Gro Jeppestøl Vatne

Paramedisin

Heidi Libæk Wold

Studiet startet ved NTNU høsten 2021, så dette er første evaluering av et studieår på programmet.

Søkertall: 17 per plass. Svært populært studium. Møttall: som ønsket - 30 stk. Studieplanen var utviklet på bakgrunn av de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanninger (RETHOS) sin studieplan for Bachelor i Paramedisin. NOKUT evaluerte implementeringen av RETHOS for studieprogrammene i paramedisin nå i år (2022). I sin rapport skriver NOKUT at samtlige læringsutbytter fra RETHOS finnes igjen i vår lokale studieplan, studiet er bygget opp i tråd med retningslinjenes intensjon hva gjelder progresjon og relevans for paramedisin som fagfelt, og egenerklæringen og studieplanen er grundig gjennomarbeidet og gir et godt inntrykk. Læringsmiljø:Som en liten studentgruppe, inndelt i læringsteam på 5-6 studenter, er det gode muligheter for å føle seg sett. Eget baserom brukes flittig når ledig også utenom organisert undervising. Det er godt oppmøte, stor variasjon i pedagogiske metoder og vurderingsformer, og mitt inntrykk er at studentene følger med og tar vare på hverandre. Studieteknikk er et tema flere trenger hjelp med som nye studenter, og her er det igang diskusjoner rundt hvordan vi som institusjon kan bidra. Relevans:Vi har ved instituttet (samt i samarbeid med tidligere Høgskolen i Lillehammer) i en årrekke gitt tilbud om et årsstudium i nasjonal paramedic-utdanning på 60 studiepoeng. Denne erfaringen med kompetanseutvikling innen fagfeltet har vært viktig i utviklingen av studieplanen. Og den etablerte kontakten med profesjon og praksisfelt har også bidratt til å gjøre emnene i vår studieplan godt profesjonsorienterte. NOKUT skriver om dette at de ser det som spennende, at det viser at faget utvikler seg og at vår institusjon bruker muligheten til lokal tilpasning på en god måte. Vi har ansatt to stk. faglærere på studieprogrammet med erfaring og kompetanse fra profesjonen. Disse er i masterløp og har emneansvar for de profesjonsspesifikke emnene og praksisstudiene. Siden utdanning på bachelornivå er relativt nytt innen paramedisin finnes det få med master i fagfeltet, og så og si ingen med førstekompetanse. De som skal være veiledere for studentene når de er ute i ambulansetjenesten har da heller ikke masterkompetanse, mange ikke bachelorkompetanse (de er fagarbeidere med fagbrev). I en tid med utvikling og akademisering av fagfeltet ser vi det som svært viktig å opparbeide et godt samarbeid med praksisfeltet. Kombinerte stillinger, samt innleide undervisere fra ambulansetjeneste (spesielt til ferdighetstrening), er vurdert å være en viktig bli-kjent faktor mellom praksisfelt og universitetet. Internasjonal orientering:Det benyttes engelskspråklig litteratur på noen emner. Ca. 15 % stilling er benyttet siden oppstart av studiet for å jobbe fram en (evt. flere) utvekslingsavtale(r) på hele, eller deler av emner i 5. og 6. semester. Fagpersonen satt på denne jobben er stipendiat i det paramedisinske fagfeltet og har selv internasjonal erfaring både som student og arbeidstaker. Avtalen(e) vil bli lagt fram for utdanningens studieprogramråd høsten 2022. Siden dette er en relativt ny bachelorutdanning (og i et profesjonsfag), ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt (og med få europeiske land som har slik utdanning) er det et krevende arbeid å knytte kontakter og vurdere muligheter for utveksling/innveksling av studenter på utdanningen.

Som nevnt over er fagfeltet i en prosess mot å bli et akademisk vitenskapelig fagfelt. Vi har ansatt fagpersonell etter hvert som emnene skal gå, men har et svært sårbart og svært lite fagmiljø. Diskusjoner og avklaringer vil pågå høsten 2022 rundt hvordan vi sikrer at kompetent fagpersonell er på plass til vårsemesteret 2023 og til høsten 2023 da studiets 3. år skal igang. Ut ifra din skjønnsmessige vurdering, mener du som studieprogramleder at fagmiljøet tilknyttet studieprogrammets har: <ul><li>en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart?</li><li class="ql-indent-1">Per nå ikke, men jeg regner med/forventer det løser seg i løpet av høsten 2022/våren 2023.</li><li>kompetansemessig stabilitet over tid?</li><li class="ql-indent-1">Svært sårbart. Få ansatte og kun studieprogramleder er i 100 % stilling på utdanningen (da også med emne- og undervisningansvar og innehar førstekompetanse).</li><li>en sammensetning som dekker emnenes innhold?</li><li class="ql-indent-1">Løst fram til og med høsten 2022. Det gjenstår å få på plass kompetanse og stillingsressurser for gjennomføring av vår 2023 og 3. studieår!</li></ul>Det kalles inn til møter høsten 2022 for, i samarbeid med fagenhetsleder og fagansatte, å se på hva som må på plass av kompetanse og stillingsressurser. Dette så det skal være tid til evt. utlysninger.

Studieprogrammet har, i forbindelse med gjennomgang av EpN i høstsemesteret, møter der vi går gjennom emnebeskrivelsene emne for emne. Det ses her på om sammenhengen mellom læringsutbytter (LUB'er), læringsformer og vurderingsformer er god. Endring, spesifisering og tydeliggjøring av LUB'er vurderes. Vurderingsform (eksamensform og OBLIGer) vurderes for sin egnethet til å vurdere LUB'ene. Og undervisningsformer og læringsaktiviteter vurderes for sin egnethet til å bidra til oppnåelse av LUB'ene. Dette er en prosess for emneansvarlige i å ta eierskap til emnene, og for alle involverte i å hjelpe hverandre, og studieprogramleder, i å sørge for studieprogrammets helhetlige kvalitet. Fra MH fakultetet er det i år bedt spesielt om å gjøre en vurdering av om vurderingsordningene i studieprogrammet er varierte. Dette var også fokus på instituttets kvalitetsseminar høsten 2021. Både tillitsvalgte studenter på studieprogrammet, faglærere og jeg som studieprogramleder vurderer dette til å være tilfelle og godt ivaretatt. Utdanningen hadde sitt første møte i studieprogramrådet for utdanningen 27. april 2022. Her sto kommentarer, innspill og diskusjon til studieplanen (med emnebeskrivelser) på agendaen. Det ble bedt spesielt om innspill til 3. studieår (siden vi der har endringsmuligheter på emnebeskrivelser før 1. desember 2022), og da spesielt med tanke på gjennomføring av kode160 (utrykningskjøreprøven), internasjonal studentutveksling og praksisemner. En løsning for plassering av kode160 i 4. semester (rådet ønsket denne flyttet fra prakisemne i 6. semester til 4. semester) ble avklart med kjøreskolen i etterkant av møtet. Det var generelt et ønske om å forsøke få til mer praksis i utdanningen. Avklarte avtaler for internasjonal utveksling i 5. og / eller 6. semester vil bli hovedtema for det neste møtet i rådet høsten 2022.

Fagfeltet paramedisin er i en prosess mot å bli et vitenskapelig fagfelt.Instituttets forskningsmiljø innen psykisk helsearbeid erknyttet til emner i studiet 4. semester og det er min vurdering at fagmiljøetssammensetning har vært god for å ivareta studieåret 2022 - 2023 med to kull.Det har vært jobbet det siste studieåret for å få på plasskompetanse til å kunne gjennomføre 3. studieårs emner med god fagligkompetanse. Dette er dels løst med kompetanse fra forskningsmiljøet innenpasientsikkerhet, og dels med vikariater innen det operative paramedisinske ogakuttmedisinske feltet.&#160;Det er en svært sårbar situasjon med tanke på kompetansemessigstabilitet over tid. Det meste av kompetansen til å gjennomføre detparamedisinskfaglige i emnene i studiet baserer seg på vikariater og innleidetimelærere. For meg som studieprogramansvarlig er det en konstant uvisse om deter mulig å gjennomføre påfølgende semester på en faglig forsvarlig måte. Denneusikkerheten og sårbarheten på fagpersonell gjør at jeg velger å melde en sak ioppfølgingsplanen om den sårbare situasjonen hva gjelder fagmiljøet. Spesieltgrunnet situasjonen med varslede stopp i forlengelse av vikariater trengerstudieprogrammet en forutsigbarhet og trygghet på at vi kan drifte studiet slikstudentene har krav på, og ikke måtte sette pågående studier på pause.

Tiltak

Fagmiljøets sårbarhet

NTNU:TIA:REST

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Faculty of Medicine and Health Sciences

Stine Bjøralt

Studieprogrammets andre år er gjennomført, med et førsteårs kull og et andreårs kull.Fra fjorårets oppfølgingsplan:Sentral kompetanse fra instituttets forskningsgrupper inn i utdanningen: Gjennomført for studiets andre årstrinn. Kompetanse inne på emne- og undervisningsansvar. Spesielt innen emnene i 4. semester - prehospitalt psykisk helsearbeid.Informasjon om øvelser til fysisk test som opptakskrav: Gjennomført. Fysisk opptaksprøve ble ikke gjennomført for første kull (grunnet covid pandemi).Internasjonalisering og utveksling:Se under Vurdering av studieprogrammets helhetlige kvalitet.Obligatorisk aktivitet: Presisering nødvendig til emneansvarlige når det gjelder konsekvenser av å sette opp OBLIGer - gjennomført.Fagressurs / -person knyttet til arbeid med internasjonalisering: Stipendiat inne i 15 % stilling for å arbeide med internasjonalisering på utdanningen (siden høst 2020) har brukt opp sin plikttid våren 2022. Meldt behov for arvtager. Ikke på plass.

Opptak og studiestart:Noe nedgang i søkertall siden oppstartsåret (forventet) men fortsatt høyt. Høye karakterkrav og motiverte studenter. Svært lite frafall. Møttall 2022 var 35. Det var 5 for mange med tanke på avtale om praksisplasser i Sykehuset Innlandet 4 uker etter oppstart. Utfordrende da vi bygger opp tillitsforholdet til praksis, men de greide finne ekstra plasser slik at vi unngikk å måtte gi studenter et uønsket forlenget studieløp grunnet manglende praksisplasser. Meldt klart fra til opptak at 32 møtt er absolutt maks i 2023. Vi vil gå for supplering dersom det skulle møte færre enn 30, heller enn å risikere en kullstørrelse over 32. Også meldt, via instituttets utdanningsutvalg, behov for prosedyre på hvem som skal ut i forlenget studieløp dersom vi skulle stå i en tilsvarende situasjon senere og ikke greie å skaffe ekstra praksisplasser.Oppstartsuken planlegges godt med resten av instituttets studieprogram og med fadderordningen. Det oppleves å være en fin oppstartsuke som ivaretar både en faglig og en sosial start på studielivet. Det gjennomføres flere bli kjent aktiviteter (bli kjent med studiet, campus, medstudenter, studieveileder og faglærere) både i regi av studieprogram og fadderordning. Læringsmiljø:Fra studentevalueringer meldes om fordelene ved å være kun 30 på kullet samt å jobbe mye i læringsteam på 5 stk. De blir godt kjent og motiverer hverandre. Tett kontakt og oppfølging fra faglærere. Pluss for at læringsteamene rulleres per semester så de blir godt kjent med flere. Stort pluss også for Bli kjent dagen første uka i studiet. Det er kun i emnene PAG1000 og PAG1001 i første semester studentene har gitt tilbakemelding på læringsmiljøet.Fra faglærere, spesielt i 2. år, er det uttrykt bekymring for manglende deltakelse på teoriundervisning. Sammenheng og progresjon:Her er gjort et stort arbeid disse første to årene. Verken studieprogramleder eller emneansvarlige var med på å utforme studieplanen så vi har jobbet systematisk med å "gjøre den til vår":Det er noe høy strykprosent (og tungt med D og E) i PAG1002 og EXPH0400 første år. Helserett, kommunikasjon og etikk, samt ex.phil. krever refleksjoner og er ikke like "to-the-point" som de medisinske fagene. Her trengs trening / modning både i evnen til å reflektere og til å skrive (akademisk). For å hjelpe studentene i denne prosessen er det gjort grep med å trekke inn case fra yrkeshverdagen inn i undervisning og diskusjoner i begge emner. Studentene på begge kull som har gjennomført EXPH0400 oppgir at de opplever at arbeidsbelastningen langt overskrider 7,5 studiepoeng. Jeg velger å sette en oppgave i oppfølgingsplanen på dette der jeg etterspør en uttalelse fra emneansvarlig.Studentene opplever at emnet PAG2000 akuttmedisin repeterer en del stoff fra PAG1003 sykdomslære. Dette er sett på av de to emneansvarlige, anerkjent og tatt tak i til neste kulls gjennomføring.Studentene ønsker større overlapp mellom PAG1001 delemne farmakologi og PAG1003 sykdomslære. Dette er anerkjent og emnet farmakologi forskyves fra neste kull.Emnet PAG2203 Prehospitalt psykisk helsearbeid oppleves av studentene teoritungt og med bruk av lite studentaktive metoder. Det er også sett en del unødvendig repetisjon fra tidligere emner. Endres av emneansvarlig til neste gangs gjennomføring.De tre emnene med psykisk helsearbeid som fokus, og praksisemne i midten i 4. semester, får mye gode tilbakemeldinger fra yrkesfeltet. Her er denne relativt nye utdanningen velkommen og det ses et klart behov. Progresjonen i disse tre emnene er god, og siste emnes eksamensform (PAG2205) tar også opp igjen evnen til refleksjon. Studentenes tilbakemelding i emnet er også at emnet har hjulpet de til å utvikle trygghet i å skulle inn i nye og ukjente situasjoner, samt forbedret deres evne til å kommunisere og reflektere. Det er gjennomført studieprogrammøter med emneansvarlige i vårsemesteret med fokus på studiets læringsutbytter. Arbeid med klargjøring av LUBenes formulering, og vurdering av om LUBer bør bytte plass mellom emner. Det ble også sett på vurderingsformenes egnethet til å vurdere LUBene i emner, samt OBLIGer for disses egnethet til det samme. Studentene har også, gjennom sine emnerapporter/referansegrupperapporter og evalueringer, gitt tilbakemeldinger til dette, som er tatt med i arbeidet. Relevans:Fasilitatorpool (ansatte i ambulansetjenesten leies inn) til simulering i spesielt PAG2200 akuttmedisin har vært svært vellykket - gode tilbakemeldinger fra både studenter, emneansvarlig og fasilitatorene selv. Våre to ansatte faglærere med delt stilling og erfaring fra ambulansetjenesten har gjort et stort og viktig arbeid for vårt gode samarbeid med yrkesfeltet og for praksisemnene, samt også i å formidle arbeidslivsrelevansen til studentene. Det er våren 2022 opprettet en videreutdanning; Veilederkurs for de som skal være veiledere i praksisemnene (uten krav om bachelorkompetanse da denne i liten grad er på plass). Emnet har oppstart høsten 2023 og er svært godt mottatt blant kommende veiledere - som jo er lite kjent med hva en bachelor i paramedisin skal ha for læringsutbytter/læringsmål i sine praksisperioder. Dette blir også et møtepunkt mellom studiet og yrkesfeltet. Internasjonal orientering:Avtale om 6 måneders utveksling med Monash University, Australia (siste praksisemne + bacheloroppgaven), ble lagt fram for utdanningens studieprogramråd september 2022 og mottatt med entusiasme der. Dette var resultat av to års arbeid i ca. 15 % stilling utført av fagperson som selv har lang internasjonal erfaring, både som student og paramedisiner. Nærmere årsskiftet ble det dessverre klart at denne avtalen ikke var reell.Det er startet et arbeid våren 2023 for å lande en avtale med Karolinska universitetet i Stockholm om utreise for 2-3 studenter to uker av siste praksisemne (6. semester). Dette vil da være i form av en hospitering i ambulansetjenesten i Stockholm. Det arbeides mot en løsning mot Erasmus' Blended mobility for stipendmulighet. Landes dette vil vi også få et samarbeid (digitalt) med samme universitet i emnet Bacheloroppgaven (som fra før også er klargjort for mottak av innreisende studenter).

Fagfeltet er i en prosess mot å bli et vitenskapelig fagfelt.Instituttets forskningsmiljø innen psykisk helsearbeid er knyttet opp til 4. semesters emner dette studieåret og det er min vurdering at fagmiljøets sammensetning har vært god for å ivareta studieåret 2022 - 2023 med to kull.Det har vært jobbet det siste studieåret for å få på plass kompetanse til å kunne gjennomføre 3. studieårs emner med god faglig kompetanse. Dette er dels løst med kompetanse fra forskningsmiljøet innen pasientsikkerhet, og dels med vikariater innen det operative paramedisinske og akuttmedisinske feltet.Det er en svært sårbar situasjon med tanke på kompetansemessig stabilitet over tid. Det meste av kompetansen til å gjennomføre det paramedisinskfaglige i emnene i studiet baserer seg på vikariater og innleide timelærere. For meg som studieprogramansvarlig er det en konstant uvisse om det er mulig å gjennomføre påfølgende semester på en faglig forsvarlig måte. Denne usikkerheten og sårbarheten på fagpersonell gjør at jeg velger å melde en sak i oppfølgingsplanen om den sårbare situasjonen hva gjelder fagmiljøet.

Utfordringer knyttet til at utdanningen er ny i akademia og ut mot praksisfeltet:Litteratur - delvis ikke eksisterende og ikke laget som lærebøker for bachelorutdanninger...Mottaket av studentene i praksisemnene må "gås opp". Internkommunikasjn ute på praksisstedet har sviktet noe. Studieprogrammet ser på hva vi kan gjøre for å hjelpe her. Studentene er godt fornøyd med den store variasjonen i læringsaktiviteter i studiet, og spesielt med mye simuleringsøvelser. Studieprogramrådets fokus 2022 - 2023 og ønskede fokus 2023 - 2024:Internasjonalisering i studiet, emnet Bacheloroppgaven og emnet Komplekse beslutninger i paramedisin har vært debattert dette studieåret. Rådet har ytret ønske om å se på praksis i studiet (både praksisemner og observasjonspraksis i teoriemner) på høstmøtet 2023.

Paramedisin - BPARAMED