Maria Tårland

Sosialantropologi - bachelorstudium

Cornelius Heyse

Tilbakemeldingene i referansegrupperapportene viser at studentene generelt sett er fornøyde med studieprogrammet to år etter at programmet gjennomgikk en større revisjonsprosess. Dekker emnene og programmet det som beskrives i LUB? Det overordnete læringsmålet for bachelorprogrammet om å undersøke kulturdimensjonen i den menneskelige tilværelsen blir godt dekket av studietilbudet. Studieporteføljen er rimelig helhetlig, og har nå vært på plass i over ett år.Læringsutbyttebeskrivelsene er godt reflektert i de fire førsteårsemnene Sant 1020, 1021, 1022 og 1023.&nbsp;Gjennom Blackboard, emneside og i de første forelesningene kommuniseres LUB.&nbsp;Beskrivelsene av emnenes faglige innhold i den obligatoriske fordypningsdelen er oversiktlige og informative, men læringsutbyttebeskrivelsene virker litt for kortfattet. Dessuten etterlyses det en tydeligere klargjøring i LUB’ene om sammenhengen mellom emnene i det første året og utviklingen av BA oppgaven i det tredjeåret.&nbsp;Et emne som skiller seg ut og får gode tilbakemeldinger, er etnografisk metode (Sant 1022). Emnet inngår i den obligatoriske fordypningsdelen i vårsemesteret. Det er spesielt observasjonsøvelsene gjennomført i regi av faglærere og de obligatoriske øvelsene med påfølgende mappeevaluering som verdsettes av studentene. Gjennom selvstendige feltobservasjoner får studentene anledning til å øve seg som antropolog på feltarbeid.&nbsp;Introduksjonsuka med oppstartsforelesningene i dette høstsemesteret har bidratt til å skape et godt sosialt miljø for studentene&nbsp;og den har klart å minske avstanden til undervisere.&nbsp;&nbsp;&nbsp; Basert på studentenes tilbakemeldinger gjenstår en del praktiske utfordringer.&nbsp; Forelesningene Forslag som kan øke læringsutbyttet er for eksempel en skriftlig introduksjon til hver av leksjonene hvor faglig intensjon bak pensum og en «rød tråd» for leksjonen presenteres. Med unntak av Sant1023 har nå hvert eneste førsteårsemne i fordypningsdelen en leksjonsbeskrivelse. Disse beskrivelsene oppleves av studentene som informative og klargjørende. Sammenhengen og forskjellen mellom «nøkkelbegreper» (Sant1021) og «perspektiver» (Sant1020) bør være mer tydelig i emnebeskrivelsene. En referanserapport påpeker at noen leksjoner virker uoversiktlige. Dette kan skyldes at de store emnene har flere forelesere, noe som gjør at den røde tråden gjennom forelesningsrekken blir mindre tydelig. På den annen side synes studentene at forskjellige forelesere med ulik faglig bakgrunn og ulik forelesningsstil bidrar til å gjøre forelesningsrekken mer varierende og dermed mer interessant. Bruk av PowerPoint er ønskelig fordi programmet hjelper studentene å skjønne strukturen til forelesningen. Tilbakemeldinger fra studenter viser også at bruk av egne bilder og foreleserens egne erfaringer og eksempler fra felten er effektivt og givende.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Pensum Pensumet i alle fire førsteårsemnene består i stor grad av engelske originalartikler. Mye av pensumet oppleves som spennende og engasjerende, men for noen som nettopp har kommet fra gymnaset kan en del tekster være litt for vanskelig å forstå. Av den grunn etterspurte og krevde studentene en generell lærebok på norsk som kan plassere pensumet i en mer helhetlig og oversiktlig ramme. I denne forbindelsen ble TH Eriksens «Små steder – store spørsmål» nevnt. Boka har lenge vært på pensum siden den først kom ut tidlig på 1990-tallet, men ble tatt ut av pensumlisten for noen år siden. Basert på studentenes tilbakemeldinger var der en generell enighet om at den hørte til pensumliste. Nå i høstsemesteret 2020 er Eriksens innføringsbok blitt satt opp igjen både i SANT1020 og 1021. Den digitale tilgangen på en del pensumartikler har vært vanskelig og tidkrevende. Dette gjelder for artikler som ikke finnes i elektroniske kompendier. Artiklenes tilgjengelighet på nettet bør derfor undersøkes av emneansvarlige i god tid før semesterstart. Seminarene Videre ble det diskutert hvorvidt det er en mulighet å innføre oppgaver i etterkant av digitale og fysiske forelesninger for å sikre større deltagelse fra studentene. Fra og med vårsemesteret 2020 har det blitt vanlig praksis at foreleserne sender diskusjonsspørsmål til seminarledere i etterkant av forelesningene. Hensikten med diskusjonsspørsmålene for seminarene er å få til en tettere koordinasjon mellom seminarene og leksjonene i etterkant av undervisningen. Et gjentakende problem i noen emner er rekrutteringen av seminarveiledere like før semesterstart. I begynnelsen av vårsemesteret hersket det usikkerhet blant emneansvarlige og faglærere om man fikk nok ansettelser i seminarlederstillingene.&nbsp;Læringsmiljøet er godt blant ivrige studenter som deltar regelmessig på seminarene. Studentene er fornøyde med dyktige og engasjerende seminarveiledere som bidrar til et produktivt læringsmiljø.

Det har nå gått to år etter at det nye studieprogrammet har blitt innført.&nbsp;Nå har hvert emne sin egen type praktiske øvelser og studentene er stort sett førnøyde med&nbsp;forelesningene.&nbsp;Læringsaktivitetene fungerte bra og var godt tilrettelagt for at studentene skal ha best mulig utbytte av emnene.&nbsp;Et mer nyansert bilde av studiekvaliteten gir spørreundersøkelsen blant studenter i studiebarometeret fra NOKUT fra 2019 (→&nbsp;<a href="https://studiebarometeret.no/no/student/studieprogram/1150_bsant/" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://studiebarometeret.no/no/student/studieprogram/1150_bsant/</a>). Studiebarometeret viser at bachelorstudiet i Trondheim får gode tilbakemeldinger angående tilfredsheten med undervisningen.&nbsp;På en skala fra en til fem (1 = Ikke enig - 5 = Helt enig) er studentene meget godt fornøyde (4,2). Studentene er også fornøyde med de ansattes evne til å formidle pensum på en forståelig måte og at undervisningen er engasjerende.Når det gjelder tilbakemeldinger studentene får fra faglig ansatte var studentene (1 = Ikke tilfreds - 5 = Svært tilfreds) bare middels fornøyd (2,4). De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på studentenes arbeid scorer lavest (2,3), mens medstudentenes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger scorer høyt (3,7). Læringsmiljøet derimot får en gjennomgående positiv bedømmelse, både når det gjelder de sosiale (3,8) og de faglige (3,7) aspektene ved studieprogrammet.Vurderingen av kvaliteten i studieprogrammet må ta hensyn til og må ses på bakgrunn av korona utbruddet i 2020 og den påfølgende nedstengningen av Dragvoll i mars. Korona-situasjonen i vårsemesteret påvirket drastisk studentenes læringssituasjon og læringsmiljø ettersom de fysiske forelesningene på Dragvoll ble avlyst og måtte gjennomføres digitalt gjennom diverse digitale læringsplattformer (Collabrate Ultra, Skype, Zoom, Teams etc.). Dette gjaldt også for en del obligatoriske oppgaver og øvelser som for eksempel den muntlige presentasjonen av bacheloressayet. En av de store utfordringene er å opprettholde læringsaktivitetene på disse digitale plattformene.&nbsp;Studenter, men også noen forelesere, opplevde tekniske problemer i den nettbaserte undervisningen. Den største utfordringen besto i å holde forelesninger foran en PC-skjerm uten fysisk publikum, noe som opplevdes som meget krevende både av foreleserne og studentene. Bare halvparten av studentene fulgte med på de digitale forelesningene i Sant 1023 ifølge emnerapporten. Undervisningssituasjonen forbedret seg i høstsemesteret ettersom forelesningene i førsteårsemnene (Sant1020 + 1021) ble holdt på tradisjonelt vis i de store forelesningssalene samtidig som undervisningen ble streamet online (via Panopto-programmet) for hjemmeværende studenter som av ulike grunner ikke kunne møte opp på forelesningene. Hvorvidt pandemien har påvirket studentenes gjennomføringsevne av bachelorstudiene gjenstår å se. Statistikk om frafall og gjennomføring av kull i årene 2015 til 2017 viser et frafall etter tre år i studieforløpet som ligger litt over 50 %.&nbsp;Frafallet fører til færre bachelorstudenter som kan verves for mastergradsstudiene. Dette er en tendens som manifesterer seg i lave tall på mastergradsprogrammet, så har for eksempel bare fem studenter blitt innrullert i mastergradsprogrammet i dette året. Også i høsten 2018 var det bare fem studenter som meldte seg på MA-programmet.&nbsp;&nbsp;

NTNU:TIA:REST

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Faculty of Social and Educational Sciences

Vurdering av læringsutbytte:Den svært så omfattande revisjonen (2017) av alle førsteårsemna SANT1020, SANT1021, SANT1022 og SANT1023, synes no å gje gode resultat - trass i nokre små utfordringar- som alle emneansvarlege og faglærarar har arbeidd med og i stor grad forbetra under denne rapporteringsperioden.Tilbakemeldingane i referansegrupperapportane viser at studentane stort sett er fornøgd med studieprogrammet tre år etter at ein større revisjon vart innført.&nbsp;Instituttet har investert ressursar i ei ekstern evaluering av førsteårsemna – der tilsynssensor frå universitetet i Bergen (UIB) mellom anna observerte forelesingar, samtala med emneansvarlege og faglærarar og referansegruppestudentar. Nokre tema som kom fram i tilsynsrapporten er allereie diskutert med dei ansatte, og nokre av dei foreslåtte tiltaka for å betre utdanningskvaliteten er iverksett i inneverande rapporteringsperiode. Tilsynssensor ga mykje skryt av det store revisjonsarbeidet, men peika også på nokre svakheiter, som til dømes i) pensum; for stort og for krevjande for studentar på førsteårstudium.Dette er det blitt arbeidd med og i tillegg til ein del utskifting av pensum-artiklar, er den engelskspråklege læreboka «Shools and Styles og Anthropological Theory» (Matei Candea, 2018) blitt bytta ut med «Små steder – Store spørsmål» (Thomas Hylland Eriksen,2007). Den førstnemnde læreboka er for krevjande fagleg (retta seg heller mot eit MA- og PHd-nivå enn førsteårstudentar. Studentane er nøgd med denne endringa.&nbsp;Eit anna tiltak for å auke læringsutbyttet, og i tråd med tilsynssensors rapport, har vore å utarbeide forelesingsoversikt med skriftleg introduksjon og synopsis til kvar leksjon med tilhøyrande pensum. Desse vert publisert på BB under kvart emne. Dette grepet tydeleggjer den faglege intensjonen bak pensum og dermed også læringsutbyttet. Endringa har fått positiv tilbakemelding frå studentane. Dette grepet skaper både større samanheng men også større skilje mellom dei to førstesemesteremna, nemleg «Sosialantropologiske nøkkelbegreper» (SANT1021) og «Antropologiens historie» (SANT1020).&nbsp;Dessutan har emnet SANT1021, som tidlegare hadde mange faglærar no blitt litt endra. Studentane liker at forskjellege faglærarar foreles ettersom det skaper variasjon i forelesingane,&nbsp;men dette krev at emneansvarleg har større koordinering og oversikt av emnet for at studentane ikkje skal misse den raude tråden. &nbsp;ii) tilsynssensor peika også på at faglærarane hadde lite eigarskap /tilhøyrsle til førsteårsemna. Det kan synes som at den store revisjonen – med beskrivelser av seksjonar og leksjonar inkludert pensum - vart av nokre emneansvarlege opplevd som lite fleksible og heller fastlåste. Dette var (truleg) ikkje intensjonen med revisjonen, men har kanskje hindra emneansvarlege og faglærarar i å gjere endringar i emnet; leksjonar og pensum. Dette må drøftast ytterlegare blant emneansvarlege og basert på deira erfaring foreta eventuelle endringar i forelesingsrekka inkludert pensum.iii) Arbeidslivsrelevans; korleis betre formidle arbeidslivrelevans?Ifølge tilsynssensors rapport, heiter det: «I tillegg ble det også ytret ønske om at jeg skullegjøre en vurdering av hva som kan gjøres for å styrke programmets arbeidslivsrelevans. Dette knytter jeg til det tredje overordnede spørsmålet ovenfor. Samtidig er arbeidslivsrelevans en stor og krevende tematikk som må adresseres på andre måter enn bare studieprogrammets innretning. Videre betrakter jeg arbeidslivsrelevans som mer relevant å vurdere i forhold til masterprogrammet.»&nbsp;Eit godt tiltak for å fremje fagets arbeidslivsrelevans, er karriereseminaret vart arrangerte hausten 2020 – i Dokkhuset, sentralt i Trondheim by, med stor suksess.Ferdigstuderte MA- og BA- antropologar fortalde om sine erfaringar på sine arbeidsplassar; og dermed levandegjorde korleis antropologi-studiet har arbeidslivsrelevans. Studentane ga svært positiv tilbakemeldingar; slike tiltak tydeleggjer arbeidsrelevansen; kva kompetanse og ferdigheiter antropologstudenten kan nytte i arbeidslivet. Slike arrangement må/ skal følgast opp årleg og kanskje arrangerast litt tidlegare i haustsemesteret (som nokre studentar ytra ynskje om).&nbsp;Her bør også våre nettsider oppdaterast og betrast.&nbsp;iv)&nbsp;Eit anna tiltak som er blitt utvikla for å betre på læringsutbyttet, er Introduksjonsveka i oppstarten av haustsemesteret. Dette tiltaket starta opp alt i førre rapporteringsperioden, men er no blitt ytterlegare betra – og får gode tilbakemeldingar frå studentane.Tiltaket skaper godt sosialt miljø for studentane&nbsp;og tiltaket har også klart å minske avstanden til faglærarane.&nbsp;&nbsp;Bachelor – SANT2900 Våren 2021 fekk vi eit stort auke i studenttal som skapte store utfordringar. Med over tre gongar fleire studentar enn forventa/ tidlegare år, vart det store utfordringar for emneansvarleg og dei to andre faglærarar. I tillegg til desse, som hadde hovudansvaret for undervisinga, stilte også alle FVA ved instituttet opp som personlege veilederar for Bachelorstudentane i utviklinga av deira Bacheloroppgåver. Den tidlegare forma med munnleg eksamen er teken bort og dette var truleg ein årsak til at mange studentar bad om grunngjeving for karakteren. Truleg ga den gamle forma eit betre læringsutbytte, men dette er sjølvsxagt eit ressurspørmål. Men med tanke på den store interessa/ talet på studentar, bør ein utnytte dette potensial for rekruttere MA- studentar.Noverande LUB – der ein Pilot ordning er nemnt –vart ikkje praktisert våren 2021.&nbsp;Valfrie fag; bygg på våre forskargrupper/ forskingsgrupper BA rapport 2029/2020 inkluderte ikkje dei ny-utvikla forskingsbaserte emna. Eg bruker derfor litt ekstra tid på desse i denne årsrapporten (2020/2021).&nbsp;Basert på dei nyoppretta forskingsgruppene ved instituttet (ca. 2017), utvikla kvar gruppe eit undervisingsemne med oppstart hausten 2018 og våren 2019.Nyopprettinga av desse emna var ein bevisst instituttstrategi mellom anna for a skape forskingsbasert og forskingsnær (og praksisorientert?) undervising. Emna har vore populære og vi har hatt stort auke i studenttalet frå våren 2019 til hausten 2020. Auken i studenttalet kan vere på grunn av Covid-19. Det er stor variasjon mellom forskingsgruppene som har innverknad på driftinga av dei valfri emna. Medan nokre grupper veks (grunna nytilsettingar) minkar medlemmer i dei andre gruppene (delvis grunna pensjon, eller at nokre bytter forskargruppe). Nokre forskingsgrupper har ytra ønske om endringar (som må drøftast i neste rapporteringsperiode).&nbsp;Alle LUB på dei valfrie emna er godt utvikla; der læringsformer, kunnskap, kompetanse og ferdigheiter er godt beskrive. Emne-Lub vert publisert på emnets Bb side og dessutan gjennomgått munnleg under undervisinga. Ein del av emna har møtt til dels store utfordringar både i forelesingane, tilpassing av pensum, og forma for obligatorisk oppgåve som varierer litt mellom emna.&nbsp;Alle dei valfrie emna har gjennomgåande svært høg kvalitet ettersom forelesarane bygger på eiga og til del pågåande forsking, samt eigne publiseringar – noko som igjen utgjer basis for forelesingstema – og deler av pensum.&nbsp;I haustsemesteret vert det undervist i desse emna:SANT2022 Migrasjon, bosetning og mobilitet (15stp)SANT2023 Anthropology of Organisation and Sustainability (15 stp).Vårsemesteret:SANT 2020 Teknologiantropologi (7.5 stp)SANT2021 Anthropology of the Future: The social imagination of hopes, utopias and the end of the world (7.5 stp)SANT2024 Global ulikhet (15stp).&nbsp;Undervisingsforma er forelesingar, seminar og ulike former for obligatorisk oppgåver.&nbsp;Emna har stort sett vore svært populære – med stort auke i studenttalet.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Manglar dessverre både emne- og referanserapport frå SANT2020 Teknologiantropologi. Dette emnet har vore lengst i drift og har dessutan vore eit satsingsområde på instituttet og blitt tilgodesett med ekstra ressursar (samanlikna med dei andre valfrie emna).&nbsp;Emner som har engelskspråkleg undervising, rekrutterer ikkje berre den tiltenkte tredje-års antropologstudenten, men også studentar utan samfunnsvitskapleg bakgrunn – som til dømes studentar på Erasmus programmet. Dette skaper sjølvsagt utfordringar både for undervisinga, og i val av pensum. Med litt tilpassing, rapporterte studentane om stort læringsutbytte og dei fleste påmelde studentane fullførte emnet – med eksamen.&nbsp;Andre emner som SANT2024 var ikkje førebudd på det store auken i studentmassen frå 7 til 60 studentar 2019 til 2020. SANT2024 fekk også ei stor utfordring ettersom emnet er basert på lærarkrefter der to er blitt pensjonert og ein er blitt instituttstyrar.&nbsp;Seminar og læringsassistentar: Nokre av emna rapporterar om problem med rekruttering av læringsassistentar (SANT2021 og SANT 2024) som først vart rekruttert etter at emna har starta opp.Nokre valfrie emner, som dei fire førsteårsemna, har hatt litt dårleg kommunikasjon mellom undervisingsformene – betre integrering mellom forelesing og seminar.Emna rapporterer også om dårleg deltaking, samt har ikkje lese pensum og kan dermed ikkje delta aktivt i diskusjonane.&nbsp;Derimot er det stor motivasjon og aktiv deltaking blant dei (heller få) som møter førebudd.Digitale seminar (grunna covid 19) der dei fleste ikkje har på video, skaper eit dårleg undervisingsklima/ miljø og den heller dårlege deltaking kan til dels vere årsaka av covid 19. Nokre ord om COVID-19 situasjonen:Læringsmiljøet både hausten 2020 og våren 2021, var sterkt prega av COVid-19 situasjonen ettersom NTNU stengde heilt ned ein periode – med heil-digital undervising (frå heimekontor). Resten av perioden var det mogeleg å undervise hybrid på campus der nokre studentar kunne møte fysisk (innanfor smitterglane).&nbsp;Medan nokre emne hadde gode tekniske /digitale fasilitetar, og dermed fekk eit rimeleg bra læringsmiljø, hadde andre emne heller dårlege digitale hjelpemiddel og læringsmiljøet vart dermed mindre godt. Digital undervising gjev ikkje rom for levande kommunikasjon mellom lærer og student – og dermed vert det mindre interaktive forelesingar. Det same gjaldt også interaksjonen mellom læringsassistent og student.&nbsp;Dei fleste seminara hadde dårleg deltaking – utover dei få svært motiverte og ambisiøse studentane som møtte førebudd. Dette var truleg også forårsaka av Covid-19. Dei fleste studentane vegra seg mot å ta del i det digitale rommet – med unntak av chatting både i forelesingane og i seminara. Dette fremjar ikkje eit godt læringsmiljø.&nbsp;Ein del av faglærarane hadde bratte læringskurver, også denne rapporteringsperioden, i møte med dei ulike digitale plattformene - særleg under den heildigitale undervisinga. Studentane gjev positive tilbakemeldingar på dei forelesingane som vart strauma, lasta ned og publisert på Bb. Mange faglærarar utvikla Power Points (PP eller lysark) som vart publisert på Bb under eller etter forelesingane. Studentane er også svært nøgd med slikt ekstra læringsmateriell ettersom det vart nytta under førebuing til eksamen og, der det var heimeeksamen, også under sjølve eksamen.Trass i store utfordringar digitalt – med innverknad på læringsmiljøet – synes det likevel som at vi har lukkast rimeleg bra – mykje grunna stor innsats både frå faglærarar og læringsassistentar. &nbsp;

Det overordna læringsmålet for bachelorprogrammet om å undersøke kulturdimensjonen i det menneskelege tilveret vert godt dekka av studietilbodet. Tilbakemeldingane i referanserapportane viser at studentane stort sett er nøgd med studieprogrammet tre år etter at den svært omfattande revisjonen vart innført.Som vist ovanfor, har også tilsynsrapporten med sine forslag til endringer også hatt god innverknad på kvaliteten og læringsutbyttet i dei fire førsteårsemna i bachelorprogrammet.Dei valfrie emna er no under evaluering av tilsynsensor. Studiebarometerethttps://studiebarometeret.no/no/student/studieprogram/1150_bsant <ul><li>Basert på data frå 2020, viser studentbarometeret at bachelorstudiet i Trondheim stort sett får gode tilbakemeldingar, men litt dårlegare enn tidlegare år. På ein skala frå fem til ein (1=ikkje einig til fem = Heilt einig) viser barometeret, angåande «formidling og undervising» 3.3. Når det gjeld «tilbakemelding og rettleiing frå fagleg tilsette», viser barometeret 3.1 og under «fagleg tilsette sine forventingar til studentane», er skåren 3.6. Samanlikna med landsbasis, skårar vi litt dårlegare. Med tanke på at talet respondentar, er 18 og utgjer 31%, seier det truleg svært lite.</li></ul>

Caroline Fredriksen

Lorenzo Cañás Bottos

The current BA programme leader took up the position in September 2022, after the delivery of the study programme under evaluation had taken place, therefore might not reflect all measures taken by the previous leader during its delivery.From the previous report, and on the basis of students and the external evaluator opinion, were recommendations for the reduction of reading material in courses, as well as replacement of literature. Most courses saw slight revisions in the reading list, which seem to be resulting also in increased sense of ownership of the courses (which were designed by a committee in 2017). The revisions also included reduction on both compulsory tasks (SANT 1020as well as syllabus). Reductions in reading material have been introduced every year since the first implementation in 2017, without students ceasing to mention it as an issue. This will be expanded on below.The placement of SANT1022 in the study plan (from second to first semester) has been discussed in plenum and no changes were agreed.It was agreed that large scale changes on third year courses (change from 7.5 to 15 or 15 to 7.5 SP) would not be undertaken until the 5th year evaluation despite repeated requests from lecturers in SANT 2022 and SANT2024.A further measure undertaken was to improve the coordination of compulsory assignments between&nbsp;parallel courses (SANT 1020 and SANT1021 as well as between SANT1022 and SANT1023). This has resulted in the issue not being raised in the referasegruppe reports, so can be considered as a positive movement to resolution.In terms of the delivery of the courses more freedom has been given to course leaders (emneansvarlig) in terms of the selection and division of co-teaching teams. This has seen a reduction in the size of the co-teaching teams, and its concomitant management entropy, increased sense of ownership, as well as better follow up of the courses. This is a movement in a good direction.A final topic mentioned previously has been workplace relevance. We have introduced guest lectures in different courses, like SANT2022 where Anthropologists explain to current students how they are using the knowledge and skills acquired in the job market. Also, SANT2900 has deployed a pilot project with other organizations outside NTNU which has given good results and should be continued.

The program is of good quality, although studiebarometer values for NTNU are lower than UiO and UiB lower throughout most fields, the differences is for most cases minimal. Furthermore historical progression for the three has been similar. Staff is competent and students are generally satisfied. Learning outcomes and course deployment are well aligned, and this is recognized by students reports. Although the studiebarometer shows low values for work life preparation, the kandidatudersøkelse shows very good values of employment post graduation. Opptak og studiestart: <ul><li>In an attempt at increasing both, number of students as well as their previous knowledge of anthropology, an application was made to KOMPIS (kompetanse i VGS) in order to survey and evaluate in which way we can help teachers of anthropology at Tromdheim VGS. Application was successfull and activities planned for 2023.</li><li>We are continuously developing the induction activities of new students.</li></ul> Læringsmiljø (fysisk, psykososialt, organisatorisk, digitalt, pedagogisk):<ul><li>The main emphasis of student feedback is related to extension of reading lists, and a wish for increased constructive feedback from FVA. Student feedback also indicates lack of student participation, high degree of absence, and lack of motivation.</li><li>The revision of the study plan has involved the coordination of compulsory tasks throughout the different courses which make students practice different skills as well as the theoretical and methodological knowledge learned through lectures and readings targeting skills to perfrom in the knowledge economy: identifying knowledge gaps, how to resolve them, search for information, process, analyse, summarize, compare, evaluate, present and disseminate (using relevant theories and methodologies). They practice applying the substantive content of the courses to the reality they see around them, appropriating concepts and theories, which might aid them in developing their critical thinking. The tasks are also organized throughout the study plan in increasing level of complexity. Starting from article summaries and reflection notes and seminar presentation (SANT 1020), blog entries (SANT1021), group fieldwork practice and fieldwork folder (SANT 1022), Reflection notes relating literature to current events and book review (SANT 1023). Third year courses include variations on article or chapter genre.</li><li>Results from studiebarometer (at the study programme level) and kandidatundersokelse (social sciences in general) are paradoxical. On the one hand social science graduates from NTNU Trondheim 82% obtain a job within 6 months of graduating. 75% of them in positions for which their education is relevant, and 80% report they are satisfied with their positions. Meanwhile the studiebarometer indicates low relationship to working life (1.9 in a scale of 1-5).&nbsp;Combined with the referansegruppe rapport of various courses indicate a lack of awareness of students of the connection between what they are learning and how they can use it. Considering the high rates of post graduation employment, we should probably put some effort in better communicating the skills. A revision of the study programme text during 2022 has been carried out in order to clarify some of these points.</li><li> </li></ul>

<ul><li>Ut ifra din skjønnsmessige vurdering, mener du som studieprogramleder at fagmiljøet tilknyttet studieprogrammets har:</li><li>en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart?</li><li class="ql-indent-1">In comparison with anthropology departments at Oslo and Bergen we are significantly understaffed.</li><li class="ql-indent-2">Oslo 200 students, 22 FVA. 9 students per FVA</li><li class="ql-indent-2">Bergen 263 Students, 18 FVA. 14,6 students per FVA.</li><li class="ql-indent-2">Trondheim, 201 Students, 11 FVA. 18 students per FVA.</li><li class="ql-indent-1">In addition studiebarometer shows that our students spend above average time (11,2 vs 8,9 for all Social anthropology) in learning activities organized by the institution.</li><li>kompetansemessig stabilitet over tid?</li><li class="ql-indent-1">Majority of staff nearing or at pensionable age.</li><li class="ql-indent-1">Current staff replacement rate does not meet staff maintenance, let alone improve FVA/Student ratio.</li><li>en sammensetning som dekker emnenes innhold?</li><li class="ql-indent-1">There is positive constructive alignment as a consequence of distributing specialization courses with research groups.</li></ul>

Andre vurderinger knyttet til studieprogrammetAn issue worth of mentioning is student feedback. Lecturers have problems in finding students to do it, take part in the process and deliver the final report. Half the courses do not have a reference group rapport attached. Lecturers have no effective way (other than their own persuasion) to make students form reference group, and deliver the report (the latter is even more difficult as it already happens at the end of the semester).We also lack a more systematic system for collecting feedback from the totality of students (this should be, according to guidelines done every third time a course is delivered) but it should be done in a way that assures also inter-course comparability. Since the implementation of the reformed study program, there has been repeated reductions in compulsory work and number of readings, and every time, the following semester students continue expressing that the pensum is too long and heavy. Unfortunately, NTNU has no rules on how to translate ECTS into concrete workloads and reading pages. In the absence of such guidelines, we can resort to the EU and UiO. UiO guidelines states «Et emne på 10 studiepoeng har til disposisjon en tredjedel av studentens arbeidstid i semesteret for deltakelse i undervisning og for egen læring. Tiden til disposisjon (dvs. fratrukket tiden brukt på undervisning og ev. praksis)&nbsp;bestemmer pensumets omfang. En tommelfingerregel er at&nbsp;pensum normalt&nbsp;ikke bør overskride 1000 sider på et 10 sp. emne.» Following this rules, a 7.5 point course should not have more than 750 pages, and a 15SP course 1500. In terms of working hours, the ECTS Users guide (2021: 16) <a href="https://op.europa.eu/en/publication-detail/-/publication/9ac30b32-f6af-486e-ba4b-891459942bfd/language-en" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://op.europa.eu/en/publication-detail/-/publication/9ac30b32-f6af-486e-ba4b-891459942bfd/language-en</a> states “In most cases, student workload ranges from 1,500 to 1,800 hours for an academic year, whereby one credit corresponds to 25 to 30 hours of work.” With 30 sp per semester, this means that a 15point course should demand between 375-450 hours of work. Contact time typically being 14 lectures + 10 seminars totalling 48 contact hours, leaving between 327-408 hours for independent work during the semester which lasting 20 weeks (including exam preparations) means 11-20,4 per week per 15sp course. According to the studiebarometer, students enrolled in the programme, declare an average of 18.6 hours per week (assuming a 30 sp workload, therefore 9 hours of work per course per week on average). This evidences that students are putting in less than half the time than expected in self-study, or, in other words, receiving ECTS worth double their time input. Therefore, to the repeated request for simplification and reduction of syllabi and assignments, we should work on communicating how the ECTS system works, and that the demands currently in place are not only not unreasonable, but already well below the Bologna process guidelines. Significant calls for reduction below these values endangers the comparability, integrity and quality of the degrees, going against NTNU strategy in terms of the quality of its teaching. Along these lines it should be noted as worrysome that students report lack of expectations from their teachers. Referasegrupperaport for SANT2900 V2022 states“Faglærere fremstår som veldig positive og rolige i sin tilnærming til oppgaven, og holdningen som har blitt kommunisert fremstår som “alt går bra”. Det er fint med positive undervisere, men kanskje kunne mer konkrete/høyere krav gagnet flere. Studenter med manglende motivasjon for faget og oppgaven har uttrykt at klarere retningslinjer (som for eksempel krav om innlevering av en viss mengde tekst til en viss dato) kunne gjort det lettere å komme i gang og lettere å forstå innholdet i oppgaven. Tydeligere/høyere krav hadde også vært positivt for de med ambisjoner om å studere antropologi videre. Kravene gjenspeiles i læringsmiljøet: Om inntrykket til studentene er at “alt blir godkjent” (slik for eksempel emneansvarlig på reference groupmøtet sa at målet er å få flest mulig gjennom bachelorgraden)…»Even if the quote is taken out of context, we cannot afford to communicate (implicitly and even less explicitly) lack of expectations and ambition. We must put more work on communicating that learning is hard work, that it involves independence and own motivation, and come to an end with the reflex response of reducing tasks and reading lists. Continuing just by reducing reading lists will lead to the dilution of the value and meaning of degrees issued by the university. Both lecturers and students mention lack of preparation and increased absences in seminars. This is clearly an issue of lacking motivation. We need to seek avenues to improve this. We need to work on how we communicate our expectations to students.We need to work on how we communicate the relevance of the different activities in the study programme that contribute to the development of generic skills that are needed in a job market characterized by the knowledge economy so that students become aware of the skills and knowledge they are acquiring.Find a way of increase level of individual feedback from FVA. Maybe creating tutoring or cohort groups.

Sosialantropologi - bachelorstudium - BSANT