Birgitte Moe Rolandsen

Religionsvitenskap - bachelorstudium

Asbjørn Dyrendal

<ul><li>Overvåkning av og eventuell endring i emneportefølje</li><li>Fortsatt bruk av digital undervisning som støtte</li><li>Utvikling av 5LU i religionsvitenskap</li><li>Utvikling av samarbeid med ILU</li><li>Ansette timelærer i fast deltidsstilling</li></ul> Ansvarlig: instituttledelsen i samarbeid med administrasjonTidsfrist: 5 år

Det humanistiske fakultet er vertsfakultet for religionsvitenskap. Studieprogrammet inkluderer alle nivå fra emne- og årsstudier til bachelor, master og phd. Studiet har p.t. 30 studieplasser på årsstudiet, 20 på bachelorstudiet, 5 på masterstudiet, og 2 i phd-løp. I henhold til DBH møtte det 60 studenter til alle nivå i 2020, mens tallet for 2021 er 65. Det ble avlagt 24419,5 stp studiepoeng i perioden h.2017-v.2021, tilsvarende 407 årsenheter. Vi kan ikke bruke DBHs tall for å bryte ned på gradsnivå, fordi avrundingsrutinene deres gjør tallene upålitelige. Tallene har svingt innenfor smale rammer med unntak av vårsemesteret 2021, der vi så et fall i antall avlagte eksamener som er utenfor de vanlige svingningene.

Fakultetet har valgt ut rekruttering og arbeidslivsrelevans som fokuspunkt Panelet har i tillegg valgt å se litt på følgende «kvalitetsområder»: - Lærerutdanning, 5LU, fordypningsordning og «fag 2».- Erfaringer med digital og hybrid undervisning Den første tematikken er valgt fordi vi oppfatter den som sentral både i tilknytning til fakultetets valgte fokus og fordi vi har planer om videreutvikling i dette feltet. Den andre tematikken er påtrengende nødvendig å rapportere på siden det har stått så sentralt under pandemien og denne rapporten er den første og så langt eneste anledningen til å ta opp erfaringene herfra.&nbsp;Siden de ulike temaene griper inn i hverandre vil de til en viss grad behandles samlet under analyser og anbefalinger.

Professor Asbjørn Dyrendal (studieprogramleder)Professor Sven BretfeldStipendiat Ann-Kathrin Bretfeld-WolfProfessor Camilla Stabel Jørgensen (ekstern)Birgitte Moe Rolandsen Studentrepresentanter:Maren Grothe (ITV)Francisco Sjong (PTV)

Studieprogramrådet har stått for periodisk evaluering. Studieprogramleder har gått gjennom alt tilgjengelig materiale fra perioden og kladdet et utkast. Programrådet, som har hatt tilgang til rapporter og statistikk, har deretter kommet med justeringer og godkjent ferdig rapport.

5LU MED RELIGIONSVITENSKAPDet bør utarbeides og settes i gang en 5LU i religionsvitenskap i samarbeid med ILU. Skolen er hovedveien til arbeidslivet for studentene. Erfaringer fra Oslo og (spesielt) Bergen tilsier at et dedikert femårig løp kan være attraktivt for studenter, også når det gjelder et skolemessig lite fag som religionsfaget. Flere studenter integrert i fagmiljøet over lengre tid vil være et pluss. Det vil særskilt være et pluss om vi kan få flere studenter som ønsker pedagogisk praksis underveis («læringsassistenter»), siden vi har et sterkt ønske om å gi tett, god oppfølging av studentene. Slik situasjonen er nå, er det fare for at vi må gi klart mindre oppfølging og færre læringsarenaer. For en slik 5LU må det vurderes en fleksibel emnegruppe på lavere grad. Ikke alle emner i årsstudiet vil være nødvendige gitt nåværende læreplaner, mens enkelte fordypningsemner er enklere å knytte til læreplan både i religionsfag og i tverrfaglige emner. Fag 2 bør kvalifisere til undervisning i et tungt skolefag som for eksempel norsk. FAST DELTIDSTILSETTING FOR Å DEKKE FORTIDENS RELIGIONEREt av våre mest populære grunnkurs, «fortidens religioner», har vært dekket av timelærer siden Bjørn Indergaard gikk av med pensjon. Kurset er sentralt i opplæring i kildeanalyse på lavere grad, og vi har dedikert ekstra timer til denne praktiske siden. Hvis vi skal opprettholde læringstrykk og kompetent undervisning på kurset er vi avhengig av pålitelig tilgang på kompetanse. Instituttet har bedt om å få tilsette førstelektor Aslak Rostad i fast deltidsstilling for å dekke blant annet dette. Økt behov for sensur gjør ikke behovet mindre.

Vi anbefaler videreføring av studieprogrammet. Emneporteføljen bør overvåkes og eventuelt endres i løpet av neste rapporteringsperiode.

NTNU:TIA:REST

Det humanistiske fakultet

Faculty of Humanities

Den faglige og pedagogiske kvaliteten i studieprogrammet er forbedret i løpet av rapportperioden. Mer fysisk undervisning, mer stabil og tilstrekkelig bemanning har gjort at selv plutselig bortfall av vikar i 100% (for foreldrepermisjon) høsten 20221 lot seg løse på tilfredsstillende vis. Riktig og solid fagkompetanse og bruk av fleksibilitet med nettundervisning kombinert med fysisk undervisning gjorde at vi fikk bedre og mer oppfølging av studentene. Covid utgjorde fortsatt en kontinuerlig utfordring, og en del av studentene ble langvarig syke. Staben klarte seg greit i fjorårets runde.&nbsp;"Tiltak" som ble satt opp i periodisk evaluering er gjennomført og under gjennomføring (se under). Vi fikk ikke tilgang til å tilsette timelærer permanent, men vi har økt stillingsandel som midlertidig, hvilket har løsnet på en del sensurproblematikk.

Inntakskvaliteten svinger innenfor samme nivå som vanlig. Antall studenter på 1000-nivå er fallende. Selv om det er tidlig å konkludere om de seneste par årene markerer et mer permanent brudd er det grunnlag for bekymring. Søkertallene varierer som vanlig, men vi ser et kombinert fall i søkere og i avlagte eksamener. Samtidig er møttallene på årsstudium og BA i henhold til BEVISST-rapporter stabilt over tid. Det kan bety at fallet i avlagte eksamener langt på vei er drevet av at vi har fått færre emnestudenter under pandemien. Dette har vi imidlertid ikke mulighet til å analysere uten å ettergå kandidater og eksamenstilbøyelighet manuelt.&nbsp;Selv om dette teoretisk sett kunne være et resultat av pandemien, mener vi å se tilsvarende for inneværende år, og lignende rapporteres også for andre studiesteder.&nbsp;På 2000-nivå var det fortsatt lavt inntak. Inntrykket er som før at vi har kun to akseptabelt populære fordypningskurs, hvorav faglærer kommenterer om det ene at det i liten grad rekrutterer fra eller til religionsvitenskap. De andre fordypningsemnene har svært få studenter, og et av de kursene som sliter mest blir nedlagt etter 2022. (Vi oppretter i dets sted et nytt kurs som i motsetning til eksisterende variant ikke krever spesielle forhåndskunnskaper. Vi oppretter også et annet åpent fordypningsemne tilknyttet tematikken religion og politikk, tilknyttet den nyeste tilsettingen.)&nbsp;Masterinntaket for 2021 var lavt, og 2022 er verre. Vi har hatt problemer med fullføringsdel generelt, med mange deltidsstudenter som i praksis slutter, men flere fullførte i inneværende studieår. Det var flere masterstudenter som fullførte våren/sommeren 2021. Disse var alle forsinkede, og vi ser jevnt over lav gjennomføring blant masterstudentene. Årsakene er som før primært økonomiske og helsemessige, men vi ser også noen som «bare» mister kontakten med studier over tid. Koronapandemien kan forsterke den tilbøyeligheten, blant annet ser vi effekt av langcovid og andre følger av pandemien.&nbsp;Studentene er i henhold til referansegrupperapportene vi har fått stort sett tilfreds med undervisningen og programmet. Det er litt forskjellige holdninger til de pedagogiske eksperimentene, men resultatene er ikke dårlige.&nbsp;I tillegg til lærerkollegiets opplegg arbeidet linjeforeningen som tidligere år aktivt med skrivekvelder, og de gjorde igjen utmerket arbeid.

Fagmiljøet er, med inkludering av en midlertidig i 25%, nå adekvat og med riktig kompetanse til å drive studiets undervisning. Om vi holder dette stabilt er det for første gang på mange år holdbart å drifte studiet med dem vi har her, og det vil ikke lenger være en jevnlig tortur å skulle få undervisningskabal og lignende til å gå opp. Det er enkelte mindre utfordringer når det gjelder kompetansenivået i norsk, spesielt norsk muntlig, i miljøet. Dette er ikke noe stort problem, men det merkes ved avsluttende mastereksamen når studenten snakker dialekt. Fra høsten 2022 består staben av 5 professorer og én midlertidig førstelektor. Forsknings- og undervisningskompetansen er god, relevant og forskningen er på solid internasjonalt nivå.

&nbsp;Tiltak meldt for 2022-23 og oppfølging: <ul><li>Jeg legger merke til at det fortsatt etterspørres om tiltak har hatt ønsket effekt. Dette er et dypt useriøst spørsmål. Ingen tiltak på NTNU gjennomføres så man kan identifisere årsak-virkningsrelasjoner.</li></ul> <ul><li>Tiltak på RVI1030 ble gjennomført som planlagt våren 2023. De studentene som har sagt noe har gitt klare tilbakemeldinger både muntlig og skriftlig om at det ikke var nok, at dette ikke er tilfredsstillende, og at kurset etter deres oppfatning ikke fungerer på ønskelig vis. De har også sagt at kursopplegget medfører ekstra frafall og dårlig omdømme til faget generelt, ikke bare kurset. Kurset har imidlertid samme gjennomføringsgrad og studenttall som andre kurs på BRVI, og studentprestasjonene har tatt seg tydelig opp med det nye opplegget. Vi skal arbeide videre med mer oppfølging, men det er som faglærer påpeker i sin rapport et dilemma når studentenes uttrykte ønske så sterkt strider mot erfaringene med å gi dem det. Vi har ikke kapasitet til å gi dem begge deler, så vi må forsøke oss frem med kompromiss. Noe kapasitet kan utløses ved å flytte mer undervisningstid fra et annet kurs som sannsynligvis går siste gang våren 2024. Endringer vil i så fall kunne iverksettes på større skala i 2025.</li></ul> <ul><li>Fordypningskurs i buddhisme er erstattet med nytt kurs som går første gang inneværende semester. Dette har noe flere studenter enn buddhismekurset. Faglærer har allerede sagt at det skal åpnes enda mer mot større studentgrupper i 2024.</li></ul> <ul><li>Nytt fordypningskurs i religion og politikk ble avholdt første gang våren 2023. Kurset tiltrakk seg flest studenter av alle 2000-kurs på RVI i studiåret. Det vil imidlertid ikke gå igjen før i 2026 grunnet NFR-prosjekt med frikjøp.</li></ul> <ul><li>5LU-forslaget ble levert, men på grunn av fakultetets stilling ble søknaden ikke behandlet. Vi planlegger å levere den på nytt i 2023, nå med oppstart i 2025.</li></ul> <ul><li>Det ble ikke utviklet noe særskilt nytt rekrutteringsmateriale i 2022-23. Den som skulle utføre det praktiske arbeidet fikk annen jobb. Dette må planlegges på nytt, men vi må avvente fakultetets prosess med potensielt ny organisering av studier. Det sentrale rekrutteringstiltaket var knyttet til 5LU, jf forrige punkt.</li></ul> <ul><li>Det er fortsatt et kompetansemessig hull i den faste staben som fylles av førstelektor Aslak Rostad på deltid. Vi har hatt ham inne i mange år, sist i større brøk og over hele året, hvor han har fylt viktige roller. Vi ønsker fortsatt å få Rostad i fast stillingsbrøk. Om andre skal overta det kurset han har ansvar for vil kvaliteten i den delen av programmet synke betraktelig.</li></ul>

Søker- og møttall har som rapportert tidligere falt en del sammenlignet med hva som var tilfelle for 5-10 år siden, men fallet målt i antall studenter som faktisk tar kurs ser ut til å ha midlertidig stoppet opp. Antallet søkere må altså ikke forveksles med antall studenter, siden vi har mange studenter som tar faget som 2. og 3. fag, det siste også som en form for etterutdanning. Hvis vi ser på tallmaterialet, så har programleder benyttet DBH, siden dette materialet kan brytes ned på kursnivå og antall avlagte studiepoeng totalt. Det er i likhet med de andre verktøyene ikke statistikk tilgjengelig i DBH for vårterminen 2023, derfor er årsproduksjonen basert på året 2022. (Jeg har også benyttet meg av instituttets egne rapporter om avlagte eksamener for vårterminen fra FS for kommentarene om utviklingen i 2023.)&nbsp;I 2022 ble det avlagt eksamener i RVI-kurs tilsvarende ≈76 helårsekvivalenter, eller 4580 stp. De var fordelt på BA og MA slik at ca. 71 helårsekvivalenter ble avlagt på BA. Fagmiljøet har 5 fast ansatte i full stilling. Det tilsvarer beståtte 930 stp., eller studenter tilsvarende 15,5 helårsekvivalenter, pr ansatt i 2022. Strykprosenten var lav. Inntakskvaliteten målt i antall "poeng" hos kandidatene har normalt svingt innenfor et begrenset nivå hvis vi kun ser på primærsøkere (noe vi helst vil unngå, men det er ikke materiale for andre). For de to siste opptakene har imidlertid poengnivået gått betraktelig opp. Vi har ikke gjort analyser for å se om det skyldes generell økning hos studentene etter avlysning av eksamen osv i forbindelse med covid. Antallet søkere varierer og reflekterer som vanlig antallet studenter nokså dårlig. Fallet i reellt studenttall på lavere grad har for øyeblikket bremset opp, om ikke stoppet helt. Antallet avlagte eksamener på 1000-nivå har tilsynelatende stabilisert seg på noe lavere nivå enn før pandemien, mens tallet på 2000-nivå holder seg stabilt og bekymringsfullt lavt. Det har vært noen små, positive endringer i 2023, knyttet primært til nye kurs. Et av de mest populære kursene på 2000-nivå i 2023 kommer imidlertid ikke til å bli holdt i 2024 og 2025 grunnet faglærers NFR-prosjekt.&nbsp;Rekruttering til studiet fortsetter å være relativt god på lavere grad. Det nasjonale fagorganet rapporterer at det har vært et tydelig, til dels kraftig, fall i søkning til religionsfag ved de fleste institusjonene i Norge. NTNU er av dem som i denne runden ser bedre ut, men som nevnt: problemene vedvarer på 2- og 3000-nivå. Et bittelite oppsving på 2000-nivå i denne runden er ikke markant nok til å markere noe mer enn små, sannsynligvis tilfeldige svingninger. Masterinntaket i 2022-23 var svært dårlig, selv med noe supplering i vårterminen. Bildet tegner ikke bedre for inneværende studieår, men kan teoretisk ta seg opp for 24-25. Tallet vil mest sannsynlig fortsatt være lavt. Masterstudentene vi har er sentrale for studiemiljøet. Miljøet vil sannsynligvis lide når de går ut og det er færre til å overta deres rolle. Vi er avhengige av å få tilbake flere av BA-studentene for å kunne få det til. Studiestart for rapporteringsåret fungerte fint. Inneværende år ble det gjort visse justeringer med flere faglige arrangement og opplegg, noe som virket å være en suksess. Vi vil arbeide videre med lignende opplegg fremover. LæringsmiljøStudentene opplever læringsmiljøet som stort sett godt. Emneevalueringene varierer imidlertid fra nærmest ensidig hyllest til ensidig kritikk, som nevnt over uten at dette tilsynelatende har noen videre effekt på studieatferd eller læring. Fokus i rapporteringsperioden har vært på 1) utvikle og erstatte emner, 2) justeringer av opplegg i eldre emner, 3) oppfølging av studenter. Fokus i inneværende periode vil fra vår side være justeringer av opplegg for flere emner (jf. kommentar i forrige rubrikk) og vurdering av nedlegging av et emne. Fakultetets prosess med emne- og fagportefølje vil spise det meste av tilgjengelig tid og krefter. Sammenheng og progresjonDet er ingen entydig oppfatning hos studentene om noe enkeltpunkt om studiet, med unntak av at de er tilbøyelige til å mene det er mye å lese og mye å gjøre. Emnerapportene er ikke grunnlag for hvordan vi vurderer progresjon - den vurderes ut fra planer og pedagogiske opplegg som blir presentert i fellesmøter, kombinert med resultater fra eksamener og vurderinger. Sammenheng og progresjon vurderes som relativt god, og vi vurderer at det ville være lite hensiktsmessig å stramme det inn mer, gitt at vi fortsatt har mange emnestudenter som fort ville falle fra om vi insisterte på mer. Som nevnt over, er det tydelig at studentene oppfatter innføringsemnet i Midtøstens religioner som problematisk, så problematisk at noe mer må gjøres. Vår vurdering ut fra resultat og pedagogisk opplegg er samtidig at opplegget er godt basert og ser ut til å primært lykkes i sine faglige målsetninger, så dette er ingen enkel sak. Faglærers vurdering av at studentenes uttrykte ønsker tilsvarer opplegg som ikke har hatt god læringseffekt må også tillegges vekt. Vi vil på programnivå ha begrenset mulighet til å gjøre mer enn primært å allokere flere timer til kurset, men det er ikke gitt at dette vil være tilstrekkelig. Emner som ikke har undervisningEnkelte av våre emnekoder har kun veiledet selvstudium. Dette gjelder primærtspesialiseringsemnene på masternivå. Disse har ikke egen undervisning og det erderfor ikke fullstendig «emneevaluering» i KASPER.&nbsp;Vi har et eget system som registrerer informasjon på disse så erfaringer kan samles opp systematisk. Det er ingen spesielle tilbakemeldinger for inneværende år. Studentene er muntlig tilfreds med selvvalgte fordypningsemner på masternivå. Masteroppgaven inngår også blant emner som ikke er registrert med egen undervisning. Vi har viet et seminar til generell diskusjon og som miljøtiltak for masterstudentene, og de viser fortsatt tilfredshet med emnet. Gjennomstrømningen er så som så, men fremgangen er så langt tydeligst hos deltagere der. ArbeidslivsrelevansDen sentrale yrkesveien for våre studenter er fortsatt læreryrket, og en ikke ubetydelig andel av våre studenter er i 5LU-løp. Dette er også blant grunnene til at vi prioriterer 5LU som rekrutteringstiltak, sammen med det genuine behovet for å utdanne faglærere som har mer enn et årsstudium på feltet. For ytterligere betraktninger henvises det til tidligere rapporter. Andre yrkesmuligheter kommuniseres i situasjoner der det er aktuelt, med utgangspunkt i studenter som jobber med alt fra arbeid for NGOer til museal formidling og forskningsoppgaver utenfor akademia. Vi har ellers ingen egne arenaer for kontakt og samarbeid med arbeidsliv tilknyttet undervisningen og benytter pt ikke den slags kontakter i undervisningen. Dette er også en av bakgrunnene for å gjøre det skoleorienterte enda tydeligere med en 5LU. Internasjonal orienteringDen faste staben består med ett unntak av forskere fra andre land. Undervisningen omhandler nesten utelukkende andre land, inkluderer kultur- og samfunnskunnskap bredt og trekker nødvendigvis veksel på internasjonal forskning og kontakter. Det informeres om muligheten for utenlandsopphold i introduksjonsmøter, på nettsider og forespørsler om opphold veiledes og tilrettelegges av studiekonsulenter og faglig stab.

Fagmiljøet består av 5 professorer i fast stilling. Alle er internasjonalt forskningsaktive og spesialister på sine felt. Miljøet er pt stort og stabilt nok til å bære studiet. Det dekker behovet i forhold til antall studenter og litt til. Kompetansene er såvidt kombinasjonen av komplementære nok og overlappende nok til å gi et noenlunde robust undervisningstibud. Vi dekker imidlertid ikke helt de nødvendige feltene til sammen, derfor har vi fortsatt behov for Aslak Rostads kompetanse i ett (meget populært) kurs for å holde kvaliteten oppe der den bør være. Vi ønsker derfor fortsatt å få ham tilsatt i en fast deltidsstilling tilsvarende 25%.

Studieprogrammet er kategorisert i gruppe C i fakultetets gjennomgang. Det betyr at det er satt i gang en omfattende og svært tidkrevende prosess med uklar og potensielt svært omfattende handlingshorisont. Dette spiser ressurser og gjør det inntil videre vanskelig å legge andre planer enn å fortsette med mindre justeringer. Vi vurderer fra vår side at man bør telle studenter, ikke programopptak alene. Fordi faget driftes med få ansatte og fortsatt høye tall på årsstudiet, er både bachelor- og masterprogrammet finansiert gjennom egne studenter. Vi er avhengige av den staben vi har for å gi kvalitativt solid undervisning på grunnkursene. Masterprogrammet er imidlertid i krise, og det er ingen nasjonale eller lokale tegn som skulle tilsi noen voldsom optimisme. Det lave antallet studenter på MA-kursene svekker også studiemiljøet, og studenter og studiemiljø ville ha godt av mer faglig samspill i større grupper med fag som ligger i vårt nabolag. De er imidlertid primært organisert på SU-fakultetet.

Religionsvitenskap - bachelorstudium - BRVI