Espen Andresen

Kulturminneforvaltning - bachelorstudium

Aud Mikkelsen Tretvik

Evalueringa tilrår eit par endringar innafor dagens emnestruktur: <ul><li>at det innafor emnet KULMI2710 - Kulturminnerett blir undervist i plan- og bygningslova i tillegg til kulturminnelova</li><li>at det blir utarbeidd informasjonsfolder til bruk ovafor institusjonar/instansar som er aktuelle for bachelorhospitering</li></ul> Evalueringa har vidare forslag til endringar i emnestruktur. Dette gjeld 3. semester der det blir tilrådd ei viss valfriheit, I staden for ARK1010 - Introduksjon til arkeologi for kulturminneforvaltning kan ein velje GEOG1012 - Innføring i GIS og GEOG2014 - Kvalitative metodar i geografi, eller LBAS1002 - Introduksjon til arkiv- og samlingsforvaltning. Dette er grunngitt med styrka arbeidslivsrelevans for bachelorprogrammet. Ferdigheiter i GIS er etterspurt i forvaltninga, og meir skolering i arkiv- og samlingsforvaltning gjer bachelorkandidatane i større grad aktuelle for museumssektoren.

NTNU:TIA:REST

Det humanistiske fakultet

Faculty of Humanities

Den periodiske evalueringa peika på behov for undervisning i plan- og bygningslova også i bacheloremnet i kulturminnerett, dette fordi bachelorkandidatane dermed vil få meir relevant kompetanse for jobbar i forvaltninga. Det er avgrensa kor mykje som kan få plass i eit emne. På bachelor blir det i hovudsak undervist i kulturminnelova og forvaltningslova, men plan- og bygningslova blir berørt der det er relevant. Vidare vart det tilrådd ein viss valfridom, med alternativ til arkeologiemnet i tredje semester, enten geografiemne (GIS + kvalitativ metode) eller introduksjon til arkiv- og samlingsforvaltning. Dette er vedtatt og gjeld frå og med kull 2022. ﻿Den periodiske evalueringa tilrådde at det vart utarbeidd informasjonsfoldar til bruk ovafor institusjonar/instansar som er aktuelle som stader for bachelorhospitering og masterpraksis. Det er gjennomført for master, men ikkje for bachelor.&nbsp;

Bachelorstudiet har hatt gode søkjartal i høve til studieplassar. Ein god del av søkjarane har relevant yrkeserfaring eller har studium frå tidligare. Studiestart blir lagt opp med eit faglig-sosialt program i tilknyting til orienteringsmøte der dei nye studentane får treffe lærarstaben. Studieprogrammets styrke er arbeidslivsrelevansen som kjem til uttrykk på ei rekke vis, eksempelvis ekskursjonar, feltarbeid, fagseminar og ikkje minst hospiteringsperioden på fire veker i sjette semester. Ut frå denne blir tema og problemstilling for bacheloroppgåva utleidd. Det var ein del utfordringar med å skaffe hospiteringsplassar under pandemien, men alle studentane fekk etter ein del kontaktar opphald ved relevant institusjon/instans.&nbsp; Programmets breie emnesamansetting med emne frå ei rekke fagområde kan nok vere krevjande å få samanheng i for den enkelte studenten. Det kan også vere utfordringar med koordineringa mellom emne frå ulike fag som går parallelt, og i enkelte tilfelle kan det bli for stor arbeidsbelastning på same tid. Når det gjeld den indre samanhengen og rekkefølgja av emne, er programmet bygd opp slik at det er progresjon mellom emna, men det er blitt peika på noko overlapp mellom det programspesifikke introduksjonsemnet og arkeologiemnet. Eitt studieår låg bygningsvernemnet i første semester, noko som var uheldig på grunn av manglande forkunnskapar. No er dette emnet lagt til siste semester. Teoridelen er gjennomført før leveringsfrist for bacheloroppgåva og prosjektdelen deretter. Dei som går vidare til masterstudiet, har med denne plasseringa av emnet eit ferskt grunnlag for bygningsverndelen av det studiet. Den internasjonale orienteringa kjem til uttrykk gjennom litteraturtilfanget på dei ulike programspesifikke emna og på fleire av emna som er henta frå andre fagområde.

Studieprogrammet har ei minimumsbemanning som gjer at det er svært sårbart i tilfelle sjukdom og fråvær. Styrken er den tette koplinga til praksisfeltet gjennom undervisning, vurdering og forskingssamarbeid, noko som gjer at undervisninga i stor grad er praksisintegrert og kan trekke vekslar på mange eksterne fagpersonar. Dette blir demonstrert ved fleire av emna og ved faglige tilbod som retter seg til både bachelor- og masterstudentane i kulturminneforvaltning. Koplinga til praksisfeltet gjeld både innanlands og utanfor landets grenser. Under pandemien var det naturlig nok utfordringar med å få til eit faglig-/sosialt miljø for studentane, men eit par tiltak vart gjennomført. For det første vart KULMiST-seminaret (samarbeid mellom studieprogramma og Museene i Sør-Trøndelag) gjennomført som eit hybrid arrangement hausten 2021 med stor deltaking både av studentar, faglærarar og museumspersonale. Vidare vart det&nbsp;for andreårsstudentane organisert assistentleia kollokviar innafor det programspesifikke emnet (KULMI2710), noko som gav deltakarane ein fast møtestad over nokre veker. Det var også individuell rettleiing ved fysiske møte i det same emnet, noko studentane sette stor pris på.&nbsp;

Ingen vesentlige endringar er gjort med studieprogrammet sidan førre studieår, men KULMI1000 er blitt gjennomgått saman med ARK1001/ARK1010 for sjekk av mulig overlapp mellom emna. Dette fekk verknad for pensum og undervisningsopplegg frå studieåret 2023/24. KULMI2300 er tilsvarande gjennomgått i høve til ARK3003. Dei programspesifikke karakterskildringane for bacheloroppgåva er gjennomgått og revidert slik at det no er ei systematisk vurdering ut frå dei same kriteria på alle karakternivå. Det blir jobba godt med utvikling av innhald og pedagogisk opplegg i dei enkelte emna. I innføringsemnet er det blitt peika på at pensumlitteraturen er vanskelig tilgjengelig, og i museologiemnet er fleire norske døme og meir norsk pensum blitt etterlyst. Dette er det gjort noko med. Dei fleste emna har stor grad av studentaktiv læring, og studentanes eigeninnsats i høve til tilrettelegging frå faglærar har vore diskutert. Fleire emne har hatt ekstra ressursar i form av læringsassistent(ar), noko som har gitt høve til meir individuell tilbakemelding. Eit emne som denne gongen ikkje hadde læringsassistent, var KULMI2710. Dette emnet har likevel hatt opplegg med individuell tilbakemelding på semesteroppgåve. Faglærarane har tatt seg av denne rettleiinga, det gir trulig betre læringsutbytte for studenten enn om ein studentassistent skulle ha gjort det, men er tidkrevjande. For bacheloroppgåva er det innført fleire felles fristar som er meint å skulle hjelpe til å halde framdrift med oppgåva. Også dette studieåret har bygningsvernemnet blitt avvikla i andre del av sjette semester. Det er ikkje optimalt, og det har bydd på utfordringar å få timeplanen til studentane til å gå opp. Reduserte driftsmiddel har i tillegg vore eit klart minus i gjennomføringa av dette emnet som kombinerer teori med praksis. Bruk av rutebuss på veg til feltarbeid har umuliggjort å bruke transportetappen til innføring i dei oppgåvene som skal utførast i felt.

Sentrale kvalitetar ved studieprogrammet er tverrfagligheita og arbeidslivsrelevansen. Det tverrfaglige inneber emne frå fleire andre program i tillegg til dei programspesifikke, og dette betyr også at det kan oppstå ein del utfordringar med koordinering og arbeidskrav som fell saman i tid. Ei svakheit kan også vere at det blir gjort endringar i emne henta frå andre disiplinar slik at emna ikkje passer like godt inn i programmet. Det er gode søkjartal i høve til studieplassar, høg inntakskvalitet til studiet, og mange av studentane har nokre års arbeidslivserfaring og/eller har studert eit par år tidligare. Ved studiestart introduserer vi med ein gong det praksisnære preget på studiet ved bruk av byen som læringsarena, og bruk av varierte læringsarenaer held fram gjennom heile studieløpet. Praksisnære undervisningsopplegg gjennomsyrer dei fleste emna på programmet. Dette skjer på ulike måtar: ved ekskursjonar og feltarbeid, folk frå praksisfeltet som gjesteforelesarar og sensorar, undervisnings- og oppgåvetema med utgangspunkt i saker frå praksisfeltet og, ikkje minst, hospiteringsperioden på fire veker i sjette semester. Midtvegs i sjette semester vart det dessutan som i fjoråret halde eit seminar om arbeidslivsrelevans i samband med informasjonsmøtet om masterprogrammet. Fire tidligare studentar som jobbar ulike stader i offentlig forvaltning og i museum fortalte om sin veg inn i yrkeslivet, om den vidare karrieren og om relevansen av utdanninga.

Personalet tilsett på studieprogrammet er lite, og fagmiljøet er dermed sårbart. Fagmiljøet dekker for tida kompetansemessig dei programspesifikke emna det blir undervist i, men timeressursen som er til disposisjon, er mindre enn undervisningsbehovet. Staben burde derfor ha vore styrkt med ei stilling. Programmet har nokre assosierte på historieprogramma, og desse utgjer eit viktig supplement til fagmiljøet.&nbsp;Det er vidare forskingssamarbeid med kollegaer på andre institutt både på eige og andre fakultet, og det er utstrakt samarbeid med ulike nettverk i praksisfeltet, det vere seg innafor museum, forvaltning og/eller bygningsvern. Mange kollegaer frå praksisfeltet er medverkande i undervisning og vurdering, og det går også føre seg felles forskingsprosjekt. Det er eit avtalefesta samarbeid med fleire institusjonar, mellom anna Museene i Sør-Trøndelag, og dette dannar grunnlaget for det årlige KULMiST-seminaret som samlar studentar og personale. Det går for tida føre seg eit treårig prosjekt, MuSaDel, knytt til studieprogrammet. I dette prosjektet blir kompetansebehovet i museumssektoren kartlagt.&nbsp;

Kulturminneforvaltning - bachelorstudium - BKULMI