Karen Riis

Musikk, utøvende - jazz - bachelorstudium (3-årig)

Ragnar Rasmussen

Læringsutbyttebeskrivelsen er oppdatert og relevant. Programmet er godt konstruert for at studentene får det tilsiktede læringsutbytte. Læringsmiljøet er svært godt og sterkt vektlagt fra tilsatte og i tilbakemeldinger fra studentene. Det ligger utfordringer i at nesten alle undervisere er deltidstilsatt, men dette gis oppmerksomhet fra programledelsen. Ingenting tilsier forsert periodisk evaluering.

Siden vi ikke har ressurser til alumni-undersøkelser, må vi ty til mindre evidens-baserte vurderinger som mediale omtaler av våre kandidater. Alt tyder på at våre kandidater har stor innflytelse i det kunstneriske markedet de utdanner seg til. NTNUs Retriever-abonnement gir klare indikasjoner på dette.Tilbakemeldinger fra studenter er stort sett gode. Noen tilbakemeldinger adresserer mangler ved lokaliteter og utstyr. Utøvende musikk er en entusiasme-aktivitet. Dette gjenspeiles i miljøet, og legger grunn for et godt læringsmiljø. Indidvidualundervisning gir nærhet til studentene og dermed gode muligheter til individuell oppfølging.

Musikk, utøvende - bachelorstudium (3-årig)

NTNU:TIA:REST

Det humanistiske fakultet

Faculty of Humanities

Erling Aksdal

Det anbefales i denne rapporten at<ul><li>læringsutbyttebeskrivelsen bør revideres, uansett om den skal være helt egen for studieprogrammet, eller deles med det 4-årige bachelorprogrammet i klassisk.</li><li>instituttet arbeider innad NTNU for å få revidert fellesemnenes (ex.phil. og områdeemnet) plass og form i studieprogrammet. NTNU er eneste utdanningsinstitusjon i Norge som har ex.phil. i utøvende profesjonsstudier.</li><li>instituttet gjør en innsats for å få inn flere emnerapporter og dokumentasjon av studentmedvirkning.</li><li>instituttet legger til rette for, og aktivt oppfordrer studentene i andre studieår til, å svare på Studiebarometeret.</li><li>emneinnhold konkretiserer hvor i studiet studentene oppøver evne til å identifisere etiske dilemma og gjøre etiske avveininger.</li></ul>

Ellen Karlsen Holmås

Områdeemnet slo inn for programmet i dette året. Det er et potensielt problem med fellesemnene at de stiller ikke-faglige krav som sammenlignbare programmer i andre institusjoner ikke har, og som søkerne i hovedsak ikke ønsker. Med unntak av vanlige justeringer etter nye erfaringer og nye studentgrupper er det ikke gjort vesentlige innholdsmessige endringer i programmet. Vi har riktignok gjort noen strukturelle endringer gjennom revisjon av læringsutbyttebeskrivelsen etter at programmet ble skilt ut fra studieprogrammet Utøvende musikk, som femårig periodisk evaluering i 2021/2022 også oppfordret til. Den største endringen er imidlertid at vi har gjort om emneporteføljen for førsteårsstudentene som startet høst 2023 til ett 60sp emne der de gamle emnene er kurs i det nye emnet. Dette er en prosess som til oppstart 2025 vil være fullført for alle bachelortrinnene. Fullførelsen består i at alle programemnene slås sammen til ett 52,5sp emne for hvert årskull siden fellesemnene utgjør 7,5sp for både andre- og tredjeårsstudentene. Som oppfølging av femårig periodisk evaluering, og kartlegging av at NTNU har den eneste utøvende musikkutdanningen med ex.phil. og tradisjonelle fellesemner - via Nasjonalt fagorgan for utøvende og skapende musikk, søkte instituttet om programfritak for fellesemnene, men fikk avslag.

Rekruttering skjer hovedsaklig gjennom søkermiljøenes egne kanaler. Programmets omdømme er sterkt og godt. Søkertallet er høyt. Vi skulle av praktiske årsaker ønsket at det var lavere. Vi tar opp ca 5-10% av søkerne. Programmet er elitistisk, så vi trenger bare de med høyest potensial. Snittnivået på søkermassen har vært stigende de senere årene. Vårt problem er kjønnsbalanse. Den største søkergruppen er kvinnelige sangere, og veldig få mannlige sangere. På instrumentalsiden er det omvendt: Veldig få kvinnelige instrumentalister. Vi gjør mange tiltak for å forsøke å rette på dette, men det er utfordrende siden de betingende faktorene ligger i allmennkulturen og slår inn helt fra fødselen av. Vi arbeider aktivt med de lavere opplæringsisntitusjonene for å motvirke denne kjønnspregningen. Vi har et veldig godt mottak av nye studenter (sammen med nåværende) gjennom instituttets "mjuk start" og programmets "pangstart".Av flere av programmets grunnleggende verdier er at det er den klingende musikken som er hovedlæringskilden, og at den beste læringsmåten er gjennom kommunikativ musikalitet, altså i fellesskap. Dette forutsetter et godt læringsmiljø. Det psykososiale og pedagogiske læringsmiljøet er godt, noe vi også til tross for meget begrensede ressurser til ekstracurriculære tiltak og administrasjon også kan si om det organisatoriske. Det fysiske læringsmiljøet har store begrensninger. For læringsmiljøets del savnes spesielt et pauserom for ytterligere styrking av det sosiale miljøet. Den avsondrede lokaliseringen av læringsrommene for programmet skaper en "boble"-opplevelse som er gunstig for det intense læringsmiljøet som studentene rapporterer om. Dette kompenserer sterkt for de andre manglene. Studentene rapporterer om opplevelse av god sammenheng og progresjon i studiet. Balansen mellom timeplanfestede aktiviteter og egenøving og -virksomhet er god. Det er høy gjennomføringsgrad, strykprosent på nesten null gjennom alle år. Studiet er høyst arbeidslivsrelevant gjennom sitt faglige innhold og vekt på formidling og entreprenørskap. Dette er viktig fordi de fleste går ut i en frilanstilværelse der de skaper sine egne arbeidsplasser i porteføljekarrierer. Bevaring av instituttets emne/kurs Entreprenørskap for musikere må prioriteres. Vektlegging av læring i studiet er viktig siden et av elementene i porteføljekarrieren som oftest er undervisning. Programmets fagområde er internasjonalt, så den internasjonale orienteringen er implisitt. Når det gjelder utveksling, står kanskje noe tilbake å ønske, men den type musikalitetsutvikling som skjer i programmets intense læringsmiljø, setter våre studenter i stand til å få veldig godt utbytte av utveksling når de når masternivå.

Fagmiljøet har bredde samtidig som det enes om programmets grunnleggende verdier. Det betyr at kompetanseprofilen er god i forhold til tilbudet. Det er røde tråder gjennom fagportefølje samtidig som innholdet er diversifisert. Som på studentsiden er kjønnsbalansen i fagmiljøet dårlig. I faste stillinger har vi kun to kvinner. Begge er vokalister. Vi forsøker å kompensere med midlertidige, og det er delvis vellykket, men utilstrekkelig. Tilsettinger foregår såpass sjelden at det er en langsom vei til forbedring. Kunstnerisk utviklingsarbeid foregår kontinuerlig i fagmiljøet, men det handler ikke om formalisert, egenartsstridig forskning, som kunstnerisk forskning ofte ender opp i. Utøvende musikere, som utgjør den største andelen av staben, er entusiasme- og nysgjerrighetsdrevet, er nerdete og meget formidlingslystne. Dette medfører en kontinuerlig og egenartsnær, naturlig fagutvikling med god spredning i miljøet. Denne skjer muntlig og gjennom musikkmediet til studenter og kolleger.Rekruttering, dimensjonering og stabilitet av studentmasse, fagpersonell og kompetanse skaper et robust program som har bærekraft over tid.

Musikk, utøvende - jazz - bachelorstudium (3-årig) - BMUSK