Bernt Nicolai Norebø Særsten

Bachelor i sykepleie

Ann Oddrun Medby

Rapporten omhandler første studieår og emneneSYA/SYG/SYT 1000 Grunnleggende sykepleie 10,5 stpSYA/SYG/SYT 1001 Anatomi, fysiologi og biokjemi 12 stpSYA/SYG/SYT 1002 Sykepleiers observasjon og vurdering av pasientens helse og sykdom 15 stpSYA/SYG/SYT 1003 Sykepleiers observasjon og vurdering av pasientens helse og sykdom - praktiske studier 15 stpEXPH0400 Examen Philosophicum for Medisin og helsefag 7,5 stp. Emnet tilhører Institutt for filosofi og religionsvitenskap og gjennomføres derfra i samarbeid med vårt studieprogram. Studieprogrammets læringsutbytter er i samsvar med Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (FOR-2019-03-15-412). Forskriften er ny og læringsutbyttene anses som faglig oppdaterte og relevante.Studieplanen er bygget opp etter forskriftens anvisninger fra det grunnleggende til det mere sammensatte og kompliserte. Teoretiske og praktiske emner henger godt sammen tematisk. Emnene bygger på hverandre og det har vært et tett samarbeid mellom emneansvarlige for å kvalitetssikre emnene slik at gjentakelser og utelatelser av tema unngås. Gjennomføringen av ny studieplan er nå i sitt andre år og det foregår en kontinuerlig justering for å oppnå ønsket sammenheng, kontinuitet og progresjon i studieplanen.&nbsp;LæringsmiljøLæringsmiljøet har vært preget av mye digital undervisning og lite aktivitet på campus grunnet pandemien. Studentene har tilpasset seg dette men de har også uttrykt at fravær av fysisk undervisning er en ulempe for læringen og det kan skape usikkerhet. Studentene har arbeidet i digitale læringsteam og de har fått utvidet lærerkontakt. Studentene har satt pris på dette og læringsteamarbeidet har hjulpet dem både i læringen og sosialt. Tilbudet med studieveiledning for studenter med utfordringer bør fortsette.&nbsp;Evaluering&nbsp;Det er planlagt en omfattende evaluering av alle emner og sammenhengen mellom disse etter at hele studieplanen er gjennomført våren 2023, det anses derfor ikke som nødvendig å gjennomføre en periodisk evaluering før dette

Studieprogrammet gjennomføres på tre studiesteder og det har vært et omfattende arbeid med planlegging og gjennomføring av undervisning for å gi studentene på alle tre studiesteder et likeverdig tilbud. Samarbeidet mellom ansatte på de tre fagmiljøene har betydd vekst og utvikling både pedagogisk og faglig. Samtidig har erfaringene vist at dette kan være krevende både med hensyn til bruk av tid og ressurser. Siden dette er første gang vi har ny studieplan er det sannsynlig at gjennomføringen vil bli enklere etter hvert.Det er positivt med flere syn på pedagogisk og faglig innhold i studieprogrammet, dette er en styrke som ikke fullt ut er utnyttet. Studieprogramledelsen skal fortsette med å bidra til faglige diskusjoner ved å legge faglige rammer og retninger for hva som er ønskelig utvikling. StudieprogramrådetStudieprogramrådet har bestått av en representant fra kommunal sektor og en fra helseforetak fra helsetjenestene tilknyttet hvert studiested. Studentene og vitenskapelig ansatte har hatt en representant fra hvert studiested. Det har vært avholdt tre møter i rådet i studieåret 2020/21.Det har vært viktig å innhente innspill fra representantene om innspill til hvordan innføring av ny studieplan skal formidles til praksisfeltet. På bakgrunn av innspillene er det laget planer over innføringen på alle tre studiesteder.Generelt kan sies at studieprogramrådet ikke har fungert helt etter hensikten som er å gi råd om faglig og pedagogisk innhold i studieprogrammet. Møtene har fortrinnsvis vært brukt til å gi informasjon om innholdet i studieprogrammet og det har fremkommet få innspill. Dette skyldes ikke representantene, men et resultat av for liten tidsressurs og for stor avstand mellom innsikt i hva som kreves for å drifte et studieprogram og hva representantene faktisk har mulighet til å sette seg inn i. Det oppfordres til at det tas en evaluering av studieprogramrådenes hensikt og funksjon. Praktiske studierNy studieplan betyr også nye rutiner for vurdering av studentene. Erfaring fra gjennomføring av det første praksisstudiet (emnet) tilsier at det er nødvendig med en økt innsats for å informere praksislærere og praksisveiledere om intensjonen og bruken av nye rutiner.Det er få studenter som ikke består praktiske studier og vi vet ikke helt årsaken til dette, samtidig så forekommer det en del tilfelle hvor studenter med utfordringer burde vært ivaretatt tidligere. En kartlegging av denne problematikken vil være aktuelt å ta tak i videre.Innføring av nye veiledningsmodeller i praktiske studier er et satsningsområde fremover. Det gjelder blant annet SVIP modellen (styrket veiledning i praksis). SVIP er utviklet for å gi økt pedagogisk fokus i praktiske studier, økt oppmerksomhet på den enkelte student og den kan bidra til at praksisveiledere får økt utvikling gjennom anerkjennelse, ansvar og økt kompetanse. <a href="https://www.ntnu.no/iha/svip" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://www.ntnu.no/iha/svip</a> Fagmiljø Vitenskapelig ansattes faglige og pedagogiske kompetanse har stor betydning for studentenes læring. Tilknytting og nærhet til yrkesliv er også viktig.Fortsatt arbeide med organisering av de ansatte i faggrupper vil bidra til et tydeligere fokus den enkelte lærers kompetanse og sikre at undervisningen blir gitt av faglærer med riktig kompetanse.&nbsp;Utfordringen vil være at det er stor forskjell på fagmiljøenes størrelse slik at det vil være enklere å organisere i faggrupper på ISM enn ved IHG og IHA. Faglig og pedagogisk innhold Fokus for vurdering av kvaliteten på studieprogrammet er studentenes læring. Den nye studieplanen har store emner og hvert emne har mange tema. Det har derfor vært en fordel at undervisning har foregått i temauker for å gjøre innholdet i emnene og hva som forventes av læring mere oversiktlig for studentene. Dette vil vi fortsette med.&nbsp;Ett mål fremover er å videreutvikle emnene slik at det det blir bedre samsvar mellom læringsutbytter, vurdering og læringsaktiviteter. Emneteamene oppfordres til å utvikle emnene etter prinsippene for constructive alignement.For å fremme læring er det en intensjon å undervise i sammenhenger mellom sykepleieyrket og andre relevante fagområder. Dette gjøres blant annet ved å ha casebasert undervisning hvor forskjellige fagområder som for eksempel psykologi og patofysiologi trekkes inn for å begrunne fagutøvelsen. Denne undervisningen skal videreutvikles pedagogisk og faglig. Det er også viktig å formidle til studentene den pedagogiske tanken bak undervisningen.Studentaktive metoder anvendes på alle tre studiesteder og det er viktig å for å fremme forståelse, refleksjon og selvstendighet hos studenteneEXPH0400 Examen Philosophicum for Medisin og helsefag ble gjennomført høsten 2020. Evalueringen viser at studentene har hatt godt utbytte av introduksjon til akademisk skriving og etikkundervisningen i emnet. Studieprogrammet vil videreutvikle at oppnådde ferdigheter og kunnskaper i dette emnet anvendes i studieprogrammets øvrige emner.Studieprogrammet har også som må å initiere og å støtte pedagogisk forskning på effekten av læringsaktivitetene, spesielt på områdene studentaktive læringsmetoder og digitale undervisningsformer.Eksamensresultatene viser at det er god kvalitet i de sykepleiefaglige emnene SYx 1000 og SYx 1002.Det er liten til moderat forskjell i resultatene mellom studiestedene: Resultat SYx1000IHA karakter B eller bedre 45 % karakter C eller bedre 61 %IHG " 32 % " 71 %ISM " 46% " 81 % Resultat SYx1002IHA karakter B eller bedre 42 % karakter C eller bedre 82 %IHG " 47 % " 83 %ISM " 31 % " 77 % For den nasjonale eksamen i emnet Anatomi, fysiologi og biokjemi se resultatene slik ut: &nbsp;SYX1001 IHA karakter B eller bedre 10% stryk 28.7%IHG " 10% " 32.4 %ISM " 49% " 7,6% Ved studiestedene i Ålesund og Gjøvik er det vesentlig høyere strykprosent også sammenlignet med landsgjennomsnittet på 20%.NOKUT har utarbeidet en rapport etter gjennomføringen av Nasjonal eksamen og viser til at forståelse for sammenheng mellom teori og yrke er avgjørende for å lykkes på denne eksamen. Ut fra dette bør det arbeides mere med at undervisningen i større grad viser sammenheng med sykepleiefaget ved at teoretisk kunnskap i anatomi og fysiologi knyttes til sykepleiers virksomhet og yrke. Emneansvarlige oppfordres til å dele pedagogiske erfaringer mellom studiestedene. Samme NOKUT rapport viser til at karakterpoeng, fag fra videregående programfag (kjemi og eller biologi) og studieretning er avgjørende for resultat på AFB. Trondheim har færrest studenter med bakgrunn fra yrkesfag i hele landet og flest med biologi/kjemi bakgrunn. Dette kan bidra til å forklare forskjellene i karakter mellom studiestedene.For å oppnå endringer så kreves det at studiestedene har god innsikt i egen studentmasse og setter i verk tiltak for å øke studentenes forkunnskaper i dette faget. Det er mulig at studentene i Ålesund og Gjøvik har behov for en annen type undervisning, mere veiledning i grupper og eventuelt tilbud om et forkurs med bredt innhold. Sosial støtte og godt læringsmiljø er også viktige faktorer. Det er viktig med kartlegging for å finne ut hva forskjellene består for man setter i gang med omfattende tiltak. Det anbefales at NOKUT rapportens konklusjoner og innspill ta si bruk ved planlegging av undervisning i dette emnet.ReferanserMagnus Haakens,Hilde Karlsen og Helen Bråten: Gode studenter eller gode studieprogrammer? 11.06 21 rapp nr 4-2021 1892-1604)

Vedvarende høy strykprosent i SYa1001 og SYg1001 i forhold til studentene ved ISM.Til tross for iherdig innsats fra emenansvarlige og faglærere har ikke strykprosenten gått ned i disse emnene.Studentene ved ISM har i utgangspunktet høyere karaktersnitt ved inntak og det er påvist en sammenheng mellom inntakskvalitet og karakterer ved denne eksamen. Vi foreslår at vi innfører mer flesksibilitet i forhold til oppfølging av studenter ved IHA/IHG.Dette kan være mer obligatoriske aktiviteter, bruk av læringsassistenter. Innen fristen skal emneansvarlige og studieprogramledelsen ha utarbeidet en plan for utvikling av SYA1001 og SYG1001.

Tiltak

Høy strykprosent i SYA1001 og SYG1001

NTNU:TIA:REST

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Faculty of Medicine and Health Sciences

Magnus Clark

Lars Andre Olsen

Første gjennomføring og implementering av nytt studieprogramStudieprogrammet er våren 2022 inne i sitt andre år med ny studieplan (oppstart høst 2020). Det er planlagt en omfattende evaluering av alle emner og sammenhengen mellom disse etter at hele studieplanen er gjennomført våren 2023. Det er ressurskrevende å samarbeide på tvers i en implementeringsfase, spesielt med integrerte emner. I de enkelte emneteam er det lagt ned en betydelig arbeidsinnsats for å få felles innhold og struktur i emnene og å skape gode læringsmiljø for studentene. Studieprogramledelsen består av tre likestilte studieprogramledere, hvor arbeidet koordineres av studieprogramleder fra vertsinstituttet (IHA). Studieprogramledelsens hovedfokus har vært å utvikle emnene, hver for seg og i et helhetlig perspektiv. Studieprogramledelsen og administrativ kontakt ved fakultetet har faste møter hver tirsdag.&nbsp;Vi har videreført organisering med emneteam på tvers av studiestedene. Studieprogramledelsens arbeid har vært rettet mot å styrke emneansvarlige i sitt arbeid med å utvikle emnene i et helhetlig perspektiv. Hvert emne har et emneteam med tre emneansvarlige, en fra hvert studiested. Møter mellom emneteam og studieprogramledelsen gjennomføres to ganger per studieår som et «formøte» og et «ettermøte». Emnemøtene skal være et forum hvor vi går gjennom utfordringer og muligheter i emnene. Møtene har en fast agenda; a) Gjennomføring av emnet, rammer for emnet, evaluering av emnet, emnet i forhold til studieprogrammet, gjennomgående tema, overordnede krav og forventninger.I tillegg har det vært gjennomført 2 samlinger for alle emneteam med tanke på samkjøring av nivå og kvalitet i studieprogrammets emner, trygghet i rollen som emneansvarlig og for å bygge gode team på tvers av studiesteder. I år hadde den første samlingen fokus på gjennomgående tema i studieprogrammet og forskrift for retningslinjer for sykepleierutdanning (med læringsutbyttebeskrivelser og tema). Hensikten har vært å styrke sammenhengen mellom BSPL og læringsutbyttene slik de er beskrevet i forskriften. I den andre samlingen var hovedfokus på vurderingsformer, blant annet med innlegg fra NOKUT. Vurderingsformer: Vi startet arbeidet med kvalitetssikring av vurderingsformer i 2021. Hvert emne (tre emnekoder) har felles eksamen for de tre studiestedene og det har vært viktig for studieprogrammet at sensureringen av eksamen skjer på tvers av de tre studiestedene – at hver sensurkommisjon sensurerer besvarelser fra alle tre campus. Med store integrerte eksamener er kvalitetssikring av eksamen og sensorveiledning vært vektlagt. I dette arbeidet har vi også startet faglærergrupper på tvers av studiestedene for å styrke en felles forståelse i emnene. Så langt er det opprettet grupper for faglærere innen somatisk sykdomslære, legemiddelhåndtering og faggruppe for psykiatri. Faggruppene har så langt sett på det faglige innholdet og strukturen i studieprogrammet (plassering av tema, progresjon, pensum og vurderingsordninger). Faggrupper på tvers legger også til rette for mer deling av kompetanse, samkjøring av undervisning, kvalitetssikring av undervisning og vurderingsformer.Studieprogramledelsen har arbeidet videre med å skape samsvar mellom teoriemnene og den kliniske undervisningen i praksisemnene. I et helsevesen preget av pandemi kan studentene oppleve utfordringer i forhold til oppfølging og veiledning. Det har vært lagt ned en økt innsats for å informere praksislærere og praksisveiledere om studieprogrammet. Faglærere i praksisemnene har en viktig rolle i profesjonaliseringen av praksisveiledningen, og følger opp og veileder praksisveilederne i «SVIP-modellen» (Styrket veiledning i praksis). Dette er et viktig bidrag, sammen med veilederutdanning som blir tilbudt ved alle tre institutter. I samarbeid med instituttene er økt møtevirksomhet vektlagt. Her er det behov for et vedvarende fokus. Praksisstedene og praksisveiledere er viktig for studentenes læring og i samråd med studentene følger vi opp studentenes læringsmiljø i praksis.Et viktig prosjekt er utvikling og videreføring av SVIP-veiledningsmodellen ved alle tre studiesteder (JF eget Prosjekt: å lære der – å bli der), blant annet med utvikling av digital studentvurdering i praksisemner (ESV). SVIP er utviklet for å gi økt pedagogisk fokus i praktiske studier, økt oppmerksomhet på den enkelte student og den kan bidra til at praksisveiledere får økt utvikling gjennom anerkjennelse, ansvar og økt kompetanse. Studentgjennomstrømning: I forrige årsrapport blir det vist til stor variasjon i strykprosent i ett av emnene (SYx1001 Anatomi, fysiologi og biokjemi). Emneansvarlige ved IHG og IHA har lagt ned mye arbeid for å tilrettelegge for læring, og har satt inn flere tiltak med tanke på å heve nivået, med nye undervisningsformer og oppfølging av studentene. I tillegg er det vektlagt samarbeid i emneteamet på tvers av studiestedene, med deling av pedagogiske erfaringer. Det er planlagt lokale tiltak mtp høsten 2022, blant annet mer obligatorisk aktivitet. Det vektlegges i tillegg sammenheng med sykepleiefaget (SYx1000 Grunnleggende sykepleie).

Opptak og studiestart:ISM og IHA hadde økt opptakstall høst 2021, og det er god søkning til studieprogrammet. Det var noe redusert oppmøte ved campus i "etterkant" av pandemien men dette er i ferd med å rette seg.Det ble tilsatt trivselsledere ved ISM, mens ingen studenter ønsket å ta på seg denne rollen ved IHG eller IHA.BSPL vektelegger et nært samarbeid med tillitsvalgte og linjeforeninger for å stadig utvikle et godt læringsmiljø for studentene. Sammenheng og progresjon:BSPL har lite frafall og har høy gjennomføringsprosent i alle emner. Utfordringen har vært en vedvarende høy strykprosent i ett emne i første studieår. Dette har det vært satt inn konkrete tiltak for å bedre på, og vil bli fulgt opp ytterligere etter eksamen H22. Relevans:Utdanningen består av 75 studiepoeng klinisk undervisning, og deler av teoriemnene er simulering og ferdighetstrening knyttet til tilsvarende praksisemne.BSPL har noe innleie av eksterne forelesere fra klinikken, og har et tett samarbeid med praksisveiledere og praksistilbydere. Praksisfeltet er dessuten gopdt representert i studieprogramrådet med representanter fra tre universitetskommuner og aktuelle helseforetak.Det har ikke vært gjennomført utveksling pga pandemien. Det har vært vektlagt god informasjon om mulighetene for utveksling fom. studieåret 2022/23.

FagmiljøAlle 3 studiesteder har utfordringer med kontinuitet i lærergruppen da det er mange nytilsette. Dette krever ekstra innsats i forhold til opplæring og samkjøring på tvers av emner, og periodevis ekstra belastning på lærerstaben.Det legges vekt på tilpasset utdanningstilbud for veiledere i praksis.Studieprogrammet har lagt opp til deling av kompetanse med tverrcampus faggrupper og håper dette vil bidra til et tydeligere fokus den enkelte lærers kompetanse og sikre at undervisningen blir gitt av faglærer med riktig kompetanse.

Det ble gjennomført en intern revisjon ved fakultetet i forhold til bruk av kvalitetssystemet (KASPER) der Bachelor i sykepleie fikk særdeles god tilbakemelding. Vi har bevisst brukt KASPER i oppfølgingen av emneteamene sitt arbeid.

Studieprogramledelsen har jobbet med progresjon og sammenheng i stud.prog. <ul><li>Emneansvarlige, faglærere og studieprogramledelsen har prioritert å jobbe med sammenheng i naturvitenskapelige fag i studieprogrammet. Dette skal implementeres i stud.prog fra våren 2024.</li><li>Ut fra ressursmessige og pedagogiske hensyn har vi planlagt omlegging av teori og praksis i 2. semester - at praksis kommer før teoriemnet</li><li>Etter initiativ fra fakultetet har vi åpnet opp for mer lokal tilpasning ved de tre studiestedene. Forslaget er sendt instituttene ved styringsgruppa (nestledere ved instituttene)</li><li>Vi har endret forkunnskapskrav for kommende kull da, særlig i 3. studieår, det viste seg at det ikke lot seg gjennomføre med de eksisterende kravene / fristene.</li><li>Emneteamene har jobbet systematisk med utvikling av emnene på tvers av studiestedene. Dette gir en tydeligere kjerne i hvert emne, noe som bereder grunnen for mer lokal tilpasning</li></ul>Eksamen:<ul><li>Stud.programmet hadde flere episoder med avvik i karakterer mellom ordinær sensur og klagesensur i 2022. Dette følges opp med kalibreringsmøter, vurdering og oppfølging av eksterne sensorer og klagesensorer, og mindre sensorkorps (færre interne sensorer). Dette jobbes det videre med høsten 2023.</li><li>Vi avdekket at formuleringer og språkbruken i enkelte emner førte til ulike tolkninger av emnet læringsutbytter. Dette er tenkt jobbe videre med i 2023. </li></ul>

Opptak og studiestart:<ul><li>Første studieår har vært preget av et rekordstort opptak høst 2022 - over normert opptak alle tre studiesteder. Dette resulterte i utfordringer i forhold til undervisningsrom, gjennomføring av simulering / ferdighetstrening og individuell oppfølging av studentene / organisering av grupper i 1. studieår og mottak av studenter.&nbsp;Dette medfører ekstra oppgaver for de anssatte og økt studenttall førte til lokale utfordring i praksisstudiet i 1. studieår (se lokale studieprogramrapporter).</li><li>Rekrutteringen er som tidligere god. Andel menn er som normalt - det er ikke gjort egne framstøt for å bedre kjønnsfordelingen i studieprogrammet.</li><li>Pga høyt studenttall var oppstarten høst 2022 problematisk.</li></ul> Læringsmiljø:<ul><li>Referansegruppene gir konkrete tilbakemeldinger til emneansvarlige og det jobbes systematisk med et godt læringsmiljø.</li><li>Høyt studenttall utfordrer læringsmiljøet.</li></ul> Sammenheng og progresjon:<ul><li>Studieprogramledelsen har jevnlige møter med emneteamene (emneansvarlig ved de tre studiestedene) og felles samling for alle emneansvarlige</li><li>Vi jobber kontinuerlig med koordinering mellom emner og spesielt mellom teori- og praksisemner.</li><li>Vi har til dels fortsatt utfordringer med strykprosenten i første semester, til tross for tiltak fra de emneansvarlige (se lokal studieprogramrapport)</li><li>Studieprogramledelsen ser utfordringer i forhold til sammenheng mellom emnene når det gjelder akademisk skriving og studentens forberedthet til bacheloroppgaven.</li><li>Integrerte emner er en fordel for sammenhengen i stud.programmet men kan oppleves utfordrende for enkeltstudenter og kan påvirke progresjon i studieløpet.</li><li>Studentene rapporterer om tildels høyt arbeidspress. Dette kan ha sammenheng med at vi har store integrerte emner som gjennomføres i løpet av 8 eller 10 uker, særlig utfordrende er dette i emnene i 2.-4. semester. Vi har her ryddet i naturvitenskapelige fag og innført flervalgseksamen i SYx1002 og SYx2100 - som deleksamen.</li></ul> Relevans:<ul><li>Tradisjonelt har studieprogrammet høy arbeidslivsrelevans ved at vi har 5 praksisemner.</li><li>Vi har god representasjon fra praksisfelt / arbeidsliv i studieprogramrådet med representanter fra alle helseforetak vi samarbeider med og fra de tre universitetskommunene (Gjøvik, Trondheim, Ålesund)</li></ul> Internasjonal orientering:<ul><li>Internasjonale praksisstudier er startet opp etter pandemien (SYx2303) og vi hadde noen få innreisende studenter fra europeiske land i SYx2304.</li><li>Studieprogrammet er fortsatt innvolvert i et pågående DIKU-prosjekt</li><li>Det er få andre internasjonale samarbeid.</li><li>Internasjonalisering er godt ivaretatt i studieprogrammet med tre koordinatorer ved de tre studiestedene.</li></ul>

<ul><li>Stud.prog er bygd opp av integrerte emner, noe som gjør det utfordrende for enkelte fagpersoner, uten sykepleiefaglig bakgrunn, f.eks. ved sensurering. </li></ul>

Bachelor i sykepleie - BSPL