er knyttet til vårt fagmiljø.

Opptak ved studiet:Søkertall og karakternivå har vært stigende de siste årene. Dette regner vi med vil gjøre at studentenes utvikling gjennom studiet og sluttkompetansen vil stige tilsvarende og bli høyere i forhold til tidligere studenter.Det er god rekruttering til både bachelor og årsstudium, de som kommer inn har gode gjennomsnittskarakterer og det oppleves at motivasjonen er høy blant studentene.Det er mulig med å bygge fra årsstudium over til 3-årig bachelor (i Gjøvik) for deretter å gå til 2-årig master (i Trondheim).&nbsp;Dette er noe vi tror kan være positivt i forhold til rekruttering av studenter.Studiet kjennetegnes ved relativt mye bruk av 2D/3D digitale verktøy i utvikling og visualisering. Opplæring i 3D programvare og de mest relevante programmer fra Adobe er med i undervisningsopplegget fra 1. semester høsten 2022. Det er relativt mye praktisk/teoretisk arbeid i lab og verksted gjør at digitale forslag kan omsettes til fysiske modeller og prototyper, og det virker som dette er aktiviteter som tydelig virker motiverende og inspirerende for studentene. De mest lab/verksteds-intensive emnene er bevist lagt inn tidlig i studiet.Rekrutteringsarbeidet til studiet blir styrket mot videregående skoler og det utvikles nytt materiale i form av videoer, sosiale medier og kontakt mod lokale mediebedrifter i løpet av høsten 2022. ·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Det blir produsert ny video for studieprogrammet i løpet av desember 2022.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Nettsiden til programmet blir oppdatert etter at video og annet materiell er på plass.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gobi stories på nettsiden fra nåværende studenter og fra tidligere studenter som er ute i arbeidslivet eller som studerer videre mot Master.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Målrette rekruttering mot skoler/steder der vi rekrutterer godt fra førStudentene får en relativt myk start på studiet med en rekke fellesaktiviteter og sosiale aktiviteter. I tillegg gis det mye god informasjon på en rekke ulike digitale og analoge flater.&nbsp;&nbsp;Læringsmiljø:Læringsmiljøet oppleves generelt som positivt. Dette tror vi har en sammenheng med at det foregår relativt mye arbeid på lab og verksted og ikke minst at mange læringsaktiviteter foregår med tett veiledning og oppfølging fra faglærer.&nbsp;Laboratorier og verksteder fungerer allerede som populære «sosiale samlingssteder» for studentene utenfor fastsatt tid for læringsarbeid. Dette er nok noe som kan utnyttes enda mer.Sammenheng og progresjon:For at studentene skal kunne oppleve en enda bedre sammenheng i studiet og de ulike emnene, er emnevegg justert en god del i forhold til tidligere år.Relevans:Det legges opp til mye kontakt med næringslivet og det er etablert en del møteplasser der studenter kan møte representanter fra næringslivet og det legges generelt opp til så mange bedriftsbesøk som mulig. Vi ønsker imidlertid å trekke inn enda flere eksterne foredragsholdere i emner der dette er relevant. De fleste Bachelorprosjekter utføres med konkret oppdragsgiver fra næringslivet.Internasjonal orientering:Det er lagt opp til at studenter kan gjennomføre utvekslingsopphold i 5. semester, og er noe vi generelt oppfordrer studentene til å gjøre.

Fagmiljøet ved PDT kunne etter min mening hatt en større tyngde mot designfaglig kompetanse. Fagmiljøet innen teknologiske fag er stort sett sterkt på de fleste relevante områder, men også her har man tydelige mangler på elementære områder. For eksempel mangler faggruppen kompetanse innen teknologiske områder som grunnleggende programmering og grunnleggende mekatronikk. Det mangler pr. i dag også ressurs innen basisfag som grunnleggende 3D modellering og mer kompleks 3D modellering. Dette er kompetanse som er helt nødvendig i et program som skal utdanne nye produktdesignere.Emnene er i utgangspunktet godt sammensatt og har et relevant innhold, men man mangler pr i dag ressurser for å gjennomføre dem på enkelte områder. (Dette jobbes det aktivt med)Vi anbefaler at det ansettes eller leies inn en ressurs som har den kompetanse instituttet ikke selv disponerer pr i dag. Denne kompetansen bør ikke vanskelig å finne i næringslivet i nærområdet. I tillegg er dette en kompetanse studentene tradisjonelt har vært kjent for å være sterke på, og som av den grunn har bidratt til å gjøre studentene ettertraktet i næringslivet.På førstekompetanse innen designfaglige områder burde man styrke studieprogrammets ressurser.

Resultater fra NOKUT undersøkelsen 2021Resultatet fra studiebarometeret er i stor grad nedslående, da samtlige poeng har gått ned i forhold til de 4 foregående årene.&nbsp;Resultatet kan ikke tillegges for mye vekt, siden det kun var 9 respondenter (50%).Tallene for undervisning, forventinger og læringsmiljø har gått ned fra 4,0 i 2018 til 2,8 i 2021.Organisering og tilknytning til arbeidslivet få svært lav poengsum: 1,7. Her er det nødvendig å sette inn tiltak for forbedring. Inspirasjon og helhetsvurdering har tidligere hatt gode tall, men i denne undersøkelsen kommer også dette på 2,8 poeng.&nbsp;Dette ser vi på som en alvorlig utvikling, men setter det i forhold til den ekstraordinære situasjonen knyttet til Kovid-19.Dette kullet har i størst grad vært rammet av nedstengt campus i forbindelse med Kovid-19.&nbsp;Emner som forutsatte mye lab aktivitet ble hardt rammet, siden vi stengte alle labbene i lengre perioder. Dette har fått store konsekvenser for den studentaktive læringen, samarbeidsklimaet i klassen og læringsutbyttet for den enkelte. Denne studieprogramevalueringen er utarbeidet av Kari Oline Øverseth i samarbeid med ny studieprogramleder; Morten Sagstuen.

Mona Dalland Stormo

Morten Sagstuen

Utviklingen av studieprogrammet er positiv og er vel nå et av de mest populære studiene ved Instituttet? Tiltak fra forrige evaluering er i all hovedsak gjennomført. Samarbeid med IDG (Institutt for Design) vurderer vi som godt, men det kan med fordel styrkes og formaliseres ytterligere. Styrket og formalisert kontakt med næringslivet er igangsatt og må sies å være godt. Dette samkjøres med andre studieprogram knyttet til vårt fagmiljø.

Opptak og studiestart: Søkertall har vært klart stigende de siste årene og det bekreftes gjennom høstens opptak. Sist høst var det over 30 søkere på venteliste ved studiestart. Det er god rekruttering både til bachelor og årsstudium, og de som kommer inn har gode gjennomsnittskarakterer og motivasjonen virker høy blant nye studenter.&nbsp;Ordningen med at det er mulig å bygge på fra årstudium til 3-årig bachelor, for deretter å kunne gå til 2-årig master i Industrial Design, (NTNU Trondheim og andre studiesteder),&nbsp;er noe vi tror kan være positivt i forhold til både rekruttering og gjennomstrømning. Normalt søker flere studenter seg fra årstudium til bachelor, og vi rekrutterer godt til relevante Masterstudier. Det er produsert en informasjonsvideo for studieprogrammet. (En undersøkelse blant nye studenter viser at informasjonsvideoen på nettsiden virker motiverende og at den var mye av grunnen til at de søkte dette studiet). Nettsiden er oppdatert med denne videoen og annet materiell. «Stories» fra nåværende og tidligere studenter som er ute i arbeidslivet, eller som studerer videre mot Master, er ikke innført enda. Dette er et arbeid som skal prioriteres fremover. Studentene får en myk start på studiet med fellesaktiviteter og sosiale aktiviteter. Læringsmiljø: Læringsmiljøet oppleves generelt som positivt. Dette tror vi har en sammenheng med at det foregår relativt mye kreativt og praktisk arbeid i verkstedene, og at mange læringsaktiviteter foregår med tett veiledning og oppfølging fra faglærere.&nbsp;Laboratorier og verksteder fungerer også som «sosiale samlingssteder» utenfor fastsatt tid for læringsarbeid. Dette er noe som kan styrkes og utnyttes mer, og det er pr i dag ofte ikke alltid plass til alle studentene som ønsker å være der. For enkelte aktiviteter i emner og obligatoriske arbeidskrav mangler vi helt elementært utstyr og installasjoner. Disse aktivitetene må da ofte foretas utendørs eller med utstyr som andre institutter i nærområdet disponerer. Studiet kjennetegnes også ved relativt mye bruk av 2D og 3D digitale verktøy, og innen utvikling og visualisering har vi nå også tatt i bruk ny VR/AR teknologi som en del av den digitale strategien. De digitale forslagene kan senere bygges til fysiske prototyper. Dette er aktiviteter som tydelig virker motiverende og inspirerende for studentene. Generelt kan vi også si at vi er kommet relativt langt i å innføre prinsipper for fremtidens teknologistudier FTS. Sammenheng og progresjon: For at studentene skal kunne oppleve en god sammenheng i studiet og gjennom de ulike emnene, er emneveggen justert en god del i forhold til tidligere år, og den er under stadig utvikling. For å styrke dette blir det også utviklet og innført nye forbedrede og relevante emner.&nbsp; Relevans: Det legges opp til kontakt med næringslivet og det er etablert en del møteplasser der studenter kan møte næringslivet. Det legges opp til så mange bedriftsbesøk som mulig. Vi ønsker å trekke inn enda flere eksterne foredragsholdere i emner der dette er relevant. De fleste Bachelorprosjekter utføres med oppdragsgivere fra næringslivet, men vi ønsker også å trekke inn flere prosjekter fra næringslivet tidligere i studiet. Internasjonal orientering Det er lagt opp til at studenter kan gjennomføre utvekslingsopphold i 5. semester, og er noe vi generelt oppfordrer studentene til å gjøre.&nbsp;

Studieprogrammet Produktdesign og Teknologi / PDT, kjennetegnes ved at det gjennom emner og oppbygging har en balanse mellom teknologiske og typisk designfaglige emner. Vi forsøker å ha en fordeling på ca 50/50 mellom de ulike emnene eller fagområdene.&nbsp; Fagmiljøet bør, etter min mening, ha en noe større tyngde mot designfaglig kompetanse. Fagmiljøet innen teknologiske fag er sterk på de fleste relevante områder, men også her har man mangler på noe som burde være elementære områder? For eksempel mangler man kompetanse innen teknologiske områder som grunnleggende programmering og grunnleggende mekatronikk. (Dette er fjernet fra enkelte emner på grunn av manglende ressurser og kompetanse.) Det mangler fortsatt tilstrekkelig med kompetente ressurser innen digitale fag som f.eks helt grunnleggende 3D modellering og ikke minst 3D modellering med en mer kompleks oppbygging. Dette er kompetanse som er helt nødvendig i et studieprogram som skal utdanne "teknisk orienterte produktdesignere", og ikke minst så er det forventet av næringslivet og fremtidige arbeidsgivere at kandidatene har denne kompetansen. Emnene i studieprogrammet er i utgangspunktet godt sammensatt og har et relevant innhold. Jeg anbefaler at det ansettes eller leies inn ressurser som har den kompetanse instituttet ikke selv disponerer pr i dag. Dette vil kanskje også kunne styrkes gjennom et utvidet og mer formalisert samarbeid med IDG eller andre institutter, men det må i så fall utredes nærmere. Den digitale kompetansen studentene tradisjonelt har vært kjent for å være sterke på har også bidratt til å gjøre dem ettertraktet i næringslivet.&nbsp; Sammensetning av kompetanse innen fagmiljø og forskning har, etter min mening, ikke en kompetanseprofil som helt matcher innholdet i studieprogrammet.

Bachelor i produktdesign og teknologi - BTEKD