Inger Malene Nausthaug

Kunsthistorie - bachelorstudium

Ingunn Øren Kvande

I løpet av 2021 ble det gjennomført revisjon av hele (års-, bachelor- og masternivå) studieplanen for kunsthistorie basert på behov for gjennomgang og endringer av daværende plan med bakgrunn i periodisk evaluering. Nye studieplaner på hvert nivå ble gjeldende fra høsten 2022. Den vesentligste endringen på års- og bachelorstudiet ble en forsterkning av det kronologiske forløpet fra antikken til samtid med 15 stp., samt at teori og metode ble skilt ut som et eget emne på 7,5 stp. i første studieår. Dessuten ble emnetitlene og emnebeskrivelsene tydeliggjort i forhold til tema og avgrensninger, læringsmål og ferdigheter. Bacheloroppgaven ble lagt sammenhengende med øvrig programfag, slik at fag 2 tas de to siste semestrene. På master ble selve masteroppgaven lagt til de to siste semestrene for å sørge for mest mulig konsentrasjon om denne. Det kan drøftes om masterseminarene også skal gå i 3. og 4. semester, eller at det arrangeres et ukentlig trefftilbud som styrker fremdriften i masteroppgaven. I sum vurderer studieprogramrådet dette som en konstruktiv utvikling av programmet.

Programmet er åpent for alle med generell studiekompetanse på års- og bachelornivå. Kvoten er 30 studenter på begge, og med unntak av 2020 har alle kvalifiserte søkere fått tilbud om plass (2018-2021). På master fikk alle kvalifiserte plass i 2018 og 2019, mens i 2020 og 2021 var det poenggrenser. Antall studieplasser er høsten 2022 er fem. Antall møtt (dvs. har betalt studieavgift) pr studieplass i årene 2018-2022 viser et stabilt gjennomsnitt på års- og masterstudiet (hhv 32 og 5), mens bachelorstudiet viser en nedgang på 5 studenter høsten 2022 (gjennomsnitt 19). Både på års- og bachelornivå er det nedgang i studenttallet året før (2019) og etter pandemien (2022). Ellers er det god sammenheng mellom antall studieplasser og antall møtt (se vedlegg).Rekruttering av studenter skjer hovedsakelig via NTNUs nettsider. I tillegg til oversiktlige tekster om studiets innhold, læringsmål, ferdigheter, oppbygging og arbeidslivsrelevans, ligger en kort, humoristisk og informativ film på studiets startsider. Det arbeides med å lage filmsnutter fra undervisningsaktiviteter som omvisninger/ekskursjoner fra f.eks. Nidarosdomen og Roma, som kan legges på studieprogramsidene. En aktiv instragramprofil/sosiale medier fra instituttets side kunne også ha styrket rekrutteringen. Linjeforeningen Det gyldne snitt er særlig viktig for at studentene får en god sosial og faglig start på studiet, i tillegg kommer informasjonsmøter på alle nivå med hele fagkollegiet og representanter fra administrativt ansatte. Når det gjelder læringsmiljøet har de to siste pandemiårene vært utfordrende. Vekt på digital og hybrid undervisning har med stor sannsynlighet ført til en svekkelse i læringsmiljøet både i forhold til faglig kontakt mellom studenter og faglærere, samt studenter imellom. Digital/hybrid undervisning førte til mindre deltagelse på fysiske tilbud. Hybrid undervisning svekket videre aktiv deltagelse, de fleste kviet seg for å stille spørsmål mm i en forelesningssituasjon som det ble gjort opptak av og som ble liggende tilgjengelig for avspilling over tid. Andre konsekvenser var at opptakene i flere tilfeller ikke ble sett igjennom før på slutten av semesteret, det gikk også utover pensumlesinga. Positivt var selvsagt at undervisning i hele tatt kunne bli gjennomført i en pandemisituasjon, og at enkelte med læringsvansker hadde godt utbytte av forelesningsopptak. Gitt hovedsakelig de negative konsekvensene har faggruppa bestemt at all undervisning skal foregå fysisk fra høsten 2022. Sykdom og en svært forsinket besatt vikarstilling kom i tillegg til pandemiutfordring, og var krevende både for studenter og ansatte høsten 2021, særlig på masternivå. En liten fagstab er dermed en svakhet ved studieprogrammet. Ved lignende situasjon må fagstaben vurdere om undervisning i hele tatt kan tilbys uten tilgjengelig vikar.Emnerapportenes utforming gir et for svakt grunnlag for å si noe generelt om hvordan studentene opplever progresjonene, tidsbruken og arbeidsbelastningen i studieprogrammet. Det samme gjelder til dels sammenhengen mellom emnene i studieprogrammet, i enkelte emner vurderte studentene at det var delvis god sammenheng mellom emner (se vedlegg). Den nye studieplanen legger stor vekt på sammenhengen mellom emnene, jf. pkt. 1 over. Studiebarometret for kunsthistoriestudiet på NTNU fra årene 2020-2022, viser at bachelorstudiet har fått 4,1 poeng for læringsmiljø. Svarprosenten var ca 40, og 1 poeng = ikke tilfreds, 5 = svært tilfreds. Tilsvarende tall for gjennomsnitt av alle historisk-filosofiske utdanninger var 3,3. På helhetsvurdering («overordnet tilfredshet med studieprogrammet») var poengsum hhv. 4,7 og 4. På masternivå var det ikke nok svarende for et resultat.Arbeidslivsrelevans blir generelt trukket inn i flere emner allerede fra studiestart både av fagansatte og gjennom samarbeid med NTNU Karriere. Ekskursjoner og omvisninger til relevante institusjoner gir også innblikk i hvilke yrkesmuligheter kunsthistoriestudiet kan gi. Spesielt arbeidslivsrelevant er emnet KUH2000 Museer og samlinger: bacheloroppgave i kunsthistorie. Studentene skal skrive oppgaven med utgangspunkt i et verk/samlling/utstilling, dermed er samarbeid med byens/regionens museer sentralt (TKM, NKIM, VM, NDR m.fl.). Resultat er innsikt i museers virksomhet som samlingsforvaltning, formidling, forskning, kuratering og tilhørende stillinger. I andre emner trekkes institusjoner/fagfelt som Riksantikvaren, NIKU og Byantikvaren inn i undervisningen.NTNU har avtale med UiO og Det norske institutt i Roma som tilbyr kunsthistorieemner både på bachelor og masternivå. Det er mulighet for å søke stipend og legatmidler for mastergradsstudenter gjennom instituttet. Bachelor- og masterstudenter kan også søke NTNUs utvekslingsstipend. Ellers arrangerer studieprogrammet flere ekskursjoner for alle nivå til Roma/andre europeiske byer. Disse må imidlertid legges utenom ordinær undervisning da det ikke finnes midler til reise og opphold for studentene, et paradoks og hinder for å «introdusere studentene til den internasjonale dimensjonen innenfor fagfeltet» (fra mal for rapport studieprogramevaluering). I kunsthistorie er det viktig å studere verk og monument in situ. Det bør drøftes om programmets ekskursjon til Roma kan organiseres som ett emne på 7,5 stp., det vises til andre studieprogram som får finansiering for lignende opplegg.&nbsp;

Forventet læringsutbytte, studieprogrammets innhold og relevans er bestemmende for sammensetningen av fagmiljøet. Tyngdepunkt i forskningen er billedkunst og arkitektur fra norsk middelalder, italiensk renessanse og på 1900-tallets og samtidas kunst og arkitektur. Fagansattes kompetanseprofil speiler dette med 3 stillinger på middelalder/renessanse og 2 stillinger på nyere tid. 4,5 av stillingene er dekket av ansatte med førstekompetanse. Programmet har hovedsakelig relevant forskningsaktivitet og utdanningsfaglig kompetanse til å dekke studieprogrammets innhold, selv om det kan styrkes med tidligmoderne kompetanse (se sluttpunkt). Alternativt rendyrke programmet etter nåværende kompetanse på middelalder (jf forskningsdel under) og 1900-tall/samtid. Programrådet er noe delt i dette.Eksempler på aktuelle forskningsprosjekter:I prosjektet&nbsp;The Feminist Legacy in Art Museums&nbsp;(FLAME), finansiert av Norges Forskningsråd 2020-2026, undersøkes 1970-tallets feministiske bevegelse i norsk kunst, samt museenes manglende evne for å fortelle denne historie og å representere kvinnelige kunstneres verker generelt. Prosjektleder er Ulla Angkjær-Jørgensen.&nbsp;Lasse Hodne er gruppeleder i det internasjonale nevroestetiske forskningsprosjektet PoeticA, som er finansiert gjennom EEA and Norway Grants. Prosjektet samler forskere fra ulike disipliner, fortrinnsvis fra begge sider av det tradisjonelle skillet mellom naturvitenskapene og humaniora/samfunnsvitenskap.Menighetsfakultet og Norges Forskningsråd står bak prosjektet: Tracing The Jerusalem Code. Christian Cultures in Scandinavia der både Margrethe C. Stang og Margrete S. Andås har bidratt. Andås var også leder for The Urnes Project. Prosjektet var finansiert av UNESCO, NTNU og Riksantikvaren og ble avsluttet i 2021. Andås er videre norsk partner i en ERC-prosjektsøknad ledet av Nationalmuseet i København, som tar opp visuelle språk i perioden 1000-1200, og jobber sammen NIKU, Riksantikvaren og Göteborgs universitet for å etablere langsiktige og forpliktende forskningssamarbeid på trebygninger/stavkirker og kirkearkeologi i Nordsjøområde og Baltikum fra c.700-1500.Anna Ulrikke Andersen jobber med prosjektet A to X of Chronic Illness, utviklet ved Harvard Film Study Center og støttet av Viken Filmsenter Fordypningsstipend og Kulturrådet. Hun er med i forskningsgruppen Creative Documentary ledet av Ilona Hongisto (NTNU) som bla organiserer seminaret Film as Thinking : Art, Architecture and Moving Image 2022.&nbsp; ﻿Studieprogramleders mener imidlertid ut ifra skjønnsmessig vurdering at:·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Fagmiljøet kunne vært styrket både mht. antall studenter og studiets egenart jf. fagmiljøets sårbarhet over. Fagstaben består i helhet av fem hele stillinger med undervisning på alle nivå, utfordring med antall studenter på bachelornivå og med ressurskrevende veiledning mht. bachelor- og masteroppgaver. Tiltak: øke med en hel stilling til seks hele stillinger.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Fagmiljøet har ikke hatt kompetansemessig stabilitet de siste åra grunnet forhold nevnt over, dette ser nå ut til å være i bedring. Tiltak: forsterke denne gode utviklingen med bedre oppfølging fra nivå 2 og administrasjonen.·&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Det nylig reviderte studieprogrammet tilbyr kronologisk gjennomgang av kunsthistorien fra antikken til samtida, gitt nåværende kompetanseprofilen burde den styrkes på tidlig-moderne tid. Tiltak: evt. ny stilling med denne kompetanse.

Tiltak for å forbedre rekruttering&#58;&#160;Gå igjennom sidene og passe på at&#160;det ikke er gjentakelser.&#160;Oppdatere nettsidene med nye bilder.&#160;Tilgjengeliggjøre pensumlister med Leganto.&#160;Opprette Instagram konto.&#160;Oppfordre studenter på årsenhet til å søke på BA før søknadsfrist.&#160;

Tiltak

Rekruttering

NTNU:TIA:REST

Det humanistiske fakultet

Faculty of Humanities

Anna Ulrikke Andersen

I løpet av 2021 ble det gjennomført revisjon av hele (års-, bachelor- og masternivå) studieplanen for kunsthistorie basert på behov for gjennomgang og endringer av daværende plan med bakgrunn i periodisk evaluering. Nye studieplaner på hvert nivå ble gjeldende fra høsten 2022.&nbsp;Emnet tema i nyere kunst ble ikke opprettet som planlagt høsten 2022, men skal opprettes høsten 2023.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Det ble foreslått flere tiltak i sist rapport. Det var et ønske om å øke antall ansatte med stilling. Det er også ønskelig at studentekskursjon til Roma finansieres. Det er vanskelig å vurdere disse tiltakene, da de er gode ønsker mer enn tiltak vi kan vurdere. På grunn av instituttet og fakultetets økonomi, lot ikke dette seg ikke gjøre i inneværende perioden.

Tall er hentet fra STAR/tableu. <h2>Opptak:&nbsp;</h2>Programmet er åpent for alle med generell studiekompetanse&nbsp;på&nbsp;bachelornivå. Kvoten er&nbsp;20&nbsp;studenter. I2020&nbsp;hadde programmet et snitt på 31,9 (førstegangskvote) og 43,1 (ordinær kvote). I 2021 og 2022 fikk alle søkere på førstegangskvote plass. Søkere å ordinær kvote hadde snitt 37,8 og 47,6 i henholdsvis 2021 og 2022.&nbsp;&nbsp;I 2022 hadde programmet 24 søkere som hadde programmet som førsteprioritet. 29 fikk tilbud, 21 takket ja, og 20 startet. 2 studenter fra årsstudiet meldte overgang. Det er en nedgang fra 7 (2018) 5 (2019) 6 (2020) 7 (2021). Se forslag til tiltak på under rekruttering.&nbsp;&nbsp;<h2>Frafall:</h2>Frafallet i BA studenter som startet 2020 lå på 62,96, og 2019: 25%. Til sammenligning lå det på 44% for studenter som startet opp i 2018. Det er vanskelig å forholde seg til disse tallene uten å ta pandemien med i betraktningen.&nbsp;&nbsp;Oppfølging: Vi bør følge med på disse tallene etter endringene i studieplanen gjort 2021-22. Gjør endringene noe med gjennomstrømmingen?&nbsp;&nbsp;<h3>Studiepoengproduksjon:</h3>2022 viste god studiepoeng-produksjon på BA programmet. Høstsemesteret lå på 1013 i 2022, litt ned fra 1238 i 2021, 1133 i 2020 og 653 i 2019. Våren 2023 lå vi total på 1163. Det er opp fra 2021, hvor vi lå på 1080, og et stort hopp fra 675 i 2020 og opp fra 975 i 2019.&nbsp;&nbsp;Generelt kan man se at produksjonen er god, samtidig som det er vanskelig å si hva pandemien har hatt å si. Der er krevende å skulle komme med noen konklusjoner om tiltak har fungert eller ikke.&nbsp;&nbsp;<h3>Rekruttering&nbsp;</h3>Rekruttering av studenter skjer hovedsakelig via NTNUs nettsider.&nbsp;I tillegg til oversiktlige&nbsp;tekster om studiets innhold, læringsmål, ferdigheter, oppbygging og arbeidslivsrelevans, ligger en kort, humoristisk og informativ film på studiets startsider.&nbsp;Vi har jobbet med å oppdatere både bilder og tekst på forskningssidene til programmet. Vi rekrutterer også godt fra vårt årsstudium i kunsthistorie.&nbsp;I sist rapport ble det nevnt at Instagram kunne styrke rekruteringen.&nbsp;&nbsp;Tiltak for å forbedre rekruttering:&nbsp;Gå igjennom sidene og passe på at&nbsp;det ikke er gjentakelser.&nbsp;Oppdatere nettsidene med nye bilder.&nbsp;Tilgjengeliggjøre pensumlister med Leganto.&nbsp;Opprette Instagram konto.&nbsp;Oppfordre studenter på årsenhet til å søke på BA før søknadsfrist.&nbsp;&nbsp;<h3>Læringsmiljø&nbsp;</h3>Faglige og administrative ansatte er til stede på informasjonsmøter ved oppstart.&nbsp;&nbsp;Det er lite å gå ut ifra når det kommer til læringsmiljøet, da få emnerapporter har lagt ved studentevalueringer. De som finnes viser til hvor viktig det er med et velkomment og hyggelig mijø, hvor man for eksempel lærer navn og det kjennes greit å stille spørsmål.&nbsp;&nbsp;Vi gjennomførte en studietur til Roma høsten 2022, og her blir studentene godt kjentFaggruppa har tatt stilling til at vi ikke ønsker digitalt undervisning. Det er for å styrke studiemiljøet med fysisk tilstedeværelse. Studenter med tilretteleggingsbehov kan søke tilretteleggingstjenesten.&nbsp;&nbsp;Vi anser dette for gode tiltak for studentmiljøet. Programmet har fadderuker og en aktiv linjeforening. Faggruppa er bekymret for økt behov for tilrettelegging for studenter. Dette er diskutert i programrådet, hvor det ble diskutert viktigheten av å involvere tilretteleggingstjenesten, og at resurser må følge krav om tilrettelegging.&nbsp;&nbsp;<h3>Sammenheng og progresjon</h3>Studieplanrevisjonen som nettopp har trett i kraft viser gode ideer rundt sammenheng og progresjon. Studentene jobber parallelt med kronologiske oversiktsemner, og emner som viser mer teoretiske perspektiver. Studentene for også fordype seg. Disse bygger godt på hverandre, og forbereder studentene til BA oppgaven. Nå foregår alle kunsthistorieemner på de to første årene, og tredjeåret gir mulighet til fordypning.&nbsp;<h3>Relevans</h3>I BA oppgaven skal studentene skrive om et objekt i en samling i Trondheim, og dermed jobber de nært opp mot institusjoner. Det er per av i dag ikke praksis i løpet av BA løpet, men praksis-elementer. Flere emner har ekskursjoner, og vi har gjester fra institusjoner utenfor universitetet.&nbsp;&nbsp;<h3>Internasjonal orientering&nbsp;</h3>Statistikken viser at vi ikke hatt noen BA-studenter på utveksling. Utveksling nevnes i oppstartsmøter og studiekonsulentene kan gi råd. Faglitteraturen er ofte på engelsk og viser til internasjonale dimensjoner innenfor fagfeltet. Faggruppas medlemmer er med i internasjonale forskningsprosjekter og publikasjoner, og publiserer på Engelsk. Vi har ingen emner som undervises på engelsk.&nbsp;&nbsp;Tiltak: Programrådet bør diskutere mulighetene for større internasjonal orientering.&nbsp;

<h2>Vurdering av studieprogrammets fagmiljø og forskning:</h2> Forventet læringsutbytte, studieprogrammets innhold og relevans er bestemmende for sammensetningen av fagmiljøet. Tyngdepunkt i forskningen er billedkunst og arkitektur fra norsk middelalder, italiensk renessanse og på 1900-tallets og samtidas kunst og arkitektur. Fagansattes kompetanseprofil speiler dette med 3 stillinger på middelalder/renessanse og 2 stillinger på nyere tid. 4,5 av stillingene er dekket av ansatte med førstekompetanse. Programmet har hovedsakelig relevant forskningsaktivitet og utdanningsfaglig kompetanse til å dekke studieprogrammets innhold. I året 2022-23 var flere av de fagansatte involvert i forskningsprosjekter. Ulla Angkjær Jørgensen leder FLAME&nbsp;Feminist Legacies in Art Museums&nbsp;(2020). Siden 2020 har Lasse Hodne vært gruppeleder på prosjektet PoeticA, finansiert av EEA and Norway Grants. Anna Ulrikke Andersen jobber med prosjektet&nbsp;An Architecture of Chronic Illness.&nbsp;Fagansatte er involvert i forskningsgruppene&nbsp;Media, Data, Museums&nbsp;og&nbsp;Creative Documentary Research Group.&nbsp;Det søkes eksterne midler fra Norsk Forskningsråd. Prosjektet MUTE – Museer og tekstiler i i Trondheim (Ulla Angkjær Jørgensen) startet opp 1. juni 2023, med støtte fra Forskningsrådet og gjennomføres i samarbeid med MiST og UiB.&nbsp;&nbsp;Fordypningsemnene tema i eldre og nyere kunst, vil gi fagansatte mulighet til å dele nyere, banebrytende forskning med studenter.&nbsp;&nbsp;

Kunsthistorie - bachelorstudium - BKUH