Karen Riis

Musikk, utøvende - klassisk - bachelorstudium (4-årig)

Ragnar Rasmussen

Læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorstudiet i utøvende musikk er, som for så mange andre program, ganske ambisiøse og noe hårete. Vel vitende om at kommentarene til hvert enkelt punkt under læringsutbyttet nok ikke er en standard måte å rapportere på, tar jeg sjansen på nettopp det:&nbsp;KunnskapBachelorkandidatene i utøvende musikk <ul><li>har kunnskap om musikk som fenomen, musikkens historie og tradisjoner, og dens funksjon i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv</li><li class="ql-indent-1">Joda, dette er absolutt oppnåelig, og jeg mener studiet totalt sett er godt innrettet for et slikt utbytte </li><li>kjenner til relevant kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innenfor sitt fagområde, og anvender dette i sitt arbeid</li><li class="ql-indent-1">Her er vi nok ikke tilstrekkelig bevisste, noe også svaret i Studiebarometeret tyder på. Kunnskap om vitenskapelig arbeid og forskningsmetode scorer kun 2,0 av 5 mulige, men det er verdt å kommentere at det jo er studenter i 3.semester (av i alt 8 semestre) som har besvart. </li><li>har basiskunnskap og erfaring i å arrangere og komponere musikk</li><li class="ql-indent-1">Absolutt. Her har vi sågar lagt inn et ganske hårete mål om at alle bachelorstudenter, under MUSP4171 Musikkforståelse C skal komponere/utarbeide et kort verk de skal spille på sin egen avsluttende hovedinstrumenteksamen i fjerde studieår. Dette er også blitt lagt merke til av andre utdanningsinstitusjoner. </li></ul>FerdigheterBachelorkandidatene i utøvende musikk <ul><li>kan utøve musikk på høyt nivå, både individuelt og i ulike ensembler</li><li class="ql-indent-1">Dette er jo selve kjernen i det utøvende musikkstudiet. Individuell utvikling instrumentalt og musikalsk/kunstnerisk er det mest sentrale med hensyn til studiepoeng, aktiviteter, økonomiske ressurser osv. Kammermusikk og ensemblesamspill er høyt prioritert i alle fire studieår, og gir studentene et godt utgangspunkt for et langt liv som musikere. </li><li>er selvstendige i øving, innstudering og musikalsk formidling</li><li class="ql-indent-1">Igjen, individuell øving er for studentene i dette studieprogrammet helt sentralt. Kursene i øvingsmetodikk og musikkformidling, trening i musikalsk formidling gjennom konsertforum og konsertvirksomhet er konkrete eksempler på at studiene er lagt opp for å innfri dette læringsutbyttet. </li><li>kan reflektere over egen kunstnerisk virksomhet og utvikling</li><li class="ql-indent-1">Ikke alle studenter blir vel like reflekterte, men ja, gjennom individuell undervisning, gjennom ulike møter med musikere og pedagoger utvikler de fleste en reflektert holdning til sin egen status og rolle. </li><li>kan integrere kunnskap fra teori og praksis i sin utøvende virksomhet</li><li class="ql-indent-1">Dette punktet har høyt fokus, blant annet gjennom de forholdsvis nyetablerte emnene Musikkforståelse B og C, og dessuten gehør og satslære. Studentene melder gjennom referansegrupper mm om at disse emnene er med på å skape god forståelse og sammenheng mellom utøvende praksis og støttedisiplinene. </li><li>kan kommunisere og formidle musikk i konserter og publikumsmøter</li><li class="ql-indent-1">Igjen et punkt som underbygges av obligatoriske aktiviteter som konsertforum, obligatoriske konserter, prosjekter, musikkformidlingskurs mm. </li><li>kan kommunisere ny og tidligere ervervet kunnskap</li></ul>Generell kompetanseBachelorkandidatene i utøvende musikk <ul><li>kan arbeide målrettet, selvstendig og ansvarlig, alene og sammen med andre</li><li class="ql-indent-1">Absolutt. Dette er kompetanse som er svært viktig og relevant både i musikeryrket og i andre yrker og roller som våre kandidater går ut i. Studiets mange ulike bestanddeler og aktiviteter fører fram til slik kompetanse. </li><li>kan reflektere kreativt, konstruktivt og kritisk over egen og andres praksis og i møte med kjente og ukjente problemstillinger</li><li class="ql-indent-1">Alle studenter får i alle fire studieår, blant annet gjennom konsertforum og musikkforståelse, god trening i å reflektere over egen praksis og formulere konstruktive tilbakemeldinger til sine medstudenter. </li><li>kan reflektere over etiske og sosiale problemstillinger knyttet til eget fag</li><li class="ql-indent-1">Dette punktet er kanskje ikke nok konkret og tilstrekkelig godt ivaretatt. Vi bør vurdere å enten omformulere målet, eller å justere innhold i relevante emner/aktiviteter slik at studentene blir mer bevisstgjort etiske og sosiale problemstillinger. </li><li>har kunnskap om sammenhengen mellom yrkeskarriere og helse</li><li class="ql-indent-1">Gjennom obligatorisk kurs i fysiologi, øvingsmetodikk, utøverpsykologi mm sikrer vi at dette viktige læringsutbyttet ivaretas gjennom studiet.&nbsp;</li></ul>

<h2> </h2>Kvaliteten i studieprogrammet vurderes til å være generelt god. Takket være mange høykompetente og dedikerte ansatte er læringsmiljøet preget av entusiasme og glede for musikkfaget. Studentene er generelt svært innsatsvillige, og må tidlig i studiet møte realiteten som ligger i at en utøvende musiker eller musikkstudent ikke kan forholde seg til et liv eller arbeidsliv med vanlig 7,5 timers dag og femdagers uke osv. Denne erkjennelsen er viktig for studentenes muligheter og utvikling gjennom studiet. Siden det utøvende musikerstudiet baseres mye på individuell undervisning og personlig veiledning er et velfungerende forhold mellom enkeltstudent og lærer svært viktig. Tidvis opplever vi studenter som ikke finner seg tilstrekkelig vel til rette med sin hovedinstrumentlærer. Studieveileder, studieprogramleder, kontaktlærere mm blir da viktige brikker når man skal pusle sammen en mer optimal studieløsning for den enkelte student. Studiebarometeret har en svarprosent på 60%, men dette utgjør kun 9 pers, og det er da noe begrenset hvor stor vekt vi kan legge i resultatene. Noen punkter kan likevel gi en pekepinn: -&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Alt i alt fornøyd med studiet: 4,7 av 5. Kommentar: dvs godt over snittet nasjonalt.-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Forberedt til undervisning og opplevelse av egen studieinnsats: kun 3,9 av 5. Kommentar: Dette resultatet tyder på at studentene har en del å gå på når det gjelder innsats og forberedelser. -&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Kunnskap om vitenskapelig arbeid og forskningsmetode: 2,0 av 5. Kommentar: Dette er ikke veldig overraskende, all den tid vi snakker om studenter som i liten grad møter krav til vitenskapelig arbeid eller forskningsmetoder gjennom studiet. Heller ikke brorparten av deres instrumentallærere har dette som kompetanse. -&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Skriftlig kommunikasjons evne og evne til å tenke nytt: kun 2,9 av 5. Kommentar: Dersom dette svaret faktisk speiler studentmassens egen opplevelse av evne til skriftlig kommunikasjon og evne til å tenke nytt er det grunn til å ta ytterligere grep om akademisk skriving i begrepets videste forstand, dvs inkludert refleksjon, muntlig og skriftlig formuleringsevne og presisjonsnivå mm. -&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Helhetsvurdering: score 4,7 av 5. Gjennomsnittet er 4,1. dette er en gledelig tilbakemelding. Periodisk evalueringStudieplanen for 4-årig bachelor i utøvende musikk gjennomgikk en grundig og kritisk omarbeidingsprosess for 3-4 år siden. Studieåret 2020/2021 var tredje sesong med ny studieplan, og vi vil først etter studieåret 2021/2022 kunne gjøre en ordentlig evaluering av den nye studieplanen. Dog har vi underveis foretatt en del nødvendige justeringer og endringer, på bakgrunn av respons fra referansegrupper mm. En periodisk evaluering ønskes uansett velkommen når den kommer. Utfordringer med deltidsansettelserOpptak til studier på utøvende musikk baserer seg først og fremst på opptaksprøver, og mindre på karakterer og vitnemål. Søkerne med best nivå på hovedinstrumentet, og som opptakskommisjonene vurderes til å ha et godt utviklingspotensial, er de som tas opp. Opptaket til ulike instrumenter bestemmes altså i liten grad av kapasiteten hos de fast ansatte lærerne på studieprogrammet, men av nivået på de søkerne som «tilfeldigvis» prøvespiller. Dette medfører et behov for stadig å engasjere en rekke musikere i små stillinger som server behovene for spesialistkompetanse. Mangelen på ressurser gjør at de mange deltidsansatte verken har møteressurs eller FoU i sine stillinger, men må klare seg med et nøye tilmålt antall timer til undervisning, i et gitt antall uker som i inneværende periode er redusert av økonomiske hensyn. Vektinga på undervisninga er i all hovedsak 2,5, hvilket jo er lavt sammenlignet med andre fag og miljøer. Alt i alt medfører dette at studenter som har deltidsansatte lærere på sitt hovedinstrument ikke kan forvente seg den samme oppfølginga som studenter med fast ansatt lærer i full eller noenlunde full stilling. Også fagmiljøets muligheter for faglige diskusjoner, utvikling av emner og studieplan, veivalg for studiet, prosjektuker osv osv er hemmet av at mange tilknyttede lærer ikke har ressurs for å delta i det faglige samarbeidet. Dette oppleves av studieprogramleder som en betydelig ulempe, også for kvalitetssikringen av studiene og hver enkelt students utbytte. Covid 2020/2021I motsetning til mange andre studieprogram ved NTNU har utøvende musikk vært privilegert gjennom pandemiperioden. Mye undervisning har foregått fysisk, både utøvende aktiviteter og klasseromsundervisning. Studieåret ble likevel preget av mindre muligheter for samspill, konserter med publikum, prosjektuker med utøvende aktiviteter osv. Ikke minst opplevde kandidatene som skulle ha sine avsluttende bacheloreksamen stor frustrasjon og skuffelse ved at de ikke fikk ha publikum på sine eksamenskonserter. LokalerAvslutningsvis vil jeg nevne at lokalene i Olavskvartalet og anneksene i Krambugata ikke holder allverdens standard. Dette til tross for endel rehabilitering og oppgraderinger som er gjort de senere årene. For eksempel er det utfordringer med temperatur i undervisnings- og øvingsrom når det er kaldt ute. Det er vanskelig å øve trompet eller fiolin i et rom som holder mindre enn 20 grader, når fingre og lepper blir kalde. Inneklima har vært en tilbakevendende sak i årevis, og til tross for forbedringer har vi altså utfordringer.&nbsp;

Musikk, utøvende - bachelorstudium (4-årig)

NTNU:TIA:REST

Det humanistiske fakultet

Faculty of Humanities

Trine Knutsen

Det anbefales i denne rapporten at<ul><li>studieprogrammet tar inn kirkemusikk som del av tittelen på programmet.</li><li>læringsutbyttebeskrivelsen revideres noe (se avsnittet om læringsutbyttebeskrivelse).</li><li>instituttet ser på om studentenes forventede tidsbruk i emnene MUSV1031 Musikk, kultur og samfunn i historisk perspektiv og MUSP4171 Musikkforståelse C svarer til emnenes normerte omfang.</li><li>instituttet ser på om dimensjoneringen av timeplanfestet aktivitet og studentenes egenarbeid er slik den bør være.</li><li>instituttet arbeider innad NTNU for å få revidert fellesemnenes (ex.phil. og områdeemnet) plass og form i studieprogrammet. NTNU er eneste utdanningsinstitusjon i Norge som har ex.phil. i utøvende profesjonsstudier.</li><li>faglig ledelse av studieprogrammet ser på konsekvensene av den siste større endringen i studieplanen, inkludert innføring av gradert karakter på hovedinstrumenteksamener i 1.-3- studieår.</li><li>instituttet aktivt oppfordrer studentene i andre studieår til å fortsette å svare på Studiebarometeret.</li><li>instituttet ser på om enkelte instrumentgrupper, over tid, oftere bytter studiested enn andre.</li><li>emneinnhold konkretiserer hvor i studiet studentene oppøver evne til å identifisere etiske dilemma og gjøre etiske avveininger.</li></ul>

I og med den periodiske evalueringa av studieprogrammet, som kom sommeren 2022, har vi jobbet ganske intenst både med emner og med studiet som helhet. Studentenes tilbakemeldinger gjennom ulike møter og evalueringer er hensyntatt i revisjon av emner og innhold. Ikke minst er arbeidsbelastningen i studiet, som studentene opplevde som for stor, og som også den periodiske evalueringa kommenterte, forsøkt tatt ned gjennom reduksjon i arbeidskrav og aktiviteter. Graderte karakterer på hovedinstrumentemnene i de første tre studieårene er tatt bort til fordel for Bestått/ikke bestått. Osv osv. Arbeidet med ny studieplan har pågått gjennom hele 2022/2023, og sluttføres nå høst 2023, før gjennomføringsdelen kommer i 2024. Og sånn går no dagan.

Opptak av studenter til studieprogrammet studieåret 2022/2023 var ok. Endel av søkerne som ble godkjent for opptak etter opptaksprøver takket nei til studieplassen de ble tilbudt. Tendensen i opptaket er at studenttallet er noe synkende, noe vi ikke liker. Frafallet har også vært større enn ønskelig. Vi har derfor i flere år fokusert på rekruttering, ikke minst gjennom å sørge for god aktivitet og god synlighet av det vi driver med. Studentene gir gjennomgående god score for læringsmlijøet som helhet. Mange savner kantina som møteplass, etter at kantinedriften ble først midlertidig, og deretter permanent stoppet. Tidsbruk og arbeidsbelastning er nevnt i punktet over. Sammenlignet med tilsvarende studieprogram ved andre studiesteder har vi hatt (for) mye undervisning og obligatorisk aktiviteter. Dette er gradvis redusert, og den fulle effekten av omleggingene vil vi først se med innføringen av den nye studieplanen høst 2024. Arbeidslivsrelevans. Her er samarbeid med byens øvrige musikk og kulturinstitusjoner viktig, både praksisavtalene med TSO, TSO, LFMK og TVE, og med festivaler og konsertsteder som Ringve, Nidarosdomen, Dokkhuset m.fl. Gjennom prosjekter og praksis får studentene direkte kontakt og erfaring med relevante framtidige arbeidsgivere. Internasjonal dimensjon? Dels gjennom gjestende lærere som holder mesterklasser ol, dels gjennom studieturer, dels gjennom utveksling.

Fagmiljøet på klassisk utøvende er meget sterkt, med mange ansatte i førstestillinger som er aktive, tildels svært aktive, som konserterende musikere. Mange er ansatt i hele eller store stillinger, altså har hovedstilling ved instituttet, mens vi samtidig har mange i mindre stillinger, og midlertidig ansatte som er inne og underviser på f.eks hovedinstrument. De sistenevnte er musikere i byens profesjonelle ensembler, som TSO og LFMK mm. Vi benytter også muligheten til å engasjere musikere som gjester Trondheim til mesterklasser eller workshops med studentene. Sammensetningen av studenter, dvs hvilket hovedinstrument de har, varierer noe fra år til år, spesielt på blås. Stabiliteten i fagmiljøet er likevel godt sikret.

Musikk, utøvende - klassisk - bachelorstudium (4-årig) - BMUSP