Nan Renée Augland

Grafisk design - bachelorstudium

Eivind Arnstein Johansen

Læringsutbyttebeskrivelsen for studieprogrammet er oppdatert og relevant. Oppbyggingen av studieprogrammet underbygger de overordnede læringsutbyttene og emner bygger stein-på-stein for stadig å øke kandidatenes forståelse og kompetanse mot fullendt bachelorgrad. Læringsmiljøet har tydelig blitt lidende som følge av korona. Emne- og referansegrupperapporter peker gjentakende på koronarelaterte utfordringer som: <ul><li>opplevelse av heldigital undervisning som passiviserende og demotiverende.</li><li>logistiske brister som følge av korona når emneansvarlig fra Oslo har hatt «innreiseforbud» i kommunen som følge utbrudd i hovestaden.</li><li>kohortbaserte grupper hvor studenter har måttet jobbe i «de samme» gruppene i flere emner og dermed unngått å skape flere bånd mot andre studenter.</li><li>at «finalen» i form av avgangsutstilling har måttet avlyses</li></ul> Det er ikke identifisert noen utfordringer som tilsier at studieprogrammet bør gjennomgå noen periodisk evaluering tidligere enn planlagt.

Kvaliteten i studieprogrammet er jevnt over god. I noen fellesemner fremkommer det fra emneansvarlige spesielt frem at det er utfordrende å få til et riktig nivå når studentene kommer fra mange ulike studieprogrammer både innenfor og utenfor Institutt for design. Studentene opplever i noen grad at noen av disse kursene ikke har den presisjon de kunne ha ønsket seg. Når det er sagt er de fleste utfordringer fra siste studieår coronarelaterte. 3. og 4. semester nest siste år med overgang fra 5 og 10 sp-emner til emner â 7,5 sp. Denne overgangen virker å ha gått fint. 2021/2022-studieåret representerer en endelig gjennomføring av overgangen som nå har vært pågående over flere år. Videre justeringer av studieprogrammet er dermed av iterativ art og mindre utfordrende enn 5/10–7,5/15-overgangen har vært fra et studieprogramlederperspektiv. Øvrige koronarelaterte utfordringer fra siste års gjennomføring har handlet om begrensninger i tilgang til lab-områder for grafisk design. Noen av utfordringene ble løst ved hjelp av fysisk akryl-skjermer mellom arbeidsstasjoner, men terskelen har likevel vært større enn ønsket for bruk av lab. Antallet studenter som har levert sine avgangsmapper har de to siste vårene vært noe lavere enn forventet. Igjen er korona en direkte årsak. Disse studentene har i stor grad likevel ikke ramlet ut av studiet, men måttet forlenge studiet. Dermed ser det ut til at antallet avgangsstudenter i 2022 vil bli hele 35 (måltall for inntak er 30). En del lab-utstyr begynner også dra på årene. Bl.a. har vi Xerox-skrivere som har en stadig økende feil-frekvens basert på alder og 20 av 30 lab-maskiner støtter ikke lenger siste tilgjengelige os-versjon. En overordnet problemstilling som har blitt synlig i løpet av siste år er vår historiske bruk av «mappe-pedagogikk» for sluttsensur. Der vi tidligere har koblet sammen beståtte emner (uten bokstavkarakter) til en presentasjonsportefølje som så har fått karakter (med stor vekt da denne har representert inkluderte emner), er karakteren for porteføljen nå kun â 7,5 sp. Dette gir en skjevhet for studenter som vil søke seg inn på videre master. Designprosjekter «veier» altså mindre enn ønskelig på endelig vitnemål. Løsningen på denne utfordringen er ikke sluttført, men justeringer må til før godkjenning av studieplan for 2022-kullet.

NTNU:TIA:REST

Fakultet for arkitektur og design

Faculty of Architecture and Design

I forrige studieprogramutviklingsrapport ble det pekt på noe aldrende prototypings-utstyr (Xerox-skrivere). Det har vært innhentet trykk-prøver fra aktuelle leverandører men kvalitetsmessig stiller våre Xerox 7800GX meget sterkt mot aktuelle alternative løsninger. Noen umiddelbar prosess for erstatning av disse er dermed ikke iverksatt selv om utbytting av disse er noe som vil tvinge seg frem over tid.Vi har fått fornyet mac-parken og laben har nå et fullt klassesett med rimelig oppdaterte iMac’er som gir studentene gode forhold for arbeid med grafisk arbeid. Laben brukes også i tverrfaglige emner på tvers av studieprogram ved Institutt for design i Gjøvik.Studiekvalitetsmessig ble det i forrige rapport også pekt på passiviserende digital undervisning som en negativ konsekvens av pandemien. Her har det vært satt i verk tiltak post-corona som så langt virker å ha en positiv effekt på engasjementet hos studentene.Vi fikk også til gjennomføring av studiets avgangsutstiling våren 2022. Denne gangen for første gang sammen med Bachelor i interaksjonsdesign og Bachelor i webutvikling. Prosessen med felles gjennomføring var for det meste positiv, men vi har i etterkant gjennomført debrief på alle tre studieprogrammene og har en liste med forbedringspunkter for neste gjennomføring. I forrige evalueringsrunde ble det påpekt utfordringer rundt studieprogrammets tilnærming til sensur av portefølje. Videre faglige diskusjoner viser at utfordringen ikke er reell. Studenter som skal videre fra bachelor mot master og videre vil ha med seg representative karakterer fra teori- og humaniora-emner som er vesentlige for å kunne gjøre det godt på master-nivå. For mastergrader hvor også fremvisning av portefølje er relevant vil studentenes porteføljer tale for seg seg selv. Problemstillingen som ble satt opp i 2021 viser seg dermed å ha vært overdrevet og utgjør ikke et reelt problem for utgående kandidater.

Hvordan har søkertall, møttall og nivået på søkerne utviklet seg over de siste årene? Hva betyr dette for studieprogrammet?Søkertallsutviklingen har vært jevnt stigende siden 2016 med en utflating for 2022 som følge av «kunstig høyt» søkertall i 2021 som effekt av corona (dette gjaldt så langt jeg kan se mange høyere utdanninger i fjor). Oppmøtetallet er jevnt godt, men endringer i opptaksrutiner ved at opptaket har blitt flyttet fra studenttorget ved NTNU i Gjøvik til Fakultet for arkitektur og design har hatt negativ effekt på årets kullstørrelse.I alle tidligere år har NTNU i Gjøvik hatt oppmøteregistrering og i etterkant av dette sendt ut nye tilbud til søkere på venteliste (årets venteliste inneholdt i overkant av 400 søkere). Etter årets oppmøteregistrering ønsket jeg å tilby ca. 4 søkere på venteliste en studieplass.32 møtte, en student hadde gitt meg beskjed om at studieplassen skulle utsettes til neste år (søknad sendt, men søkeren sto likevel på min liste). Tre søkere møtte ikke. En av de oppmøtte var en student som har vært inne i studiet tidligere og skal «flyttes opp» til andre klasse. Følgelig står vi da igjen med 27 studenter i 2022-kullet mot måltall 30 og ønsket faktisk antall studenter på 32 da vi vet at et par studenter ofte faller fra i løpet av første semester.Konsekvensen er at vi fra semesterstart stiller med kun 27 studenter og med et forventet frafall på 2-3 studenter i første semester ligger nok det reelle tallet for dette kullet på 24-25 aktive studenter videre i løpet. Dertil vil forventet total studiepoengsproduksjon for dette kullet lide som følge av årets opptaksprosess.Jeg har forstått det sånn at formelt sett er studenter som ikke har møtt, eller gitt beskjed, før immatrikulering å regne som mulige studenter på studiet frem til oppmeldingsfristen har gått ut. Her er det som jeg ser det en mangel på samsvar mellom teori og praksis da jeg i løpet av 12 år aldri har opplevd at en student som ikke har gitt beskjed eller møtt opp faktisk dukker opp for studieplass. Å frata noen på venteliste studiemulighet basert på at en ikke-møtt student i teorien tar opp studieplassen gjør at vi i så fall må overbooke studiet desto mer ved hovedopptaket. Dette gjør at vi potensielt kan ende opp med alt for mange møtte som igjen gir kapasitetsutfordringer.Jeg håper at opptaket i 2023 legger opp til mulighet for å tilby studenter på venteliste plass basert på studieprogramleders kvalitative vurderinger etter immatrikulering. På dette viset kan vi få til et opptak med bedre presisjon enn det ligger ann til basert på årets erfaringer. Hvordan fungerer rekrutteringen til studieprogrammet?Markedsføring av studieprogrammet foregår bl.a. i form av studentdrevet «show and tell» i sosiale medier i forkant av avgangskullets avgangsutstilling. Her viser studenter frem arbeider som er begått i løpet av deres tre år med studier. Kollegiet er også litt varierende aktive med promotering av studiet på åpen dag, skolebesøk samt direkte kommunikasjon med enkeltpersoner som viser interesse for studieprogrammet.Det viktigste enkelgrepet som er gjort de senere år (2016) var å tydeliggjøre studieprogrammets navn som igjen har gitt betydelig bedre synlighet hos Samordna opptak.I en anonym digital «håndsopprekning» ved årets studiestart sier majoriteten av årets inntak at de ble oppmerksomme på Bachelor i grafisk design via Samordna opptak. Andre rekrutteringskanaler er via Google, anbefalinger fra noen i designbransjen, via sosiale medier eller anbefalt av noen som tidligere har studert i Gjøvik. Hvordan tilrettelegges det for en god studiestart i studieprogrammet?Læringsmiljø (fysisk, psykososialt, organisatorisk, digitalt, pedagogisk):Ved studiestart organiseres fagfadder som en støtte for de nye studentene. Videre opprettes klassechat i Teams som en direkte kommunikasjonskanal klassen i mellom og mot studieprogramleder. Dette ut over at studentene håndteres som nye i student-rollen i alle emner. Som nye studenter får studentene også verkstedopplæring via et 0sp-emne i HMS og verksted. Vi oppfordrer studentene til å engasjere seg i studentfrivilligheten og benytte seg av det sosiale og utenomfaglige tilbudet som finnes på campus. Dette være seg studentmagasinet Morsk, linjeforening Darling, klatre- eller friluftsgruppe blant mange aktuelle grupper og lag. Hvordan opplever studentene læringsmiljøet i studieprogrammet?Mitt inntrykk er at studentene setter pris på å endelig være tilbake på campus. Det legges høsten 2022 stor vekt på fysisk tilstedeværelse for alle aktive kull. Dette for å tilrettelegge for samhandling studentene imellom utenom faglige aktiviteter. Studentene aksepterer og har forståelse for at betydelig mindre av undervisningen er digitalt tilgjengelig. Samtidig er det kommunisert med kollegiet at vi skal ta vare på vår lærdom fra digital emnegjennomføring i løpet av pandemien for å kunne levere «det beste fra begge verdener» fremover. Digitalisering gjør det mulig for enkelte to-ere å være noe mer fleksibel på tilgjengelige ekstra-veiledninger m.m. Hvilke av dimensjonene knyttet til læringsmiljø har dere jobbet særlig med det siste studieåret, og hvor bør innsatsen eventuelt økes det kommende studieåret?Sammenheng og progresjon:For utgangen av pandemi har hovedfokuset vært å få studentene tilbake på campus. Det er ganske tydelig at læringspunkter knyttet spesielt til grafisk fremstilling av fysiske prototyper har vært lidende da studenter i liten grad har benyttet seg av lab-fasiliteter i løpet av pandemien. Dette har vist seg ved at mange av avgangsstudentene som normalt sett ville hatt god kontroll på ulike utskrifts-scenarier nå i vår var plaget med basale utfordringer på grunn av manglende mengdetrening.Igjen er det et viktig poeng å få på plass de gode arbeidsrutinene for studenter på lab hvor de sammen lærer, hjelper hverandre og skaper et godt læringsmiljø utenom oppsatte veiledninger og forelesninger. Gir tallene på gjennomføring, strykprosent og frafall noen indikasjon på utfordringer i studieprogrammet?Det har i løpet av pandemien vært et knippe studenter som på grunn av pandemi og sammenfallende personlige årsaker ikke har vært i stand til å gjennomføre studiet på normert tid. De fleste av disse har dermed hatt behov for noe ekstra tid på å komme i mål. Vi opprettholder en god dialog med de det gjelder og passer på å få på plass individuelle studieplaner med personlig oppfølging. Hvordan opplever studentene progresjonen, tidsbruken og arbeidsbelastningen i studieprogrammet?Progresjonen oppleves som god. Det er nok en del studenter hvor jobber ved siden av studiet skaper noen utfordringer når det kommer til tilstedeværelse og tidsbruk. Gitt økt kostnadsnivå i samfunnet uten dertil justeringer av studiestøtte forventer jeg at dette nok vil være et tiltakende problem. Som jeg ser det kan det oppleves som om «fulltidsstudenten» går mot å være en utopi.Videre har siste avgangskull påpekt stor arbeidsbelastning i siste semester. Dette er nok en konsekvens av svakt innarbeide arbeidsrutiner for studentenes del, igjen en konsekvens av pandemi da antallet leveranser i semesteret er bevisst tatt ned fra og med dette kullet. Her forventes nok en mer realistisk opplevelse for kommende avgangskull. Ut ifra emnerapportene og studenttilbakemeldingene, hvordan vurderer dere sammenhengen mellom emnene i studieprogrammet? Er det avdekket utfordringer i noen emner?En del utskiftninger av faste toere har gitt noe støy da forventninger til nye emneansvarlige ikke har vært tydelig nok avklart før emnestart. F.eks. har iterativ formativ essayveiledning i ett av oppstartsemnene uteblitt. Her har det vært en tydelig mismatch mellom hva emnebeskrivelsen lover og hva som har blitt levert. Studentene har påpekt dette med høy grad av tydelighet og emneansvarlig vil justere sin praksist til å samsvare bedre med forventningene i emnet. Hvordan formidles studieprogrammets arbeidslivsrelevans til studentene?Hvilke arenaer for kontakt og samarbeid har dere i studieprogrammet? (stikkord: praksis, gjesteforelesere, studentprosjekter i samarbeid med arbeidsliv osv.)Internasjonal orienteringBruk av praktiserende designere i praktiske designprosjekter er et vesentlig poeng ved Bachelor i grafisk design når det kommer til studentenes opplevelser av å oppleve rollemodeller og skape seg et tydeligere målbilde av seg selv som praktiserende designere.I tillegg benyttes ofte case fra bransje som «skyggeprosjekter» evt. oppgaver utviklet i samarbeid med offentlige organer eller ideelle sammenslutninger som Gjøvik kommune, Røde kors eller Reko-ringen for å nevne noen.I løpet av studiet besøker studentene designbedrifter på studieturer til Oslo og London samt studentene håndterer selv logistikk og opptrykk av egne porteføljer i siste semester (flere trykkerier samt bokbinder). Hvordan tilrettelegges det for utvekslingsopphold i utlandet, og hvordan kommuniseres dette til studentene?Studentene informeres om utvekslingsmulighet i femte semester fra første studiedag med informasjon om et par av våre samarbeidsinstitusjoner i England og Tyskland. Studentene bes bruke det internasjonale kontoret for å se på muligheter ut over dette samt være søkende og foreslå utvekslingsinstitusjoner vi ikke har samarbeid med i dag.&nbsp; Hvordan jobbes det i studieprogrammet for å introdusere studentene til den internasjonale dimensjonen innenfor fagfeltet?Vi har i de senere år også hatt et øket antall innkommende utvekslingsstudenter som beriker studiemiljøet og gir studentene innsikt i arbeidsrutiner fra et internasjonalt perspektiv. Vi har i fjerde semester besøk av Veronika Burian gründer bak TypeTogether og internasjonalt anerkjent skriftdesigner som gjennomfører en ukes intensiv workshop hvor studenter utvikler et eget skriftsnitt (font). I tillegg lærer studentene å se sin praksis fra et internasjonalt både historisk og samtidsmessig perspektiv via litteratur og studieturer til Roma (først og fremst historisk) inkl. koblinger mot Bauhaus og den nye typografien mot Skandinavisk design. I London besøkes store multinasjonale designbyråer innenfor ulike segmenter som Dalton Maag, Pentagram, DesignStudio, Ustwo, Gensler, MovingBrands m.fl.. Her får vi gjerne se presentasjoner fra ulike designprosjekter (eks. fra utviklingen av merkevaren AirBnB) presentert av designerne og studenter får stille spørsmål og la seg engasjere.

En viktig forutsetning for kvalitet i studieprogrammet, er at studentene møter et fagmiljø som er stort nok og stabilt, og som har en kompetanseprofil som dekker alle fag og emner som det undervises i. Forventet læringsutbytte for studentene, og studieprogrammets innhold og relevans, bør være førende for sammensetningen av fagmiljøet.Fagmiljøet er sammensatt av en kjerne faste ansatte med primærtilknytning mot studiet i tillegg til ansatte ved instituttet som leverer emner på tvers av flere studieprogrammer. Studiet benytter seg også av praktiserende designere og fagpersoner som toere som bidrar med bransjetilknytning og som rollemodeller (hjelper studentene med å skape seg eget målbilde) i 5 av 25 emner p.t.Instituttets økonomiske situasjon stiller i skrivende stund studiet i en litt uavklart situasjon da en utgående toer tilsynelatende ikke lar seg erstatte av økonomiske årsaker.Forøvrig anses størrelse på fagmiljø adekvat, men det er et poeng å stadig arbeide med å få inn riktig spisskompetanse når stillinger i form av toere eller andre erstattes. Nøkkelbegreper er relevant forskningsaktivitet og/ eller kunstnerisk utviklingsarbeid, utdanningsfaglig kompetanse, hovedstilling og førstekompetanse. Se tilsynsforskriften § 2-3 og merknadene for nærmere beskrivelse av krav til fagmiljø.Fagmiljøet tilfredsstiller tilsynsforskriftens § 2-3 for bachelorstudier da 10 av 30 emner ledes av emneansvarlige med førstekompetanse (avhengig av erstatning av en professorkompetent toer i ett av emnene samt justering i studietabellen bør dette tallet opp i 12 emner ledet av førstekompetente på kort sikt). en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart?I utgangspunktet ja, men det hadde vært en styrke å få «hentet inn» fast kompetanse på design- og fotohistorie (inkl. fortolkningsteori) som per i dag håndteres via toere. Her bør det finnes muligheter for å kunne kombinere en undervisningsstilling med&nbsp;fagnær forskning (grafisk design/designhistorie e.l. knyttet opp mot det strategiske satsingsområdet «form»). kompetansemessig stabilitet over tid?Studiets kompetansemessige stabilitet har vært særdeles høy over mange år. De senere år har, og er noen utskiftninger av tidligere nøkkelpersoner nødvendig. en sammensetning som dekker emnenes innhold?Hovedsaklig ja, i et knippe tilfeller oppleves prosess med å finne tak i riktige fagpersoner som noe svakt forankret. «Plutselig» oppstår et behov som kanskje kunne vært forutsett tidligere for å få til en bedre forankret prosess med f.eks. kalling eller utlylsning. Hvilke mangler er evt. identifisert og hvilke tiltak anbefales?For kommende vår mangler to emneansvarlige. For den ene er fagmiljøet i prosess med avklaringer mot en god kandidat. Her er anbefalingen at instituttet følger opp fagmiljøets anbefaling på kort og mellomlang sikt.Den andre emneansvarlige ble «brått» borte selv om dette nok burde/kunne vært oppdaget tidligere. Prosessen for erstatning av sistnevnte er ikke forankret og tiden tilgjengelig for å forankre denne på kort sikt er ikke adekvat. Igjen er ønsket fra studieprogramledelsen at instituttet i større grad er oppmerksomme på kontraktuelle forhold som går mot slutt slik at disse kan håndteres på en bedre måte i rimelig tid.

Avgangskullet våren 2022 var første avgangskull etter overgang fra 5 og 10 sp-baserte emner til emner basert på multipler av 7,5 sp. En av endringene som ble gjort for denne overgangen var en sammenslåing av et tidligere selvstendig emneoverbyggende emne (studentene designer her sitt eget brief og får arbeide med en selvvalgt problemstilling) med emnet som inkluderer portefølje og avgangsutstilling. Årets erfaring tilsier at arbeidsmengden i dette sammenslåtte emnet blir for stor og det er nødvendig å få splittet opp disse to komponentene i IDG3014. Dette lar seg best gjøre ved en endring av emnet IDG1007 prosjektstyring som for Bachelor i grafisk design ligger i 6. semester. Det har over mange år vært et ønske fra studentene om å få inn en prosjektstyringskomponent tidligere i studieløpet. Etter dialog med studieprogramlederne for Bachelor i interaksjonsdesign og Bachelor i webutvikling er det identifisert en mulighet for å slå sammen prosjekstyring som tema under det generiske temaet ledelse for område-emnet. En fin mulighet åpner seg dermed for å slå sammen område-emnet med prosjektstyringskompontenter i et delt emne lagt til 2. semester for alle bachelorstudiene ved ID i Gjøvik. Det er også verdt å merke seg kommentarer fra bedrifter og alumni (Arbeidslivsrelevans av studier ved Institutt for Design, NTNU i Gjøvik.pptx) som uttrykker at de har vært godt fornøyd med lærerne ved Bachelor i grafisk design og god oppfølging i løpet av studiet. I tillegg fremheves porteføljen som verdifull både som prosjekt og som verktøy for arbeidssøking «Portefølje betyr mye mer enn karakter». Bedrifter peker på "samtidig jobbing med flere prosjekter og multitasking". Når det kommer til dette punktet ser studieprogramlederne for bmed, bixd og bwu på detaljering av et nytt område-emne som har som ambisjon å bidra til et mer kontekstuelt fokus på egen tidsbruk enn i dag.

Ved forrige evaluering var første kull gjennom totaliteten av omleggingen til 7,5 sp. Her ble det avdekket en del forhold som f.eks. utfordringer med webkoding, en repeterende problemstilling med emnet Kommunikasjon som burde komme tidligere i studieprogrammet. Det var mulig å få gjennomført ganske store endringer i studieprogramrevisjonen i 2022 som følgelig er satt i verk for det innkomne kullet nå i 2023. Så langt er muntlig tilbakemelding fra studentene på kullet som får glede av endringene gode og det blir interessant å følge tilbakemeldingene fra dette kullet etterhvert som disse beveger seg gjennom sine tre år.De mest interessante tiltak er flytting av webkoding fra 1. til 5. semester som også muliggjør flytting av Kommunikasjon fra 5. til 1. semester, begge deler positivt. Erstatting av område-emne innenfor helse med et område-emne innenfor teknologiledelse som dermed også erstatter det tidligere emnet i prosjektstyring. Dette medfører at vi endelig får litt mer tid tilgjengelig i 6. semester slik at Emneoverbyggende prosjekt kan skilles ut fra emnet Portefølje og utstilling og dermed fristille tid innenfor begge disse nye emnene. Øvrige justeringer i studieprogrammet er kun justeringer av pragmatisk art som f.eks. flytting av Flerkanalpublisering fra 2. til 3. semester for å bedre kunne fordele den emneansvarliges arbeidsbelastning mellom vår og høst.I forrige evaluering ble utfordringer med aldrende skrivere nevnt og selv om prosesser for erstatting ble satt i gang har det ikke vært mulig for studieprogramleder å ha god nok progresjon i denne prosessen. Ny administrativ støtte vil kunne ta tak i denne prosessen og sørge for videre progresjon. Jeg har fått melding om at støtte og materiell for skrivermodellen (Xerox Phaser 7800GX) som ble sluppet en gang mellom 2011 og 2013 vil fases ut i løpet av 2024. Dermed finnes det nå en faktisk frist med å få orden på lab-utstyr for prototyping på papir.

Hvordan har søkertall, møttall og nivået på søkerne utviklet seg over de siste årene? Hva betyr dette for studieprogrammet?Søkertallsutviklingen har tilfredsstillende i 2023 til tross for en liten nedgang til 4,5 primærsøkere fra 4,8 i 2022. Antallet søkere totalt har derimot økt noe fra 817 i 2022 til 845 i 2023. Oppmøtetallet var like over måltall på 30, men ettersom vi forventer at 2-4 studenter forsvinner ut i løpet av første semester var det også i år ønskelig med noe supplering. Det ble tilbudt to nye studieplasser, men prosessen tok såpass lang tid at de to første søkerne på venteliste i mellomtiden hadde funnet seg noe annet å gjøre. Beskjeden fra fakultetet er at suppleringsopptak normalt ikke vil gjennomføres dersom antall tilsvarende måltall har møtt på første studiedag. Dette er litt utfordrende da vi har mange års data som viser at 4-6 søkere gjerne forsvinner ut av studiet i løpet av tre år. En form for "avrunding" av måltall for inntak basert på studenter i studieløpet hadde vært positivt og kunne forhåndskompensert for noe frafall. Det er altså ønskelig å stå med 32-34 kandidater ved oppstart som da basert på vår erfaring vil kunne gi ca. 28-30 studenter ut av studiet.Kommunikasjonene fra AD tilsier at suppleringsopptaket i år kan ha vært siste gang man gjorde dette ved 30 studenter møtt som følge av et rektorvedtak om opptak. Studieprogramledelsen er ikke enig i tolkningen av dette rektorvedtaket og mener ID må jobbe for en bedre og mer treffsikker inntaksprosess via et kjapt og forutsigbart suppleringsopptak etter oppmøtetelling. Kandidater på venteliste kunne f.eks. få sms når antall til supplering gjøres kjent. Kanskje kunne noe av denne prosessen gjennomføres av instituttene for å kunne være tettere på studieprogrammene? Hvordan fungerer rekrutteringen til studieprogrammet?Markedsføring av studieprogrammet foregår bl.a. i form av studentdrevet «show and tell» i sosiale medier i forkant av avgangskullets avgangsutstilling. Her viser studenter frem arbeider som er begått i løpet av deres tre år med studier. Kollegiet er også litt varierende aktive med promotering av studiet på åpen dag, skolebesøk samt direkte kommunikasjon med enkeltpersoner som viser interesse for studieprogrammet. Hvordan tilrettelegges det for en god studiestart i studieprogrammet?Læringsmiljø (fysisk, psykososialt, organisatorisk, digitalt, pedagogisk):Ved studiestart organiseres fagfadder som en støtte for de nye studentene. Videre opprettes klassechat i Teams som en direkte kommunikasjonskanal klassen i mellom og mot studieprogramleder. Dette ut over at studentene håndteres som nye i student-rollen i alle emner. Som nye studenter får studentene også verkstedopplæring via et 0sp-emne i HMS og verksted. Vi oppfordrer studentene til å engasjere seg i studentfrivilligheten og benytte seg av det sosiale og utenomfaglige tilbudet som finnes på campus. Dette være seg studentmagasinet Morsk, linjeforening Darling, klatre- eller friluftsgruppe blant mange aktuelle grupper og lag. Hvordan opplever studentene læringsmiljøet i studieprogrammet?Mitt inntrykk er at årets inntakskull er fornøyd med mottakelse og læringsmiljø. Klassen er over gjennomsnittet engasjert og fremstår som en veldig aktiv gjeng. Hvilke av dimensjonene knyttet til læringsmiljø har dere jobbet særlig med det siste studieåret, og hvor bør innsatsen eventuelt økes det kommende studieåret?Sammenheng og progresjon:Det er et poeng å jobbe for god psykisk helse. SHOT-undersøkelsen er bekymringsverdig og bl.a. bruk av gruppearbeid som arbeidsmetode i flere emner første semester kan være et godt tiltak. Her får studentene knyttet kontakter med ulike medstudenter i ulike emner og på tvers av studieprgram. Dette kan hjelpe til med etablering av sosiale bånd som igjen kan gi en bedre sosial plattform for kandidatene. Gir tallene på gjennomføring, strykprosent og frafall noen indikasjon på utfordringer i studieprogrammet?Studenttallet i studieprogrammet oppleves som stabile. Frafallstall er som forventet for 2. klasse, men manglende effektivt suppleringsopptak i 2022 gjør at kullet ligger på 27 kandidater. For 3. klasse som var påvirket av corona-situasjon ved studiestart har frafallet vært noe høyere enn normalt og kullet teller nå 25 kanddiater. Alt i alt er studenttallet stabilt og etter anomali-årene med pandemi forventer jeg at gjennomstrømmingen skal være god. Hvordan opplever studentene progresjonen, tidsbruken og arbeidsbelastningen i studieprogrammet?Som i fjor må jeg nok peke på at fulltidsstudenten kun unntaksvis eksisterer. Med en studiestøtte som står på stedet hvil og stadig hurtigere økende kostnadsvekst er det vanskelig å kunne forvente at studenten kan bruke all sin innsats inn mot studiet. Likevel opplever jeg at studentene i all hovedsak følger opp timeplanlagt undervisning og benytter seg av veiledningstilbudet som tilbys. Ut ifra emnerapportene og studenttilbakemeldingene, hvordan vurderer dere sammenhengen mellom emnene i studieprogrammet? Er det avdekket utfordringer i noen emner?Den største utfordringen i enkeltemne knyttes opp mot et emne som har siste gjennomføring i nåværende form i år. Her vil ny emneansvarlig komme på plass like over jul og innmeldte kvalitetsutfordringer i emnet vil korrigeres. Forøvrig opplever kandidatene stort sett god sammenheng. Kandidatene ønsker noe mer strukturert tilbakemelding på arbeider i praktiske designemner. Hvordan formidles studieprogrammets arbeidslivsrelevans til studentene?Hvilke arenaer for kontakt og samarbeid har dere i studieprogrammet? (stikkord: praksis, gjesteforelesere, studentprosjekter i samarbeid med arbeidsliv osv.)Internasjonal orienteringBruk av praktiserende designere i praktiske designprosjekter er et vesentlig poeng ved Bachelor i grafisk design når det kommer til studentenes opplevelser av å oppleve rollemodeller og skape seg et tydeligere målbilde av seg selv som praktiserende designere.I tillegg benyttes ofte case fra bransje som «skyggeprosjekter» evt. oppgaver utviklet i samarbeid med offentlige organer eller ideelle sammenslutninger som Gjøvik kommune, Vardal turnforening eller Reko-ringen for å nevne noen.I løpet av studiet besøker studentene designbedrifter på studieturer til Oslo samt studentene håndterer selv logistikk og opptrykk av egne porteføljer i siste semester (flere trykkerier samt bokbinder). Det er også verdt å nevne at linjeforeningen Darling nå har fått gnisten tilbake etter corona og stadig tar imot aktuelle bedrifter som gjennomfører foredrag og workshops i Gjøvik hvor studentene deltar aktivt. Hvordan tilrettelegges det for utvekslingsopphold i utlandet, og hvordan kommuniseres dette til studentene?Det er stadig behov for flere utvekslingsinstitusjoner for utveksling. Vi har i dag et fungerende og godt samarbeid med DHBW i Ravensburg men det arbeides med å få på plass flere steder. Aktiv dialog er p.t. i gang med London College of Communication (University of the Arts). Igjen oppfordres studenter ved studiestart til også selv foreslå aktuelle utvekslingssteder. Hvordan jobbes det i studieprogrammet for å introdusere studentene til den internasjonale dimensjonen innenfor fagfeltet?Vi har i de senere år også hatt et øket antall innkommende utvekslingsstudenter som beriker studiemiljøet og gir studentene innsikt i arbeidsrutiner fra et internasjonalt perspektiv. Vi har i fjerde semester besøk av Octavio Pardo, en internasjonalt anerkjent skriftdesigner som gjennomfører en ukes intensiv workshop hvor studentene utvikler et eget skriftsnitt (font). I tillegg lærer studentene å se sin praksis fra et internasjonalt både historisk og samtidsmessig perspektiv via litteratur og studieturer til Roma (først og fremst historisk) inkl. koblinger mot Bauhaus og den nye typografien mot Skandinavisk design. Studieturen til London –&nbsp;som i mange år har gitt oss gode og tette koblinger mot bl.a. universiteter i Storbritannia, og som har gitt studentene innsikt i større internasjonale designbedrifter – er kuttet som følge av sektorens økonomiske situasjon. Dette er naturlig nok uheldig gitt det verdifulle internasjonale perspektivet som denne studieturen har gitt studenter over mange år.

En viktig forutsetning for kvalitet i studieprogrammet, er at studentene møter et fagmiljø som er stort nok og stabilt, og som har en kompetanseprofil som dekker alle fag og emner som det undervises i. Forventet læringsutbytte for studentene, og studieprogrammets innhold og relevans, bør være førende for sammensetningen av fagmiljøet.Fagmiljøet er sammensatt av en kjerne faste ansatte med primærtilknytning mot studiet i tillegg til ansatte ved instituttet som leverer emner på tvers av flere studieprogrammer. Studiet benytter seg også av praktiserende designere og fagpersoner som toere som bidrar med bransjetilknytning og som rollemodeller (hjelper studentene med å skape seg målbilde) i 5 av 25 emner p.t.Det er gledelig at studieprogrammet nå har utlyst en ny 100%-stilling med en profil som samsvarer meget godt mot Bachelor i grafisk designs fremtidige behov. Nøkkelbegreper er relevant forskningsaktivitet og/ eller kunstnerisk utviklingsarbeid, utdanningsfaglig kompetanse, hovedstilling og førstekompetanse. Se tilsynsforskriften § 2-3 og merknadene for nærmere beskrivelse av krav til fagmiljø.Fagmiljøet tilfredsstiller tilsynsforskriftens § 2-3 for bachelorstudier da 12 av 30 emner ledes av emneansvarlige med førstekompetanse. en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart?Ja. Spesielt når vi også får på plass ny stilling som nevnt over som vil erstatte tre toer stillinger som i dag er knyttet opp mot studieprogrammet. kompetansemessig stabilitet over tid?Studiets kompetansemessige stabilitet har vært særdeles høy over mange år. Vi ser at dette også resulterer i jevnt god gjennomstrømming og stadig iterativ utvikling av enkelemner og studieprogrammet totalt. en sammensetning som dekker emnenes innhold?Jeg opplever en tydeligere retning og utvikling av fagmiljøet rundt Bachelor i grafisk design inkl. ressurser på tvers av alle våre bachelorprogrammer som god. Hvilke mangler er evt. identifisert og hvilke tiltak anbefales?På kort sikt mangler identifisert undervisningsressurs for et oppstått behov like over jul. Fagpersoner med riktig kompetanse og tilgjengelig tid finnes nok i fagmiljøet, men er uavklart når det skrives oktober. Jeg regner nok med at denne utfordringen løses på greit vis. Forøvrig kan jeg ikke si det per i dag er identifisert noen personell eller kompetansemessige utfordringer som ikke er tatt tak i.

Det er registert tilbakemeldinger på HMS-kurset som ble tilbudt studentene siste år. Studentene refererer undervisningsmateriell med døde lenker og en student fant at eneste måte å finne svar på oppgaver i flervalgseksamen (hvor alle verktøy var tillatt) var å bruke "Wayback-machine" for å finne lenket web-innhold som ikke lenger eksisterte. Studentene refererer også en del gjenganger-problematikk som «uoversiktlig Blackboard» og mange kommunikasjonskanaler. De registrerer at en del viktig informasjon formidles via Teams, men de går glipp av notifikasjoner da NTNUs passord-reglement gjør at Teams logges ut annenhver uke på grunn av passordkrav. Videre melder studenter at de savner bedre «sikkerhetsnett» ved gruppearbeid i første studieår. Noen har opplevd – som ferske studenter uten godt nettverk – å bli gjort ansvarlig for å finne seg ny gruppe når de brått har funnet at gruppemedlemmer har sluttet på studiet. Her bør det kanskje på plass en oppfordring generelt til emneansvarlige med gruppearbeid, om å være noe mer behjelpelig med innplassering på ny gruppe når slikt skjer.

Grafisk design - bachelorstudium - BMED